sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: gerd.bakke@c2i.net Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: steinar.weseth@domstol.no Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: hanroer@online.no Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro www.follosopp.no Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: thorebe@hotmail.com Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: birgitte@hoifodt.com Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: ninni.c.christiansen@hiof.no Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gunnbjørg Lomeland www.hausony.com Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark www.hexeringen.org Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen www.kongsvinger-soppforening.no Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: karen.nordskog@ark.no Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss www.moss-soppognyttevekster.no Nittedal sopp- og nyttevekstforening Leder: Siv Moen Adr.: Åshagan 3A, 1481 Hagan E-post: siv.moen@gmail.com Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund www.nyttevekstforeningen-aalesund.com Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: jaersoppen@gmail.com Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo www.neslekremla.no Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: hollerud.gaard@ringnett.no Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde www.risken.no Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund www.romerikesopp.net Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø www.salten-naturlag.com Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen www.soppforeningen.net Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: ulla-britt.boe@hint.no Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: harald-e@c2i.net Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: telemarksoppognytte@gmail.com Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: hanne.edvardsen@niva.no Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: pmarstad@broadpark.no Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: hanne.katinka.hofgaard@ kristiansand.kommune.no 2

FEBRUAR INNHOLD årgang 7 - nr. 1/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr.: 940593336 www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, John Bjarne Jordal, Siv Moen, Inger Lise Walter (nestleder). Varamedlemmer: Ellen Tjørnhom Bøe, Inger Kristoffersen, Eva Weme. Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - pab@kanonit.no Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN 1504-4165 Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Skråblikk gjennom bjørkeskog i Valdres. Foto Kyrre K. Bergersen. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Tema: Bjørk Bjørk Betula L... 9 Sopp på bjørk Eva Weme... 10 Chaga en viktig medisinsk sopp Rolv Hjelmstad... 14 Bjørkesaft Per Vetlesen... 18 Kremler med bjørk Per Marstad... 22 Nyttevekst i fokus... 25 Pors i ølbrygging, hekseri, kjemi og medisin Karl Erik Malterud... 26 Fanget i nettet Siv Lien... 30 Ugress skal ikke smake vondt Ingvild Austarheim... 32 Nytt fra Forum for soppfargere... 35 Nytt fra Forum for soppsakkyndige... 35 Notiser... 35 Nyttevekster i samisk tradisjon Sigbjørn Dunfjeld... 36 Oppsummering av biomangfoldåret 2010 Rune Aanderaa... 40 Vi besøker medlemsforeningene... 42 Kommende internasjonale arrangementer... 43 Vi presenterer... 44 Nytt fra Kjukelaget... 45 Anmeldelse... 46 Lesernes side... 47 Boletaria... 48 Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen... 49 Blinkskuddet... 50 Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen... 51 3

Redaksjonelle linjer Kjært barn har mange navn, heter det jo. For det største barnet i dette nummeret er dét sant. Bjerk, birk og bjærk er vel noen av de vanligste navnene. Men bjørk ser ut til være den mest brukte varianten i nyere biologisk litteratur, så da får vi holde oss til det. Temaet er tidligere berørt flere ganger i Våre nyttevekster, men ikke spesielt grundig på en stund. Grundig blir det ikke denne gangen heller vinklingene er for mange; vi får ikke med oss alt. Vi håper imidlertid du finner behag i vårt lille utvalg. Et og annet interessant kan du saktens finne utenom temaet også. Ugress, urter, trær og sopp står på menyen. Vel bekomme! Per A. Bergersen Nytt fra forbundsstyret Nr. 2/2011 er planlagt postlagt 19. mai. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 11. april 2011. 2010 var et godt år for Norges sopp- og nyttevekstforbund, og økonomien vår er styrket. Flinke ververe har sørget for at vi har fått en stor økning i antall medlemmer, hele 6 prosent(!), og det er bra. Den økte aktiviteten i de forskjellige medlemsforeningene har gitt oss en ytterligere positiv effekt. Derfor er viktig å legge ut aktiviteter fortløpende på vår aktivitetskalender slik at tilfeldige besøkende på vår hjemmeside får se hvor og når det er mulighet til å delta på kurser og/eller turer. På denne måten verver vi nye medlemmer, og hjemmesiden vår er en av de gode ververne som rekrutterer nye medlemmer til medlemsforeningene. Det er også andre organisasjoner innen natur/friluftsliv som har hatt en tilsvarende økning i antall medlemmer i 2010. Det kan altså virke som om det å bruke sin fritid ute i naturen er en trend i tiden. Da må vi passe på å være aktive med våre turer, kurser etc. rundt om i landet, samt å bruke media lokalt, slik at vi blir sett. På denne måten blir vi flere som får oppleve gleden med sopp og nyttevekster. Noen av våre medlemsforeninger fikk helt på slutten av fjoråret refundert moms. Det var de av medlemsforeningene som hadde sørget for å registrere seg i frivillighetsregistret. Totalt fikk vi tilbakeført rundt 40 000 kroner, og det er penger å ta med seg. De av medlemsforeningene som ikke har benyttet denne muligheten, må gjøre det i år for å få momskompensasjon for 2010. 232 personer har registrert inn over 20 000 soppfunn på www.artsobservasjoner.no i 2010. De fleste av registrererne er medlemmer hos oss. Noen registrerer rundt om i hele landet, mens andre har valgt ut et bestemt område i sitt nærmiljø som de følger opp igjennom hele året. Uansett hvilken form for registreringer du gjør er de viktige, så bare pass på at du er nøyaktig og leverer data med god kvalitet. Stor aktivitet innen soppregistreringer er med på å gi oss økonomiske ringvirkninger, som for eksempel støtte til aktiviteter innen kartlegging. Hvis du vil være med å bygge og styrke Norges sopp- og nyttevekstforbund, sentralt som lokalt i 2011, er det mye å ta tak i, så meld deg på. Vi sees! Terje Spolén Nilsen, forbundsleder 4

5

Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Tlf. 922 66 276 (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv og soppnett som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gavemedlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...

NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på www.mycoteam.no Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse www.mycoteam.no 7

BJØRK 8Fra øverst til venstre og videre med klokken: Barnerangle i surna bjørk, stettfat i valbjørk, turtallerken og suppekopp. Tilvirkning og foto: Killi tredreiing, Otta tre i Gudbrandsdalen.

Bjørk Betula L. Arter i bjørkeslekten Betula er små til middels store trær eller busker med bark, glatt never og seige kvister. Hvor mange arter som faktisk inngår i slekten, og hva som faktisk skal regnes som en art, er det uenighet om med anslag fra under 30 til over 60. I tillegg krysser artene seg lett med hverandre, slik at det finnes en rekke hybrider. I Norge finner vi bjørk i alle landets fylker, og verdens nordligste forekomst finnes i Oksvågdalen i Lebesby kommune i Finnmark. Fjellbjørk danner skoggrense mot fjellet og kan påtreffes opptil ca. 1 200 moh., for eksempel i Utladalen i Jotunheimen. Dvergbjørk kan vokse flere hundre meter høyere, men er en buskvekst som sjelden blir over 1 m høy og regnes ikke som et tre. Her i landet skiller vi vanligvis mellom fire typer bjørk: Dunbjørk B. pubescens ssp. pubescens, også kalt vanlig bjørk, europeisk hvitbjørk, bjerk, bjærk, birk, libjørk eller soakki (samisk) Fjellbjørk B. pubescens ssp. czerepanovii, også kalt arktisk bjørk Hengebjørk B. pendula, også kalt lavlandsbjørk, låglands-bjørk, vortebjørk, skorpebjørk og sådnjesoakki (samisk) Dvergbjørk B. nana, også kalt kjerringris, fjellris, myrris, jordris m.fl. og skierri (samisk) Avstraffelse (bjørkeris) Sopelimer, koste-/feieredskaper Kledning av kanoer Taktekking/-beskyttelse Drikke, sirup og vinråstoff Søtningsstoff (xylitol) Te av bladene Innerste bark og blader som mat Løv og kvist som krøtterfôr Bjørkeaske til å lage lut I medisinsk sammenheng Never til fottøy Skibindinger, truger og tresko Tjære Konservering Til å skrive på Garving og til barking av fiskegarn Plantefarging Bjørk kan imidlertid også by på problemer for enkelte. I Norge er det pollensesong for bjørk i lavlandet fra mai til ca midten av juni. Det er raklene som slipper bjørkepollenet, og pollenallergi er ganske vanlig. Vil du lese mer om bjørk, hva den har vært brukt og kan brukes til, og hvordan? Ta en kikk på Foto: Rolv Hjelmstad. Navnet bjørk har trolig sin opprinnelse i norrønt, der det betyr det lyse treet. Bjørk har i uminnelige tider vært nyttet til forskjellige formål, og stikkord i den forbindelse er for eksempel: Materialer og konstruksjonsvirke Husgeråd, konter og kurver Bjørkepinner til pinnekjøtt Ispinner, tannstikkere og spatler Treskjæring og tresmykker Ved og opptenning Kosmetikk, såpe og sjampo Dekorasjon Høeg OA, 1974. Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget. Skard O, 2002. Trær, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget. http://en.wikipedia.org/wiki/birch http://no.wikipedia.org/wiki/bj%c3%b8rkeslekten http://www.haave-treprofiler.no/treslag/bjork.htm http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/betu_ sp.htm http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/betu_nan. htm http://www.snl.no/bj%c3%b8rk/planteslekt 9

Sopp på bjørk Tja, kan det være noe spennende da? Eik og osp ville kanskje hatt høyere status og arter som går på eik har jeg sett litt ekstra på de siste sesongene. Bjørka har vel kun trivielle arter? Å nei, da fra den gang isen trakk seg tilbake fra landet kom bjørka som det første skogdannende treet. Følgelig har mange av artene vi finner på bjørk lang historie i Norge. Bjørka er kåret til vårt nasjonaltre. Og det med rette. Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere syn om våren, og bedre lukt, enn fra dens nylig utsprungne blader. Riktignok er det flere arter bjørk, men det kan noen andre utdype her sier vi bare bjørk. Vi er vel mange som har startet vår soppinteresse med jakt etter kantareller og andre enkle matsopper. Deretter ble vi mer avanserte, fordi vi ble nysgjerrige på alle andre arter vi så. Vi studerte usystematisk alt som ble funnet. Men etter hvert forsto vi at det å se på hvilke treslag som var i nærheten lettet bestemmelsesarbeidet. Svært mange sopp danner for eksempel mykorrhiza med nettopp bjørk, men det er et helt annet kapittel. Bjørk som livsmiljø Med tanke på at treet kan bli opptil 300 år gammelt, vil det i løpet av sin levetid kunne gi næring og beskyttelse til svært mange arter, ikke bare av sopp, men også moser og lav. Det vil også inneholde et yrende liv av insekter og fugler. Gamle hule bjørker er bl.a. verdifulle hekkeplasser for mange fuglearter. Og ungtrærne er nødvendige for beitende pattedyr. Men nå skal det gjelde sopp i alle former. Ser vi på navnelisten for sopp, er det mange arter som har ordet bjørk i seg. Et eksempel er bjørkeskjellsopp Hemipholiota heteroclita. Men den kan like gjerne finnes på andre løvtrær, som osp, lønn og or. Derfor er det så godt med knivkjuka Piptoporus betulinus (fig. 1). Den er vertstro! Jeg kan ennå høre Leif Ryvardens ord i øret. Vertstro, maken til flott ord. Den kjuka roter seg ikke bort på andre. En vi kan stole på! Dessuten er den sannsynligvis den aller første kjuka vi lærer å kjenne, med sitt typiske utseende. Knivkjuka er ettårig, og det kommer nye glatte, myke fruktlegemer hver sesong. Fra toppen: Fig. 1. Knivkjuke Piptoporus betulinus. Fig. 2. Småsporet grønnbeger Chlorociboria aeruginascens. Fig. 3. Bruskbevre Exidia cartilaginea. EVA WEME (tekst og foto) 10 - evaweme@online.no

Forresten har jeg testet utsagnet om at knivkjuka kan brukes til mer enn å sette kniven i. Den skulle være fin som nålepute. Jeg fant en ung, nydelig en, som gjorde seg også til pynt. Jo da, nåleputa fungerte den, i noen uker. Helt til kjuka tørket inn slik at nålene satt dønn fast. Dessuten fant jeg ut at nålene slett ikke var rustfrie. Men det så da pent ut en stund. Så enkelt som det er med knivkjuke, er det absolutt ikke med de fleste andre. Som så ofte med vedboende arter kan vi lese i beskrivelsen: Foretrekker løv, men kan også finnes på bar. Og omvendt oftest å se på bar, men ikke sjelden på løv. Noen få arter er spesialister på bjørk, men mange er generalister. Noen er parasitter og snylter på treet så lenge det er i live. Andre kommer først når treet er dødt. Noen danner brunråte, andre hvitråte, mens de sitter der og bearbeider veden slik at andre kan komme til senere i kretsløpet. Artsmangfoldet vil altså forandre seg i takt med tiden og nedbrytingen av veden. Hvilke sopparter kan vi forvente å finne på bjørk? Det ville være så omfattende å ta for seg alle arter på bjørk at hele bladet kunne fylles bare med det. Her vil vi finne representanter for de fleste soppgrupper. Fra kjuker og skivesopp, til rust- og sotsopp. Unntaket er kanskje rørsopp. Og nå snakker jeg om den gamle visuelle måten å gruppere artene. Så her skal vi heller se på et lite utvalg av de vanligste artene. De vi oftest treffer på over det meste av landet, og som er enklest å bli kjent med i felt. Nærmere beskrivelser av disse arter vil dere finne i de fleste soppbøker. Det er først når treet har fått en skade, eller begynner å bli svekket at soppen får innpass. Det aller mest iøyenfallende på bjørka er heksekost Taphrina betulina. Men det finnes flere arter som går på bjørk. Angrepet ser ofte så bedrøvelig ut, på de ellers så velfriserte og nette grenene, at her går vi bare forbi. Det samme gjør vi der kreftkjuke Inonotus obliquus synes på lang vei, som en stor svart skurv på stammen. Skal vi på matsopptur og ønsker skivesopp kan vi regne med å finne stubbeskjellsopp Kuehneromyces mutabilis på bjørkestubber. Den har lang sesong, fra tidlig forsommer til langt utover høsten, og er en svært god matsopp. Der tar vi bare hattene, som godt kan helstekes. Det hender at rådyrene har vært der før meg. De tar også bare hattene. Men vi må være oppmerksomme på den giftige flatklokkehatten Galerina marginata forvekslingsarten som foretrekker barved, men som i blant lurer seg til å vokse på bjørk. Blant begersoppene er det forholdsvis vanlig der jeg bor i Østfold, å finne begge arter grønnbeger, hhv. småsporet Chlorociboria aeruginascens (fig. 2) og storsporet C. aeruginosa. Oftest synes kun den grønnfargede veden, der den ligger på bakken. Men i fuktig mildvær er det slett ikke sjelden å finne de små vakre fruktlegemene også. På skurflaten av bjørkestubben kan det også sees både fiolbeger Fig. 4. Favnvedsopp Cylindrobasidium evolvens. Ascocoryne cylichnium og søskenfiolbeger A. sarcoides. Av gelesopp kan jeg nevne flere på bjørk. Vanligst her sør er bruskbevre Exidia cartilaginea (fig. 3), gjerne på døde grener hele året. Det samme gjelder svartbevre E. glandulosa og gul gelesopp Tremella mesenterica. Bjørkebevre E. repanda påtreffes også i blant, men den er mer vanlig mot høyfjellet og lenger nord. Nå 11

viser det seg at gelesoppene er snyltere på diverse barksopp, så da gjelder det å se godt etter hvilken art barksopp som synes helt i nærheten. Kanskje favnvedsopp Cylindrobasidium evolvens (fig. 4)? Det er en av dem som raskt etablerer seg på død ved, og den får gode forhold på endeved i en vedstabel. Det samme gjelder for ragglærsopp Stereum hirsutum (fig. 5). Gelenettsopp Phlebia tremellosa vil heller ha litt mer nedbrutt ved, som for eksempel en morken stubbe, der den ofte brer seg ut sammen med mosen. Trappepiggsopp Climacodon septentrionalis og korallpiggsopp Hericium coralloides er sjeldne og rødlistede arter, men begge er funnet på bjørk i Norge. Større sjanse vil det nok være å finne børstepiggsopp H. cirrhatum, selv om jeg selv ikke har funnet den mer enn 5-6 ganger. Bispelue Gyromitra infula og pærerøyksopp Lycoperdon pyriforme kan også trives godt på en morken bjørkestubbe. Og her sør er det nesten ikke til å unngå å finne skorpelærsopp Stereum rugosum på barkløse greiner og stammer. Bare gni eller skrap litt på den, og den vil rødne kraftig av skaden, om det ikke er kuldegrader eller knusktørt. Men i så fall tar du bare med en bit hjem og fukter for å teste. Samme resultat ville du fått av å skrape på toppråtesopp S. sanguinolentum, men den vokser på barved. Over hele landet vokser svartskorpe Diatrype stigma (fig. 6) og bjørkekullsopp Hypoxylon multiforme på død ved. Dem kan vi finne hele året. Ellers vil iblant kanelkjuke Hapalopilus rutilans finne seg til rette på bjørk, selv om den er mer vanlig på rogn. Min erfaring er at på bjørk blir fruktlegemene mye større. Og for en ihuga soppfarger vil størrelsen i dette tilfellet bety en hel del. Vi måtte felle ei stor hengebjørk på tomta. En halvdelt stokk av den fungerte som benk i hagen der vi ofte kunne nyte solnedgangen over fjorden. Så var den bare plutselig der når jeg skulle sette meg! En lekker sotstift Stemonitis fusca ( fig. 7). En myxomycet som sikkert kunne vokst hvor som helst, men fra bjørkestokken lot den meg få en fin introduksjon til slimsoppenes verden. På den gjenstående stubben kunne vi i mange år følge veksten til flatkjuke Ganoderma applanatum som bredte seg utover år for år og i flere etasjer. Lista over kjuker som ofte sees på bjørk kan bli lang. Svært lang. Så jeg får nevne noen få, og da primært blant dem som finnes over hele landet og hele året. Blant ildkjukene lar jeg valkildkjuke Phellinus lundellii (fig. 8) bli representanten. Labyrintkjuke Cerrena unicolor og den fargeglade sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus må likeledes med. Og av Trametes-artene, både raggkjuke T. hirsuta og beltekjuke T. ochracea. Bjørkemusling Lenzites betulina Fra toppen: Fig. 5. Ragglærsopp Stereum hirsutum. Fig. 6. Svartskorpe Diatrype stigma. Fig. 7. Sotstift Stemonitis fusca. Fig. 8. Valkildkjuke Phellinus lundellii. 12

(fig. 9) bør selvfølgelig også nevnes her, selv om den er mer vanlig sør i landet. Den ser ut til å være i godt hold til tross for snø og is. Vi går bortom ei tømmerlunne. Et lettvint utgangspunkt på jakt etter sopp. En av stokkene skiller seg godt ut neveren avslører den så her kan vi lett se at det er bjørkeved som ferskenhatten Phyllotopsis nidulans (fig. 10) vokser på. En spesiell sopptur Til sist må jeg fortelle om en av de artigste soppturer jeg har blitt invitert med på. Per, som var bussjåfør, ringte og sa at han straks kom innom, så jeg måtte stå klar hvis jeg ville bli med. Dette var i begynnelsen av august for mange år siden, før kjuker og annet vedboende gjorde soppen til en helårs geskjeft. Vi kjørte direkte til bussenes garasje. Før sommerferien ble selvfølgelig skolebussen grundig rengjort. Bussen fikk også ferie og ble parkert i garasjen hele den varme sommeren. Så kom Per for å klargjøre den før skolestart, og han gjorde store øyne. Og jeg er virkelig glad for at han delte opplevelsen med meg. Gulvbelegget var egentlig brunt. Men nå var det dekket av hvitt sporepulver. I beleggskjøten i midtgangen struttet det opp to staselige grupper med bjørkeøsterssopp Pleurotus pulmonarius med en selvtillit som om dette skulle være det mest naturlige voksested i verden! Sponplatene under belegget ble sannsynligvis rimelig godt fuktet av vann fra vaskebøtta, og soppen fikk kjempegode forhold i sitt noe spesielle drivhus. Det er altså bare til å komme seg ut. Gå i gang med å se, studere og notere arter du finner på bjørka der nettopp du bor. Og er det helt nord i landet, så kanskje du kan slå i bordet med et nytt funn av den sjeldne lamellkjuke Daedaleopsis septentrionalis. I Norsk Soppdatabase (www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/) er det registrert 4 funn i Finnmark de siste 20 årene, men muligens kan det ligge kollekter i herbariet ved Universitetet i Tromsø som ikke vises gjennom søkefunksjonen. I www.artsobservasjoner.no er den også registrert med 4 funn, alle fra 2009. Selv om det ennå er både kaldt og snødekt i vårt lange land er jeg helt sikker på at alle vil finne noe hvis de går ut og ser. På en død gren, en stående stamme eller på høystubber. Om ikke annet så for eksempel en knuskkjuke Fomes fomentarius (fig. 11), selv om den ikke er så sjelden.. Det hadde vært morsomt å se om noen tar utfordringen og kanskje deler sine funn med oss på www.artsobservasjoner.no. God jakt! Fra toppen: Fig. 9. Bjørkemusling Lenzites betulina. Fig. 10. Ferskenhatt Phyllotopsis nidulans. Fig. 11. Knuskkjuke Fomes fomentarius. 13

Kreftkjuke ( Chaga ) Inonotus obliquus. Soppen som omtales i denne artikkelen kalles for chaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. Chaga er også det navnet soppen går under i engelskspråklig litteratur og på ulike internettsider. Derfor har jeg også her valgt å benevne den som chaga, selv om det norske navnet på soppen er kreftkjuke. På latin heter soppen Inonotus obliquus. Chaga er enkel å finne Chaga er svært lett gjenkjennelige på den svulstlignende formen og den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen vokser primært på bjørk og oppfører seg som en kile som bryter gjennom barken og danner svulstlignende strukturer som varierer i størrelse fra 5 til 40 cm i diameter. Små eksemplarer er som regel knollformet, mens større sopper gjerne brer seg utover i puteformete flater. Det innvendige i soppen er gult til gulbrunt, ofte med noen biter av hvitt blandet inn, middels hard og med noe korkaktig struktur. Den kullsvarte delen av soppen som danner kreftsvulster på bjørkestammer er steril. Av og til kan man på samme stamme, ofte under barken og Chaga en viktig medisinsk sopp vanligvis etter at verten er død, finne resupinate, fertile fruktlegemer (en resupinat sopp er en sopp som vokser jevnt festet til underlaget den vokser på). Den fertile delen av soppen, som tidligere gjerne ble kalt Poria obliqua, blir ikke ofte funnet, noe som kan bero på at man ikke leter godt nok på de rette stedene. Porelaget utvikler seg nemlig under barken når denne løsner fra veden på de døde trærne, eller når barken sprenges løs av soppen. Chaga er i utgangpunktet uspiselig, men den brukes som medisin og til å lage te av. Soppen er en av de viktigste råtesoppene på bjørk, og danner hvitråte. Utbredelsen til chaga Chaga vokser i bjørkeskoger i Skandinavia, Øst- Europa, Russland, Korea og i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er chaga utbredt over hele landet, men finnes sjelden i store mengder. I følge hjemmesiden til et firma som selger et chaga-produkt, kan man finne chaga på ett av 15 000 bjørketrær. Min erfaring er at chaga er langt vanligere enn som så, i alle fall i de bjørkeskogene i Oppdal i Sør-Trøndelag hvor jeg har lett etter den. Chaga kan være lettest å finne om vinteren når bladverket på trærne ikke skjuler soppen. Selv om soppen enkelte ganger også finnes på andre treslag, som or, bøk og agnbøk, synes det som om chaga som vokser på bjørk er den medisinsk mest virksomme. Chaga kan finnes hele året, da den sitter på treet i mange år. Det vanligste er imidlertid å samle den fra høst til vår. Man kan trenge en øks eller sag for å få løs soppen fra bjørkestammen. Soppen skjæres i ROLV HJELMSTAD (tekst og foto) 14 - rolv.hjelmstad@oppdal.com

skiver eller biter og tørkes ved romtemperatur, eller forsiktig med kunstig varme opptil 60 C. Tørket sopp oppbevares i mørke og lufttette beholdere, da lys og fuktighet kan ødelegge drogen. Siden det er begrenset tilgang på chaga i naturen, kan det være vanskelig å oppdrive kommersielle chagaprodukter. Man kan imidlertid lete etter slike produkter på internett ved å søke på chaga eller Inonotus obliquus, og forsøke å importere dem til eget bruk. Chaga/kreftkjuke er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og kommer derfor automatisk i kategorien legemiddel. Siden chaga er mest kjent som en alternativ kreftmedisin, er det lite sannsynlig at legemiddelverket vil godkjenne at chaga-produkter blir solgt fritt i Norge, og det kan også tenkes at sendinger med chaga fra utlandet blir stoppet i tollen. Da er det lettere å selv oppsøke bjørkeskoger i Norge og lete etter soppen. Da får man både naturopplevelser og god mosjon, og dessuten tilfredsstillelsen av å ha høstet sin egen medisin! Aktive innholdsstoffer i chaga Chaga inneholder steroider og triterpener, og stoffet inotodiol regnes som et av hovedvirkestoffene. Andre forbindelser som er isolert fra chaga omfatter betulin, polysakkarider, saponiner, garvestoffer og løselige ligniner. Betulin og betulinsyre er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på soppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin. Tradisjonell anvendelse av chaga Det eldste beviset for at chaga har vært brukt av mennesker finner vi hos den 5 600 år gamle Ismannen som ble funnet i de italienske alper. Av skriftlig dokumentasjon finnes det helt tilbake til 1500-tallet opptegnelser som viser at den har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig te av chaga, derigjennom også har inntatt en kreftforebyggende medisin. Russisk folketradisjon fra provinsen Olonyets i det nordvestlige Russland forteller om en sopp som vokser på bjørketrær, og som blir verdsatt for å kunne brukes til behandling av ulike former for kreft. Dette må dreie seg om chaga. Likeså har Khanty-folket i det vestlige Sibir tradisjonelt anvendt chaga, og bruker fremdeles soppen til å lage te for å behandle tuberkulose, magesmerter, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, og som et innvendig rensemiddel. Rapporter om folkemedisinsk bruk av soppen finnes også fra Canada, Nord-Amerika, Finland, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Nez Perceindianerne i Nord-Amerika brukte soppen i pemmikan, og de var immune mot sykdommer som de tidlige nybyggerne brakte med seg. Som et folkemedisinsk middel mot ulike kreftformer, har chaga vært anvendt ved bl.a. uopererbar brystkreft, magekreft, lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og Hodgkins sykdom. Virksom mot kreft? Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty- Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen 15

av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva, og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden 1955. Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn mente han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet. I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland, at chaga kunne framvise effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med Chaga gjennomskåret. suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster. Det er funnet minst 150 sopper som påstås å hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreftsoppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling. Ved anvendelse av chaga mot kreft, ble en krefthemmende virkning bare funnet ved bruk av ekstrakter som var kokt lenge, noe som bekrefter den folkemedisinske måten å bruke soppen på. Vanlige uttrekk som ble laget ved å trekke plantematerialet i varmt vann var ikke virksomt mot kreften det ble testet på. Russiske leger har ellers stadfestet at chaga er brukbar for noen kreftpasienter, men ikke for alle, og at det ved kreft trengs langvarig behandling (minst ett år) med chaga. Mulig virushemmende effekt To studier i 1996 fant at chaga hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Studier i Japan har også bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005. Innhold av antioksidanter Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen kan synes å være en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantkildene som er kjent ja, chaga anses faktisk som tungvektmesteren når det gjelder antioksidanter. Sammenlignet med annen mat som er rik på antioksidanter, slik som blåbær og granateple, inneholder chaga mye mer antioksidanter, noe som medfører at den har mye større evne til 16

å beskytte mot frie radikaler. Chaga har også den kraftigste antioksidantvirkningen av alle de medisinske soppene som den er blitt sammenlignet med. Ekstrakter av chaga kan i tillegg framvise antibakteriell, antiviral og betennelseshemmende virkning, og den er ellers kjent for å være leverstyrkende og immunstimulerende. Chaga som såpeerstatning I form av såpevann har chaga blitt brukt av kvinner til å lage et vaskemiddel for utvendig rengjøring av kjønnsorganene under og etter menstruasjonen, for å vaske nyfødte barn med, til en rituell vask, og som en såpeerstatning for å vaske hender, føtter eller hele kroppen. Såpevannet blir laget ved å brenne chagaen til den er rød, og så putte den forkullete soppen i varmt vann og røre til den løser seg opp og vannet blir svart. Dette synes å være en parallell til den luten man her i landet lagde av bjørkeaske (såkalt støypelut ), og som ble brukt som såpe. Andre bruksområder for soppen Avkok av chaga kan brukes som erstatning for humle Humulus lupulus ved ølbrygging. Garvestoffene i soppen bidrar til å gi ølet en spesiell smak. Chaga kan ellers brukes til å farge tekstiler og papir og vil gi en gul eller sepia farge, avhengig av hvilket beisemiddel som anvendes. Soppen kan også brukes som tennbrikett og som røkelse. Tørket chaga brenner godt, men røyken er ikke spesielt aromatisk. Anvendelse og dosering av chaga Når chaga har vært brukt som kreftmedisin, har det vært i form av te, avkok, ekstrakt, sirup, injeksjoner, stikkpiller, tabletter eller aerosol. Hvis man ønsker å bruke soppen til egenbehandling, er det enklest å tilberede den i form av urtete eller tinktur. Te kan lages av frisk sopp, men det er vanligst å tørke den først. Hvis soppbitene i utgangspunktet er store, må de kuttes opp i mindre biter før de tørkes. Etter at den er tørr, kan soppen knuses eller males opp på en kjøttkvern eller i en kraftig blender. Den oppmalte eller pulveriserte chagaen gir en relativt velsmakende te. For best medisinsk virkning kan det være nødvendig å koke soppen i minst 15 minutter, men gjerne så lenge som to timer. Teen blir mørkere enn man skulle tro, og den kan blandes med andre teer eller med krydder for å gi en annen smak. Både den folkemedisinske bruken og laboratorieerfaringer peker på at det er lurt å koke soppen når den skal inntas i form av medisinsk te. En trygg sopp å bruke Chaga er tilsynelatende ikke giftig, og jeg kjenner ikke til rapporter om bivirkninger etter bruk av soppen. Siden avkok av chaga enkelte steder brukes som nytelsesdrikk, er det lite trolig at man vil merke noe negativt ved inntak av soppen. Jeg anbefaler uansett at du starter med inntak av små mengder av te eller tinktur, og kjenner etter hvordan kroppen reagerer på soppen før du drar i gang med en omfattende kur. Du kan lese mer om chaga på forfatterens hjemmeside på adressen www.rolv.no/urtemedisin/ medisinplanter/inon_obl.htm. Supplerende litteratur Hobbs C, 1986. Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture. Summertown, Botanica Press. Hutchens A, 1991. Indian Herbalogy of North America. Boston, Shambhala. Nylén B, 2001. Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget. Ryvarden L, 1968. Flora over kjuker. Oslo, Universitetsforlaget. www.chagamushroom.com www.wholife.com/issues/9_4/03_article.html www.chagatrade.ru 17

Bjørkesaft Som unger var tapping av bjørkesaft om våren en spennende beskjeftigelse, og vi syntes det smakte søtt og fantastisk. Vi fulgte nøye med på hvor langt svellinga på knoppen var kommet det var viktig å treffe rett tidspunkt for tappingen. Tapping av bjørkesaft er kjent fra alle områder i verden hvor bjørka vokser, og dette har vært en viktig del av kosthold så vel som folkemedisin. Som hårvaskemiddel er den nevnt i islandske sagaer. I Japan og Korea kalles bjørkesaft for gudenes drikk. Jeg kjenner ikke til at det har vært noen større produksjon av bjørkesaft i Norge, men de fleste steder har folk tappet. Den ble vanligvis drukket fersk og ble satt stor pris på da den var det første friske man høstet etter vinteren. Mange forteller også at den ble gjæret til vin, men den hadde lett for å mugne før gjæringen startet. Det sies at bjørkevin sågar har blitt brukt som altervin i nødstilfeller. Noen steder ble bjørkesafta kokt inn, og en fikk et produkt som kalles treak (uttales tre-akk. Bokmålsordboka på nettet skriver: treak -en (norr trehakl motgift, gj lty opph fra gr) lakris). Dette navnet blir også brukt om andre ekstrakter, blant annet lagd av einerbær. Bjørkesafta er bjørkas sevje og er klar som vann. Den har lokale navn som bjørkevin, sevje, byrkja, berkja, berka og søte. Den inneholder ca 98,5 % vann, 1-1,5 % sukker (xylose, 8 forskjellige arter sukker), kalium, kalsium, magnesium, mangan, sink, jern, fosfor, natrium, aminosyrer og stoffer med antioksidant-virkning. Dette er næringsstoffer som bjørka har lagret i røttene gjennom vinteren og som skal brukes til å bygge opp årets produksjonsapparat bladene. Safta er løselig i vann, glyserin og alkohol, men kan ikke blandes med oljer. Den har en mildt sur reaksjon (ph 4-6) og har ingen kjente giftvirkninger. I Norge har vi to arter bjørk som er likeverdige når det gjelder sevjetapping vanlig bjørk Betula pubescens, som er utbredt i hele landet, og hengebjørk B. pendula, som vokser i lavlandet (i Nord-Amerika er det for øvrig papirbjørk B. papyrifera som i hovedsak blir tappet). Tapping Tidspunktet for tapping varierer fra sør til nord og fra lavlandet og opp i høyden fra først i mars til slutten av mai. Sevjen begynner å stige når telen går og dagtemperaturen er over 8 C. Den enkleste måten å finne ut det på, er rett og slett å kutte en tynn grein på ei bjørk når tiden nærmer seg og følge med når det begynner å dryppe. Tradisjonelt blir det hevdet at beste tidspunkt er ved nymåne til fullmåne. Da vil du få mye sevje av god kvalitet. Noen mener at sukkergehalten varierer fra tre til tre, og fra sted til sted, uten at jeg har funnet noen dokumentasjon på dette. Den vanligste måten å tappe bjørkesaft på er å kappe ei grein, fjerne barken på de ytterste 2 cm (se baksiden) og stikke en flaske inn på den barkløse tuppen. Greina bøyes så ned og bindes fast slik at safta renner ned i flaska. For å få flaska til å henge godt, og unngå at den faller ned når den fylles, kan man finne ei grein med kløft på. Kapp greina slik at det som står igjen blir som en Y. Klem sammen de to endene og tre på en plastflaske. Spennet i de to greinene vil vanligvis være kraftig nok til å holde flaska på plass selv når den er fylt. Hvis ikke må du binde den fast i greina. Som unger grov vi et hull i bakken inntil treet og kappet av en rot og tredde flaske innpå. Denne metoden brukte vi for at andre ikke skulle finne PER VETLESEN (tekst og foto) 18 - vetlesen@online.no

flaskene og rane dem! Skal man ha store mengder sevje kan man bore et hull i stammen og sette et rør eller en slange inn for tapping. Hullet skal være 3-10 cm dypt, avhengig av treets diameter. Man kan bruke et rør av metall, tre eller en bit av en hageslange. Eller en kan bruke ei renne never eller tre som en stikker inn i hullet. Under røret plasseres en bøtte som kan festes med tau. Dette kan gi 15-20 liter saft per dag. Pass på at ikke sevjen renner langs treet utenfor bøtta. Etter å ha tappet 4-5 dager skal hullet tettes ved å banke inn en vinkork eller en treplugg. En kan også sage av ei større grein og henge ei bøtte under. En annen metode er å skjære en V i barken og sette inn en pinne nederst som safta kan renne langs ned i en bøtte. Dette vil imidlertid skade treet unødvendig mye og bør unngås. Obs Tapping av bjørkesaft inngår ikke i allemannsretten, så du må ha grunneiers tillatelse. Men heldigvis, når tappingen gjøres i mindre målestokk, som ved å henge flasker på kvister, skades ikke treet nevneverdig. Bruk plastflasker så slipper du overraskelser med at glassflasker fryser i stykker ved eventuell nattefrost. Skal du produsere større mengder, ved å bore inn rør i trær, er det viktig å tette hullet godt etter tapping og ikke tappe treet oftere en hvert 3. til 4. år. Bjørk er svært utsatt for råte, og selv den minste skade kan være inngangsport for råtesoppens sporer! Tapping i bøtte og på flaske. Anvendelse Interessen for bruk av bjørkesaft har fått et oppsving de senere årene. Det har sin bakgrunn i økt interesse for tradisjoner og fokus på naturprodukter. De eventuelle helsebringende og medisinske virkninger vil jeg dog ikke gå nærmere inn på. Den vanligste bruken av bjørkesaft er å drikke den nytappet uten noen form for tilsetninger eller 19

behandling. Den er en fantastisk fin tørstedrikk, og det skulle ikke forundre meg om den kan konkurrere med moderne energidrikker. Noen bruker den som blandevann. Den har dårlig holdbarhet og har lett for å gjære og mugne, men i kjøleskap kan du lagre den ca. en uke. Skal du lagre safta lenger kan du koke den opp og tilsette Atamon da får den holdbarhet som annen hjemmelaget saft. Fryseren er også et godt alternativ om du ønsker å oppbevare den over lengre tid. Noen tilsetter litt sukker selv om safta inneholder fruktsukker er den ikke veldig søt. Med et sukkerinnhold på litt over 1 % kan man med god samvittighet gjøre dette. Vanlig brus inneholder til sammenlikning over 10 % sukker! Bjørkesirup. Brattvoll Gård og Hytter i Lierne produserer blant annet bjørkesaft tilsatt kullsyre. Kronprinsesse lønnesirup ikke så stiv som den sirupen vi er vant Mette-Marit ble servert denne drikken da hun åpnet til å bake med. (Først etter at min søster bosatte seg i nasjonalparkene i Lierne sommeren 2006. Canada og kom hjem med lønnesirup forsto jeg hva Bjørkesaft er en god erstatning for annen væske når det var Donald Duck hadde på stablene av pannekaker en skal bake. Særlig godt egnet er den til brødbaking, han satte til livs, nemlig lønnesirup.) Bjørkesirupen der den gir god gjæring og heving av deigen. har samme bruksområde som lønnesirup, egner Som nevnt innledningsvis er bjørkesevjen et godt seg godt til pannekaker, brukes også blant annet til råstoff for vinlegging, og i Sverige produseres det glasering av frukt og grønnsaker og til dressinger, både vin og champagne av sevje som selges på sauser, marinader, is og bakverk av mange slag. Systembolaget. Hanna Winsnes har beskrevet legging Bjørkesirup har meget god holdbarhet. av bjørkevin i boken Lærebog i de forskjellige Grene Canada har lange tradisjoner med å produsere af Husholdningen, 3. utgave 1848. Hulda Garborg saft og sirup av lønn. I dag er imidlertid også hadde med en oppskrift i boka Heimstell for små sirupsproduksjon av bjørkesaft blitt et viktig husholdninger der hun sier at Bjørkevin er den rette nisjeprodukt på landsbygda i Alaska og Canada, og norske champagne. I tider med dårlige kornavlinger det produseres tusenvis av liter i året. Det lages også ble sevje også brukt i øl og til framstilling av mjød. hvitvin, musserende vin og vodka av bjørkesevje der. Bjørkesirup og treak er i prinsippet det samme, I Finland begynte man å utvinne bjørkesukker, men treak er mer konsentrert enn sirup. Det har de xylose, fra bjørkesaft på 1980-tallet. Xylose blir senere årene vært en sterk økning av interessen for gjennom en kjemisk prosess redusert til xylitol, som bjørkesirup. Det er veldig enkelt å lage sirup av har den store fordelen at det ikke forårsaker tannråte. bjørkesevje, men en må ha tålmodighet. Det tar lang Bjørkesukkeret blir brukt i mange forskjellige tid, og man må ha store mengder bjørkesaft om det næringsprodukter som erstatning for vanlig sukker, skal bli litt. For å lage 1 liter sirup må en koke inn 70 blant annet i produksjon av tyggegummi i Kina (Yake til 80 liter bjørkesaft! Sirupen skal være rennende som Tooth-Friendly Xylitol). 20