Forbrukervennlige passivhus

Forbrukervennlige passivhus En rapport om passivhus, ulemper og fordeler. Med hovedfokus på forbrukeren. Kristoffer Erichsen, Simen Dybendal, Emil Løkken, Jørn Engzelius og Ola Arneberget 04.11.2011 Høyskolen i Gjøvik

Innholdsfortegnelse S. 1: Forside S.2-3: Innholdsfortegnelse S.4: Forord S.5: Abstract S.6: Liste over illustrasjoner og tabeller S.7-8: Innledning - Kort om passivhus S.9-10: Hva gjør passivhus miljøvennlig? - Kort om hvorfor passivhus er miljøvennlig S.11-15: Byggeprosessen - Trinn 1. Reduserer varmetapet fra boligen mest mulig - Trinn 2. Reduserer elektrisitetsforbruket til lys og utstyr - Trinn 3. Utnytt solenergi - Trinn 4. Vis og kontroller energibruken - Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning S.16-18: Innemiljø i passivhus - Spørsmålet blir da: er passivhus løsningen hvis vi tenker innemiljø? S.19-20: Økonomi - Lavenergihus - Standardhus 2

S.21-25: Passivhus, forbrukernes side av saken - Intervju med Arkitekt Per Julsrud - Passivhus, hva skal jeg med det? - Spørsmål 1-6 - Trives folk i passivhus? - Design S.26: Konklusjon S.27: Kildeanvisning S.28-29: Vedlegg 3

Forord Vi valgte denne oppgaven pga. våre forelesninger om energi og miljø, og ville gå dypere inn i temaet passivhus. Dette er et tema som vi som byggingeniører kommer til å møte på i fremtiden og som er et spennende konsept som vil prege byggebransjens arbeidsmetoder frem i tid. Under arbeidet har vi kommet fram til mange oppsiktsvekkende opplysninger, som blant annet at det gjenstår mye forskning og arbeid rundt konseptet passivhus. Vi har snakket med aktører innenfor byggebransjen for å få synspunkter om hvordan situasjonen ligger an i dag. Opplysningene vi har funnet ut har bidratt til vår konklusjon om temaet passivhus. 4

Abstract The paper focuses primarily on low efficiency houses, and how this concept is related to how consumers perceive some aspects of the topic. In the paper we will try to explain the various issues that may come from the consumer side. We have angled it to the economy, climate, how the building process and environmental friendliness. To begin with, we have explained why the low efficiency houses are environmentally friendly and what makes them environmentally friendly. Here we enter the technical facts about the materials and a little about the actual construction process. Furthermore, we enter on the subject of indoor environment and economy. There will be questioned about the temperature, moisture damage, ventilation challenges and reduced noise. In the economy section, we will find answers to how much you can actually benefit from having a low efficiency house versus a house built by the building standard of 2010. Here we have gone out of two buildings with a price difference of NOK 500 000 and average power consumption per year. Finally, we have tried to find answers to various myths about low efficiency houses and how user friendly they actually are. Here we come into the myths and questions relating to whether you need to adapt to a particular lifestyle to live in a low efficiency house. 5

Liste over illustrasjoner og tabeller 1) Foto: Veslemøy Nestvold, Lavenergiprogrammet. Foto av solcellepaneler 2) Foto: Ressurser Byggteknikk, Kyoto pyramiden 3) Foto: http://passiv.no/hvordan_bygge_et_passivhus, lavenergivinduer 4) Tabell: Varmeisolasjon i passivhus og TEK10 hus, www.passiv.no 5) Bilde: Nordan, lavenergivindu 6) Bilde: Muggsopp, Mycoteam 7) Tabell: Sammenligning mellom passivhus og TEK10 hus, Jørn Engzelius 8) Bilde: glava.no, Bygging under tak 6

Innledning Vi har valgt å gå ut ifra passivhus som tema, med problemstillingen: Er passivhus brukervennlig, slik at det kan tilpasses hver og en i samfunnet i dag? Med dette vil vi forsøke å finne svar på om: - Må man forandre livsstil for å leve i passivhus? - Er det så miljøvennlig som man skal ha det til? - Hvor godt innemiljø er det i et passivhus? - Hvordan er byggeprosessen? - Hva koster et passivhus og når går man i null? Det er mange diskusjoner og uenigheter når det kommer til temaet passivhus. Alle er vi vel enige om at det å bruke mindre energi er bra, men til hvilken bekostning? Etter flere forlesninger om energi og miljø satt vi igjen med mange spørsmål om hva vi som ingeniører kan gjøre for å bidra til et bedre miljø med hensyn på energiforbruk. Siden bygg er vårt ekspertområde, valgte vi passivhus som tema og formulerte en problemstilling vi gjerne ville finne svaret på. Regjeringen har satt seg som mål at alle nybygg skal ha passivhus standard i 2020. Noen tør å påstå allerede i 2015! Dette fikk oss til å tenke på forbrukernes side av saken. Hva kan vi gjøre for å knekke alle myter, samtidig som vi støtter forbrukernes argumenter på best mulig måte. Kort om passivhus Passivhuskonseptet ble utviklet av dr Wolfgang Feist ved et institutt I Tyskland. Selve konseptet er å utvikle hus som bruker mindre energi enn vanlige hus. Energiforbruket til et passivhus er ca 25 % av det et vanlig hus bruker, noe som sier litt om hvordan selve huset er lagt opp. Navnet passivhus kommer av at det er brukt mest mulig passive tiltak med tanke på materialer som isolasjon, tetthet og varmegjenvinning. Slik blir huset helt tett, slipper verken inn eller ut luft. Det er lagt opp noen kriterier for at et hus følger passivhusstandarden, og de er: - Man skal ikke overstige 15kWh/m²år i oppvarmingsbehov - Effektbehovet til oppvarming skal ikke overstige 10 W/m² 7

- Mest mulig utnyttelse av solenergi - Så kompakt bygningskropp som overhode mulig - Meget godt isolert bygningskropp med lave U-verdier - Redusert kuldebroverdi i yttervegger - Godt isolerte vinduer med lave U-verdier - Klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer - Balansert ventilasjon - Varme til tappevann og romoppvarming skjer med varmepumpeenheter - Resten av energibehovet skal dekkes av fornybar energi Datagrunnlag og metodebruk For å finne relevant stoff til oppgaven har vi undersøkt på nettet og sett igjennom artikler og forskningsrapporter, samt intervjuet folk i byggebransjen over telefon for å gjøre rede for ting som har vært uklart knyttet til problemstillingen vi har satt. Vi har også prøvd å sammenligne et hus bygget etter dagens standard, kontra et hus bygget etter passivhusstandard. Dette gjorde vi med å ta to gitte boligpriser, for deretter å sammenligne sluttsummen via laanekalkulatoren.no, her så vi på oppstartslån, nedbetalingstid, renter, termingebyr, antall nedbetalinger pr år og oppstartsgebyr. Videre gikk vi inn på forbrukerportalen.no for å finne gjennomsnittsforbruket på strøm pr år. Slik la vi grunnlag for tallene vi har kommet frem til i oppgaven. 8

Hva gjør passivhus miljøvennlig? Kort om hvorfor passivhus er miljøvennlig Passivhus bruker ca. 25 % mindre av den energien et vanlig gjennomsnittlig bolighus bruker i dag, og i følge en måling kompilert av skandinaviske og sentraleuropeiske studier av Energi Norge i 2011, så er energibruken i passivhus målt i 65KWh/m 2 /år på det meste og 0 på det minste. Her da det ligger på null, så er det mest sannsynlig et lite brukt hus. Passivhus er bygget rundt det prinsippet at den skal samle den varmen som kommer utenifra. Som kan være sollys, lufttemperatur osv. og den varmen som kommer innenfra ved vanlig bruk i et hus, som f. eks. kroppsvarme, varme fra elektriske apparater osv. Denne varme lufta blir da «innesteng» i konstruksjonen for så å kunne bruke det ved en senere anledning som på kalde dager. Konseptet er å ha en tett konstruksjon med passivhusvinduer og dører, mer isolasjon, en utnyttelse av solenergien og en kompakt bygningskropp. Så tanken bak passivhus er å minske behovet for oppvarming som følge av å ha ekstra isolasjon og god tetthet i bygget. Samt det å minimere kuldebroer vil ha en utslagsgivende årsak. En av de kravene til et passivhus i forhold til det å kunne kalle et hus for et passivhus er og ha såkalte A-merkede produkter som energieffektive hvitevarer og energigjerrig belysning. Store deler av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes av varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften og kanskje termiske solfangere. Så det passivhus bidrar til for miljøet er mindre varm luft som kommer av varmeutslipp fra boliger og Co2 utslipp fra huset. Men det som kanskje er den viktigste tanken bak dette nye byggekonseptet, som er å kutte ned på energibehovet til hver enkelt bygning, vil være at strømetterspørselen blir lavere og dermed løser mye av energikrisa. Tanken med et mer energigjerrig hus er jo at huset selv skal skape sin egen fornybar energi og spare miljøet for mye verdifulle ressurser. 9

Denne ideen er kanskje det mest realistiske og gjennomførbare tiltaket, spesielt for den Norske befolkningen, for å spare miljøet for farlige klimaavgasser. I og med at byggesektoren står for rundt 50 % av elforbruket og 40 % av energibruken i Norge, så ser vi på passivhus som en god løsning, hvis ikke en god start på energikutt og en grønnere levemåte her til lands. Foto: Veslemøy Nestvold Lavenergiprogrammet 10

Byggeprosessen Hvis man noen gang kommer over at man skal planlegge et passivhus, er det noen hjelpemidler man kan bruke. Du har noe som kalles for passiv energidesign. Passiv energidesign er en strategi som illustreres ved hjel av noe man kaller Kyoto-pyramiden. Man starter i bunnen av pyramiden og jobber seg oppover trinn for trinn helt til man når toppen. (se figuren under) Foto: Ressurser Byggteknikk 11

Trinn 1. Reduser varmetapet fra boligen mest mulig. Det første trinnet i pyramiden er det som er det viktigste. Det inneholder flere tiltak som du skal ta for deg gjennom byggeprosessen. Det første tiltaket man må gjøre er å få huset så arealeffektivt og kompakt som mulig. Det vil si at man ikke skal kaste bort areal som man kunne ha utnyttet, og at arealet av yttervegger og tak er så lite som mulig. Ved hjelp av denne løsningen får du en langt rimeligere byggeteknisk løsning samtidig som du i tillegg sparer energi. Det andre tiltaket er å få til en bra og solid lufttett klimaskjerm. Passivhus har et krav om at man ikke skal overstige lekkasjetallet på 0,6 luftvekslinger pr time, det vil altså si at rundt 5 % av inneluften blir byttet ut over en times mellomrom som følge av utettheter i bygningskonstruksjonen. For at man skal klare å oppnå en god vindtetting må man huske at det er svært viktig at man får isolert og tettet igjen godt rundt dører og vinduer, samt overganger mellom tak/gulv og vegger. Men man må også huske på at tak og vegger også må være så vindtette som overhode mulig. Har man en god vindtetting reduseres ikke bare det direkte varmetapet gjennom utettheter, men det er også viktig å få til en energieffektiv ventilasjon. Foto: http://passiv.no/hvordan_bygge_et_passivhus Da man skal tette rundt vinduer og dører anbefales det å bruke mineralull-dytting, bunnfyllingslist og fugemasser. Samtidig kan det klemmes papp/rullprodukter med vindusramming/lister. Det tredje tiltaket innenfor trinn 1 er å installere et brukervennlig, solid og balansert ventilasjonsanlegg som har høyeffektiv varmegjenvinning. Effektiv varmegjenvinning av avtrekkluft er et enkeltstående tiltak som gjør at man kan redusere varmebehovet mest 12

mulig. I dag finnes det ventilasjonsanlegg på markedet som kan gjenvinne 80-85% av varmen i avtrekksluften. Passivhus har et krav hvor det står at ventilasjonssystemet skal ha en temperaturvirkningsgrad på minst 75 % og helst ikke over 80 %. Det fjerde tiltaket ar at man må sørge for å få en ekstra god isolasjon av tak, gulv, og yttervegger. I tabellen nedenfor kan man se aktuelle isolasjonstykkelser for passivhus i sammenligning med standard hus. Man må i tillegg også sørge for å eliminere alt av kuldebroer for å forhindre unødvendig tap av varme og redusert inneklima. Varmeisolasjon Konstruksjoner Nye forskrifter Passivhusstandard Yttervegger 250 mm mineralull 300-450 mm mineralull Tak 350 mm mineralull 450-550 mm mineralull Gulv på grunn 200 mm ekspandert polystyren 300-350 mm eksp. polystyren Vinduer Vinduer med isolert karm, tolags energirute med argon i hulrom, alternativt vanlig karm med trelags energirute og argon i hulrom Vinduer med isolert karm og ramme, trelags energirute med argon i hulrom (Isolasjonstykkelser for ytterkonstruksjoner i passivhus sammenlignet med vanlige hus etter nye forskrifter) Det siste tiltaket man må sørge for i trinn 1 er at du må bruke superisolerte vinduer/ruter. Disse vinduene har betraktelig bedre varmeisolasjon enn de vinduene som til vanlig er brukt i dagens standardhus. Passivhus skal ha en U-verdi som er under 0,8 W/m²k. Dette gjelder da hele vinduet, rammen og karmen til sammen. Varmetapet i slike vinduer er betraktelig lavere enn det man får i vinduer som brukes i vanlige hus. Nye vinduer med normal standard har en U-verdi mellom 1,4 og 1,6 W/m2K. Tyskland og Østerrike har over 40 vindusprodusenter som lager vinduer som tilsvarer kravene for et passivhus. Norge har kun en vindusprodusent som klarer å tilfredsstille passivhuskravene og det er NorDan. (Passivhusvindu ( N-Tech Passiv ) fra NorDan) 13

Trinn 2. Reduser elektrisitetsforbruket til lys og utstyr. Elektrisitetsforbruket kan reduseres betraktelig ved å velge de riktige hvitevarene og riktig belysning. I dag er det mulighet for å finne hvitevaremodeller som har energimerker på seg. Vi har A, A+ og A++ som ikke er spesielt kostbare i forhold til vanlige modeller. Når det kommer til belysning er det sparepærer og lysstoffrør i motsetning til glødelamper og halogenbelysning som gjelder. Ulempen med dette er at noen mener at denne typen lys avgir et mørkt og trist hvitt lys. Men med riktig valg av lysarmatur kan man få orden på dette problemet. Man får blant annet tak i lysstoffrør med fargefilter som setter litt mer perspektiv på ting. Trinn 3. Utnytt solenergi. Trinn 3 går i hovedsak ut på at man skal utnytte solenergien best mulig. Solenergi er den mest miljøvennlige energikilden vi har som vi kan utnytte oss av. Det første man må tenke på er at man må utnytte passiv solenergi ved at huset utformes og orienteres slik at det har muligheten til og motta og utnytte mest mulig passiv solvarme. Det man gjør er at man vender store vinduer mot sør og at man bygger de rommene som krever mest varme mot sør. Man må også passe på at man ikke får inn mer solvarme enn nødvendig, dette kan man gjøre ved effektiv solavskjerming i den varme årstiden. Solfangeranlegg til oppvarming av tappevann kan man også installere. Det finnes flere ulike typer systemer for dette som man kan sette inn på det norske markedet. Et eksempel på dette er varmepumpeanlegg. Varmepumper finnes det i dag utallige modeller og merker som man kan velge mellom. Produsering av elektrisitet ved hjelp av solceller kan i prinsippet hjelpe til å dekke deler av elbehovet, men prisen er i nåtiden for høy til at det blir lønnsomt på noe som helst vis. Trinn 4. Vis og kontroller energibruken. Noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere energibruken er å installere et system som gjør at beboeren kan forstå enkelt og greit tilbakemeldingen på deres energiforbruk. Dette kan i hovedsak kombineres med systemer for behovsstyring av belysning, utstyr, oppvarming og ventilasjon. Disse systemene kjenner de flest som smarthusteknologi eller intelligent hjem. 14

Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning. I sluttfasen av byggeprosessen må man passe på å velge den energikilden som er mest energieffektiv og hensiktsmessig ut fra eksisterende infrastruktur og lokal tilgjengelighet. I de store byene kan det være lurt med for eksempel fjernvarme, mens man i distriktene har mer lønnsomhet med bruk av biobrensel (pellets eller ved). Elektrisk oppvarming er også en mulighet med tanke på det lave oppvarmingsbehovet. 15

Innemiljø i passivhus Innemiljø er et svært viktig tema når vi bygger dagens hus. Når vi snakker om innemiljø går vi inn på temperaturforhold, lydforhold, lysforhold og ventilasjonsforhold. Det viktigste når vi tenker på innemiljø er ventilasjonsforhold. God luft må vi ha og vi tar mye mer hensyn til dette nå en når de bygde hus som stort sett bare var tømmer. Passivhus er bygd for å bruke mindre energi og skal bruke mindre energi på å varme opp huset. Veggene, taket og gulvet må derfor bli tjukkere og vi må ha mer isolasjon. I taket må vi ha opp mot 50 cm eller mer, noe som kan bli et stort problem. Med så mye isolasjon må vi passe på at den ikke blir våt under lagring på byggeplassen, og at vi spesielt unngår at fukt trenger inn i konstruksjonen etter at den er satt inn. Da kan det etter hvert utvikle seg til sopp og mugg. Sopp kan være svært skadelig og soppsporer kan virre i lufta uten at man merker det. Mange kan utvikle astma og mange blir rett og slett syk av det. Luftkvaliteten kan også føre til og være en medvirkende årsak til hodepine, søvnmangel, trøtthet og kvalme. En mulighet for å løse dette kan være å fabrikkprodusere de bærende konstruksjonene, å sette opp husene raskt i perioder med lite nedbør, samt å bygge under telt. Foto: Mycoteam 16

Det er nødt til å settes større krav til kvaliteten på byggeplasser enn det det er i dag hvis vi skal satse fullt på slike konstruksjoner. Bygningene som skal settes opp blir skjøre og vi avhenger av at for eksempel isolasjonen holdes tørr gjennom hele byggeprosessen fordi det ikke lenger er rom for at den kan tørke i midten når den er en halv meter tjukk. Det blir mindre rom for feil. Spørsmålet blir da: er passivhus løsningen hvis vi tenker på innemiljøet? Når vi skal begynne å satse på passivhus for fult er vi avhengig av at alle som er involvert i byggeprosessen har fått opplæring og tilpasset seg en slik byggestandard. Byggebransjen må forandres og det tar tid. Passivhus må ikke forhastes og vi må se på konsekvensene som kan forekomme før vi starter for fullt. Det må unngås at lekkasjer ikke oppstår verken fra utsiden, innsiden eller i røranlegget. Dette er selvfølgelig viktig i tek10 standardiserte hus også, men man må være ekstra påpasselig at dette ikke skjer. Et annet viktig problem er at husene blir for varme på sommeren, der mindre varmluft slippes ut. Teknisk Ukeblad skrev i januar om et par som kjempet mot et godt innemiljø i deres nye lavenergibolig. I følge JM Byggholt som har prosjektert boligen, er det blitt lagt frem en rapport som viser at ventilasjonsanlegget varmer opp lufta med hele 9 grader. Hvis det er 21 grader på sommeren kan det være hele 30 grader inne. Det sier seg selv at det ikke går an å bo der da. I tillegg må man installere solskjermere som gjør at vi får mindre sollys og naturlig lys inn i boligen, som kan være med på å påvirke helsen. Trivselen blir redusert og man blir mindre våken. Siden vi tetter igjen husene mer, er vi nødt til å tilføre ren luft. Derfor er ventilasjonsanlegg avgjørende i et passivhus. Ventilasjonsanlegget har 2 funksjoner. Det skal være med på å gi frisk luft til brukerne med hensyn til god helse, komfort og det skal forhindre for høy luftfuktighet innendørs, slik at det ikke dannes kondens og fuktskader på innvendige konstruksjoner. I passivhus må det brukes balansert mekanisk ventilasjonssystem som sørger for at gammel luft forsvinner ut og ny frisk luft strømmer inn. Innvendige kanaler sørger for at luften strømmer rundt i bygningen. Lyden kan være et problem i slike anlegg. Ved 17

normalventilasjon skal ikke støyen være over 32 db i oppholdsrom og nede i 27 db på soverom. 27 db betegnes som veldig lavt og kan være vanskelig å oppnå. Dette kan være avanserte anlegg som MÅ fungere hele tiden. Da stilles det høyere krav til brukeren av huset. Vi må huske på at vi bygger hus for folk som skal bo der og det er det viktigste vi må tenke på når vi bygger. Det viktigste er menneskene som skal bo og leve i slike hus, ikke at det er energisparende. De som bor i husene vil selvsagt ha egen kontroll over varme og klima. Mulighetene for å styre temperatur og luftkvalitet har vi et stort behov for, selv om det går ut over energibruken til hver enkelt. Noen liker å ha 17-18 grader, mens andre foretrekker en innetemperatur på 22. Dette må vi ta hensyn til og folk må styre sin egen temperatur som de vil, enten det gjelder sommer eller vinter. 18

Økonomi Vi skal her se på det økonomiske for kjøper, der vi ser på to tilsvarende hus: et lavenergihus og et standard hus (tek 10). Vi går ut fra en prisforskjell på en halv million kroner, henholdsvis 2 og 2,5 millioner kroner. Begge husene har en størrelse 140 m 2. Vi skal prøve å finne ut hvor lang tid det tar før et lavenergihus vil være mer økonomisk en et tek10 hus. Lavenergihus: Opprinnelig lån 2.5 millioner kr Rente 3.15 % Totalkostnad over 20 år 3 386 849 kr Energibehov under 70 kwh/m 2 pr år Strøm pr år 5250 kwh, pris 80 øre pr kwh, 7 840 kr pr år. Størrelse på hus 140 m 2 Standard hus (tek10): Opprinnelig lån 2 millioner kr Rente 4.5 % Totalkostnad over 20 år 3 050 987kr Energibehov under 150 kwh/m 2 pr år Strøm pr år 11 250 kwh, pris 80 øre pr kwh, 16 800 kr pr år. Størrelse på hus 140 m 2 19

Ut fra beregningene ser vi at fra lån og strøm vil det ta 37,5 år før et passivhus vil være mer lønnsomt en et tek10 hus. Her har vi ikke tatt stilling til oppvarming utenom strøm, forsikring, ulike støttefond for passivhus, videresalg, markedsverdi etc. Dette er faktorer som kan veie både for og i mot passivhus, men på grunn av omfanget i oppgaven så har vi tatt for oss strømsparing kontra kjøp. Med de resultatene vi har funnet så er det veldig individuelt hva den enkelte forbrukers synspunkt er om kjøp av passivhus, men det viser at det ikke er uøkonomisk å investere i passivhus. Se tabell neste side. 4000000 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 År 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 Lavenergihus Tek10 20

Passivhus, forbrukernes side av saken Siden nittitallet har passivhus vært en het diskusjon blant politikere, entreprenører og byggmestre land og strand rundt. Slik oppstår det også uenigheter rundt temaet passivhus, også blant forbrukerne som en gang i fremtiden gjerne kunne tenke seg å bygge et hus tilpasset passivhusstandarden. Disse mytene skal vi igjennom dette kapittelet prøve å få frem slik at vi kan veie for og imot, samt prøve å danne et bilde av hvordan forbrukerne ser på ideen om passivhus som framtidig standard for nybygg. Intervju med Arkitekt Per Julsrud Vi valgte å intervjue en arkitekt for å få et perspektiv på temaet passivhus innenfor offentlig sektor. I intervjuet fikk vi Pers synspunkter på blant annet om han trodde det ville være realistisk at alle nybygg skal ha passivhusstandard innen 2020 og om passivhus egentlig er så miljøvennlige som alle skal ha det til. Per hadde nyttig lærdom å komme med spesielt på disse to punktene. Også under intervjuet merket vi en skepsis til passivhus, som vi skal prøve å forandre på gjennom dette kapittelet. Selve intervjuet ligger som vedlegg nr 1. Passivhus, hva skal jeg med det? Det er ikke alltid forandring fryder, og nye ting skremmer folk. Slik har det alltid vært og kommer alltid til å være. Det ligger mye skepsis blant forbrukere når det gjelder passivhus og mye av det som går igjen er: 1) Passivhus er ikke kjent nok på markedet 2) Passivhus har stor fare for fukt 3) Det blir for høy temperatur i passivhus 4) Passivhus er for komplisert lagt opp 5) Passivhus koster for mye 6) Norge har ikke kompetanse nok til å bygge passivhus 21

Spørsmål 1 Ja, passivhus er ikke utprøvd nok i Norge, men det betyr ikke at vi ikke vet nok om dem. I Europa er det bygget mer enn 20 000 passivhus, der Tyskland og Østerrike er de som er mest frempå. Likevel kan vi ikke ta med oss resten av Europas byggtekniske løsninger og forskning rett hjem til Norge pga. vårt lands varierende klima, byggetradisjoner og byggematerialer. Det kreves mer forskning og kunnskap for å få dette ut til forbrukerne og inn i norske hjem. Spørsmål 2 Dette er et stort diskutert tema, hvor svarene er mange og forskjellige. Arkitekt Per Julsrud var veldig klar på at passivhus er for tette og øker derfor produksjonen av soppsporer, mens Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk skriver i en artikkel at passivhus har få problemer med fukt eller har andre bygningsfysiske utfordringer. Som nevnt tidligere i kapittelet om innemiljø, er det løsninger som å bygge under telt og fabrikkprodusere de bærende elementene før de monteres på byggeplass. Dette er en av mange løsninger som kan være med på å hindre fuktskader i passivhus. Foto: www.glava.no Spørsmål 3. Pga. passivhusets tette bygningskropp er det i mange tilfeller blitt for varmt i bygninger om sommeren. Dette har mye å gjøre med dårlig luft, lite solskjerming og varme fra apparater og lignende som ikke slipper ut. Dette kan være et argument mot passivhus, men hvem sier 22

at dette ikke skjer i hus bygget etter TEK10? At hus kan bli for varme om sommeren er naturlig og må bearbeides med god lufting og kontroll på utstyr som avgir varme. I passivhus som er satt opp i dag har det vist seg at isolasjonstykkelsen i praksis har lite å si på akkurat dette. Likevel skal vi ta med at å installere kjølesystemer for å oppnå behagelig temperatur inne om sommeren bør unngås, selv om temperaturforskjellen kan bli så mye som opptil 9 C varmere inne når temperaturen er 21 C ute! Poenget med passivhus er jo å spare på energiforbruket. Spørsmål 4 Passivhus er for kompliserte sier folk, men hva er det egentlig som er så komplisert med det? Konseptet bygger på godt isolerte konstruksjoner og vinduer, samt mindre kuldebroer og luftlekkasje. Det kanskje mest kompliserte med passivhus er ventilasjonen og dens vedlikehold. Når rutiner på dette blir vanlig ettersom passivhus en gang i fremtiden vil ta over som ny standard, vil ikke dette bli noe stort problem. Spørsmål 5 Alle materialer og ventilasjonssystemer til passivhus vil koste penger. Det er det ikke tvil om, men hele tanken bak konseptet er at man sparer penger over tid. Salgsprisen for en vanlig enebolig kontra et passivhus vil ha en viss forskjell, men over tid vil penger man sparer inn på energi og varme spille en rolle. Dessuten gir Enova støtte til alle som bygger eller prosjekterer et bygg med passivhusstandard. Spørsmål 6 Det er et faktum at vi i Norge har for dårlig kompetanse når det kommer til passivhus. Likevel har vi bedrifter i dag som har både kompetanse og systemer nok til å bygge passivhus. Videre må vi jobbe mot at større entreprenører og små aktører i byggebransjen får nok opplæring for at passivhus skal bli ny standard. Nye ordninger for garantier, kontroller og sertifisering blir vi også nødt til å løse på en ordentlig måte. Helt til slutt må kompetansenivået løftes og det må samarbeides hos myndighetene, byggenæringen og forskning/skoleinstitusjoner. 23

Den mest miljøvennlige energien, er den som aldri blir produsert Slagord, lavenergiprogrammet Trives folk i passivhus? Passivhus er bra med tanke på energisparing, men er de bovennlige? Det er også stilt skepsis til dette og mange negative faktorer er med i spillet. Lufta i et hus bygget med passivhusstandard er ofte tung og tett. For å løse dette kreves et balansert ventilasjonsanlegg som skal bruke lite energi og spare miljøet. Om man likevel vil lufte på gamlemåten med å åpne vinduer og slippe inn luft utenfra, må ventilasjonsanlegget jobbe mer og bruke mer strøm. Å fyre med ved er vanlig i hus om vinteren, noe som også kan gjøres i passivhus om man har lukket ovn med pipe som tilfører luft. Siden passivhus er meget godt isolert, kan det fort bli et problem med varmen når fyring med vedovn blir brukt. Slik kommer et gammelt fyndord opp i diskusjonen om passivhus: Først former de husene, så former de menneskene som skal bo i dem. Hvor langt er man villig til å strekke seg for et hus som i utgangspunktet er lite utbredt på markedet? Spørsmålet kan ikke svares konkret på, men hele poenget med et lavenergihus er å bruke så lite energi som mulig på oppvarming og ulike ting. Derfor må man ta hensyn til energisparende tiltak, samtidig som man ikke skal føle seg presset til leve på en unaturlig måte. Det er lite forsket på nettopp dette, så en helt konkret konklusjon vil bli vanskelig å gi. Likevel er det også positive tilbakemeldinger å få fra folk som bor i passivhus i Norge i dag. Aftenposten skrev i mai 2011 om en familie fra Hommern som bor i det første passivhuset som er bygd i Kristiansand. Familien deler positive erfaringer om det å bo i et annerledes hus. De nevner blant annet faktorer som at støynivået utenfra er betraktelig mindre sammenlignet med andre hus, lufta inne er frisk og at strømutgiftene er betydelig lavere enn før. Familien har også valgt en klassisk sørlandsstil, noe som ikke er mye likt i forhold til andre passivhus på markedet. SINTEF Byggforsk har også gjort en spørreundersøkelse i Norge, Tyskland og Østerrike for å vite hva folk synes om å bo i passivhus. Vi har dessverre ikke fått tilgang på undersøkelsen, men i følge Norsk VVS viste det seg at de aller fleste trivdes svært godt i husene sine og hadde få problemer utenom det vanlige. 24

Design Et spørsmål veldig mange stiller angående passivhus er hvorfor romoppdelingen og fasongen ser ut slik den gjør. Noe klart svar på dette fins ikke, fordi ulike byggherrer og arkitekter har sine meninger om hvordan de vil det skal se ut. Likevel kan vi trekke inn noen faktaopplysninger om temaet. Når det gjelder romoppdelingen, har den blitt slik pga. utnyttelse av solenergi og solskjerming. Passivhus legger stor vekt på å utnytte sola som energikilde. Fasongen på huset har noe med å gjøre at huset har en standard som må følges og ulike verdier som må stemme overens med lover og regler. Sollyset har også en finger med i spillet her. Foto: Lavenergiprogrammet 25

Konklusjon Vår konklusjon etter å ha jobbet rundt problemstillingen er at passivhus er et bra konsept, og vil garantert bli ny byggestandard i Norge, men det gjenstår mye forskning for at det skal bli brukervennlig for alle forbrukere i samfunnet. Vi må huske på at vi bygger hus hovedsaklig for mennesker, vi må la forbrukeren ha muligheten til å kunne justere sitt eget inneklima uten at det går ut over konstruksjonen. Når det gjelder det økonomiske spørsmålet, er det på et sånt kostnadsnivå at det vil bli mer en individuell avgjørelse på hvorvidt passivhus er en god investering eller ikke. Men det er også her noen usikre elementer som vi ikke har tatt med på grunn av mangelfull forskning. Så pr. i dag er det for mange problemstillinger som trenger konkrete svar via forskning, men med mye fokus og arbeid i temaet, kan målet om passivhus som ny standard nås innen 2020. 26