Fylkesråd for næring mona fagerås Innlegg 17. Mai - tale Gravdal, 17. Mai 2016 Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Først må jeg få takke 17-mai-komiteen for oppdraget å holde tale for dagen. Jeg opplever det som ei stor tillitserklæring, og ei stor ære å få komme heim te gravdal. 17.mai e ikkje 17. Mai hvis eg ikkje feira den her på gravdal og selv om ungan mine har hørt tell en ainna skolekrets har vi holdt oss te min gamle skole og mi gamle kirke når denne dagen sku feires. Med is og brus og pølse og buksnes dkolekorps kor eg sjøl klarte å få 10 årsmedalje frr lang og tro tjeneste både som drillpie og klarinettist. Når de fleste barna gleder seg veldig til 17. Mai, er det nok helst på grunn av dusse tradisjonan enn at vi har tale for dagen. Men en tale for dagen er også en del av vår tradisjon, og jeg vil gjerne dele noen tanker rundt denne dagen med dere. 17. Mai er først og fremst hele norge sin burtsdag. Det at vi feirer landet sin geburtsdag er ikkje noe som er enestående for norge. Veldig mange land har en eller annen markering av nasjonaldagen sin. Forskjellen mellom landene går først og fremst på to ting: bakgrunn for dagen måten man feirer dagen på For norge sin del feirer vi jo grunnloven, som ble utarbeidet og vedtatt på eidsvoll i 1814. Da hadde norge vært i union med danmark i fryktelig lang tid - vi var en slags koloni. Vi ble så gitt til sverige som krigserstatning etter napoleonskrigene. Tenk dere: vi ble brukt som betaling fra en av taperne i en krig, for de påkjenninger de hadde påført nabolandet sitt! Vi skjønner kanskje litt av hva slags mot som skulle til for etter nesten et halvt årtusen med fremmedstyre å starte en ny grunnlov med ordene:
«norge er et fritt, selvstendig og udelelig rike». La oss sende en tanke og en takk til de modige eidsvollsmennene! De var pionerer. De var demokratiforkjempere. De var villige til å ofre alt! Og de skapte et bedre samfunn for oss alle! Nå vet mange av oss at det tok mer enn 90 år fra grunnloven ble vedtatt og til norge virkelig ble et fritt land. Det var ei krevende tid, og løsrivelsen fra sverige hadde så nær ført til krig mellom våre to land. I mange land regnes prosessen fra 1905 som verdens beste eksempel på hvordan det skal gjøres når en nasjon skal få sin frihet. Men 35 år etter at vi var blitt et fritt land, ble vi okkupert på nytt igjen, og det var nok enda mye verre. I 1940 ble vi inntatt av ei voldsom militærmakt, og landet fikk oppleve en del av det som nazismen står for. Det som startet med grusomme krigshandlinger oppover hele landet, fortsatte med 5 års okkupasjon. Dette var 5 av de svarteste årene i norges historie: Undertrykkelse, angiveri, henrettinger og bombing. Nedbrenning av fleire byer og storparten av finnmarka. Det var mange som ofret mye for at vi kan feire vår frihet i dag, og for at vi kan nyte den samme friheten hver eneste dag! La oss sende en tanke og en takk til alle dem som ofret seg for norges frihet gjennom utrettelig frihetskamp da norge var under okkupasjon! De var pionerer. De var demokratiforkjempere. De var villige til å ofre alt! Og de skapte et bedre samfunn for oss alle! Som sagt, norges nasjonaldag har sin helt spesielle bakgrunn, og sin egen historie.
I tillegg feirer vi nasjonaldagen på vår egen måte, og vi har fantastiske tradisjoner å ta vare på, og bygge videre på. Mange land har ingen, eller svært liten markering av nasjonaldagen. I andre land er nasjonaldagen en dag for militærparader, der myndighetene markerer sin styrke. I norge er nasjonaldagen en folkefest, og barna står i sentrum. Det var henrik wergeland som i sin tid tok initiativ til de første barnetogene, og vi har mye å takke ham for! 17.maifeiringa i 1945 var nok uten sammenligning den største i norsk historie, og den varslet ei ny tid for landet! Borte var den klassedelte 17.maifeiringa som preget landet i 20- og 30-årene. Barnetogene var igjen det viktigste. Og nasjonaldagen og ti-årene etter ble brukt til å jevne ut klasseskiller, utvikle toleranse mellom forskjellige grupper, og gjenopbygge landet på en måte som gav alle innbyggere grunn til å være stolte, og å glede seg over å bo i norge. Årene som kom etter krigen ble også brukt til å bygge opp nye, gode tradisjoner, og å ta vare på det beste i de tradisjonene vi hadde fra før. På den måten har 17.maifeiringa gjennom de siste 60 70 årene vært viktige for å minne oss om vår historie, styrke båndene mellom oss nordmenn, og bygge opp en nasjonalfølelse og et fellesskap i landet. Disse verdiene syns jeg det er viktig å ta vare på! Like mye som 17.mai handler om grunnloven og vår frihet, handler dagen om demokratiet vårt. For oss som har levd hele vårt liv i et fritt og demokratisk land, er det kanskje vanskelig å verdsette demokratiet høyt nok. Selv om aviser og tv daglig forteller oss om livsvilkårene i udemokratiske samfunn, er det mye som tyder på at engasjementet burde vært større i norge. Valgdeltakelsen er etter hvert kommet ned på ca 70%. Det betyr at nesten en tredjedel av velgerne ikke benytter seg av stemmeretten. Samtidig ser vi at folk i andre deler av verden er villige til å dø for retten til å delta i valg.
I 2013 feiret vi 100 år med allminnelig stemmerett også for kvinner. Modige kvinner kjempet dette fram, sammen med den norske arbeiderbevegelsen. Og norge ble i 1913 det fjerde landet i verden som innførte stemmerett også for kvinner. Igjen var det norske demokratiet i front, og dette har hatt enorm betydning for samfunnsutviklingen i norge de siste 100 år. La oss sende en tanke og en takk til de modige kvinnene som kjempet denne første likestillingskampen i mer enn 30 år, fra 1880-årene og fram til 1913. De var pionerer. De var demokratiforkjempere. De var villige til å ofre alt! Og de skapte et bedre samfunn for oss alle! Det norske samfunnet er tuftet på noen verdier som har røtter tilbake til både frihetskjemperne under 2. Verdenskrig, Til kvinnekampens pionerer for 100 år siden, og til eidsvollsmennene i 1814: frihet gjennom fellesskap likeverd og menneskeverd samhold og tillit Vi må aldri i vår velstand tillate oss å glemme hva disse nasjonale verdiene har betydd og betyr for oss! Gjennom de siste årene har vi sett sett, Både på island, i hellas, i italia og i spania, hvordan samfunn som ser både trygge og gode ut, kan havne i dyp krise og stå i fare for å kollapse hvis man ikke slår ring om fellesverdiene i samfunnet. Og i høst fikk vi erfare også her i bygda, hvor dramatisk det slår ut for enkeltmennesker når samfunn går i oppløsning. Da flyktningestrømmen over storskog tok av, tror jeg de fleste skjønte at hele landet måtte stille opp. Det rørte meg å se at så mange va innom feskarheimen på ballstad med klea og leka te ungan der den korte tida d va flyktninga der. Erfaringen viser heldigvis at mennesker som trengte ro og et sted å være i en ytterst kritisk situasjon, traff mange hyggelige lokale menneska fra vestvågøy som tok de m på tur i kyllingdalen, laga turngruppe førr ungan og spilte fotball ilamme de. Eg e umåtelig stolt over hvordan folj stilte opp. Og tenk hva vi egentlig sier om øya vårres Ka va d vi sang høgt ilamme han kjell landsen på barneskola: vestvågøya e navnet vi søng høgt i kor den e mi den e di den e vår. Og vi dela den gjerne m folk i nød.
Og der går egentlig linjen til nasjonaldagen. For det var akkurat det som skjedde på eidsvoll i 1814. Og i kvinnekampen for 100 år siden. Og i frihetskampen under og etter 2. Verdenskrig. Man gikk sammen, og man løftet i flokk! Man formulerte høye mål Og man ble enige om noen grunnleggende verdier for samfunnet vårt. Norge klarte på 1900-tallet i løpet av 50 år å løfte seg fra å være europas fattigste land til å bli verdens rikeste, kun fordi man løftet i flokk. Og vår historie er full av gode eksempler på at det er det som skaper resultater. Avslutning: Det er jo ganske vanlig å avslutte en 17.maitale Med en av nasjonaldikterne. Eg har valgt Vi ere en nasjon, vi med Teksten er skrevet av selve gudfaren til 17.mai-feiringen med barnetog og det hele, henrik wergeland. Vi ere en nasjon vi med, Vi små en alen lange, Et fedreland vi frydes ved, Og vi, vi ere mange. Vårt hjerte vet, vårt øye ser Hvor godt og vakkert norge er, Vår tunge kan en sang blant fler Av norges æres-sange. Mer grønt er gresset ingensteds, Mer fullt av blomster vevet Enn i det land hvor jeg tilfreds Med far og mor har levet. Jeg vil det elske til min død, Ei bytte det hvor jeg er fødd, Om man et paradis meg bød Av palmer oversvevet. Hvor er vel himlen mere blå? Hvor springer vel så glade De bekker som i engen gå For blomstene å bade? Selv vinteren jeg frydes ved,
Så hvit og klar som strøet med All stjernehimlens herlighet Og hvite liljeblade. Jeg ikke vil for fremmed vår Min norske vinter bytte, Og fremmed slott ei nær forslår Imot min faders hytte. Han sier han er der så fri. Det ei så nøye fatter vi, Men noe godt er visst deri Som verd er å beskytte. Gid jeg da snart må blive stor -jeg har så lenge biet- At tappert jeg kan verne for Min faders dyre frihet! Og skulle noen vel med makt Få fedrelandet ødelagt? Hvert liv, min fader jo har sagt, Er til dets frelse viet. Det leve da som gran og fyr, De sterke, eviggrønne, Som stjernene bak sine sky'r Er alltid like skjønne! Kom vår og høst, som alltid før, Med blomster for min moders dør Med gyllent korn på faders stør, Som vil du dem belønne. 17. Mai er vi så glad i, Moro vi har fra morgen til kveld! Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel jeg roper hurra dagen så lang, synger for norge mangen en sang og jeg, jeg kan du elske mitt land du, det skal du se en gang Pent lite flagg du, fikk jeg i dag du, flagg med en stang så lang og så ny nå skal jeg springe, løfte og svinge flagget mitt høyt mot sky ser du den sløyfen som jeg har på, den er så gild, så rød, hvit og blå
jeg bare venter mor snart meg henter, så skal vi sammen gå Far skal bli med du, tenk, vi skal se du, barna som går i rekker og rad, se flagg og faner i lange baner! Å, du hvor jeg er glad! Høre musikk, trommer og sang å den som kunne bli med en gang kanskje jeg får du lov neste år du, da er jeg stor og lang! Med de ordene takker jeg for meg: Gratulerer med dagen, Og takk for oppmerksomheten!