INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 2-2014 En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio - pluss litt om globalt systemviktige institusjoner utover banker I løpet av første halvdel av januar har Basel-komitèen og EBA publisert flere viktige dokumenter relatert til definisjoner av og rapporteringskrav relatert til både LCR, NSFR og Leverage Ratio. Definisjonsendringene er primært av positiv art for bankene, men de tilknyttede rapporteringskravene kan bli til dels utfordrende. Vi tar til slutt også med noen ord om foreslåtte kapitalkrav for globalt systemviktige forsikringsselskaper og foreslåtte kriterier for å identifisere systemkritiske finansinstitusjoner som verken er banker eller forsikringsselskaper. Liquidity Coverage Ratio (LCR): Definisjoner og likvide aktiva I henhold til CRD IV / CRR skal bankene oppfylle LCR-kravet med minst 60% fra 01.01.2015 og deretter stigende til 100% fra og med 2019. Definisjoner av likvide aktiva som kan inngå for å oppfylle kravet er et sentralt og kritisk parameter. Basel-komitéen publiserte nå i januar en veiledning til nasjonale tilsynsmyndigheter mht metodikk for å vurdere og klassifisere ulike aktiva, mht om de kan inngå som enten aktiva med ekstremt høy likviditet og ekstremt høy kredittkvalitet eller som aktiva med høy likviditet og høy kredittkvalitet. Metodikken bygger på ulike kriterier og parametre innenfor tre hovedområder: Egenskaper ved aktivaene Egenskaper ved markedsstrukturen Markedslikviditeten Disse er igjen inndelt i mer konkrete karakteristika som kvaliteten på aktivaene, transparens og standardisering, aktivt og dypt marked og likviditet. Metodikken lister konkrete kriterier og eksempler på måleparametre som kan anvendes innenfor disse klassene av karakteristika.
Av særlig betydning for norske banker er en EBA-rapport som har vurdert definisjonene av likvide eiendeler i LCR. EBA publiserte rapporten den 20.12.2013. Finanstilsynet henviser til rapporten på sin hjemmeside den 13.1.2014. EBA-analysen bygger på en kvantitativ data-tilnærming, men lar også kvalitative faktorer spille inn i grunnlaget for anbefalingene. Den empiriske analysen viser at statsobligasjoner og OMF er med utestående volum over hhv 250 og 500 millioner Euro er å anse som ekstremt høyt likvide og at statspapirer med volum over 100 millioner Euro, samt OMF, foretaksobligasjoner og obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og lokale statlige foretak med utestående volum utover 250 millioner Euro, samt Retail Mortgage Backed Securities med volum på over 100 millioner Euro kvalifiserer som høyt likvide. Eiendelsklassene aksjer, Asset Backed Securities for øvrig og gull kvalifiserer ikke som likvide eiendeler. Supplerende vurderinger gjør imidlertid at anbefalt godkjente likvide aktiva fra EBA ikke samsvarer helt og fullt med resultatene av de kvantitative analysene. EBA anbefaler at: alle obligasjoner utstedt eller garantert av EØS-stater, EØSsentralbanker og multinasjonale organisasjoner kvalifiserer som ekstremt høyt likvide aktiva (nivå 1-aktiva) OMF er anbefales ikke å kvalifisere til nivå 1, til tross for resultatene av de kvantitative studiene OMF er anbefales derimot å inngå som likvide aktiva (nivå 2) sammen med foretaksobligasjoner, obligasjoner utstedt av lokale myndigheter og Retail Mortgage Backed Securities og visse aksjer. Det er knyttet ytterligere betingelser til disse aktivaklassene for at de skal kvalifisere. Gull anbefales ikke å kvalifisere som likvide aktiva under LCR Rapporten drøfter i tillegg de operasjonelle kravene til likvide aktiva. EU-kommisjonen skal innen utgangen av juni 2014 legge frem den endelige definisjonen av LCR basert på blant annet resultatene i den forannevnte rapporten. Til slutt skal det nevnes at Basel-komitéen har foreslått en konkret endring i definisjonen av nivå 2B-aktiva. Denne endringen åpner opp for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan godkjenne at kommitterte likviditetsfasiliteter i sentralbanken kan telle med som et ordinært nivå 2B-aktiva og ikke kun være tilgjengelig for stater som har fått godkjent unntaksordninger. Regelverket innebærer ikke at sentralbankene skal ha noen plikt til å tilby slike fasiliteter, og flere forutsetninger må være oppfylt for at fasiliteten skal telle med som et høyt likvid aktiva: Det må betales en avgift tilsvarende det høyeste av 0,75% pr år og 0,25% over forskjellen mellom avkastningen på aktivaene som sikrer kredittfasiliteten og avkastningen på en representativ portefølje av høyt likvide aktiva justert for forskjeller i kredittrisiko Det må stilles sikkerheter for kredittfasiliteten Kredittfasiliteten må være kommittert i mer enn 30 dager og sentralbankens adgang til å si opp fasiliteten må være underlagt visse begrensninger Det må være offentlig tilgjenglig informasjon at sentralbanken tilbyr slike fasiliteter, og tilsynsmyndighetene må offentliggjøre at de aksepterer slike fasiliteter som en del av nivå 2B-aktivaene. LCR: Rapporteringskrav Nå i januar 2014 har Basel-komitéen også publisert de endelige standardene for krav til bankenes offentliggjøring av LCR. Hovedtrekkene i denne standarden er som følger: Offentliggjøring av LCR skal finne sted fra og med 1. januar 2015 LCR skal publiseres kvartalsvis Offentliggjøringen skal skje i bankenes finansielle rapporter (kvartals- og årsrapporter), eller, som minimum, i form av angivelse av en klar henvisning til publisering på bankens nettside Bankene må dessuten, enten på sin nettside eller gjennom offentlig tilgjengelige rapporter, holde tilgjengelige malene for historisk rapportert LCR-informasjon LCR-rapporteringen skal skje på fastsatt, standardisert mal Både vektet og uvektet LCR-informasjon skal publiseres Publiserte LCR-data skal være basert på gjennomsnittet av daglige LCR-data for siste kvartal For å lette implementeringen kan det frem til og med 31.12.2016 tillates at publiserte data ikke bygger på gjennomsnittet av daglige data. I så fall skal beregningene være gjennomsnittet av månedstall. I tillegg til den kvantitative informasjonen skal bankene supplere med kvalitative vurderinger relatert til LCR. Dette skal hvis relevant omfatte følgende forhold: Hoveddrivere bak LCR-nivået og endringene i deres bidrag til LCR Endringer innenfor perioden og over tid Sammensetningen av de likvide aktivaene Konsentrasjon av funding Derivateksponeringer og potensiell innkalling av sikkerheter Valutamessig mismatch i LCR Beskrivelse av graden av sentralisert likviditetsstyring og samspillet mellom enhetene i konsernet Andre inn- og utbetalinger i LCR-beregningen som ikke fanges opp av den standardiserte malen, men som likevel er relevante for bankens likviditetsprofil Bankene gis anledning til å supplere publiseringen av minimumskravene med relevant tilleggsinformasjon
Bankene bør på dette området særlig merke seg det antatt i praksis komplekse kravet om at publiserte LCR-data skal representere gjennomsnittet av daglige verdier over kvartalet. Net Stable Funding Ratio (NSFR) I løpet av januar har Basel-komitéen også offentliggjort et høringsdokument relatert til foreslåtte endringer i definisjonen av NSFR. Hovedtrekkene i endringene kan oppsummeres til at innskudd nå foreslås gitt bedre uttelling som stabil finansiering enn tidligere foreslått, samt at kravene til stabil finansiering for visse typer utlån og andre aktiva justeres. Sentrale endringsforslag omfatter (listen er ikke komplett): Stabile finansieringskilder: Såkalte operasjonelle innskudd foreslås nå å inngå med 50% som stabil finansiering, mot tidligere 0% Stabile innskudd foreslås å inngå med 95%, mot tidligere 90% De såkalte mindre stabile innskuddene foreslås å kunne inngå med 90% mot tidligere 80% Visse typer finansiering, herunder interbank-funding, med gjenstående løpetid på mellom 6 og 12 måneder skal kunne inngå med 50%. Disse var tidligere gitt en effekt på 0% Kravet til stabil finansiering: Likvide aktiva som teller med for å oppfylle LCR-kravet gis krav til stabil finansiering som ikke påvirkes av gjenstående løpetid. Kravet settes til 5% for nivå 1-aktiva, 15% for nivå 2A-aktiva og 50% for nivå 2B-aktiva For utlån til privatpersoner og småbedrifter som ikke har 35% risikovekt i kapitaldekningsberegningen, men som har gjenstående løpetid under ett år senkes kravet til stabil finansiering fra 85% til 50% Også visse andre aktiva, herunder ikke pantsatte lån (eksklusive lån til andre finansinstitusjoner) med risikovekt over 35% og løpetid over ett år, ikke pantsatte ikke høyt likvide aktiva som ikke er i mislighold og aksjer notert på børs, har fått redusert kravet til stabil finansiering fra 100% til 85% Følgende aktiva får et høyere krav til stabil finansiering enn tidligere: Høyt likvide aktiva som er pantsatt for en periode på 6-12 måneder (50% i foreslått versjon) Utlån til andre banker med gjenstående løpetid 6-12 måneder øker fra 0% til 50% Utlån til finansinstitusjoner som ikke er banker og andre ikke høyt likvide aktiva med gjenstående løpetid på under ett år. Her øker kravet til stabil finansiering fra 0% til 50% Leverage Ratio Serien av nyheter fra Basel-komitéen nå i januar omfatter også standarder for Leverage Ratio og publiseringen av denne. I selve formelen for beregningen av Leverage Ratio er det foretatt viktige endringer. Norske banker bør særlig merke seg følgende (listen er ikke fullstendig): Utenom balanse-poster ble tidligere gitt en, i all hovedsak, enkel vekt på 100%. De skal nå i stedet innregnes med de samme kredittkonverteringsfaktorene som under standardisert metode for kapitaldekning. Under gitte forutsetninger kan mottatt variasjonsmargin anvendes for å redusere Leverage Ratio-eksponeringen for de relaterte derivatposisjonene Uten at det er en nyhet, så er det verdt å merke seg at konsolideringen for beregningen av Leverage Ratio ikke skal være det regnskapsmessige konsernet, men det kapitaldekningsmessige konsernet. Basel-komitéen fortsetter å teste Leverage Ratio for et nivå på 3%, men fremholder at det er til vurdering om dette er en relevant størrelse både ifht. en komplett kredittsyklus og ifht. ulike forretningsmodeller. Videre vurderer komitéen fortløpende om kapitalstørrelsen skal være ren kjernekapital eller samlet ansvarlig kapital. Kravet til offentliggjøring av Leverage Ratio bygger på følgende prinsipper og krav: Offentliggjøring skal finne sted fra 01.01.2015
Offentliggjøring skal finne sted minst kvartalsvis, men for øvrig med samme frekvens som bankene benytter for publisering av finansiell informasjon Offentliggjøringen skal omfatte: Et oppsummerende sammenligning av sum regnskapsførte aktiva og eksponering ihht Leverage Ratio En standardisert mal som viser detaljene i Leverage Ratio En avstemming som spesifiserer og forklarer forskjellen mellom sum balanseførte aktiva ihht regnskapet og eksponeringen i Leverage Ratio Diverse annen påkrevet informasjon, herunder a) å forklare vesentlige endringer i Leverage Ratio og b) å påse at bankens pilar 3-rapport omfatter som minimum informasjon om teller og nevner i beregningen av Leverage Ratio, samt Leverage Ratio Leverage Ratio må publiseres i bankenes finansielle rapporter (kvartals- og årsrapporter), eller, som minimum, i form av angivelse av en klar henvisning til publisering på bankens nettside Bankene må dessuten, enten på sin nettside eller gjennom offentlig tilgjengelige rapporter, holde tilgjengelige historisk rapportert Leverage Ratio-informasjon Foreslåtte kapitalkrav for globalt systemviktige forsikringsselskaper Den internasjonale organisasjonen for tilsyn med forsikringsvirksomhet (IAIS) har lagt opp til en 3-stegsprosess for å etablere de særskilt høyere kapitalkravene til internasjonalt systemviktige forsikringsselskaper (G-SII). De ser for seg følgende prosess: 2014: etablering av det såkalte basiskapitalkravet (BCR), som omtales nærmere nedenfor 2015: etablering av det økte kravet til tapsabsorberende evne (HLA Higher Loss Absorbency) for G-SII 2016: etablering av en global, risikobasert standard for kapitalkrav på konsolidert nivå gjeldende for internasjonalt aktive forsikringsselskaper Første steg i dette arbeidet er å få på plass BCR. IAIS publiserte derfor et høringsdokument nå i desember 2013 som beskriver foreslåtte prinsipper for BCR. Dokumentet er dog ikke særlig presist mht. både nivå og beregningsmetodikk. Imidlertid presenterer det seks grunnleggende prinsipper for utformingen av BCR: 1. viktige risikokategorier må reflekteres 2. sammenlignbarhet på tvers av landegrenser 3. motstandsdyktighet under stress 4. enkel utforming og presentasjon 5. intern konsistens 6. optimalisering av transparens og bruk av offentlig tilgjengelig informasjon Videre oppstilles følgende tre sentrale formler: BCR kapitalrate*) = Kvalifiserende kapitalressurser / Påkrevet kapital Sum av (Forpliktelsesfaktorer ganget med Mål på forpliktelser) + Sum av (Eiendelsfaktorer ganget med Mål på eiendeler) + Sum av (NTNI-faktorer**) ganget med Mål på NTNI) + Sum av (Andre faktorer ganget med Andre mål) = Påkrevet kapital Kvalifiserende kapitalressurser = Kapitalressurser +/- Justeringer *) Kravet er at kapitalraten skal være minst 100% **) NTNI = Non Traditional Non Insurance, dvs ikke-tradisjonelle ikke forsikringsbaserte aktiviteter (for eksempel bankvirksomhet som inngår i et forsikringskonsern)
Som det vel skulle fremgå av beskrivelsene ovenfor så er dette høringsdokumentet særdeles prinsippbasert og sier derfor lite om konkret beregningsmetodikk og hvilket kapitalnivå forsikringsselskaper må forvente å skulle oppfylle. Kriterier for å identifisere systemviktige finansinstitusjoner for øvrig I tillegg til de globalt systemviktige bankene og de globalt systemviktige forsikringsselskapene så kan det også eksistere finansinstitusjoner som verken er banker eller forsikringsselskaper, men som likevel er å anse som globalt systemviktige. Financial Stability Board (FSB) publiserte 08.01.2014 et høringsdokument relatert til foreslått metodikk for å identifisere globalt systemviktige institusjoner av sistnevnte kategori. På samme måte som for bankene er metodikken foreslått å skulle bygge på følgende fem grunnleggende klasser av kriterier: Størrelse ( size ) Sammenvevdhet ( interconnectedness ) Erstattbarhet ( substitutability ) Kompleksitet ( complexity ) Globale aktiviteter ( global activities (cross-jurisdictional activities) ) Innenfor hver av hovedklassene er det foreslått et sett av ulike parametere som skal danne grunnlaget for den konkrete identifiseringen og klassifiseringen. Disse parametrene vil være forskjellige for de tre hovedgruppene institusjoner finansieringsselskaper, markedsmellommenn (verdipapirmeglere) og investeringsfond. Et grunnleggende kriterium for å klassifisere vil dog uansett være at man har en balansesum eller aktiva til forvaltning på minimum USD 100 milliarder. Vil du vite mer? Ønsker du noen å diskutere konsekvensene av dette for ditt selskap med? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.