Hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme i vårt lokalmiljø Veileder
Innhold 1. Om veilederen 3 2. Informasjons- og taushetsplikt samtykke 4 3. Definisjoner og sentrale begrep 5 4. Planer, organisering og samarbeid 6 5. Mulige bekymringstegn 7 6. Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer 9 7. Tiltak 10-11 8. Hva gjør jeg ved bekymring? 9. Kontaktinformasjon 23 2 SLT veileder
Om veilederen Denne veilederen er ment å gi informasjon om hvordan vi kan forebygge radikalisering og utvikling av ekstremisme hos unge personer. Målgruppen er ansatte i skole, barnevern, kultur og fritid som arbeider med ungdom. I veilederen finnes noe faktainformasjon, begreper, handlingsplaner, litteratur, lenker og kontaktpersoner m.m. Tips om bekymringstegn, avklaring og mulige tiltak. Veilederen beskriver en handlingsløype, fra bekymring til handling, - fra de lokale og relativt enkle tiltakene, til tyngre innsatser i tverrfaglig samarbeid med relevante aktører. Bekymring på den enkelte enhet diskuteres først internt med utpekte ressurspersoner. Det vurderes om bekymringen skal meldes videre til ungdomsenheten og/eller lokalt politi. Samarbeid med andre fagmiljø avklares, og forebyggende tiltak iverksettes. I hovedsak benyttes eksisterende tiltak og tjenester innenfor skole, barnevern, kultur, NAV, kriminalomsorg, politi m.m. Dialog, råd, veiledning og oppfølgingssamtaler med den unge og eventuelt dennes foresatte må tilpasses utfordringene. Alvorlige bekymringer meldes av lokalt politi til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller av andre fag eller omsorgspersoner. SLT veileder 3
2. Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og plikt til å avverge lovbrudd I disse sakene gjelder de samme lovverk vedrørende samarbeid, som i alle andre saker hvor flere samarbeidspartnere er involvert. Den enkelte tjenestes lovverk og regelverk må tas hensyn til vedrørende deling og lagring av informasjon. Regler for sensitive personopplysninger kan være relevant. Unges politiske eller religiøse oppfatning er å anse som en sensitiv personopplysning, jf. Personopplysningsloven 2 (lov nr. 32/2000). Et samarbeid bør bygge på samtykke fra den unge, eventuelt dennes foreldre eller foresatte. Vi minner for øvrig om plikten til å avverge alvorlige lovbrudd. Avvergelsesplikten (STRL. 139) Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. 4 SLT veileder
3. Definisjoner og sentrale begrep Voldelig ekstremisme Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Radikalisering Radikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Radikalisering på holdningsplan er ikke ensbetydende med voldelig ekstremisme, men kan bidra til at de moralske barrierene nedbrytes og åpner for slik voldelig aktivitet Avradikalisering Avradikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Hatkriminalitet Voldelig ekstremisme er hatkriminalitet. Hatkriminaliteten kan også omfatte trusler, skadeverk m.m. Oslo politidistrikt har utgitt en rapport om hatkriminalitet i 2013. Hendelsen i regjeringskvartalet 22.7.2011 og drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001 er de mest alvorlige hatkriminalitet-sakene i Norge i nyere tid. Nettekstremisme Nettekstremisme er radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven 135 om diskriminerende og hatefulle ytringer. SLT veileder 5
4. Planer, organisering og samarbeid Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Handlingsplanen ble utgitt våren 2014 og beskriver aktuelle utfordringer, forebyggingsstrategier, tiltak og forslag til håndtering ved bekymring. http://www.regjeringen.no/pages/38727244/handlingsplan-motradikalisering-og-voldelig-ekstremisme_2014.pdf Det utarbeides nå en ny nasjonal veileder mot ekstremisme som vil være en mer detaljert og omfattende publikasjon enn denne. Lokalt samarbeid mot voldelig ekstremisme i Time kommune I sørfylket er der flere aktører som kan bringes inn i arbeidet eller som allerede arbeider opp mot problemstillingen. Sentralt i dette arbeidet er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som er sentrale aktører i det forebyggende arbeid i her i sørfylket og landet forøvrig. Politirådet i Time kommune og SLT-koordinator har ansvar for å koordinere og iverksette forebygging lokalt. En bred, god og konstruktiv dialog er en forutsetning for å lykkes. Videre kan vi benytte oss av ulike eksperter på området innen de ulike formene for ekstremisme. SLT-modellen i Time. (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) Gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid søker vi å avdekke bekymringer i ungdomsmiljøene og iverksette tiltak. Målgruppen til SLT er unge i alderen 12 18 år (23 ved spesielle utfordringer). I SLT-arbeidsutvalget i Time kommune stiller ungdomsskole, videregående skole, barnevern, helsesøster fra helsestasjon for ungdom, OT, politiet v/u18, fritid, barnevern og rus/psykiatri ungdom. Andre samarbeidspartnere deltar ved behov. Forebygging av voldelig ekstremisme er en del av SLT-arbeidet. 6 SLT veileder
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) PST er en særskilt polititjeneste direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste med lokale enheter i politidistriktene. PST forebygger rekruttering til voldelig ekstremisme dels gjennom egne aktiviteter og dels gjennom samarbeid med andre instanser som politi og kommuner. Du kan lese om PST eller tipse PST her: www.pst.politiet.no 5. Mulige bekymringstegn Intensjoner og motivasjon for radikalisering og ekstremisme er ofte sammensatt: Provosere og utfordre, få oppmerksomhet for egen del og saken. Få bekreftelse og finne venner, sosiale nettverk og identitet. Søker trygghet og støtte. Ungdomsopprør/ulovlige aksjoner, spenning, status og makt. Moralsk sjokk, reaksjon på krig, overgrep, undertrykkelse, fattigdom m.m. Stort engasjement knyttet til innvandring og flyktninger, ønsker endringer eller å gi støtte. Press/motivasjon/påvirkning som tar utgangspunkt i det transnasjonale familieliv og nettverk. Det finnes ingen fasit i forebyggende arbeid. Det er snakk om sammensatt motivasjon og eventuelt flere mulige bekymringstegn. Her er noen tips til mulige bekymringstegn eller signaler. Listen er ikke utfyllende: SLT veileder 7
Bekymringstegn Uttalelser/ytringer Eksempler: Intoleranse for andres synspunkter Fiendebilder vi og dem Konspirasjonsteorier Hat- retorikk Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati Legitimere vold Trusler om vold for å nå politiske mål Interesser/Utseende/Symbolikk Eksempler: Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett. Endrer utseende, klesdrakt m.m. Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner. Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. Aktiviteter Eksempler: Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier. Deltar på demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper. Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme. Hat-kriminalitet. Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister. Venner og sosiale nettverk Eksempler: Endrer nettverk og omgangskrets. Omgås med personer og grupper som er kjent for ekstremisme. Omgås i grupper der det utøves trusler vold og/eller annen kriminell virksomhet. Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner. 8 SLT veileder
Tegn og symboler interne koder Utvalgte høyreekstreme og islam fiendtlig symbolikk/koder Dette er symbolet til Den nordiske Motstandsbevegelse, pr. januar 2015 er dette den mest aktive nynazistiske bevegelsen i Norden. Den bedriver aktive vervekampanjer i hele Norge og har representanter i nærliggende kommuner. De har bedrevet ulike former for vervekampanjer i Time kommune. PEGIDA er en islam kritisk bevegelse, primært basert i Tyskland. Denne har spredt seg til en rekke ulike land. Her i Norge er den nå svært aktiv og avholder løpende demonstrasjoner i en rekke byer. Den hevder å være verken rasistisk eller nazistisk og i praksis ser man at den har svært ulike sympatisører fra ulike samfunnslag med ulike menneskesyn. Noen er bekymret for islams og muslimers tilstedeværelse i Norge, andre har klar tilhørighet til ulike islam kritiske, dels fiendtlige miljøer og enkeltpersoner som har deltatt i demonstrasjonene har bakgrunn fra både Norwegian Defence League og nynazistiske grupperinger. Derfor må man og være oppmerksom på ungdoms eventuelle tilknytning til PEGIDA. Norwegian Defence League oppstod som en Norsk del av English Defence League som igjen er en del av det europeiske nettverket European Defence League. Her er det en lang rekke grupperinger representert, alt fra hardbarkede nynazistiske skinheads, til generelle islamsk fiendtlige fotballpøbler og mennesker med ulik ideologiske standpunkt. Det de har til felles er en sterk skepsis til fremmedkulturell innvandring og islam. Flere derfra stilte på PEGIDA`s demonstrasjoner. SLT veileder 9
14 Tallet 14 er en tallkode for et nynazistisk slagord bestående av 14 ord og kalles «De 14 ord»: «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn». Dette symbolet brukes ofte som et skjult symbol på nynazistisk tilhørighet og blir en form for skjult uniformering. Populært som smykke, ring, t-skjorte, gjerne på en fotballtrøye. 18/88 Tilsvarende som overnevnte vedrørende bruk. Tallene representerer nummeret i alfabetet. 1=A, 8=H. Tallene betyr: Adolf Hitler/Heil Hitler Ekstrem islamistisk symbolikk «Jihadist-miljøene» er svært aktive på internett og i sosiale medier der de retter sitt fokus mot unge. Likeledes går representanter for Profetens Ummah målrettet til verks og oppsøker samlingspunkt for unge, primært muslimer der de plukker ut de sårbare. De omgjør også på filmplakater, som Lord of the Rings og dataspillet Call of Duty for å verve ukritisk ungdom. Nøyaktig samme metodikk som de høyreekstreme, samt at de snakker med enhver person som sier seg villig til å lytte. 10 SLT veileder
Profetens Ummah anerkjenner som øverste leder Abu Bakr al-baghdadi, kalif i Den islamske staten. Den islamske staten er en militant, jihadistisk-salafistisk terroristgruppe i Syria og Irak. Flere av de sentrale medlemmene har kriminell bakgrunn og noen er drept i Syria. Profetens Ummah sto blant annet bak demonstrasjonen mot den antimuslimske Muhammed-filmen Innocence of Muslims utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo i september 2012 hvor det ble ropt hyllest til Osama bin Laden. De hevder at majoriteten av de norske muslimene som har reist for å delta i borgerkrigen i Syria er medlemmer av Profetens Ummah. De benytter seg av en rekke symboler, men hjemmesiden deres er mer preget av fredelige symboler som en kvist med knopper på. Dette har selvsagt dobbel symbolikk, fredelig inntrykk for den uvitende, unge som vokser og blir jihadister er den andre forståelsen. SLT veileder 11
6. Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer Personlige faktorer Risikofaktorer: Marginalisert/diskriminert Mangler tilhørighet/søker tilhørighet Skolerelaterte problemer Psykiske problemer Mangler kunnskap Traumatiske opplevelser Søkende etter svar Individuell sårbarhet Betrakter seg selv som offer Mangler selvkontroll/ impulsiv Mangler mening i livet Beskyttende faktorer: Reflektert ungdom. Skoleflink Hobbyer eller aktiv i idrett Mestringsfølelse Robust Opplevelse av mening Selvtillit Livskvalitet God mental helse Familiemessige faktorer Risikofaktorer: Påvirkning av transnasjonalt familieliv og nettverk Dårlig samspill i familien Foreldre som sliter i foreldrerollen Sosiale problemer i familien Psykiske problemer i familien Rusmisbruk Fattigdom eller arbeidsledighet Vold eller annen omsorgssvikt Ekstreme sympatier hos venner, familie eller slekt Beskyttende faktorer: Ressurssterk familie Høy sosioøkonomisk status Støttende foreldre God kommunikasjon og samspill 12 SLT veileder
Sosiale faktorer Risikofaktorer: Lav sosial status Mangler tilhørighet/søker tilhørighet Marginalisert ungdom Opplevd diskriminering Negativ påvirkning av venner Liten/ingen deltakelse i sosiale felleskap Arbeidsledig Livsstil som omfatter kriminalitet Utrygt lokalområde Beskyttende faktorer: Positiv påvirkning av venner Er i arbeid Går på skolen Prososiale venner Deltakelse i storsamfunnet Deltakelse i organiserte eller/og uorganiserte aktiviteter Trygt lokalområde Motivasjons faktorer Risikofaktorer: Behov for felleskap Annerkjennelse Spenning Beskyttelse Ekstremistiske forbilder Føler at ens religion, kultur, land, nasjon m.m. er under angrep Beskyttende faktorer: Bli møtt med konstruktiv dialog og inkludering Lytte til genuine bekymringer Vise genuin omsorg og forståelse for ulike faktiske problemer Komme med konstruktive spørsmål som utfordrer ideologien SLT veileder 13
Ideologiske og kulturelle faktorer Risikofaktorer: Politisk debatt kulturell identitet Misnøye med sosial og økonomisk urettferdighet Legitimering og rettferdiggjøring av vold for å oppnå et mål Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati. Konspirasjonsteorier Polariserende fiendebilder Beskyttende faktorer: Forståelse for demokrati, valgfrihet, toleranse og respekt for mangfold. Kritisk til kilder og informasjon 14 SLT veileder
7. Mulige tiltak Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer. Det er summen av de forebyggende innsatsene mot kriminalitet, hat-kriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultater. Den kommunale innsatsen koordineres gjennom SLT-modellen. Her omtales kort noen relevante tjenester, tiltak og metoder. Samarbeid mellom tjenester og sektorer I Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) legges det opp til en bred tilnærming til utfordringene. Flere av tiltakene som skisseres i handlingsplanen er enda ikke iverksatt, men det forutsettes fra Time kommunes side at dette blir gjort. Regjeringen vil gjennom Handlingsplanen styrke det forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, gjennom økt kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering. Innsatsen må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker. Hvert tiltak i handlingsplanen tilligger ett departement, mens koordineringsansvaret ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet. I kommune, fylkeskommune og stat er følgende tjenester sentrale: Utdanningssektoren ved skolene. Kultur- og fritid. Barnevern, herunder helsetjenestene organisert under barnevernet og uteseksjonen. NAV,IMDI Justissektoren, PST, politi, kriminalomsorg, konfliktrådet m.m. SLT veileder 15
Individuell handlingsplan Tiltak og tjenester kan med fordel samles i en individuell handlingsplan. Dialog som metode Dialog er en sentral metode for å forebygge voldelig ekstremisme. Dialog som metode er godt kjent fra kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i kommune og politi. Dialog gir gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen sikrer god forebygging, endring og trygghet uten ekstremisme. Bekymringssamtalen Bekymringssamtalen er mye benyttet av politiet i arbeidet med unge lovbrytere. Bekymringssamtalen blir også, i en videreutviklet utgave, benyttet i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Time lensmannskontor kan gjennomføre samtalene alene, i samarbeid med PST eller SLT og/eller andre instanser. Du kan lese mer om bekymringssamtalen i en veileder fra Politidirektoratet. https://www.politi.no/vedlegg/rapport/vedlegg_2333.pdf Megling og forsoning Konflikter og overgrep bør følges opp med megling og forsoning mellom partene gjennom skolemegling, konfliktråd og/eller oppfølgingsteam. Tett oppfølging over tid I en slik situasjon vil SLT koordinere en ansvarsgruppe rundt den aktuelle personen som vil drive tett oppfølging over tid. Foreldreveiledning og nettverk Foreldreveiledning og foreldrenettverk kan etter behov etableres lokalt, regionalt eller sentralt. Dette kan koordineres og følges opp av SLT koordinator. 16 SLT veileder
Exit- og avradikaliseringsprogrammer Det er per dato ikke aktive exit- og avradikaliseringsprogrammer i Norge. SLT koordinator i Time kommune bidrar på nasjonalt plan med dette arbeidet og samarbeider tett med ansatte på Politihøyskolen. Politidirektoratet (POD) arbeider med å utvikle exit strategier. Oppfølging av personer som ønsker å delta/har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere) Personer som vurderer å reise til utlandet i privat regi for å delta i konflikter og kamphandlinger, eller som er kommet tilbake fra konflikter/kamphandlinger, inviteres eller innkalles til samtale av Rogaland politidistrikt. Det avklares i forkant om, og eventuelt hvordan, kommunen, andre instanser eller organisasjoner skal delta. I en situasjon hvor en hjemvendt fremmedkriger bosetter seg i Time kommune vil kommunens psykososiale kriseteam vil få en aktiv rolle. De vil bli støttet av SLT-koordinator med inngående kjennskap til problematikken m.fl. samt at RVTS Vest vil få en svært sentral rolle. Rutiner for dette samarbeidet utarbeides nå. Tiltak i forhold til individet: Individuell plan Tverretatlig samarbeid SLT veileder 17
8. Hva gjør jeg ved bekymring? Trinn 1 Handling: Gå i dialog med den unge Ansatte som er bekymret for og/eller blir oppsøkt av ungdom kartlegger mulige bekymringstegn. Drøft eventuelt bekymringene med kollegaer. (se mulige bekymringstegn pk. 5) Ansvarlig: Ansatte Trinn 2 Handling: Drøft bekymringen Hvis den unge går på skolen, drøftes bekymringen med ledelsen og eventuelt pedagogiske og faglige ressurser på skolen. En ansatt på hver enhet har ett hovedansvar for å følge opp disse drøftingene ved behov. Ansvarlig: Ledelsen, skolen. enheten Trinn 3 Handling: Meld bekymringen Skolen eller enheten kan drøfte saken anonymt med barnevern og/ eller lokalt politi. Det sendes eventuelt bekymringsmelding til barnevern og/eller politi. Ansvarlig: Skolen, enheten, barnevern, politi 18 SLT veileder
Trinn 4 Handling: Bekymringssamtale Hvis flere instanser er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og ekstremisme kan politiet følge opp med en bekymringssamtale med den unge og foresatte. Alvorlige bekymringer meldes videre til PST av lokalt politi. Ansvarlig: Politi, barnevern, foresatte Trinn 5 Handling: Tverrfaglig samarbeid Hvem koordinerer arbeidet rundt ungdommen? Lag en plan for å arbeide helhetlig med den unge. Ansvarlig: Aktørene på tvers av sektorene/slt Trinn 6 Handling: Oppfølging. Oppfølging av tiltakene i planen. Relasjonsbygging og mentorordninger for å få hjelp til å finne alternativt miljø, jobb, skole, bolig, idrett, nye rutiner, nettverk og sosial deltakelse. Inkluder foresatte i arbeidet. Ansvarlig: Aktører på tvers av sektorer, tillitspersoner, foresatte Trinn 7 Handling: Meld bekymring til PST Ved fortsatt bekymring meldes saken PST av det lokale politiet hvis ikke dette er gjort tidligere av SLT eller andre aktører. Ansvarlig: Politiet, PST SLT veileder 19
Gangen i en radikaliseringssak i Time kan være som følger: Noen mistenker at X radikaliseres 1. Noen drøfter bekymringen med en kollega 2. Bekymring vedr. radikalisering 3. Bekymringen drøftes med overordnet Drøfting med politiet, SLT koordinator 1. Samtykke (skriftlig) fra klienten til å melde bekymring videre til politiet? 2. Ikke samtykke fra klienten, vurdere unntaksbestemmelser i taushetsplikten: Forvaltningsloven 13b, 5 og 6, Barnevernloven 6-7, 3. ledd, Sosialtjenesteloven 44, 4. ledd, Helse og Omsorgstj. loven 12-1, 3. ledd, Avverging strl. 139. Bekymringsmelding til politiet (barnevern, eller andre?) 1. Bekymringssamtale/avklaringssamtale e.l. gjennomføres 2. Behov for mer: -Mobiliseringsmøte m/slt+ og familien -Individuell plan lages +koordinator/ kontaktperson Tiltakene i planen følges opp 1. Evalueringsfrister og hva som skal evalueres hvordan 2. Fortsatt bekymring -politiet varsler lokalt PST 3. Videre samarbeid politi/pst 20 SLT veileder
I en situasjon hvor lokale myndigheter varsles om at en person står i umiddelbar fare for å forlate landet som fremmedkriger: Kartlegg positive ressurser i vedkommende sin familie/nettverk/ trossamfunn Lag chatte-gruppe med hjelperne! Samle disse til et mobiliseringsmøte Hva finnes av aktuelle ressurspersoner/ funksjoner i bydelen/ kommunen/fylket/ helseregionen/politiet/pst/nærmiljøet? Er det behov for hjelp fra noen med fenomen og/eller kulturell kompetanse? Er det behov for aktører fra frivillige organisasjoner hvis vedkommende ikke vil ha kontakt med offentlige tjenester? Mediestrategi Kriseplan! Hva gjøres ved ulike scenarier? Reiseplaner? Beslag av pass, savnet-melding. Oppfølging av familien. Følg familien inn i hjelpeapparatet, ikke la de ta kontakt selv. Forlater vedkommende landet, må vi være klar til å yte familien oppfølging og støtte over tid. SLT veileder 21
Inkludering, mestring og opplevelse av tilhørighet Kjernen i forebygging av radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Dette handler om at vi i alle områder av samfunnet må arbeide for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet til alle barn og unge. Vi må arbeide aktivt for å forhindre at noen føler at de står på utsiden av det store gode fellesskapet. Vi må forsøke å bidra til at unge utvikler et selvbilde og en identitet knyttet til å være del av fellesskapet og ikke et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø. Det viser seg at likhetene mellom individene i ulike ekstremistgrupperinger, enten det er etnisk norske høyreekstremister, etnisk norske konvertitter eller Profeten Ummah aktivister, fremmedkrigere som drar til Syria, så har de fleste en vanskelig bakgrunn med flere risikofaktorer, et lite fåtall har fullført videregående skole og mange har kriminell bakgrunn. Dette gjelder ikke alle, men de fleste. Tidlig intervensjon Prinsippet om å tilstrebe en tidlig intervensjon gjelder også her. Det er mye mer utfordrende og ressurskrevende å iverksette tiltak når ekstreme holdninger og verdier har fått dypt feste i enkeltpersonen, og en eventuell avradikalisering innebærer å bryte med egen sosiale tilhørighet, identitet og internaliserte normer. Ungdomsskolene i Time kommune samt Bryne vgs. SLT-koordinator har løpende kontakt med ungdomsskolene i Time kommune, samt Bryne videregående skole. En eventuell bekymring av dette slag vil bli meldt til U18 ansvarlig hos politiet og SLT- koordinator, som vil bistå i det videre arbeidet som kommunal ressurs
9. Kontaktinformasjon SLT-arbeidet i Time kommune Dette er nettsiden til SLT i Time kommune. Her finnes informasjon om arbeidet med utsatte unge og annen informasjon om SLT. http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/barn-og-utdanning/ slt/ Informasjon fra departementene Dette er nettsiden til departementene med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Den kan være nyttig for ansatte i skoler, barnevern og politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv. www.radikalisering.no Viktige telefonnummer Time lensmannskontor tlf.: 51 53 78 50 PST tlf.: 51 89 90 00 SLT koordinator Tom Olsen tlf.: 920 99 052 SLT veileder 23
Postboks 38, 4349 Bryne h Tlf. 51 77 60 00 h Faks 51 48 15 00 h E-post: post@time.kommune.no h www.time.kommune.no