UHO markerte styrke i Spikersuppa

POLITIETS FELLESFORBUND NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN POLITIFORUM FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND Nr. 5 2002 Nr. 3 2002 Politiet får helikopter UHO markerte styrke i Spikersuppa NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE 20 & WWW.PF.NO

LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 6 4 Helikopteret tar av PF s forhandlingsdelegsjon puster ut etter lange ved forhandlingsbordet 4 Politiet får helikopter 6 Politilønna, snuoperasjonen har begynt 7 UHO markerte styrke i Spikersuppa 10 En dag med politihesten 12 Politiet scorer best mot rus 13 Åpning av Røst lensmannskontor 14 Hele verden på en dag 16 SUV til politiet 16 Volvo friskmeldt 17 Politiets best bevarte hemmelighet 18 Medaljeparade i Bosnia 21 Fire søker jobb 22 Bilelektronikkens supermenn 23 Månedens lokallagsleder 24 Innlegg og debatt 28 På morderjakt 29 Kortnytt 30 Frigjøring av fastklemte personer 34 Med skråblikk på Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 E-mail: redaktor@pf.no I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon 23 16 31 06 Telefax 23 16 31 40 E-mail: unni.t.grondal@pf.no Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon 23 16 31 20 Telefax 23 16 31 40 E-mail: annemette.lutro@pf.no Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon 23 16 31 00 Telefax 23 16 31 40 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr. 6/7 2002 Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: 3.6.02 7 UHO med styrkemarkering i Spikersuppa 10 FORSIDE: UHO i Spikersuppa. Foto: Unni T. Grøndal. Svenskenes nye politihelikopter. Foto: Rikspolisstyrelsen, Sverige Drømmedag for Thea 93. ÅRGANG Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon 23 33 92 00 Telefax 23 33 92 15 ISSN: 09724835 Red. avsluttet: 8.5.02

Helikopteret tar av TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Justiskomiteen har besluttet å anbefalte Stortinget å utstyre politiet med eget helikopter. Dette representerer et gjennombrudd for å ta i bruk et nytt verktøy i kampen mot kriminaliteten. Dette er en sak som har engasjert meg siden 1998 og et arbeid som startet i forrige Stortingsperiode, sier Justiskomiteens medlem Einar Holstad til Politiforum. Jeg er glad en enstemmig komite stilte seg bak vedtaket. Med rammene som er inntatt i innstillingen gis politiet et verktøy som gir nye muligheter i kampen mot kriminalitet. Jeg tror 11. september gjorde at det løsnet for politihelikopteret i Norge, sier Holstad. Kampen mot terror og grov kriminalitet har fått en øket fokus. Dette blir et unikt konsept hvor politiet raskt kan få innsatsmannskap på plass og liv og store verdier kan berges. I redningssammenheng vil også politihelikopteret kunne bidra med å ettersøk og transport av personell, hunder og utstyr. Justiskomiteens saksordfører i helikoptersaken Einar Holstad er glad for vedtaket som gir politiet eget helikopter Dette har vi ventet på! Per Kristian Hoff var prosjektleder for prøveprosjektet med politihelikopteret i en to års periode. Med 2900 flytimer i helikopter har han bred erfaring fra bruk av luftbåren redskap. Dette var gledelig, ildsjeler i politiet har arbeidet i sikkert jobbet 25 år for å få dette til. Einar Holstad i Justiskomiteen og Politiets Fellesforbund har gjort en fantastisk jobb. Sammen med alle polititjenestemennene ute i gatene har disse fått en løsning som vil være til stor nytte for politiets arbeid. Politiets Fellesforbund en pådriver Justiskomiteens innstilling til Stortinget er gledelig sett med Politiets Fellesforbunds (PF) øyne, sier Arne Johannessen. Justiskomiteen har fortjener honnør for et fremtidsrettet vedtak. PF har hele tiden arbeidet for at det skal opprettes en egen helikoptertjeneste i politiet, og at finansieringen ikke skal belastes de ordinære driftsbudsjettene i politiet. Dette har Justiskomiteen fulgt opp. Tjenesten skal være fritt tilgjengelig for de politidistriktene som naturlig kan gjøre bruk av den. Videre har vårt krav om at politihelikopter skal bemannes med politiutdannet personell fått tilslutning fra komiteen, både når det gjelder piloter og bisittere. Dette vil være viktig for å gjøre de riktige polititaktiske vurderinger under utførelsen av tjenesten. Målsettingen er at tjenesten på sikt skal bli landsdekkende og at det skal etableres egen driftsorganisasjon med en egen flygesjef. Justiskomiteen forutsetter at politihelikoptertjenesten skal være operativ fra senest 1. september 2003. Innstilling skal nå behandles av Stortinget. Politiet skal selv eie helikopteret Helikopteret skal være utstyrt med to motorer Flyver og navigatør skal være politiutdannet Finansieringen skal bestå av friske budsjettmidler til politiet Helikopteret skal utstyres med night vision goggles (NVS) som muliggjør bruk om natten. Varmesøkende kamera Kommunikasjon med overføring av bilde Oslo politidistrikt skal administrere helikoptertjenesten Kort reaksjonstid 5 minutter på dag, 15 minutter på natt. Bruken av helikopteret skal være gratis for rekvirenten 800 flytimer pr. år. Police Air Support unit Center Europa har denne hjemmesiden for mer info om europeiske politihelikoptere. www.pacenet.info 4 POLITIFORUM 5 2002

UHO besto prøven Gratulerer UHO og PF med et forhandlingsresultat i lønnsoppgjøret. Nå gjenstår å se om medlemmene stemmer ja til forhandlingsresultatet. For PF har det i en rekke saker denne våren gått veien. Vi nevner gjennombruddet forgodtgjørelse ved uttransport av asylsøkere med en vesentlig bedret ulempegodtgjørelse. En sak hvor PF lokalt og sentralt over åtte måneder jobbet steinhardt, og fikk resultat. Som en følge av dette er det nå god grunn til å forvente at køen av asylsøkere raskt blir redusert med god innsats fra berørte tjenestemenn. Politiforum vil komme tilbake til hva effekten av et motivert politikorps utgjør i forhold til å nå oppsatte mål. Vi nevner Justiskomiteens vedtak om å opprette politihelikopter, en sak hvor PF`s argumentasjon gjennom en årrekke nå er tatt til følge. Det er grunn til å gratulere alle som har jobbet for å få en slik løsning. Mange politiledere har vært bekymret for at politihelikopteret ville spise av allerede trange budsjett, men Justiskomiteen har ryddet denne bekymringen av veien ved å gå inn for å bruke friske budsjettmidler. Og vi nevner forhandlingsresultatet i lønnsoppgjøret, det første i UHO regi hvor Anders Folkestad uttaler at snuoperasjonen har begynt. Snuoperasjonen som skal ta igjen dokumenterte etterslep for lønningene i politiet. Godt begynt er halvveis fullendt. La dette lønnsoppgjøret være en god begynnelse på å gi en avlønning som gjør at de tillitsvalgte igjen kan anbefale ungdommen å begynne i politiet. Overnevnte saker står frem som synlige bevis på at PF som fagforening har innflytelse og påvirkningskraft. Og ikke bare påvirkningskraft, men også makt. Som en lokallagsleder ble spurt av en av sine ledere: "Hvordan føles det å ha så mye makt?" Det hele handler om å bli enige om målet, og så stå samlet med skarp fokus på målet og veien dit. Holder man fast ved målet, er det kun kraften i utholdenheten som er avgjørende for om målet nås. Det viser målene som PF har nådd denne våren. Politiforum gratulerer tillitsvalgte og medlemmer av PF med en vellykket arbeidsøkt. OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM 5 2002 5

Lønnsoppgjøret snuoperasjonen har begynt TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Årets forhandlingsresultat gjør at utdanningsgruppene nå tar et godt jafs i riktig retning Gratulerer med lønnsoppgjøret, PF-leder Arne Johannessen. Takk for det, sier mannen som i utgangspunktet var klar for å dra medlemmene ut i en storkonflikt om resultatet ikke ble godt nok. Jeg er glad for at vi fikk en forhandlingsløsning denne gangen, og gir honnør til Staten for resultatet som er oppnådd. Det er seks år siden vi sist fikk det til. Oppgjørene i både 1998 og i 2000 endte hos Riksmeklingsmannen. For partene er det viktig at forhandlingsinstituttet fungerer, bare på den måten får vi ansvarliggjort partene sier forbundslederen. Som medlem av ny hovedorganisasjon var det viktig å kunne påvirke forhandlingsresultatet i positiv retning. Det har vi klart, men ikke noe tre vokser inn i himmelen, det må vi ta inn over oss, sier Johannessen. Føler du at UHO bestod den første prøven? Ja, jeg mener det i og med at vi klarte å få til en avtale. Utvalget i UHO Stat fungerte godt. På den statlige siden var det særlig to sterke grupper med både lærere og politi. Helga Hjetland fra Undervisningsforbundet var leder og jeg var nestleder. Det er grunn til å merke seg at dette er det beste oppgjøret i statlig sektor på mange år. Samtidig har vi fått en endret profil ved å få kombinasjon av krone og prosent på tabellen. Dette er en profil som gir bedre uttelling for våre medlemmer Politiet lønnsvinnere Med en lønnsforhøyelse på 3,1 prosent i det sentrale oppgjøret og 3,5 prosent avsatt til pottforhandlinger (lokalt og sentralt) utroper Dagbladet politiet til årets lønnsvinnere. Bare det sentrale oppgjøret gir mellom kr. 7.500, til Forbundsleder Arne Johannessen anbefaler å stemme ja til resultatet av lønnsforhandlingene. 14.000, mer i lønn, og mer skal hentes ut ved de lokale lønnsoppgjørene pr. 1.9. Er du som forbundsleder enig med Dagbladet? Det er det alt for tidlig å konkludere med, men mulighetene er i hvertfall lagt til rette for at vi skal nå veldig langt i forhold til målsettingen. Det ligger store muligheter i de lokale oppgjørene. Lønnsmidlene vi skal forhandle om i lokalt oppgjør er mer enn dobbelt så stor som den beste noen gang tidligere. Vi i forhandlingsledelsen føler oss trygge på at vi er godt på vei for å nå de oppsatte mål, men er helt avhengig av god drahjelp fra POD i arbeidet med ny stillingsstruktur. Lokale forhandlinger skjer sentralt I strid med hva som har vært påbegynt med å få lokale lønnsforhandlinger lokalt, er disse forhandlingene flyttet til Politidirektoratet. Det har sammenheng med ny stillingsstruktur, forklarer Arne Johannesen. Den må først på plass i og med at den er en vesentlig del av våre lokale lønnsforhandlinger, sier han. I forhandlingsresultatet er det likevel innbakt en forutsetning at lokale lønnsforhandlinger skal skje lokalt i politidistriktene fra revisjon av Hovedtariffavtalen 2003. Hardt arbeid gir resultater Ved siden av at Norge går godt økonomisk, er det en rekke årsaker til at politiet har begynt å ta igjen etterslepet fra tidligere år. Vi har grundig dokumentert at utdanningsgruppene i staten har havnet dårlig ut sier, Johannessen. Snuoperasjonen for å ta igjen det tapte har vi startet på, men fremdeles er det langt igjen, sier han. Under lønnskampen har politiet fått særlig oppmerksomhet med sine tøffe krav, hyppig mediaomtale og tøffe kampvilje. Dette sammen med lokalt engasjementet har gitt oss et resultat som vi kan anbefale våre medlemmer å stemme ja til, sier forbundslederen. 30. mai skal UHO svare Staten om våre medlemmene har akseptert forhandlingsresultatet. 6 POLITIFORUM 5 2002

UHO markerte styrke i Spikersuppa TEKST: SIGVE BOLSTAD 1. NESTLEDER OSLO POLITIFORENING FOTO: UNNI T. GRØNDAL Oslo politiforening tok i mars initiativet til en markering i forbindelse med lønnskampen. Dette var utgangspunktet for en markering som samlet nesten to tusen medlemmer i UHO Oslo. Alle fem forbund i UHO Oslo samt medlemmer fra andre steder av landet støttet opp. Til tross for dårlig vær ble det en av de mest kraftfulle markeringene som har vært på lenge. Spikersuppa var fylt opp til siste plass. Det var lagt opp til en atmosfære der smilet og glimtet i øyet skulle sitte løst, men samtidig skulle arbeidsgiverne skjønne at nå mener vi alvor. Slagord Slagordene var mange, men særlig merket vi oss "Uten oss stopper Norge", " Mere penger, NÅ" og "Nå er vår tålmodighet over". Dette skulle markere kravet om en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene. Appeller Leder Anders Folkestad og forhandlingsleder i UHO-Oslo kommune, Ellinor Gilberg holdt appeller der de utfordret arbeidsgiverne til å ta ansvar for lønn og velferd og verdsette utdannelse, kompetanse og ansvar. Vi forventer at også arbeidsgiverne har mot og vilje til å føre reelle forhandlinger, sa Folkestad, som også understreket at UHO har forberedt seg på en mulig konflikt. Vi har krefter å sette inn der det trengs, sa han. Underholdning Til tross for det dårlige været var det ingen som frøs. "Jadda, jadda jentene" fikk med seg publikum slik at en kunne høre sang over hele spikersuppa. Det tok imidlertid skikkelig av da politibandet Blues in a Cop stemte opp med blues og rock. Alle i spikersuppa sang og danset og hele Oslo sentrum ble underholdt. De skal utgi en ny CD i disse dager så «løp og kjøp»! DIKT TIL ÆRE FOR MARKERINGEN Du lønnskamp du lønnskamp du er jo så skjønn at noen de tenker gi oss bedre lønn Alle, ja alle er enig i dette de ber derfor om at forholdet blir sjekka Et arbeid der starta med UHO på letten de gjorde en jobb og var ikke skvetten En markering ble laget og ingen ble jaget alle var dus med toner fra blues Innbitte og kampklare var de som møtte frem Nå bør det bli bra slik at alle blir glad hvis ikke vil noen kjenne at vi kan være slemme Avslutningsvis vil jeg si at vi kan være blid men husk uten penger kommer vi ikke lenger Sigve Bolstad Avslutning UHO markerte styrke i spikersuppa. Vi viste til fulle at arbeidsgiverne har mange engasjerte og motiverte arbeidstakere, som de til enhver tid kan regne med. Dette forutsetter en bedre lønn NÅ! Politibandet «Blues in a cop» dro opp stemningen Det var god oppslutning rundt mønstringen i Spikersuppa til tross for det dårlige været POLITIFORUM 5 2002 7

8 POLITIFORUM 5 2002

FORBUNDSLEDEREN MENER Lønskampen held fram men me har fåt ein viktig delsiger Etter at forhandlingsutvalet til UHO stat anbefalte forhandlingsresultatet, er det nok mange som har lurt på kvar vart det av det ambisiøse begynnarlønskravet til PF. Og det kan eg forstå dersom ein berre ser på kva ein har fått på lønstabellen pr.1. mai. Forbundsstyret har i sin lønsstrategi vore tydlege på at me har lagt eit opplegg for ein 2 års periode. Hovudtariff forhandlingane dreiar seg om dei økonomiske elementa (sentrale og lokale), forhandlingsbestemmelsar og lønsregulativet sine fellesbestemmelsar. Det er ein stor utfordring i lønspolitisk arbeid at ein ber om at medlemmane skal stemma JA eller NEI til eit oppgjer som dei ikkje heilt ser utfallet av. Det skal vera 2 nye forhandlingsrundar før me endeleg kan sei om dette vart eit god eller dårleg oppgjer for våre medlemmar. For det er ikkje før dei 2 neste forhandlingsrundane er avslutta, DU som medlem kan lesa ut av resultatet kva dette betyr for DEG personleg. Når ein ser at sentrale justeringsforhandlingar og dei lokale forhandlingane har så stor innverknad på den einskilde sin lønsutvikling, er det grunn for å stilla spørsmålsteikn ved at det berre er forhandlingane pr. 1.mai som har konfliktrett. Ein debatt om konfliktrett, alternative verkemiddel m.m., må ein ta som ein del av utviklinga med meir lokale lønsforhandlingar. Politiets Fellesforbund ser at det er rom for å løfta mange av våre sivile medlemmar i lokale forhandlingar, for den potten er større enn nokon gong. Overgangen til kombinasjon krone og prosent tillegg på hovudlønstabellen er ein viktig utvikling for oss. UHO arbeider for at det berre skal vera prosenttillegg på tabellen, det var også kravet pr. 1.mai. Særleg leiarane kjem best ut med ein slik endring. For grunnstillingane i politi- og lensmannsetaten er den nye stillingsstrukturen avgjerande for å få den lønsutviklinga som me arbeider for i denne 2-års perioden. Strukturen og lønsnivået må me ha på plass i dei sentrale justeringsforhandlingane. Overføringa i ny stillingsstruktur og løysinga på pensjonsalder problematikken for lensmannsbetjentane m.fl. må ordnast i forhandlingar i POD. Dersom me skal få den nødvendige verknaden av politireform og den positive utviklinga etaten treng, er ein avhengig av at både POD og PF tek sin del av ansvaret for den vidare lønsutviklinga. Politidirektoratet må føla minst lika stort ansvar som PF for å få ein framtidsretta og god lønspolitikk, som bl.a. stimulerar til utvikling, kompetansepåfyll, service innstilling, nye målaparameter, fokus på politirolla, krava til etaten, leiarutfordringar. Eg ser fram til ein gjennomgang av kva me har oppnådd når alle elementa i hovudtariffoppgjeret er ferdigforhandla har me då tatt "eit javs i riktig retning" som eg uttalte til Dagbladet etter at protokollen var underskriven, eller må me aktivisera andre delar av strategidokumentet vårt. ARNE JOHANNESSEN POLITIFORUM 5 2002 9

Theas drømmehelg Theas drømmehelg TEKST: TORKIL R. IVERSEN Brevet fra Thea Kirkeby kan vanskelig leses uten at noe dypt inne i en polititilsatt blir berørt. Politiyrket er risikofylt, men det er få som har opplevd konsekvensen av risikoen på en slik måte som Thea. Å miste sin far på en meningsløs og uforståelig måte slik det skjedde på Austbø, er noe det er helt umulig å sette seg inn i for andre. De som leste Theas brev var enig om at en helg i Oslo, betalt av medlemmene av Politiets Fellesforbund, var et lite bidrag for at Thea i alle fall kunne få en drøm oppfylt. Thea og Trym fant tonen og utgjør et flott tospann Etter en hurtig og velvillig behandling i Forbundsstyret i PF var alt klart for at planleggingen kunne starte. Merethe Grefstad og Anne Grethe Larsen ved Rytterkorpset ved Oslo politidistrikt tok ansvaret for det praktiske og den siste helga i april var alt klart for Theas tur til Oslo. - Mottakelsen på Gardermoen fredag ettermiddag gikk greit uten noen forsinkelser, og på turen inn til Oslo ble vi kjent med ei veldig grei, åpen og moden jente på 12 år. Det var ingen problemer med å oppnå kontakt og samtalen ble fort ledet inn på hest, sier de to initiativtakerne Grefstad og Larsen. Pizza med lederen Brødtekst: Fredag kveld hadde lederen av PF Arne Johannesen invitert til Pizza på Røde Mølle i Oslo sentrum. Det som skjedde på Austbø er en av de største tragediene i norsk politi. For PF er det svært viktig å vise at vi ikke glemmer og at vi tenker på de som sitter igjen. Etter å ha lest brevet fra Thea var det veldig godt å få møte henne og vise vår omtanke, sier Johannesen. Møte med Trym På lørdag var den store dagen kommet og Thea skulle få møte sin fadderhest for første gang. Det var ei fokusert og oppspilt jente som kom til lokalene til Rytterkorpset på Akershus Festning. Det tok ikke lang tid før hun var i full gang med å forberede den utvalgte hesten Trym til en runde i ridehuset. Thea har et stort talent i det å håndtere hester. Det er få 12-åringer som får ri våre hester uten bistand, men Thea viser at hun har kontroll til og med i galopp, sier Grefstad etter at Thea avsluttet en lang økt på ryggen til Trym under kyndig veiledning av de erfarne politirytterne. Gjengen samlet. Fra venstre Anne Grethe Larsen på Mjølner, Merethe Grefstad i midten og Thea på Trym 10 POLITIFORUM 5 2002

Fakta om Politihesten Trym Kjøpt: 12.10.99 fra Sverige Pris: Ca 60 000 kroner Rase: Blanding av Irish Draft og Irish Hunter Alder: 8 år Høyde: 1,68 meter høy Vekt: 600 kilo Thea sammen med mamma Beate på besøk ved kontoret til Politiets Fellesforbund i Oslo. Shopping og gourmetmåltid Brødtekst: Når to damer er på tur til Oslo står selvsagt også shopping på programmet. Lørdags ettermiddag gikk med til dette og dagen ble avsluttet på en av Oslos fineste restauranter for vertskap og hedersgjest med sin mor. Tung avskjed Før avreise tilbake til Sannesjøen på søndag ble det mer tid sammen med hesten Trym. Det ble et tungt farvel mellom de to, men med lovnader om å få oppdatert informasjon om hesten på e-mail og fritt frem for fremtidige besøk i stallen, gikk avskjeden for så vidt greit. Mange minner, nye bekjentskaper og en etat som bryr seg, er noe av hva Thea forhåpentligvis fikk med seg i bagasjen hjem. Som Arne Johannesen sa: Vi skal ikke glemme! Selv det å rengjøre utstyret etter bruk er lystbetont for den hesteinteresserte Thea POLITIFORUM 5 2002 11

Politiet scorer best mot rus BEST MOT RUS: Det er klart det er en fjær i hatten at det slås fast at vi er "best mot rus", sier politioverkonstabel Øyvind Vebenstad som her holder foredrag på landsmøtet for Foreningen for alternative skoler lærere som ofte møter ungdom med rusproblemer. AV THOR A. NAGELL ÅLESUND: Politiet ikke skolevesenet, sosialetaten eller rusomsorgen er de beste støttespillerne for foreldre med rusbelastede barn. Det er den klare konklusjonen i en dyptgående intervjuundersøkelse gjort av Solveig Bendixen ved Midtnorsk kompetansesenter for rusfaget. Hyggelig, men ikke overraskende, sier politioverkonstabel Øyvind Vebenstad. Solveig Bendixen har foretatt meget grundige intervjuer med sju familier som har barn med rusproblemer. Selv er hun overrasket over konklusjonen. Og den er krystallklar: Det er politiet som trekkes fram i positiv retning når familiene blir bedt om å vurdere hvor de har fått den beste hjelpen og støtten. Skolen kommer dårligst ut. Foreldrene peker blant annet på at de ikke får beskjed fra skolen om at barna deres skulker på grunn av rusproblemer. Lydhøre lærere Solveig Bendiksen er selv lektor og jobber i dag som lærer i Sula kommune utenfor Ålesund. Hun mener lærdommen av undersøkelsen er at det bør bli et tettere samspill mellom politi, helseetat, barnevern og skole enn det som er tilfellet i dag. Hun viser til at her har de andre mye å lære av politiet: "Politiet kan blant annet bidra med mye kompetanse når det gjelder tegn og symptomer på rusmisbruk hos ungdom", sier Solveig Bendixen til Sunnmørsposten. Hun mener videre at dersom det er grunn til mistanke hos en elev bør foreldrene kontaktes for å få vedkommende til å avlevere urinprøve til helsevesenet. Politioverkonstabel Øyvind Vebenstad (34) har jobbet i ti år med ungdom og rusproblemer. Han har etter hvert høstet mang en erfaring med rusbelastet ungdom og blir derfor stadig oftere brukt som "lærer for lærere". Politiforum traff ham nylig på landsmøtet for Foreningen for alternative skoler. FOTO:?????? Der møtte han lærere som stadig opplever rusbelastet ungdom, og det var en svært lydhør forsamling tilstede da Vebenstad holdt sitt foredrag. Jeg er overhodet ikke overrasket over konklusjonen i undersøkelsen, sier Vebenstad. Kan bli bedre Vi representerer førstelinjetjenesten og er tilstede der ungdom ferdes 24 timer i døgnet. Er det en krise så er vi der. Rusomsorgen og psykiatrien er ikke "markedstilpasset" slik vi er. Vi er pliktig til å plukke opp folk i en beruset situasjon og dermed får vi også førstehåndskunnskap om hvordan vedkommendes situasjon er. Og vi kontakter foreldrene, forklarer han. Det er inspirerende å få dokumentert svart-på-hvitt at dere gjør en god jobb? Ja, helt opplagt. Det er veldig hyggelig å få det lagt på bordet så klart som her. Men vi vil gjerne komme oss videre. Vi vil hjelpe ungdom enda mer enn vi gjør i dag. Vi prøver stadig å være kontaktformidlere for eksempel til rusteamene. Vi har veldig god kontakt med skoleverket og alle andre som har noe med dette å gjøre, men det er klart det kan bli enda bedre, sier han. Ta kontakt! Vebenstad peker på at helsemyndighetene ikke har noe godt utbygget system for å ivareta ungdom som faller utenfor. Og folk i skolevesenet har ikke relevant utdanning eller kunnskap nok. Til tross for det forventer "publikum" at skolen skal ta fatt i problemene. Det mener Vebenstad egentlig er urettferdig: Skolen har ikke den kunnskapen og opplæringen vi har, sier han og mener, som Solveig Bendixen, at rus bør legges inn som eget fag i lærerutdanningen. Vi i politiet har jobbet som sosialarbeidere i mange år og vi vil gjerne bidra med det vi kan bidra med. Jeg synes det er hyggelig å få bekreftet at det vi gjør blir oppfattet som positivt hos foreldrene. Foreldre som er bekymret eller ser de har barn med problemer er alltid velkomne til å ta kontakt med oss, sier Øyvind Vebenstad. 12 POLITIFORUM 5 2002

Endelig fast polititjeneste på Røst Folkestads Hjørne TEKST OG FOTO: HARALD JAKOBSEN Fredag 12. april 2002 ble det skrevet politihistorie på Røst. Da fikk øysamfunnet sin faste politimann for første gang i nyere tid. Salten politidistrikt har tatt reformen på alvor og tatt opp i seg det faktumet at det skal være minst like mange kontaktpunkter mellom politiet og samfunnet som tidligere. I rekrutteringsfasen ble det spesielt lagt vekt på at en ønsket godt skolerte og erfarne tjenestemenn som søkere. For å få dette til brukte en bl a lønn som et virkemiddel, samt de spesielle utfordringene det er å være eneste politimann i et lite samfunn. En fikk flere kvalifiserte søkere og valget falt på lensmannsfullmektig Christian Munkvik, som inntil nylig var nk ved politistasjonen i Bodø. Christian har lang erfaring i arbeide med barn og ungdom, samt at han er godt skikket til å ivareta de anliggender som gjelder beredskap og samhandling mellom de forskjellige instanser i samfunnet. Han burde derfor ha de beste forutsetninger for sin nye stilling. Samfunnet han skal arbeide i, Røst, har 666 innbyggere og et landareale på 11,2 km 2. Fiskeindustrien er den mest fremtredende næringen med en verdiskapning på 250 mill kr pr år. Dette tilsvarer kr 380.000, pr innbygger. Det eksporteres fisk til Italia for 160.000 millioner kroner år. Kommunen har en voksende turistindustri og kan tilby 150 senger fordelt på hotell og rorbuer. Røst ble egen kommune i 1928. Røst kommune kan skilte med at de har en av Europas største lundefuglkolonier, samt landets største ansamling av sjøfugler. Sommerstid er faktisk 70% av landets sjøfuglbestand på Røst. Kommunikasjonsmessig har Røst fergeforbindelse til Bodø, samt flere daglige avganger med Widerøe. Åpningsdagen ble markert med åpent hus på det nye lensmannskontoret. Her fikk politiet besøk av mange skoleklasser og også en del voksne la turen innom kontoret. Felles for dem alle var at de ga en særdeles god tilbakemelding om at politiet nå hadde inntatt øya, og at de så frem til samarbeidet. Det er også grunn til å bemerke den positive innstillingen kommunens ledelse har inntatt og deres gode vilje for å legge forholdene til rette for polititjenesten. Dette lover godt for fremtiden. Politiets Fellesforbund ønsker Christian lykke til med sitt arbeide ute på Røst, og gratulerer samtidig kommunen med fast polititjenestemann. Renta opp? Av Anders Folkestad, leiar i UHO Tariffoppgjeret i staten gav forhandlingsresultat, medan KS-forhandlingane ikkje uventa enda hos Riksmeklingsmannen. Forhandlingane i NAVO-helse er i ei sluttfase sentralt. Både økonomisk ramme og fordeling har stått sentralt i forhandlingane, særleg sidan UHO så tydeleg har markert kravet om lønnsløft og snuoperasjon. KS sitt tilbod var på ei økonomisk ramme på litt over fem prosent. Det var uråd for UHO å godta eit økonomisk opplegg som ville føre til at kommunesektoren endå ein gong ville få mindrelønnsutvikling. UHO kunne heller ikkje godta den drastiske omlegginga av forhandlingssystemet som KS la opp til. Lønnsveksten i offentleg sektor vil overstige fem prosent. Det er heilt nødvendig. Dermed er svarteper-spelet om renta i gang. Kommentatorar og "ekspertar" varslar no renteauke som følgje av tariffoppgjeret, og viser til at Norges Bank har sagt at renta toler fem prosents samla lønnsvekst. Spørsmålet er kva Noregs bank gjer om den samla lønnsveksten blir meir enn fem prosent. De nye forskriftene for Norges Bank tilseier at pengepolitikken skal innrettast mot lav og stabil inflasjon. Målet for pengepolitikken er ein årsvekst i konsumprisen over tid er nær 2,5%. Det såkalla inflasjonsmålet er altså ikkje ei absolutt grense. Ei renteauke med grunngjeving i tariffoppgjeret, vil mildt sagt vere lite fleksibel pengepolitikk. Endå verre er det å gi offentleg tilsette skulda for eventuell renteauke. Det er ikkje desse som har gått i spissen for lønnsveksten dei siste åra. Dei har tvert imot hatt om lag eitt prosentpoeng lågare lønnsvekst pr år dei siste ti åra samanlikna med industrien. Offentleg tilsette har verken ansvar for tap av konkurranseevne eller høge renter. Det er ikkje noko nytt at tariffoppgjera har trugsmålet om renteauke hengande over seg. Lønnsoppgjera er ein faktor som påverkar økonomien og prisveksten, men slett ikkje den einaste. Det er ingen automatisk samanheng mellom lønnsvekst og rentenivå. Dersom renta går opp, skjer det ikkje som følgje av ei naturlov, men fordi nokon vil det. Flere skoleklasser kom på besøk ved åpningen POLITIFORUM 5 2002 13

Utlendingsseksjonen v TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Lokalet summer av stemmer og forskjellige språk når vi kommer inn i ekspedisjonen ved saksbehandlingsavsnittet. Her treffer vi leder for ekspedisjonen, førstekonsulent Vivi Kristiansen. Her er det personlig fremmøte for alle, fordi vi skal se at den enkelte befinner seg i Norge, sier hun. Det er mange som kommer hit og ventetiden kan bli lang, spesielt for barna. Opp til 3 4 timer kan ventetiden være. I dag er det faktisk en ganske rolig dag, selv om en av de som ekspederes har ventet i over to timer. Kølappsystemet stenger halv tre, men alle som er der skal ekspederes og det betyr at det ofte blir litt utover arbeidstiden. Når de først er i Schengen kan de reise innen alle disse landene i 90 dager. De kan ikke reise i Storbritannia fordi de ikke er Ventetiden kan være opp til 3 4 timer, sier gruppeleder for ekspedisjonen førstekonsulent Vivi Kristiansen. 14 POLITIFORUM 5 2002 medlem av Schengen, svarer Vivi Kristiansen da Tatjana Kerepcic lurer på et spørsmål angående et pass, og forklarer på et perfekt engelsk. Vi får en rekke forskjellige typer spørsmål, sier Vivi Kristiansen. Alt mulig, egentlig. Mye er familiegjenforeningssaker og statsborgersøknader. Det er en rekke skjemaer og papirer blir levert ut i løpet av en dag. Når tillatelsene er ferdig effektuerer vi dem her i passet. Starten og sluttbehandlingen på mange av de vedtakene som blir gjort skjer nettopp her i ekspedisjonen, forklarer førstekonsulenten. Våre saksbehandlere her på huset har mye vedtaksmyndighet. Der vi ikke har vedtaksmyndighet eller er i tvil sender vi saken til Utlendingsdirektoratet (UDI). De negative vedtakene er det bare UDI som gjør, forteller hun. Vi får se et flott bevis på norsk statsborgerskap. Vi leverer ut disse og så kan man søke om norsk pass på vanlig måte ved passkontoret. Er det mange som søker om norsk statsborgerskap? Ja, de fleste søkere som har oppfylt kravene. Men land som England, USA m fl søker ikke fordi de har samme rettigheter som norske statsborgere. Det eneste unntaket er at de ikke kan stemme ved stortingsvalg, men faktisk kan de etter å ha vært her i to år kan stemme ved kommunevalg. I løpet av en dag, hvor mange kan det være innom her? Vi har kølappsystemet som viser det, men på en kølapp kan det komme opptil ti personer, med mor og far og åtte barn. Jeg regner med ca 250 300 pr dag. Hvordan er dagen for dere som jobber her? Det blir en presset arbeidsdag, forklarer hun. Det er veldig anstrengende å sitte og snakke med publikum hele tiden, påpeker Kristiansen. Derfor har vi jobbrotasjon hvor de sitter og tar i mot telefoner i stedet. Ellers skjer det mye nytt hele tiden når det gjelder utlendingssaker og vi må holde oss oppdatert. Her i ekspedisjonen er alle konsulenter og vi er bra dekket med språk. To som snakker spansk, en som snakker fransk og så hakker vi oss litt fram på tysk. Og så har vi Tatjana som snakker serbokroatisk. Tatjana Kerepcic snakker serbokroatisk, mens to snakker spansk og en fransk. Vet aldri hva som kommer Det er en spennende, interessant jobb hvor vi møter hele verden på en dag. Når vi trykker på køknappen, sier Vivi Kristiansen, vet vi aldri hva som kommer. Dessverre hender det også at vi må trykke på alarmknappen fordi det er noen som ikke er helt fornøyd med alt, og da har vi noen som kommer og hjelper oss. Det er en trygghet å vite at vi har den muligheten. Alle dokumenter kommer hit Vi beveger oss videre innover i lokalet og treffer gruppelederen for arkivet, Bente Olsen Ruud. Her får vi inn alle de sakene Bente Olsen Ruud foran "noen" av sakene som kommer til arkivet. Arbeidsmengden er så stor at det er vanskelig å få tid til å være gruppeleder, sier hun.

ved Oslo Politikammer stor arbeidsmengde. Tidligere kunne det være pustehull, men nå er det like mye hele tidn. Vi får inn ca 2000 saker i måneden, forteller rådgiver Anne Utaker Langseth. som skal føres og til arkiv, kan hun fortelle. EØS, statsborgerskap, oppholds- og arbeidstillatelser. Alle dokumenter med søknader kommer hit. Så har telefonene som skal betjenes med alle mulige spørsmål. Konsulent Grete Ratvik forteller også om Marit Lund fører saker og tar telefoner. Det er nok å gjøre. Verden delt i tre I annen etasje på saksbehandlingsavsnittet treffer vi Anne Utaker Langseth som er rådgiver og gruppeleder. Det er tre rådgiverstillinger på saksbehandlingsavsnittet. Verden har de delt i tre med Amerika/Europa, Afrika/Midtøsten og Asia/Oseania. Disse har hver sine gruppeledere. Hver gruppe har en jurist og fem konsulenter. Vi har delt opp for å få landkunnskapen og kjennskap til de forskjellige kulturene. Her kommer det inn ca 2000 saker/søknader i måneden, forteller Anne Utaker Langseth som er gruppeleder på Amerika/Europa. Da teller vi ikke med alle barna fordi de søker på mors eller fars skjema. Antallet personer er mye høyere. På gruppe 1 er det også en politibetjent (Amerika/Europa) for her håndterer vi også alle uttransporteringer som ikke er asyl. Hvor lang er saksbehandlingstiden? Politimesteren har sagt at den skal være seks uker, forteller hun, men det får vi ikke til pga manglende kontorplass og manglende personell. Vi har ca 8 12 ukers saksbehandlingstid. Sakene/søknadene blir alltid levert i ekspedisjonen først, og så kommer de opp til oss etterpå. Vi har ganske stor vedtaksmyndighet så storparten av sakene som kommer inn de behandler vi. Vi har derimot ikke myndighet til å si nei og avslå søknader. Hvis vi ser at vilkårene ikke er oppfylt sendes de til UDI for avslag der. Det er også noen førstegangssaker vi ikke har vedtaksmyndighet i. Det skjer mye endringer på feltet. Det som ernytt nå er at et mye større antall mennesker kan komme inn til Norge og søke herfra. Særlig gjelder det at nå kan politiet gi foreløpig oppholds- og arbeidstillatelse til spesialister, som leger, sykepleiere, datafolk m fl. Er arbeidspresset stort på den enkelte? Hver saksbehandler har vanligvis ca 300 i gang, og det er altfor mange. Det gir ikke noen pustehull i det hele tatt, og det sliter selvfølgelig. Saksbehandlerne har egen saksportefølje og vanskelige saker, men vi har veldig mange flinke folk her, avslutter Anne Utaker Langseth. En av saksbehandlerne, Cecilie Velle, har egen saksportefølje og jobber med Asia/Oseania. Gjensynet ikke alltid like hjertelig Vi lærer mye om de landene vi konsentrerer oss om. Vi får god landskunnskap og kjennskap til kultur og forvaltning i landene og om hva man kan forvente. Men det kan også bli en slags belastning ved at du hele tiden møter de samme menneskene, og gjensynet er ikke alltid like hjertelig, sier hun til Politiforum. Tidligere var det polititjenestemenn som foretok intervjuer, men nå er det vi som gjennomfører disse. Det kan bli mange intervjuer i uken, og en del ganger må vi gjøre disse i helgene. Det blir mange familiegjenforeningssaker. Det kan også være saker hvor det er tvil om ID og hvor DNA er eneste mulighet for å finne ut av denne. Ellers har jeg en del saker om proforma ekteskap eller tvangsekteskap. Det kan være vanskelig å nærme seg slike saker, men jeg har fått en del erfaring med disse. Cecilie har fått mye erfaring i løpet av de åtte årene hun har vært ved seksjonen., og mener denne kompetansen oppveier for formalkompetansen som noen av de andre statsviterne og juristene. Jeg trives i jobben min, sier hun. vi har et godt miljø, en selvstendig jobb og ikke minst mye humor som oppveier for et ganske stort arbeidspress, og ser på saksbunkene som bugner i hyllene. POLITIFORUM 5 2002 15

SUV til politiet TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Nye biltyper gjøres nå tilgjengelig for politiet. Sport Utility Vehicle (SUV) representerer en ny bilklasse med vekt på allsidighet. Svidd gummi og varme bremser preget luktbildet da PMT gjennomførte testing av den nye bilklassen SUV utenfor Stavanger for kort tid siden. Billeverandørene var invitert til å presentere sine bilmodeller innenfor dette Politiførstebetjent Nils Messelt redegjør for hvordan biltestingen skal foregå på Sola flystipe. Nytt sortement hos PMT. Disse SUV`ene ble vurdert. begrepet. Biler som Toyota RAV 4 Sport, Toyota Landcruiser LC 90, Subaru Forester, Mercedes-Benz ML 270 Cdi, Nissan X-trail 2,2 Tdi, NissanX-trail 2,0Sport ESPog Nissan Patrol 3,0 Tdi var påmeldt testen. I tillegg ble den nye Nissan Primera testet med tanke på godkjenning for levering til politiet. Samtidig ble det testet enkelte diselversjoner av biler som tidligere er godkjendt med bensinmotorer.. Politiet har endret bilbehov Vi er spent på hvordan disse bilene blir mottatt, sier Even Sæther fra PMT. Han er leder for utvikling og forvaltningsavdelingen hos PMT. Bakgrunnen for at biler innen SUV begrepet skal tilbys politiet er at vi har merket en øket etterspørsel etter slike biler, sier han. For å tilfredsstille behovet, vurderer vi å ta slike bilmodellene inn i vårt sortiment. Det er spesielt behovet for firehjulstrekk og god fremkommelighet kombinert med større lastekapasitet og god trekkraft som er bakgrunnen for behovet. Strenge kravspesifikasjoner Kravspesifikasjonene er på forhånd gjort kjent for billeverandørene. Det er en samlet vurdering av testene sammenholdt med totaløkonomiske forhold som tilslutt avgjør om kjøretøyet blir godkjent, og tatt med i rammeavtalen for levering til politiet, sier Sæther. PMT lover at endelig resultater og kunngjøring av hvilke biler som blir medtatt i rammeavtalene vil foreligge innen utgangen av mai. Volvo friskmeldt fremdeles med i rammeavtalen TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Tommelen opp for V70. Salgssjef hos Volvo CAR Special Vehicles Kai Jacobsen sammen med politibetjent Øyvind Ravstein ved Stavanger politistasjon. Jacobsen er glad for at V70 problemene nå ser ut til å være over. Etter omfattende utprøvinger har Politiets Materielltjeneste godkjent de modifiseringer Volvo har gjort med V70. Lokale forbud mot utrykningskjøring vil således ikke lenger være relevant Dette gjør at bilen friskmeldes etter modifisering. Mye stod på spill for Volvo etter at V70 fikk utrykningsforbud i flere politidistrikt. I uke 16 presenterte Volvo overfor Politiets Materielltjeneste (PMT) og vernetjenesten en modifisert utgave. Etter grundig utprøving fant vernetjenesten grunn til å trekke tilbake utrykningsforbudet på V70 på biler som får samme modfisering. 16 POLITIFORUM 5 2002

Bilene vil bli modifisert slik at vi får høyere stabilitet ved kombinasjon piggdekkjøring, høyfart og tung last, men beholder samtidig kjørekomforten, sier han. Hvordan blir endringene foretatt rent praktisk for politibilene ute på tjenestestedene? Volvo arbeider nå med å finne en praktisk løsning på hvordan endringene rent praktisk skal foretas. Politidistriktene som har V70 levert fra desember 2000 vil få en egen henvendelse som beskriver hvordan man skal forholde seg, sier Kai Jacobsen. Etter det Politiforum erfarer dreier det seg om ca. 90 biler på landsbasis. På veien igjen Volvo forventer at bilene som fikk utrykningsforbud i vinter nå kan brukes som vanlig, også før modifiseringene er gjennomført. Jacobsen opplyser at etter at flere har satt på sommerdekk, har kjøreegenskapene blitt bedret, og bilen tatt tilbake i ordinær tjeneste. Problemene som har vært mener Volvo ses i sammenheng med bruk av piggdekk, høy fart og tung last. Bilen ble godkjent med sommerdekk. Leder for utviklings- og forvaltningsavdelingen ved PMT, Even Sæther konstaterer at V70 er i henhold til de krav som PMT har stilt, men at det har vist seg at den endrer seg over tid. Dette er kvalitetsavvik som Volvo selv må finne ut av sier han. Samtidig erkjenner han at ingen av bilene er testet med vinterdekk. Vi ser ikke bort fra at deler av den oppståtte problematikken også skyldes bruken av vinterdekk. Det kan derfor bli aktuelt å vurdere andre måter å kvalifisere bilene på i fremtiden. PMT vil etablere et nærmere samarbeid med politidistriktene og deres bilansvarlige. Dette for å fange opp problemer som måtte oppstå med kjøretøyer som er i bruk. Et element i dette er å formalisere avviksrutiner og flyten av feilmeldinger slik at PMT på tidligeste mulig tidspunkt får kjenskap til problemene og kan iverksette nødvendige tiltak. Det vi har opplevd med Volvo saken har lært oss hvor viktig det er at politidistriktene og PMT er i tett dialog og at videre kontakt mot leverandørene kanaliseres gjennom PMT. I denne saken har lokale tiltak og direkte kontakt fra lokalt hold mot leverandøren gjort situasjonen uoversiktlig og unødvendig komplisert å løse, sier Sæther. Politiets best bevarte hemmelighet Biblioteket på Politihøgskolen TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT På Politihøgskolen (PHS) finnes trolig en av de best bevarte hemmelighetene i politiet biblioteket. Nå kommer de ut av skapet, og ber om å bli brukt mye brukt. Inye og lekre lokaler ved Politihøgskolen finner vi over 12.000 bind i hyllene, abonnement på 200 tidsskrifter og de 15 viktigste region- og dagsavisene. Biblioteket på PHS er en unik kilde til kunnskap, og brukes flittig av studenter og ansatte. Imidlertid ønsker de å bli mer brukt av resten av etaten. Vi har mye politirelatert faglitteratur, sier Kjersti Eriksen. Alt vi har av litteratur er tilgjengelig for politiet over hele landet, og det er lett å bruke oss. Lett å bestille bøker fra hele landet For å låne fra politibiblioteket er det nok med en telefonsamtale. Ring og bestill lånekort. Når du har fått det, kan du enten bestille bøker via telefon, eller gå inn på vår hjemmeside www.politihs.no/bibliotek/index.htm. Finner du ikke det du trenger, spør på telefonen. Enten det gjelder spesielle tema eller spesielle titler vil vi gjøre det vi kan for å hjelpe, sier de velvillige Velvillig service ved Politihøgskolens bibliotek representert med fra venstre: Mette Berg, Kjersti Eriksen og Gro Albe. Leder Grete Skjåstad var ikke tilstede da bildet ble tatt. jentene på biblioteket. Og har vi ikke det du trenger, har vi låneavtale med universitets og høgskole systemet for utlån av bøker BIBSYS. Det skal mye til for at vi ikke finner det du trenger. Vi synes å merke en økt oppmerksomhet mot at politiansatte søker teoretisk bakgrunnstoff innen ledelse. Det er en økende bevissthet rundt også den delen av vårt tilbud, sier Mette Berg. Som kommer med oppfordringen: Send oss prosjektrelatert materiale, på den måten kan flere få tilgang til kloke tanker tenkt av kollegaer. De som har laget noe flere kan ha nytte av, inviteres herved til å dele det med andre. Politihøgskolens bibliotek kan kontaktes slik: Telefon: 2319 9893 Fax: 2319 9904 e-mail: Library@politihs.no Internett: www.politihs.no/bibliotek/index.htm Åpningstid: mand-onsd. 09-18 torsdag 10 18 fredag 09 15 POLITIFORUM 5 2002 17

Medaljeparade i Bosnia TEKST: JAN GUNNAR BØE FOTO: ANNE MAGRETHE KLCZKA Bosnia Herzegovina. Selv navnet høres ut som en krigserklæring. Krig, død, ufattelige lidelser, menneskeforakt og savn. Alt det og mye til forbinder i alle fall jeg med dette landet. Et land som var en del av en region som ble kalt Jugoslavia, styrt med jernhånd av Tito. Da han døde, kom konfliktene til overflaten, og mange års helvete begynte. Bror sto mot bror, nabo mot nabo venner ble fiender. Så kom freden, en form for "påtvunget" fred, iscenesatt av verdenssamfunnet og overvåket av FN. Og da det ble tid for gjenoppbygging, hva var vel viktigere enn et godt fungerende politi? Dermed kom Norge og norske politifolk med. Norge har hatt polititjenestekvinner- og menn i Bosnia Herzegovina i noen år nå, kolleger som har gjort en positiv og betydningsfull innsats. Det var med denne bakgrunnen at jeg som forbundsstyremedlem i Politiets Fellesforbund fikk muligheten til å besøke landet. Sammen med gode kolleger, ass. politidirektør Odd Berner Malme og Civpol Coordinator Anne Margrethe Kleczka, sto jeg på Gardermoen en dag i vinter for å gå om bord i et Lufthansafly som skulle bringe oss til Sarajevo. Nå viste det seg at ikke alle Lufthansafly takler norsk vinter like godt, så et kranglete nesehjul medførte at vi brukte over 12 timer på en reise som skulle tatt 6. Men sent om kvelden ankom vi Sarajevo flyplass og ble vel tatt i mot av kontingentleder Gry Helen Hole og Bjarne Johan Askevold. Kvelden ble en god opplevelse, da noen timer i hotellets restaurant med den norske kontingenten ga en god stemning Og for bare å ha nevnt det: For en som er glad i norsk kultur og tradisjon, var det ingen nedtur at det sto en flaske norsk linjeaquavit på bordet Medaljene overrekkes Fredagen opprant med sol. Dette var den store dagen, med offisielle besøk, medaljeparade, kontingentmøte og middag. Jeg velger ved denne anledning å bruke lite tid på de offisielle møtene selv om de var viktige nok og gå rett til medaljeparaden. Det var med stolthet (og en liten klump i halsen) jeg satt og ventet på at paraden skulle begynne. 12 flotte representanter for norsk politi sto oppstilt, i nystrøket uniform, og med blått sjal i halsen. Gjester strømmet på; offisielle representanter og representanter fra andre nasjoners kontingenter. Etter hvert hadde alle funnet sine plasser, og seremonien kunne begynne. Det begynte med avspilling av "the United Nations Anthem" til stram giv akt og honnør. Så fulgte hilsener fra den norske ambassadøren Henrik Ofstad, ass. politidirektør Malme, IPTF Deputy Commissiner Valery Babaev og SRSG Ambassador Jacques Paul Klein. Deretter var det tid for overrekking av medaljene til de norske polititjenestekvinner- og menn. Et offisielt og høytidelig øyeblikk der mottakerne fikk et synlig bevis for sin innsats. Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg hevder at det var et øyeblikk der flere enn meg følte stolthet og var litt mer "gruggen i halsen" enn vanlig. Etter at kontingentleder Gry Helen Hole hadde fremført sin hilsen, var tiden inne for "Ja vi elsker". For nordmenn i utlandet er det vel få ting som får frem så mye følelser og stolthet som akkurat dette. Det blir ikke mindre flott når det er norske polititjenestekvinnerog menn som synger den, uten musikk, men med en klang og en tone som gjorde flere enn meg imponert. For en avslutning på en flott seremoni! Etterpå var det avholdt kontingentmøte, der mannskapene kom med mange og viktige innspill, og informasjon og tilbakemeldinger ble gitt både fra fagforening og ledelse. For en uinnvidd som meg var det også svært interessant og nyttig å få høre litt om polititjenesten i et krigsherjet land. Høydepunktene sto altså i kø den dagen, og avslutningen ble et nytt høydepunkt: Middag sammen med mannskapene. Det var således en gjest mett både på inntrykk og mat som gikk til sengs en smule ut på natten. Den norske kontingenten bestående av fra venstre: Harald Skjønsfjell, Bjarne Johan Askevoll (nk kontingentleder), Ivar Tveiten, Gry Helen Hole (kontingentleder), Mona Dubland, Kristian Johansen, Kjærsti Helland, Jane Solveig Hauge, Per Joar Nålsund, Åse Røste Fossen, Jostein Korsæth, Tor Schjelderup Kulehull og granattreff Lørdagen opprant med nydelig vær og flere offisielle besøk. Men det ble også litt tid til omvisning. Vi fikk se og oppleve et land der krigen hadde herjet. 18 POLITIFORUM 5 2002

Fra "Snipers alley" der snikskytterne terroriserte trafikantene Svært mange hus og bygninger hadde kulehull og hull etter granattreff, og noen steder bodde folk mer eller mindre "i det fri". Det er under slike omstendigheter en blir ekstra klar over at Norge er et godt land å leve og arbeide i, og at vi har mye å være takknemlig for. Vi var også en tur på "tunnelmuseet", et museum som privatpersoner hadde bygget ved og omkring den mye omtalte tunnelen Sarajevos innbyggere brukte i den perioden de var helt isolert inne i byen. Bare den opplevelsen hadde nok historie i seg til å fylle flere artikler. Ut på ettermiddagen ble vi tatt med på en omvisning i gamlebyen, noe som i seg selv var en opplevelse. Boder og butikker på rekke og rad, med ivrige innehavere som var villig til å selge det meste. Mest spesielt var nok de utallige suvenirer som var laget av forskjellige tomhylser, et synlig minne om en ikke alt for fjern fortid. Lørdagen ble avsluttet med en bedre middag på en lokal restaurant, og deretter et besøk på det som var "in"-stedet for øyeblikket, et lite lokale som var omgjort til diskotek. Og det var slik som slike steder kanskje skal være; trangt, varmt, og med et lydnivå som ville få det til å grøsse i en hvilken som helst HMS rådgiver. Legger en så til at lokalet var fylt til trengsel, og kun hadde en trang utgang, så får det akkurat den intensitet som et ekte "in"-sted skal ha. Det må vel også legges til at Malme og undertegnede sannsynligvis økte gjennomsnittsalderen betraktelig, men en opplevelse var det. Hvordan er det så å være norsk politi i Bosnia Herzegovina og i selve Sarajevo? Mitt inntrykk var at alle trivdes godt, og opplevde det som meningsfylt og nyttig å gjøre en innsats. Tjenesten var variert, interessant og selvstendig. Samværet med kolleger fra en rekke andre nasjoner, mulighetene til både å motta og gi kunnskap og ikke minst det å skaffe seg nyttig erfaring gjorde det hele givende. De utsagn og tilbakemeldinger vi gjester fikk fra mange hold tydet på at de norske politifolkene hadde satt seg i respekt og hadde et godt omdømme i hele FN-systemet. Med mitt kjennskap til norske politifolk var det en ikke uventet, men like fullt god tilbakemelding å få. Takk til alle dere gode kolleger i Bosnia Herzegovina. Lykke til videre med tjenesten og velkommen hjem når den tiden kommer. POLITIFORUM 5 2002 19

HEDMARK POLITIDISTRIKT Våler lensmannskontor Lensmannsbetjent HEDMARK POLITIDISTRIKT Brumunddal lensmannskontor Lensmannsbetjent Brumunddal lensmannskontor i Hedmark politidistrikt har ledig fast tilling som lensmannsbetjent fra 01.01.03. LENSMANNSBETJENT FAST STILLING Ved Våler lensmannskontor, Hedmark politidistrikt er det fra 17.07.02 ledig fast stilling som lensmannsbetjent, SKO 1427/1428. Det kreves bestått eksamen fra Politiskolen / Politihøgskolen. Ansettelse skjer på vilkår fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglement for politidistriktene. Stillingen vil for det meste omfatte politiarbeid, men arbeide med sivile og namsmannsgjøremål m.m. må påregnes. Det er 6 faste stillinger ved kontoret, hvorav 1 kontoransatt. Kontoret inngår i en vaktregion / reservetjenestesamarbeide med lensmannskontorene i Åsnes og Grue, slik at det er helkontinuerlig vaktordning. De 3 kommunene har til sammen ca. 17.500 innbyggere. Våler har ca. 4.100 innbyggere. Det er f.t. vakt hver 4. helg, herunder noe aktiv tjeneste i helgene. Hedmark politidistrikt er f.t. under omorgarnisering som følge av Politireform 2000 hvor 3 tidligere politidistrikt (Hamar, Kongsvinger og Østerdal) er slått sammen og går en spennende utvikling imøte. Kontorene er av relativ nyere dato og holder god standard. Stedet gir rike muligheter til friluftliv i skog og mark sommer som vinter, og det er et rikt foreningsliv. Gode jakt- og fiskemuligheter. På bakgrunn av personalpolitiske mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både med hensyn til kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Brumunddal lensmannskontor har kontoradresse i Brumunddal beliggende ca. 15 km nord for Hamar og ca. 45 km sør for Lillehammer etter E 6 ved Mjøsa (Furnesfjorden). Lensmannskontoret er et av to lensmannskontorer i Ringsaker kommune med ca. 32.000 innbyggere. Distriktet grenser mot Hamar i sør og sørøst, Åmot/Storelvdal i nord og Moelv i vest. Ringsaker kommunes administrasjon er plassert i Brumunddal, som er et stort tettsted med ca. 8.500 innbyggere. Tettstedet har betydelige avdelinger for store industribedrifter og videregående skole. Kommunen har ca. 35% av sysselsettingen i indusgtri, bygg og anlegg, ca. 10% i jord og skogbruk ogca. 55% i servicenæringer. Det bør være greit å leie eller kjøpe bolig innen distriktet eller nærmeste omegn for både enslige og familier. Lensmannen kan være behjelpelig med formidling. I tettbebyggelse vil det være kort veg til barnehage- og skoletilbud. Tilbud på fritidsaktiviteter så vel innendørs som utendørs er stort og variert. Lensmannskontoret har i alt 15 ansatte. Arbeaidsmiljøet karakteriseres som ungt og hektisk. Lensmannsbetjentens arbeidsoppgaver blir bl.a. allsidig etterforskingsarbeid, jourtjeneste på dagtid og ordenstjeneste på felles tjenesteliste for Hamar-regionen 4. hver helg. Det er ønskelig med noe kompetanse innen tvangsfullbyrdelse. Det kreves utdanning fra Politiskolen/Politihøgskolen. Det stilles krav om plettfri vandel, jfr. Politiloven 18. Kriminalitetsbildet viser at hovedutfordringer er bekjempelse av rusmisbruk og vinningskriminalitet. Stillingen avlønnes etter Statens lønnsregulativ, SKO 1427 / 1428 LR 40/41 med de til enhver til gjeldende tillegg. Nærmere opplysninger om stillingen gis av lensmannen, tlf. 62 35 96 76. Skriftlig søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes lensmannen i Brumunddal, pb. 24, 2381 Brumunddal innen 8.6.02. Opplysninger om stillingen fåes ved henv. lensmann Odd Ivar Fengsrud, tlf. 62 42 95 60. Skriftlig søknad med bekreftet kopier av vitnemål og attester sendes: Lensmannen i Våler, 2436 Våler i Solør. Søknadsfrist 1. juni 2002. Odd Ivar Fengsrud 20 POLITIFORUM 5 2002

Fire søker sjef Fire søker sjef TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Det eneste studentene krever er en arbeidsgiver som tar de på alvor ved at de gjennomfører medarbeidersamtaler og presenterer en stillingsbeskrivelse ved ansettelsen. I tillegg ønsker de en kompetanseplan hvor det synliggjøres hvordan tjenestestedet arbeider for å videreutvikle sine ansatte. Forholdsvis enkle krav men er det alle tjenestestedene som tilfredsstiller disse kravene? Vurdér selv. Politihøgskolen slipper nå snart nye studenter ut på jobbmarkedet. Helt gratis tilbyr Politiforum fire studenter klare til jobb fra 22. juni Her er studentene: Mathias Stenseth, 23 år fra Hov i Land søker ordenstjeneste i by. Han tilbyr: Mye energi Engasjement lojalitet Forsterkninger på bedriftsidrettslaget i fotball Han er bedriftsøkonom, allsidig i idretten og har vært fengselsbetjent og miljøarbeider. Han nås på telefon 9769 6520. Rune Rabben, 27 år fra Bodø søker ordenstjeneste. Han tilbyr: Gode holdninger Hardt arbeid Omgjengelighet En som stiller høye krav til seg selv Han har bakgrunn fra ex.phil og ex.fac, har vært fengselsbetjent og drosjesjåfør. Hobbyer er fiske, landeveissykling og vektløfting Han nås på telefon 9516 7620. Jannike Økern, 26 år fra Lier søker en målrettet, aktiv og variert tjeneste som føles konstruktiv. Hun tilbyr : Engasjement Målrettet jobbing Gode samarbeidsevner Lojalitet Hun har gjennomført grunnfag i privatrett, grunnfag i kriminologi, ex.phil og ex.fac, alt ved Universitetet i Oslo. Arbeidserfaring fra ordensavdelingen ved Stavanger politistasjon, samt erfaring fra butikk og serviceyrket. Hun nås på telefon 9762 3182. Karine Hultberg, 25 år fra Kråkerøy søker ordenstjeneste, senere utenlandstjeneste. Hun tilbyr: Ei kreativ positiv jente som alltid står på Ei som prøver å gjøre det beste ut av situasjonen Energi Samvittighetsfull jobbing Hun har bakgrunn fra idrettslinja, befalsskolen for Hæren, er bedriftsøkonom, har eksamen i tvangsfullbyrdelse. Fritiden brukes på dykking, idrett, venner og familie. Hun nås på telefon 9289 0575. POLITIFORUM 5 2002 21

Bilelektronikkens trollmenn TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Mr. Q i James Bond filmene ville likt seg hos Ferno Norden. Her får splitter nye biler plukket interiøret fra hverandre for å bli satt sammen igjen. Men i mellomtiden har de utstyrt bilene med metervis av kabler, dataskjermer, blålys og sirener. Siste stopp for politiets biler før de skal ut i tjeneste er på spesialverksted for å få installert utstyr etter politiets spesifikasjoner. Drømmestedet for mange bilinteresserte unge menn med elektroniske duppeditter som interessefelt er Ferno Norden. Her utstyres utrykningskjøretøyene med blålys, sirene, radio, Police Pilot. Her får videobilene installert selvfokuserende kamerautstyr, høyoppløselige dataskjermer og skjulte blålys som ser ut som vanlige 1000 metere. Alt utstyret plasseres etter politiets ønske og betjenes med små fingerbevegelser. Et ryddig kaos møtte Politiforum. Nye biler stod i rekke og rad på hver sin bukk, interiøret var mer eller mindre plukket ut. Ved første øyekast kunne enkelte av bilene ligne på et helt vanlig bilinnbrudd hvor gjerningsmannen hadde virkelig tatt for seg. Konsoller var lagt til side, ledningsstumper stakk frem over alt. Med bena slengt over stolryggen, og hodet under hanskerommet så gutta ut til å trives. Gi meg to mann og ei uke, så prepper vi bilen ferdig for Direktør Tore Larsen og teknisk sjef Rolf Søiland garanterer omfattende kvalitetssikring hos Ferno Norden. politiet sier Tore Larsen, direktøren ved Ferno Norden til Politiforum. Vi monterer alt ekstrautstyr, og har avtale med Subaru, Nissan, Volvo, Mercedes og Peugeot om å uniformere og utstyre alle bilene de leverer til politiet. I tillegg uniformerer vi BMW motorsykler, sier Larsen. Omfattende kvalitetskontroll Hvordan kvalitetssikrer dere dette kompliserte utstyret før bilen skal ut på veien, spør vi. Først kommer billeverandøren til oss, og gir oss full innsikt i hvordan deres kjøretøy er bygd opp. Vi blir enige om hvor vi henter strøm, pulser og plassering av utstyr, sier Larsen. Hver mann hos oss signerer for sine arbeidsoppgaver og formannen sluttkontrollerer. Deretter går Statens Vegstasjon igjennom jobben som er gjort. Så kommer Forsvarets Overkommando og godkjenner på vegne av Politiets Materielltjeneste. Til slutt godkjenner brukerne jobben. Og som en overordnet kvalitetsgaranti har vi godkjennelse av ISO 9001 standarden, sier Larsen. Skulle det likevel oppstå feil, skal det være enkelt for brukerne å rett opp feilen. Lever kjøretøyet hos nærmeste bilforhandler, og sammen vil vi finne ut av feilen uansett hvor i Norge bilen befinner seg, sier Larsen som løser irriterende feilsøk for tjenestemennene. I tillegg har de en egen servicebil som driver oppsøkende virksomhet. Den er tilgjengelig for det enkelte politidistrikt ved henvendelse til oss, sier han. lenger bare å finne en strømkabel og klippe seg innpå for å hente ut strøm til forskjellig utstyr. Politiets ønsker og bilens elektronikk går ikke bestandig godt overens. For eksempel politiets ønske om å kunne mørklegge bilene selv om motoren går resulterer i en feilmelding. Da får evnen til nytenkning og kreativitet spillerom. Hos oss trenger vi en kombinasjon av Petter Smart og teknisk fagskole, sier Larsen. Både billeverandør og politiet leverer utfordringene til oss, og vi er der til å løse de. Utfordringen med å få bilene til å akseptere mørklagt bil uten å komme med feilmelding har de løst med en egen duppeditt av en oppfinnelse som kan brukes på alle modeller. Finn pulsen! Det er ikke bare i førstehjelp det er om å gjøre å finne pulsen. Også Police Pilot, fartsmåleren er avhengig av en puls for å kunne måle hastigheter. Mens vi var i verkstedet rullet den nye sølvfargede Nissan Primera opp på bukken med nytt karosseri og litt "James Bond look". Den skulle forberedes til PMT`s testing i Stavanger, og gutta på Ferno Norden hadde ei uke til å finne pulsen og utstyre den til å møte PMT`s krav. Det var nesten brutalt å se hvor fort en ny, strøken bil kan se ut som et middels delelager. Med erfaring fra egen skrukarriere kjenner Politiforums utsendte til utfordringen når alt er satt sammen, og så ligger det igjen en liten del som ikke får plass. Vi garantier at det ikke skjer hos oss, avslutter Tore Larsen. Kai Martinsen strekker kabler til nytt politiutstyr. Petter Smart og teknisk fagskole Nye biler er meget teknisk avanserte med følsom elektronikk. Det er ikke Nye spikermatter som nå tilbys politiet. Lav vekt og liten plass. Umiddelbart klar til bruk, og kan bygges i hele veiens bredde. 22 POLITIFORUM 5 2002

MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Lønnskampen TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Navn: Roar Henriksen Alder: 51 Lokallag: PF Rogaland 450 medlemmer I PF Rogaland er det store forventninger til lønnsoppgjøret. En knallhard selvjustis har preget medlemmene sammen med en økt fokus på vern av fritiden. PF medlemmer i Rogaland har sluttet å arbeide overtid. Ikke som en rettet aksjon, men som en følge av at de setter større og større pris på fritiden. På steder som har basert seg på planlagt bruk av overtid har dette gitt problemer med gjennomføringen. Vi ser at arbeidsgiver har vendt seg til å bruke overtid i stedet for å bake planlagte oppgaver inn på tjenestelistene. Når mine medlemmer velger å tilbringe tiden sammen med familie og venner i stedet for å arbeide overtid, har jeg selvsagt stor forståelse for dette, sier lokallagsleder Roar Henriksen. Politireformen Lokallagslederen er skeptisk til om politiet klarer å få flere politifolk ut i gatene som politikernes hensikt er. I Rogaland har de sett at frigjorte politistillinger har blitt benyttet til å opprette juriststillinger. PF som lokallag protesterte med begrunnelsen at det er ikke hva som ligger i begrepet operative tjenestemenn og det blir slett ikke flere tjenestemenn på gaten. Hvis det er slik effektiviseringsgevinsten skal bli brukt, advarer Henriksen med å påpeke at dette ikke er hensikten med politireformen. For øvrig gir Henriksen ros til ledelsen (?)med politimester Olav Sønderland i spissen for måten gjennomføringen av politireformen gjøres på. Jeg har stor tillit til Sønderland. Han er så lur at store forventninger PF leder i Rogaland, Roar Henriksen har armene fulle med Politireformen han ikke setter samarbeidsmiljøet på spill, og han er dyktig i sine sonderinger forut for forhandlingsmøtene. Enigheten vi oppnådde med å få påtale inn i egen driftsenhet viser politimesterens evne til praktisk tenkning, sier Henriksen. Selvsagt er vi ikke enige til enhver tid, men til nå har vi klart å forhandle oss frem til enighet. Politimester Sønderland kvitterer med å karakterisere Henriksen som godt forberedt, ryddig, ordentlig og flink til å følge opp. Luftige drømmer på bakken Men når dagene som lokallagsleder blir lange og harde, og det tetter seg til i forhandlingene setter lokallagsleder Roar Henriksen kursen mot flymiljøet som avkobling. Ikke for å fly, men for å skru på gamle fly. Favorittene er gamle tyske krigsfly. Nevner du Junker 52 eller Arado 96, får Henriksen nesten tårer i øynene. Jeg drømte om å fly, men det ble for kostbart, sier han. Det er god avslapning, og jeg liker å skape. Men å restaurere gamle fly er krevende. Delene er ikke lenger hyllevare, og det meste må lages for hånd. Mottoet er: "Er det laget før, kan det sikkert lages en gang til". På spørsmål om han har mekanisk utdanning sier han nei, men jeg har gått i lære siden 1984 da jeg begynte med veteranfly. Hobbyen har gitt gode venner over hele verden, og er god avkobling fra travle tillitsmannsdager. SEFO Politimestrene må ta større ansvar Med 4 års erfaring fra å jobbe som etterforsker i SEFO, har Henriksen gjort seg noen erfaringer. Politimestrene må ta langt større ansvar som arbeidsgiver i saker der publikum er misfornøyd, sier han. Mange av sakene som fremmes for SEFO kunne vært unngått ved at politidistriktene i større grad hadde tatt seg tid til å lytte på klagene. Det er viktig på et tidlig tidspunkt å skille mellom klage på politiets oppgaveutførelse og straffbare forhold forøvd under tjeneste. Det er bare det siste SEFO skal behandle. Mange av sakene som blir oversendt SEFO er rene klagesaker som burde vært behandlet som klager, og ikke som straffbare forhold. Derfor blir det også kunstig høye tall på saker behandlet av etterforskningsorganet, hevder Henriksen. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om et eget polititilsyn. Henriksen er kritisk til dette, og spør: "Hvem skal være med der?" For hvem har innsikt i politiet, og hvem har etterforskningskompetanse?. Et polititilsyn på ha innsikt for å kunne stille de rette spørsmålene da må man ha politikompetanse. Gjør man ikke det vil man få etterforskere som ikke har kompetanse til å etterforske. Og det er viktig med innsikt i hvordan politiet arbeider. En vanlig arrestasjon kan gå hardt for seg, men fremdeles være lovlig. Folk som ikke kjenner faget kan foreta en uriktig bedømming, sier Henriksen. Også SEFO sin arbeidsform er moden for revidering, mener Henriksen. Alt SEFO foretar seg må ikke nødvendigvis gjøres i avhørsform. Han ser for seg at SEFO i større grad arbeider som en kommisjon som samtaler med partene. På den måten kan man på et tidlig tidspunkt beslutte om saken hører hjemme hos SEFO, eller ses på som en klage som skal behandles av politiet. POLITIFORUM 5 2002 23

Stoff til innlegg og debatt merkes: «Innlegg og debatt», og sendes Politiforum enten pr. e-post: redaktor@pf.no eller via Torkil R. Iversen har g-mail adresse: tri002 Vi oppfordrer til å gjøre innleggene så korte og presise som mulig. Innlegg over 1,5 A4 side eller 5.500 tegn (med mellomrom) vil bli forkortet eller refusert. Send gjerne med bilde av artikkelforfatter. Navn og telefonnummer må oppgis. AV SVERRE A. MEISINGSETH Ifjor var jeg innom politistasjonen i Grahamstown i Sør-Afrika. Inne på stasjonen var det akkurat da kun hvite polititjenestemenn. Hva tror dere samtaleemnet inne på stasjonen var? Hvordan man skulle gjøre jobben sin best mulig? Hvordan få økte ressurser? Neida - lønn var også hovedtemaet der. For noen uker siden, tok jeg meg en tur innom èn av politistasjonene i innlegg & debatt Norske polititjenestemenn bare opptatt av lønn? Johannesburg, og etter å ha blitt "klarert" som en kollega, var det en svart polititjenestemann som åpnet spørsmålsrunden sin med: "Hva har dere i lønn i Norge?". Vi ble enige om at lønnsadelen absolutt ikke var representert i politiet hverken i Sør-Afrika eller Norge. P.g.a. min tydelige dårlige engelsk, forstod de sikkert at jeg ikke var noen "muldvarp" ansatt i den Sør-Afrikanske regjering, og sa rett ut at de mottok bestikkelser. Månedslønnen var ikke nok til å brødfø familien. Hva med fremtiden hos "den siste ærlige purk" i Norge? Vil også vår etat bli utsatt for korrupte tjenestemenn p.g.a. dårlig lønn (kanskje den allerede har elementer av det?) Hvilke tanker gjør du deg når du sitter i en avhørssituasjon med en person som aldri har gjort noe annet enn f..skap og du spør om inntektsforhold vedr. personaliarapporten og får til svar at vedkommede har kr 13.000, utbetalt pr. md. p.g.a. at han ble uføretrygdet før han var 25 år (han får da et såkalt ungdomstillegg på uføretrygden). I tillegg til de kr 13.000, som han får utbetalt har han selvsagt inntekt av straffbare forhold han begår. Finn frem din siste lønnsslipp se på nettobeløpet, og sammenlign dette med overfornevnte eksempel. Frustrerende? Fremtidens pensjonister AV MAGNAR MYRMEL Å spå om fremtiden er en sak, men å tro på slike utsagn er ingen farbar vei. Man kan ha drømmer og håp, og det tar man ikke skade av. Snarere tvert imot. Det hender allikevel at signaler som gis og føringer man blir vitne til, gir sterke antydninger om fremtiden når det gjelder utvikling om dette eller hint. Pensjonistfremtiden for de yrkesaktive er i dag et område hvor det stadig kommer frem meldinger om hva som er på trappene, og som det er grunn til å ta alvorlig. Vårt land er et av de rikeste i verden med en "bankbok" med rundt regnet 615 milliarder. Hvorfor ha bekymringer? Skulle det være grunn til å frykte for pensjonen? Må man for eksempel i politiyrket regne med å stå lengere i jobben? Pensjonistkommisjonen med tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen som formann ble ikke oppnevnt for moro skyld. Og ikke bare det. Kommisjonen består for en stor del av stortingspolitikere fra alle partier, som har sine forslag og "vet best" hvordan våre mange milliarder skal brukes. Det er et faktum at når våre folkevalgte "tar seg av saken" kan mange drømmer og håp bli knust, i dette tilfellet en pensjonisttilværelse. Det paradoksale er at de som skal bestemme for hundretusener av pensjonister - stortingspolitikere ikke blir rammet av sine egne "negative" vedtak. Vinnerne i all pensjonsutvikling i vårt land er Stortingsrepresentanter, Statsråder og Høyesterettsdommere. Det landets pensjonsadel. AFP ordningen for god Taperne er de yrkesaktive som har tjent opp tilleggspensjon i Folketrygden fra 1967. Underregulering av grunnbeløpet, som man må si har vært det normale, rammer heller ikke stortingspensjonene, statsrådspensjonene eller pensjonene til dommere i Høyesterett. Dette gjelder både ved start av pensjon og etter at den har begynt å løpe. Det er allerede uttalt at oljefondet ikke makter alene å betale utgiftene til pensjonene. Det er pekt på at man kanskje må betale av egen lommebok. Det må bety pensjonsforsikring for den enkelte f. eks. Det er også høylytt skriking om at folk må stå lenger i sine jobber helt opp til 67 år. Det gir mindre utbetalinger i pensjoner for samfunnet. AFP-ordningen er altfor god, er det uttalt fra stortingsrepresentanter. Det er altfor mange som benytter seg av den. Det ble for dyrt for samfunnet og det var slett ikke meningen. Det er også klart at verkstedsindustrien heller ikke fikk gjennomslag ved årets tariffoppgjør for sitt pensjonskrav. I et intervju i begynnelsen av mars måned uttalte Pensjonskommisjonens leder, Sigbjørn Johnsen : "Partene i arbeidslivet må ta større ansvar for pensjonene." Det betyr i klartekst at organisasjonene les : medlemmene må betale mer for sin pensjon. Fremtidige pensjonister har grunn til å bekymre seg. Frykten er i tilfelle begrunnet. I dag er det 615 milliarder som nevnt på "landets bankbok." I følge Pensjonskommisjonens leder er verdien i dag av opptjente pensjoner kr. 3000 milliarder. Det er blitt sagt at det skal komme en delinnstilling fra Pensjonskommisjonen til høsten og at hele utredningen skal foreligge i oktober 2003. 24 POLITIFORUM 5 2002

innlegg & debatt Makten har du i yrkesaktiv alder På siste landsstyremøte i PF satte man ned en arbeidsgruppe som skal arbeide med "pensjoneringsspørsmålet" som det het i mandatet. Det var et fornuftig og riktig vedtak etter min mening. Men, uten å blande meg inn i "indre anliggender" kan jeg vel driste meg til å reise spørsmålet om ikke forbundet bør etablere et fast utvalg, som kan overvåke den utvikling som vil skje for fremtidige pensjonister i forbundet. Det er nemlig garantert et kontinuerlig arbeid som vil foregå i statlig regi. Det er et faktum at det alltid vil være en del av medlemsstokken i PF som skal gå av med pensjon og som vil være avhengig av denne resten av levetiden. Makten til å gjøre noe vesentlig for ens egen pensjonisttilværelse, rent økonomisk, ligger i den yrkesaktive del av livet, gjennom organisasjonen. Vi kan ikke og må ikke overlate hele styringen til politikerne, byråkratene og dommerne. Når man skal definere Fremtidens Pensjonister så behøver ikke det være lenger vekke enn at det begynner om vel et år. Svar til «Forbundslederen mener» i Politiforum nr. 3/02 AV BODIL MERETE MYRVOLD Undertegnede sitter igjen med blandede følelser etter forbundsleder Arne Johannessens karakteristika av den usynlige, tause gruppa i Politi-og lensmannsetaten i Politiforum nr. 3-2002. Innlegget er nok ment som en positiv påminnelse på at det er andre aktører innenfor Politi- og lensmannsetaten enn tejnestemenn. Men jeg tror ikke at den sivile gruppen er tjent med å bli identifisert som usynlige og tause, slitere og ute av stand til å si fra om det trengs. Dette får vi tro hører til karakteristika av arbeidstakere fra fordums tid og som ikke er gjenkjennende for de fleste i år 2002. Dersom noen til tross skulle kjenne seg igjen i nevnte kategorier, ville det falle naturlig å sette spørsmålstegn ved både ledelse, arbeidsmiljø og tillitsvalgte på vedkommendes arbeidssted. Tvert imot er det mye opp til oss selv i hvor stor grad vi involverer oss og krever en viss medbestemmelse med hensyn til arbeidsplassen vår, hvor vi både tilbringer mye tid, og forbruker mye energi. Mange sivilt ansatte er også ledere, både på topplan og på mellomledernivå. Og mange av oss har høyere utdanning på universitets og høgskolenivå. Men en akademisk bakgrunn er forhåpentligvis ikke det som er avgjørende for hvorvidt en person har krav på respekt både faglig og personlig. Når det gjelder endrede arbeidsoppgaver, er ikke ansatte i Politiet unntatt det mange arbeidstakere i dag må takle. Vi må jo ta del i samfunnsutviklingen, være endringsvillige og se på endringer som en utfordring istedenfor et problem. Det er helt nødvendig at vi sivilt ansatte markedsfører oss selv ved primært å gjøre en god jobb, men også ved å være aktive medspillere når det gjelder å skape og vedlikeholde et godt team. Men vi er også ansvarlig for, i tillegg til å utøve våre plikter, også ivareta våre rettigheter, i form av å motta informasjon, kreve medbestemmelse i praksis, få respekt og tillit, og ikke minst gjøre oss fortjent til arbeidsoppgaver og ansvar som står i forhold til den utdanning og kompetanse vi har. Det er å håpe at ikke festtaler om de ansatte som bedriftens største ressurs bare er "tomme ord og brutte løfter", men at de ulike organisasjonene virkelig setter seg inn i de sivilt ansattes situasjon og tar oss med som de bevisste og engasjerte medarbeidere vi er på vei mot en policy som fokuserer ikke bare på likelønn og likestilling mellom kjønn, men like mye på å rive ned skottene mellom tjenestemenn og sivilt ansatte. Organisasjonene har i disse forhandlingstider en gylden mulighet til ikke bare å uttrykke sin respekt for oss på papiret, men også på lønningsslippen. Lykke til! Hvordan få politifolk til å jobbe lengre i etaten? AV HARALD SKJELBRED, OSLO POLITIDISTRIKT De fleste politifolk går av med alderspensjon i en alder av 57 år til tross for at de kan stå i stillingen til de er 60 år. Har ikke etaten bruk for disse arbeidstakerne? Tydeligvis ikke for intet er meg bekjent gjort for å få dem til å fortsette. I dagens situasjon har de så lite igjen økonomisk for å arbeide i forhold til å gå av med pensjon at de aller fleste velger det siste. Hva med å stimulere arbeidstakerne til å arbeide lenger? Gi dem et lønnstrinn ekstra for hvert år de jobber ekstra slik at de føler at de har litt igjen for å fortsette. I tillegg vil en som står til 60 år kunne få pensjon med et pensjonsgrunnlag som er tre lønnstrinn høyere enn om han/hun går av som 57 åring Dette må da være en rimelig løsning for arbeidsgiveren? Noe å tenke på for de tillitsvalgte? Forslaget er gratis. POLITIFORUM 5 2002 25

innlegg & debatt SEFO moden for omorganisering AV ADVOKAL TOM SOLBERG Tom Solberg arbeidet som lensmannsbetjent fra 1983 til 1990, de siste fire årene som forbundssekretær i Lensmannsetatens Landslag. Han har senere arbeidet med administrasjon og ledelse i det offentlige, vært dommerfullmektig, og er nå partner og daglig leder i Pretor Advokat AS i Trondheim. Da SEFO ble opprettet i 1988 av daværende Justisminister Helen Bøsterud, var det som et direkte resultat av den såkalte "politivoldsaken" i Bergen, og den voldsomme mediaoppmerksomheten som fulgte med denne saken. Da som nå satte rikspressen den politiske dagsorden. Når nå saken på nytt er satt på dagsorden ved den innstilling som nylig er levert til Justisdepartementet, er det igjen anledning til å reflektere over de mer prinsipielle sidene ved ordningen. Formålet med å legge etterforskningen utenfor politiet var godt nemlig å styrke tilliten til den etterforskning som fant sted. Jeg er imidlertid usikker på om dette formålet er nådd. De samme som tidligere kritiserte politiet for "kameraderi", kritiserer nå SEFO for å ha for tette bånd til politiet, og bemerker at de fleste dommere og advokater som er SEFO-medlemmer ofte har lang erfaring fra politi- og påtalemyndighet. Kritikken er altså ikke forstummet. Fortsatt går kritikken på at så få anmeldelser mot politiet ender med påtale, og at mange av disse igjen ender med frifinnelse i retten. Denne kritikken forbauser meg! Man skulle tro at også samfunnskritikere ville være glade over at det norske politiet i svært liten grad opptrer på en måte som rettsordenen finner straffverdig. Selv om én ulovlig handling i tjenesten er én for mye, er det gledelig å konstatere at de ansatte i politiet fortsatt holder en gjennomgående svært høy etisk og profesjonell standard en standard som etter min erfaring går utenpå de fleste andre yrkesgrupper. Politiet er imidlertid, og skal antagelig også være, særlig utsatt for kritikk. Det er riktig og nødvendig at politiet som samfunnets sivile maktapparat er gjenstand for så vel formell som uformell kontroll, og at politiet selv også er innstilt på dette. Kontrollen må imidlertid oppleves som rimelig og rettferdig, og den må balanseres og tilpasses slik at den ikke mister sin kontrollerende funksjon, og går over til å bli styrende. Dette har dessverre i noen grad funnet sted, hvor politiansatte har rapportert at de har unnlatt å gripe inn, eller grepet inn mindre resolutt enn de burde, av frykt for å bli satt under etterforskning av SEFO. Svakheter ved ordningen i dag I løpet av mine år som tillitsvalgt bistod jeg en rekke medlemmer som i ulike sammenhenger ble satt under etterforskning av SEFO. Jeg ble svært foruroliget av det de fortalte om hvordan deres opplevelse av SEFO var. At også den "på den andre siden av bordet" var politi, synes å lede til at SEFO i etterforskningsfasen tok noe lett på for å si det mildt formalia og opptreden under avhøret. Man syntes i liten grad å ta hensyn til at vedkommende tjenestemann/-kvinne som plutselig befant på "den andre siden", opplevde situasjonen som svært ubehagelig og usikker. Ofte var foranledningen til avhørssituasjonen dramatisk, særlig i de tilfeller hvor SEFOs etterforskning kom i gang som følge av at personer var kommet til skade i skyteepisoder, under biljakt, eller liknende. Jeg registrerer imidlertid til min tilfredshet at dette i stor grad vil kunne avhjelpes dersom utvalgets forslag om en undersøkelseskommisjon blir fulgt opp, slik at disse tilfellene fjernes fra den straffeprosessuelle behandlingsformen. Det å plutselig befinne seg i en diametralt forskjellig rolle, og endatil en rolle som man "egentlig" ikke skal befinne seg i som politiansatt, er en tilleggsbelastning SEFO i liten grad synes å ha vært oppmerksom på og tatt konsekvensen av. Særlig ble opptredenen fra advokat- og dommermedlemmer i enkelte tilfeller opplevd som ubehagelig. I tillegg har jeg ved selvsyn kunnet konstatere at kvaliteten på flere av de rapportene som har vært produsert av SEFO, har ligget vesentlig under det jeg selv ville ha vært bekjent av. Jeg konstaterer for øvrig at også arbeidsgruppen i sin innstilling gir uttrykk for samme oppfatning. Forholdet til rettssikkerheten Dette bringer meg over til det som etter min oppfatning er den sentrale problemstillingen, og som jeg i liten grad synes er berørt ellers i debatten nemlig forholdet til rettssikkerheten. Jeg forutsetter at også politiets ansatte må kunne stille de samme krav til rettssikkerhet som enhver annen mistenkt. Hvis det er slik at politiet er best kvalifisert til å forestå etterforskning hvorfor er det da ikke politiet, eller i det minste personer med profesjonsbakgrunn fra politiet, som også forestår etterforskningen i SEFO-sakene? Hvis det skulle være slik at en sammensetning av dommere, advokater og politi er det beste utgangspunkt for å få fram faktum i et mulig straffbart forhold hvorfor organiseres så ikke all etterforskning på denne måten? Hvis man kort ser på rollefordelingen, også sett i forhold til den tidsakse en straffesak beveger seg langs, er oppgavene svært forskjellige. Etter mitt skjønn har verken advokater eller dommere mye å bidra med i etterforskningsfasen. Etterforskningsarbeidet atskiller seg vesentlig fra de oppgaver disse yrkesgruppene normalt ivaretar, og jeg har prøvd begge deler. Det å sitte i retten som dommer og eksaminere en tiltalt, er vesensforskjellig fra som etterforsker å avhøre samme tiltalte kort tid etter en pågripelse. I tillegg ligger det en latent habilitetskonflikt i SEFOs nåværende organisering, som i forbausende liten grad har vært debattert. Det er nylig vedtatt opprettet en ny domstolsadministrasjon uavhengig av Justisdepartementet nettopp for å understreke dommernes frie og uavhengige stilling. Da er det et paradoks at dommerne som SEFO-medlemmer skal være direkte underlagt Riksadvokatens instruksjonsmyndighet. Domstolskommisjonen (NOU 1999:19) gir uttrykk for liknende skepsis, men definerer spørsmålet utenfor kommisjonens mandat (s. 276). Også advokatene stiller normalt på motsatt side av påtalemyndigheten i retten, og det forbauser meg 26 POLITIFORUM 5 2002

innlegg & debatt Fra POT til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) AV TOR OVE MEDIÅS, HORDALAND, STIG LEDAAL, ROGALAND, TERJE LEIGLAND, DEN SENTRALE ENHET, OSLO Dette er andre artikkel om Politiets sikkerhetstjeneste. Distriktene i ny organisasjon For oss som til daglig arbeider i PST lokalt, vil endret organisasjonsstruktur bli en stor utfordring. Dette gjelder ikke minst også for Den sentrale enhet som skal ha et overordnet og landsdekkende ansvar. Distriktenes PSTenheter skal utøve virksomheten i eget distrikt, og er direkte underlagt sjefen for sikkerhetstjenesten i Oslo. Politimestrene har påtaleansvaret og etterforsking skal primært utføres lokalt. Arbeidsoppgavene, som nå er regulert av Politiloven, er i hovedsak som tidligere. PST en spesialtjeneste PST vil kanskje i enda større grad enn tidligere bli en spesialtjeneste. Behovet for kompetanse ut over politifaget har vært tiltagende. Ekstern kompetanse i form av rådgivere, statsvitere og teknologer vil være naturlig tilstede i PST. Ansatte med politifaglig bakgrunn vil likevel være bærebjelken også i fortsettelsen. Men også politiutdannet personell må være forberedt på at kompetansekravene og behovet for spesialisering vil øke. En spesialtjeneste må nødvendigvis gjenspeiles i antall spesialiststillinger. Dette vil representere en alternativ karriere for de som velger å begynne i PST. For rekrutteringen til tjenesten er også lønn viktig. I den nye strukturen vil mange stillinger normert som ledere forsvinne. Med disse stillingene forsvinner også lønnstrinn. Dette vil igjen ha betydning for rekrutteringen til tjenesten. Nødvendigheten av å skape en alternativ karrieresvei har derfor hatt prioritet. Vi har ønsket å prioritere operativt arbeid. Fag og spesialisering har stått i fokus. Lønn og karriere Vi håper prosessen vi er inne i også vil være med på å bane veien for en ny lønnspolitikk for tjenesten. De siste forhandlinger med JD synes å indikere dette. Vi betrakter resultatet som en plattform å bygge videre på. Sjefen for PST er gitt myndighet fra JD til å komme med retningslinjer og rammebetingelser for de normeringer det enkelte distrikt har fått. Utviklingen ved DSE skal være retningsgivende for de kommende lokale lønnsforhandlinger. Vår største utfordring lokalt ligger nok i å synliggjøre vår særegenhet og skape forståelse for dette når lokale krav skal fremmes. Skal PST fortsatt være en attraktiv tjeneste, må ikke lønn være årsak i at personell slutter. Lønnsarbeid for PST-ansatte lokalt krever også oppfølging lokalt. Utfordringene I likhet med politidistriktene erfarer også vår tjeneste at utfordringene står i kø. Ikke før er en hindring passert, så dukker en ny opp. Ulike reaksjoner er naturlig og forventet. Vi håper og tror at de endringer vi nå gjennomlever vil gjøre oss bedre i stand til å løse morgendagens oppgaver, selv om ikke alle er av den oppfatning. "Alt er imidlertid en overgang" sa reven. Vi vet at flere kolleger i disse dager søker nye arbeidsfelt, og delvis er prisgitt sin politimester for å finne seg til rette i ny organisasjon. Noen opplever hverdagen som vanskelig i en slik prosess. Vi har alle et ansvar for at arbeidsmiljøet utvikler seg slik vi ønsker. Dette gjelder både den enkelte medarbeider og de med lederansvar. Omorganiseringer og endringer vil bli en del av virkeligheten også i morgendagens tjeneste. De tillitsvalgte i prosessen Tjenestens sjef har hele tiden i prosessen ønsket å trekke med de tillitsvalte i arbeidet. Behovet for samarbeid på tvers av organisasjonene, lokalt og sentralt, har vært helt nødvendig.å medvirke til utvikling av en fremtidsrettet sikkerhetstjeneste, har vært en felles interesse. Vi har hele tiden lagt vekt på å være åpne, konstruktive og løsningsorienterte. Vi har fått bekreftet at samarbeid og aktiv deltagelse gir resultater. Vi benytter derfor anledningen til å oppfordre til engasjement omkring tillitsmannsarbeidet. Våre erfaringer indikerer et behov for å koordinere fagforeningsarbeidet i PST. I hvilken form dette arbeidet skal videreføres er for det for tidlig å svare på. Referansegruppen vil til slutt rette en stor takk til forbundskontoret. Vi vil særlig nevne forbundsleder Arne Johannesen, nestleder Arne Jørgen Olafsen og prosjektansvarlig Tom Fossmark. I tillegg vil vi takke alle ansatte i tjenesten som på en eller flere måter har bistått i prosessen. Kontakten mellom de tillitsvalgte og med PF sentralt har vært en styrke i omstillingsarbeidet. Sammen skal vi klare å gjenreise sikkerhetstjenesten og skape ny optimisme i arbeidet. Les mer om PST på Internett: http://www.pst.politiet.no at Advokatforeningen ikke sterkere har gått inn på denne problemstillingen. Vekk med advokater og dommere Den foreliggende gjennomgang av ordningen fremstår som en gyllen anledning til å se mer grunnleggende på organiseringen av SEFO, og det skuffer meg at arbeidsgruppens forslag ikke er mer spenstige. Etter mitt skjønn hadde så vel politiet som samfunnet vært bedre tjent med å fjerne både dommere og advokater fra SEFO, og bemanne SEFOs operative enheter med høyt kvalifiserte polititjenestemenn. For å ivareta kravene til uavhengighet, burde en slik enhet organiseres utenom politidistriktene. Enheten kunne organiseres som en sentral enhet, idet antallet saker som behandles neppe forsvarer å bruke ressurser til å opprette flere lokale enheter. Varierende arbeidsmengde og ressursbehov ville kunne avhjelpes ved beordring fra ytre etat. Enheten burde tilføres påtalekompetanse på linje med statsadvokatene, noe arbeidsgruppen for øvrig har foreslått tilført SEFO. Om en slik enhet burde ligge under Riksadvokaten, Politidirektoratet eller direkte under Justisdepartementet, er like mye et praktisk som et prinsipielt spørsmål, som jeg overlater til andre å mene noe om. For å ivareta behovet for demokratisk kontroll, kunne enheten suppleres med en kontrollkommisjon som var delvis faglig og delvis politisk oppnevnt. Og som hadde fullt innsyn i enhetens aktiviteter. En slik organisering ville gitt en effektiv og kompetent enhet, som både ville være egnet til å ivareta de politiansattes behov for rettssikkerhet og likebehandling, og samfunnets tillit til kvaliteten på etterforskningen så vel som behov for demokratisk innsyn og kontroll. POLITIFORUM 5 2002 27

Jakten på dobbeltmorderen TEKST OG FOTO: HARALD SKJØNSFJELL, FOLLO POLITIDISTRIKT. FOR TIDEN: DEPUTY OF OPERATIONS, TUZLA REGIONAL HQ, BOSNIA HERZEGOVINA Det er mørkt i luften. På bakken kan man høre lyden fra Kiowaens rotorblader skjære gjennom nattemørket. Lyden er med på å holde politifolkene i alarmberedskap selv om de nå egentlig har lyst til å komme seg hjem til en varm seng. I operasjonsrommet har man problemer med å holde seg våken. Kaffen er kald og kakene er spist opp. I cockpit derimot stiger spenningen intenst når de to pilotene plutselig oppdager to skikkelser på bakken gjennom sine nattkikkerter, på amerikansk kalt TIS (Terminal Imaging System). De kan se at det er to mennesker i hver sin sovepose. Jakten er i gang! Det hele startet den 18. februar 2002 kl 0915 på en smal vei mellom Zenica og Banovici, to små byer i Bosnia Herzegovina. To norske politimenn stasjonert i Tuzla skulle i løpet av noen dager være med på en suksessfull jakt på en dobbeltmorder som ble fanget takket være et veldig godt samarbeid mellom lokalt politi, IPTF og SFOR. For meg og Per Joar Naalsund startet det egentlig den 6. September 2001. Jeg var så heldig og være blant en av de 12 norske som den 31. august landet på Sarajevo flyplass for å være 1 år i Bosnia. Etter en uke i Sarajevo ble jeg med Per til Tuzla. Han hadde fått jobb som Dog Training Coordinator i Tuzla Regional Training Unit, noe som i løpet av noen februar-dager skulle vise seg å bli skjebnesvangert for en dobbeltmorder med navn COKIC, Tahir, eller også kalt "Mrki". Fra Per kom til Tuzla og frem til den 18. februar hadde han gjort en kjempegod jobb med bl.a.hundeførerene i Support Unit, Tuzla. Support Unit er en spesialavdeling innen politiet i Bosnia. Hver region har sin egen Support Unit, (kan sammenlignes med UEH men har også hundepatruljer). Heldigvis var Per denne dagen på møte i Support Unit når alarmen gikk. Fra Operations room, kartet hvor jakten foregikk. Fra v. Harald Skjønsfjell, Raymond Blade, Dennis Kenny, Ronald LeBlanc, Andrew Carmody. Rømningen Mandag 18. februar kl 0915 kom en rød Golf kjørenede sakte på den svingete og smale veien, under en høyde som heter Marino BRZO, nær Banovici. De to politimennene i bilen hadde som oppdrag å transportere Cokic, Tahir, til retten i Banovici, ca 20 km sør/øst for Tuzla. Cockic, en 28 år gammel Bosnier var dømt til 38 års fengsel. Plutselig var veien sperret av en gammel lastebil. En mann med en Thomson maskinpistol fyrer av et skudd i luften og et skudd i radiatoren på Golfen. De to politimennene overgir seg og gir fra seg sine pistoler og håndradioer til mannen. Han og Cocic flykter fra stedet i den røde Golfen. Flukten har startet. Det lokale politiet i Banovici blir varslet om bistand fra Support Unit. Per ble med dem til Banovici, og fikk en fin mulighet for å få se hundeførerne i aksjon. Det skulle vise seg at han ikke hadde gjort noen feil når disse ekvipasjene ble godkjent. Cokic og Besic, Selmir, fikk problemer med bilen og kjørte inn på en skogsbilvei. De tok med seg våpnene og fortsatte inn i skogen til fots. De sonet sammen i fengselet i Zenica, og Besic hadde permisjon fra fengselet selv om han også var dømt for drap. De hadde planlagt flukten på forhånd. Hva gjør vi? Kl 1130 hadde politiet i Banovici opprettet en kommandosentral på politistasjonen. Bilen ble raskt funnet og Per ble med hundeførerne ut til stedet hvor bilen var forlatt. De igangsatte søk. Rømlingene hadde nå et forsprang på ca. to og en halv time i et terreng hvor Cokic var lommekjent, og som kunne være fullt av miner. I operations rommet snakket jeg med Master Sergeant Ronald LeBlance, operation officer Raymond Blake og officer Shawn Toole. Hva kunne vi gjøre? Helikopter var tingen. Vi tok kontakt med Eagle Base i Tuzla som er den største amerikanske militærbasen på Balkan med ca 5000 soldater og flere typer helikoptre. Vi trodde at det skulle være en enkel oppgave å få helikopterstøtte. Det skulle imidlertid vise seg at vi tok grundig feil. Morderjakt i skogen miner i området I skogen fortsatte jakten. Noen sivile i en liten landsby noen kilometer lenger nord oppdaget de to mennene. De to rømlingene viste nå klart og tydelig hvor farlige og desperate de var idet de skjøt mot de sivile innbyggerne før de påny stakk til skogs. Cokic var kjent for å like seg best i skogen, og det var tydelig at han følte seg trygg der. Det ble sagt at Cokic hadde en IQ på 61, men når han var i skogen var det svært få som kunne måle seg med ham. Major Harris beskrev ham slik " Cokic is known as an excellent woodsman. He wouldn t have problem eating worms, foliage, bugs, bark, whatever he needs to survive". 28 POLITIFORUM 5 2002

En sann historie fortalt av en norsk politimann ute i CIVPOL tjeneste I tre dager pågikk jakten i åsene mellom Banovici og Lucavac. Politiet fant spor etter mennene. De hadde brutt seg inn i flere biler og en butikk og skaffet seg mat og drikke. Flere ganger ble de sett av de lokale innbyggerne som var ute i skogen og samlet ved. Det lokale politiet hadde satt ut poster flere steder og hadde folk på veien rundt området, noe som trolig gjorde det vanskelig for de to å komme seg ut av skogsområdet. Problemet var bare at de var utrolig flinke til å gjemme seg, og unngikk dermed å bli pågrepet. Andrew Carmody, irsk Debuty station Commander ble med Per ut i felten. I løpet av dagene i skogen måtte KO flyttes flere ganger. Per og Andrew måtte derfor ut på de utroligste kjøreturer med to livredde tolker i baksetet. De kjørte bak sjefen for support Unit på krøtterstier, over bekker og elver og ut i områder som var fullt av miner. De fortalte i ettertid at de hadde blitt noe nervøse når Mercedesen plutselig stanset foran en kvist som stakk opp fra veien. Da var de ganske sikre på at de hadde støtt på en mine, og de nektet plent ågå ut av bilen når sjefen for Support Unit vinket på dem. De holdt på å le seg ihjel når det viste seg at han bare skulle vise dem fotsporene etter rømlingene. De var imidlertid ikke de eneste som var redd for miner. Den lokale sjefen hadde bokstavelig talt hoppet til vers når de plutselig hørte en voldsom eksplosjon. Han visste at han hadde folk ute i skogen og han var helt sikker på at de hadde gått på en mine. Heldigvis var det bare en eksplosjon fra kullgruvene i Banovici. Området var minelagt og dette visste nok Cokic å utnytte Per Joar Naalsund bruker kikkert for å forsøke å se rømlingene. til sin fordel. Det gikk opp for oss at helikopter ble mer og mer viktig for å få tatt de to. Black Hawk og Kiowa Warrior støtter Etter 3 dager fikk vi endelig helikopterstøtte til et nattsøk. Betingelsene var at Support Unit stilte med sine spesialopplærte politifolk på bakken mens helikoptersøket var i gang. Vi viste at dette var betingelser vi ikke kunne forhandle om. Problemet var at hele Support Unit teamet var utbrukt. De måtte ha hvile for å kunne gå på nytt dagen etter. Vi visste imidlertid at dette ville ikke SFOR gå med på. Det endte derfor opp med en plan om at vi kledde opp 6 lokale politifolk så de lignet Support Unit.. Vi visste at vi nå bokstavelig talt balanserte på grensen av hva vi kunne gjøre, men skulle vi få tak i rømlingene måtte vi bruke de ressursene vi hadde på best mulig måte. Den norske evnen til ikke å gi seg og å kunne improvisere ville vise seg og bli meget utslagsgivende de neste timene. Vi fortalte SFOR at vi hadde et team på 6 spesial trente politifolk på bakken i tillegg til de lokale patruljene som var ute i området. Dette godtok de. Jeg og LeBlanc skulle være i Operations utover natta, mens Per og Andrew skulle være med ute i KO. Mens Per hentet evakueringssekken sin med nødrasjonene vi hadde med hjemmefra, viste det seg at irlendernes nødrasjon bestod av en pappkasse med øl. Alt lå til rette for at søket kunne starte. Task Force Pegasus bestod av to Kiowaer og en Black Hawk. Black Hawken lå i utkanten av søksområdet som en støtte for de to Kiowaene som fløy inn i søksområdet og utførte selve søket. Ca kl 0045 oppdaget imidlertid en politipatrulje at det hadde vært innbrudd i noen biler på et lite sted som het Pustoline. Politiet startet å lete i nærheten og oppdaget raskt innbrudd i flere biler og et lagerskur. Fra lagerskuret ble det konstatert at det var stjålet blant annet noen soveposer. Helikoptersøket hadde ikke gitt noen resultater og klokken nærmet seg 0145 som var grensen for hvor lenge søket kunne pågå. Da ville helikoptrene ha så lite fuel igjen at de måtte gå tilbake til Eagle base. Så skjedde det som alle hadde håpet på. Kl. 0140 meldte piloten på den ene Kiowaen at de hadde observert to menn liggende i soveposer inne i skogen rett under en åskam. Det var ikke langt fra stedet hvor det hadde vært innbrudd i lagerskuret. Endelig hadde vi flaks! Hundeføreren som fulgte sporet til rømlingene Vellykket samarbeid En plan ble lagt og Support Unit utkalt påny. I grålysningen hadde styrkene sikret stedet hvor vi trodde de to fortsatt lå og sov. De to hadde imidlertid forsvunnet. En hund fikk et godt utgangspunkt når de fant stedet, og de var nå trolig bare ca en halv time etter rømlingene Og ganske riktig, like etter fant de den ene av de to liggende gjemt blant løv og kvister i skogen. Totalt utmattet overga han seg til politiet uten å gjøre motstand. Ikke lenge etter ble også Tahir Cokic funnet av Support Unit. Han også lå gjemt blant løv og kvister, og en av politifolkene tråkket faktisk på ham før han så ham. En lang jakt ble avsluttet uten at noen ble skadet. En stund senere raste 9 politibiler med blålys inn mot Tuzla sentrum. I luften kretset to Kiowaer og en Black Hawk, og bak den siste bilen kjørte to slitne, men fornøyde monitorer fra IPTF Tuzla. I innkjørselen til ministeriet satte alle bilene på sirener og ingen i nærheten kunne unngå og skjønne at dobbeltmorderen Tahir Cokic igjen satt bak lås og slå. The police commisioner for Tuzla Canton, Ivica Divkovic stod klar til å ta imot eskorten. Han skrøt uhemmet av Support Unit, og av IPTF representert av Per og Andrew. Og nå skulle det vise seg at den irske nødpakningen nok var den beste likevel!!! POLITIFORUM 5 2002 29

Hurtig frigjøring av fastklemt person fra bilvrak FAGARTIKKELEN AV KJELL KJENSLI, OSLO BRANN- OG REDNINGSETAT, TROND BOYE HANSEN, AMBULANSE- TJENESTEN I OSLO OG HARALD KLEMMETSEN, OSLO POLITIDISTRIKT For ca 17 år siden var tiltakene som ble iverksatt for hardt skadde pasienter mer omfattende og preget av den tids "nye" prehospitale akuttmedisin. Behandlingen gikk ut på å iverksette alle tenkelige tiltak for å stabilisere pasienten før transport til sykehus. Det var viktig å få lagt inn så mange intravenøse innganger som mulig, og ikke sjelden ble det arbeidet med å stabilisere pasienten fra 10 50 minutter. Overskrifter fra pressen som; "satt fastklemt i 90 minutter, døde på vei til sykehus" indikerer at liv sannsynligvis kunne vært reddet. Tiden fra skade skjer, (multitraume) til vedkommende tas under kirurgisk behandling på sykehus er avgjørende for overlevelse. Overlege Johan Pilgram-Larsen var den første som gjorde ambulansepersonellet og andre innen prehospital medisin oppmerksom på at pasientene blødde i hjel ute på skadestedet. Dette fordi indre blødninger ikke lar seg stoppe før det blir gjort inngrep inne på et sykehus. Ikke minst bidro den intravenøse væsken som ble presset inn i pasienten til å forverre pasientens tilstand. Økt væskemengde forårsaket at blodtrykket ble høyere og følgelig blødde pasienten kraftigere. Det ble derfor innført et nytt begrep og nye prosedyrer; LOAD and GO. Det vil si at pasienter med livstruende skader og tydelige tegn på indre blødninger skal fraktes til sykehus umiddelbart. Behandlingen på skadestedet skal begrenses til kun å sikre luftveier med unntak av det man i tillegg rekker å gjøre i den tiden pasienten sitter fastklemt. Tiltak og klargjøring av pasienten i ambulanse på vei til sykehus anses som gunstig og vil spare tid i akuttmottaket. Man ønsker her en gunstig kombinasjon av rask transport til sykehus og akuttmedisinske tiltak. Det var nok vanskelig for personell ute i felten å akseptere og forstå dette til å begynne med; "skulle man ikke få gjøre jobben sin lenger?". Det er fortsatt enkelte som føler at det er flaut å komme inn med en pasient på sykehus uten at man har gjort noe. Men det hjelper ikke at helsevesenet har vært klar over og praktisert Load and go i flere år når man ikke har dratt med seg sine samarbeidspartnere. Det hjelper ikke at store blødninger/skader skal bringes til sykehus innen 20 minutter så lenge pasienten sitter fastklemt i et bilvrak i flere timer. Det ble derfor tatt initiativ til å finne frem til metoder for frigjøring av fastklemte personer som ville lykkes innen den snevre tidsramme den medisinske ekspertise her foreslo. Personell fra Oslo brann- og redningsetat, redningsavdelingen og personell fra ambulansetjenesten i Oslo gikk derfor sammen om å utvikle raskere og muligens noe mer "brutale" metoder for å frigjøre personer fra bilvrak. Dette samarbeidsprosjektet er ment å være et pilotprosjekt hvor helsepersonell må trekke med seg samarbeidspartnere inn i akuttmedisinsk tenkning og tiltak. Målet må være samhandling hvor man tverrfaglig trener og utvikler kunnskap om metoder og tiltak. Etter at praktiske forsøk ble foretatt på ca. 90 bilvrak kom man til at bruk av vinsj og kran for å strekke skaden ut samme vei den kom inn gir en meget rask, sikker og skånsom frigjøring. Videre fant man at flytting av bilvrak ofte ga en bedre tilgang til pasienten i de tilfeller flere biler var sammenfiltret eller kjøretøy sto smadret inn i faste gjenstander eller var vanskelig tilgjengelig. Man kan kort og godt si at den metoden som man rundt i landet har iverksatt i ren desperasjon og etter at alt annet forgjeves er forsøkt, faktisk er en god løsning som gir ønsket resultat innenfor akseptable tidsrammer. Begrepet LOAD and GO innebærer bruk av den metode eller kombinasjon av metoder som vil frigjøre den tilskadekomne raskest mulig. Man fant at den tradisjonelle kullsviertro på bruk av hydraulisk verktøy alene på ingen måte kunne forsvares, da slikt utstyr ofte er tidkrevende i bruk og innebærer mange forskjellige arbeidsmomenter før man lykkes. Man har i den senere tid også brakt i erfaring at krefter i redningsmiljøet både nasjonalt og internasjonalt stadig stiller større krav til sikring av egne og andre samt stabilisering av bilvrak før arbeidet igangsettes. Slik kvalitetssikring er ikke forenlig med kravet om å bringe pasienten hurtig til sykehus. Små brannvesen har heller ikke personell å avse til å drive kvalitets-kontroll Artikkelforfatterne retter oppmerksomhet mot behovet for raskere frigjøring av fastklemte i trafikkulykker 30 POLITIFORUM 5 2002

av redningsarbeidet. Man må faktisk akseptere en viss risiko for skader på personell dersom menneskeliv skal reddes. Sikkerheten skal allikevel prioriteres der dette er mulig og ved bruk av trening og opplæring vil man oppnå en god sikkerhet. Vår erfaring er at bruk av kran og vinsj initialt sammen med spreder og klippeutstyr gir en optimal løsning. For å lykkes med denne type frigjøring er det også viktig at ulykkesstedet ikke blokkeres av utrykningskjøretøy parkert nærmest mulig ulykkesstedet. UF-Oslo har laget en modell for oppmarsj på skadested som vil gi flere etater gode arbeidsforhold. Det må alltid avsettes ca 20 meter frisone på begge sider av ulykkesstedet. (se illustrasjonen) Skap tilgang til pasienten og plasser førstehjelper/akuttmedisiner inne i vraket sammen med pasienten for å ivareta kravet til ro og stabilitet og opprettholdelse av pustefunksjon. Bruk av hjelm m/visir og hansker er påkrevet. Ved bruk av vektøy er det viktig å ikke klippe vekk festemulighet for trekk med vinsj i startfasen. IKKE klipp av A stolpen først. Ved trekk med vinsj oppdager man at dørene trekkes fra hverandre og spreder får raskt god tilgang rundt dørlåsen. Bruk av backboard for å få ut pasienten bør øves og utvikles. Dersom ambulansen på stedet ikke har plass til et backboard til daglig kan dette med fordel plasseres på den stedlige brann / redningsbilen. Som følge av disse metodene vil også politiet trenge skolering og endring av sine rutiner på skadestedet. Åstedet vil raskt OPPMARSJ PÅ SKADESTED kunne forandres og kjøretøy vil ofte fjernes fra sin opprinnelige posisjon. Dette medfører at Politiet bør sikre bevis allerede i akuttfasen. Dette vil si at fotografering av ulykken bør skje initialt for å sikre stedet slik det var. Kjøretøyenes plassering bør også raskt oppmerkes. Videre fotografering og oppmåling av åstedet kan deretter skje når akuttfasen er over. Organisering av skadestedet er også en politioppgave og man bør tidlig sørge for at senere ankomne kjøretøy plasseres etter malen i illustrasjonen over. Som man ser vil kravet til hurtig frigjøring medføre forandringer for alle involverte etater, men hensynet til pasientens overlevelse må være styrende og alle andre hensyn må vike. UF-Oslo har utarbeidet et tverretatlig undervisningsopplegg med 3 timer teori og 2 timer praktisk øving / demo som vi tilbyr distriktene mot dekning av reiseutgifter og et bidrag til UF kassa på kr. 3.000,. Vi arbeider også for å få dette inn i grunnopplæringen til de respektive etater. PF samling for ledere og nestledere i Nord-Norge Av Forbundssekretær Andreas Nilsen Politiets Fellesforbund har seks lokallag i Nord-Norge. 2. til 4. april møttes ledere og nestledere på hurtigruta. Turen gikk fra Tromsø til Svolvær, og tilbake til Tromsø igjen. Totalt møtte 11 tillitsvalgte. I tillegg møtte undertegnede og forbundssekretær Harald Jakobsen. Sentrale temaer for seminaret var lønnskampen og politireform 2000. Vi var også innom lokale lønnsforhandlinger, PF s merkantile tilbud til medlemmene og andre aktuelle saker. Alle sakene som ble tatt opp engasjerte deltakerne. En fikk delt nyttige erfaringer så langt i lønnssaken og i arbeidet med politireform 2000. "Veien videre" i disse to viktige sakene ble også godt debattert. Det kom klart frem at medlemmene er sterkt engasjert både i lønnssaken og arbeidet med politireform 2000. Forventningene til mer lønn var høye. Også naturkreftene viste positive takter. Vi hadde flott vær på hele turen. Dette valgte vi å tolke som et godt tegn i den forestående lønnskampen! På vegne av PF s lokallag i nord vil jeg ønske alle gode fagforeningskamerater lykke til i den forestående lønnskampen. Det kan bli en langvarig kamp, men med samhold og målrettet innsats fra alle medlemmene er jeg sikker på at vi vinner frem! Tore på politi-sporet Kjære «kollega» «Tore på Sporet» programmene går på lufta med 12 nye programmer til høsten. Nytt av året er at vi ønsker oss historier av det morsomme slaget. Vi er sikker på at mange i Politiet har opplevd eller hørt om episoder som bare er til å le av. Som f.eks. historien om den gamle damen som stakk av med politiets radar, fordi hun trodde det var en ovn som noen hadde kastet iveikanten. Eller Fru Jensen som glemte å trekke håndbrekket, slik at bilen trillet i havnen. Kort sakt: Vi etterlyser episoder der "gjerningsmannen" og politi kan møtes igjen og le sammen av en innmari artig episode. Vi vil gjerne høre fra nettopp deg. Ta kontakt med: NRK fjernsynet, Tore på Sporet-redaksjonen v / K.B.Vejle Telefon: 73 88 17 37, eller på E-mail: karen.bit.vejle@nrk.no POLITIFORUM 5 2002 31

lokallag og ledere i PF LOKALLAG LEDER TELEFON ADRESSE Agder Frank Haga 3813 6000 Serviceboks 514, 4604 KRISTIANSAND Asker og Bærum Oddvar Solheim 6757 6296 pb. 415, 1301 SANDVIKA Follo Jahn Thore Nerhus 6485 1647 pb. 390, 1402 SKI Gudbrandsdal Geir Stavheim 6105 3000 pb. 956, 2601 LILLEHAMMER Haugaland og Sunnhordland Reidar Gaupås 5285 6400 Karmøy lensmannskontor, pb. 10, 4291 KOPERVIK Hedmark Tom Johnsen 6242 8964 pb. 25, 2401 ELVERUM Helgeland Stig Magne Øie 7514 3300 pb. 1373 Vika, 8602 Mo i Rana Hordaland Jan Martin Skulstad 5555 6836 pb. 285, 5804 BERGEN Hålogaland Stein N. Wilhelmsen 7611 4500 pb. 223, 8465 Straumsjøen Avd. Sentral politiledelse Jan Gunnar Egedahl 2224 5314 v/per Hammer POD, pb. 8051 Dep., 0031 OSLO Kripos Tore Per Bakken 2320 8000 pb. 8163 Dep., 0034 OSLO Nordre Buskerud Ståle Versland 3207 2650 Lensmannskontoret, 3540 Nesbyen Nordmøre og Romsdal Kjell Arne Hestad 7119 2000 pb. 2117 Moldegård, 6402 MOLDE Nord-Trøndelag Per Kr. Heitmann 7408 3940 Levanger lensmannskontor, Sjøgata 33, 7600 LEVANGER Oslo Arne Jørgen Olafsen 2266 8010 pb. 8101 Dep., 0032 OSLO PD Tore Jan Clausen 2206 8000 pb. 8031 Dep., 0030 OSLO PHS Stig H. Wang 2319 9900 pb. 5027 Majorstua, 0301 OSLO Rogaland Roar Henriksen 5189 9248 pb. 240, 4001 STAVANGER Romerike Hugo Aurdal 6396 9240 Jonas Liesgt. 20, 2000 LILLESTRØM Salten Arne Inge Hammer 7554 5800 pb. 1023, 8001 BODØ Sogn og Fjordane Hans Petter Harlem 5769 4870 Balestrand lensmannskontor, 6898 BALESTRAND Studentlag Bjørn Bugge 2319 9900 Politihøgskolen, pb. 5027 Majorstua, 0301 OSLO Sunnmøre Terje Dyb 7011 8700 pb. 1353 Sentrum, 6001 Ålesund Søndre Buskerud Jan Magne Hagen 3280 5500 pb. 1087, 3001 DRAMMEN Sør-Trøndelag Bjørn Enge 7389 9168 7005 TRONDHEIM Telemark Jone Blikra 3598 4600 Kragerø politistasjon, pb. 83, 3791 KRAGERØ Troms Morten Pettersen 7769 8500 Tromsø politistasjon, 9291 TROMSØ UP Bjørn Wold 9067 1434 v/sekr. Mona Lill Mosti Tvervik, Bodø politistasjon, pb. 1023, 8001 BODØ Vestfinnmark Tommy Flåten 7842 8000 Hammerfest politistasjon, pb. 330, 9615 HAMMERFEST Vestfold Lars Reiersen 3344 8036 Sandefjord p.stasjon,pb. 231, 3201 SANDEFJORD Vestoppland Finn Arne Hvalbye 6115 1300 Gjøvik politistasjon, pb. 53, 2801 GJØVIK Økokrim Grete Soot 2329 1000 pb. 8193 Dep., 0034 OSLO Øst-Finnmark Jørn Haga 7897 2000 Politihuset, 9917 KIRKENES Østfold Torbjørn Finn 6911 3376 pb. 72, 1701 SARPSBORG 32 POLITIFORUM 5 2002

Forbundsleder Arne Johannessen, tlf. 23 16 31 00, priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 Forbundssekretærer Victor-Bjørn Nielsen, tlf. 23 16 31 10, mobiltlf. 92 80 90 00 Atle Eide, tlf. 23 16 31 11, priv. 22 17 69 20, mobiltlf. 92 89 64 71 Unni T. Grøndal, tlf., 23 16 31 00, priv. 22 74 18 20, mobiltlf. 92 89 64 72 Elisabeth Lund, tlf. 23 16 31 14, mobiltlf. 92 83 92 17 Terje Tømmerås, tlf. 23 16 31 13, mobiltlf. 92 89 64 67 Jan Erik Haugland, tlf. 23 16 31 15, mobiltlf. 92 81 00 62 Distriktssekretærer Egil Haaland, tlf. 23 16 31 16, mobiltlf. 92 89 64 77 Andreas Nilsen, tlf. 23 16 31 09, mobiltlf.. 92 05 47 47 Administrasjonssjef Jørgen Hellwege, tlf. 23 16 31 17, priv. 22 50 22 13, mobiltlf. 92 89 64 73 Administrasjon Anne-Lise Hafsten, tlf. 23 16 31 21, Mona Hagen, tlf. 23 16 31 04, Inger Larsen, tlf. 23 16 31 03, Anne-Mette Lutro, tlf. 23 16 31 20, Ann May Olsen, tlf. 23 16 31 00, Gry Berger, tlf. 23 16 31 05 Forbundsstyret: Arne Johannessen, forbundsleder, tlf. 23 16 31 00, tlf. priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 Arne Jørgen Olafsen, forbundsnestleder, tlf. 22 66 80 10, tlf. priv. 64 86 91 47, mobiltlf. 92 61 75 00 Jan Gunnar Bøe, tlf. 55 55 68 36, mobiltlf. 92 89 64 64 Modolf Haraldseid, tlf. 52 86 81 03, mobiltlf. 92 89 64 65 Øyvind Aas, tlf. 32 80 55 00, mobiltlf. 92 29 90 11 Marianne Nordås Frøland, tlf. 70 11 87 00, mobiltlf. 92 89 64 75, priv. 70 15 05 06 Harald Jakobsen, tlf. 75 54 58 00, mobiltlf. 92 89 64 66 Even Bjørsom, tlf. 22 66 80 55, mobiltlf. 92 89 64 68 Bjørn Enge, tlf. 73 89 91 68, mobiltlf. 91 15 62 25 Landsstyret forøvrig: Tom Fossmark, Elise Gotliebsen, Andreas Nilsen, Sigve Bolstad, Ole Jan Kjendlie, Kareen Gjesteland, Jan Martin Skulstad, Odd Morten Pettersen, Bente Elisabeth Bugge, Bjørg Hokstad Ahlbom, Janne Stømner, Torbjørn Finn, Tore P. Bakken, Tore Kampen, Ole Tom Fossnes, Tom Johnsen, Stein-Olaf Røberg, Anja Fjerdingen, Lars Reiersen, Dag Guttormsen, Bjørn Ustad, Gunnar Larne, Oddvar Solheim, Gry Sagli Solstad Kontrollnemnda: Morten Holt, Ivar Solum, Berit Aslaksen POLITIETS FELLESFORBUND STIFTET 16. MAI 1905 Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Postgiro: 5 13 72 78 Bankgiro: 1600.42.58790 Internett: www.pf.no E-post: pf@pf.no Forsikringskontoret: 23 16 31 00 Utvalg for sivilt tilsatte: Leder Nina Schjelderup, Bergen politidistrikt, tlf.. 55 55 68 36, mobil 92 61 04 86 Gratulerer 60 å r RÅDALEN, ODD, 21.06.1942, Oslo Politiforening JOHANSEN, GRETHE, 23.06.1942, Follo BØ, ASTRI KRISTINE, 16.06.1942, Telemark IDLAND, ÅSBJØRN, 22.06.1942, Rogaland ELLINGSEN, RANVEIG H., 17.06.1942, Agder RØSTVOLL, MAGNHILD, 20.06.1942, Sør-Trøndelag 50 å r THOMSEN, THOR, 01.06.1952, Oslo Politiforening JENSEN, KAJ, 26.06.1952, Oslo Politiforening ØVERLI, EINAR, 28.06.1952, Oslo Politiforening NESHEIM, KJELL, 28.06.1952, Asker og BÊrum KIVLE, RAGNAR, 13.06.1952, Follo BØRUD, ÅSE, 26.06.1952, Follo STALLVIK, JOHN TORALF, 12.06.1952, Hedmark TOFTHAGEN, EDMUND, 17.06.1952, Gudbrandsdal BERG, REIDUN, 04.06.1952, Søndre Buskerud LANDSGÅRD, GRO, 30.06.1952, Søndre Buskerud HYNNE, STEINAR, 05.06.1952, Telemark TINGBØ, ODD MAGNE, 18.06.1952, Rogaland HØYGILT, RAGNAR, 03.06.1952, Agder EGELAND, TORGEIR SVERRE, 15.06.1952, Agder EGGE, ERLING OLAV, 17.06.1952, Agder KARLSEN, GJERT ERIK, 20.06.1952, Agder WROLDSEN, HELGE, 22.06.1952, Agder SORTLAND, JOHAN, 03.06.1952, Haugaland og Sunnhordland HALKJELSVIK, JAN JOAKIM, 28.06.1952, Sunnmøre DITLEFSEN, ÅGE KÅRE, 07.06.1952, Sør-Trøndelag JEREMIASSEN, TORE JAN, 08.06.1952, Bodø ALM, HANS MARIUS, 28.06.1952, Bodø REDAKSJONSRÅDET Lederutvalg: Leder Kjell Fagerlid, Asker og Bærum politidistrikt, tlf. 67 57 62 62 Likestillingsutvalg: Leder Annie Sandersen Skotaam, tlf. 35 59 10 00 Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten: Ole Valen tlf. 23 16 31 61, Storgt. 32, 0184 Oslo telefax: 23 16 31 40, mobiltlf. 90 67 75 60 Varahovedverneombud: Torbjørn Aas, Oslo politidistrikt, tlf. 22 66 90 50 Politiets Pensjonistforbund Forbundskontoret: Besøksadresse: Grønlandsleiret 25, 2. etg. Postadresse: Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo Kont.tid: Mand. og onsd. kl. 10.00 14.00 Tlf./tlf.sv.: 22 66 90 95, telefaks 22 70 50 87 Bankgiro: 0521.8831046 Postgiro: 0532.0844969 Forbundsstyret: Forbundsleder/redaktør: Nestleder: Forbundssekretær: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Magnar Myrmel Jon Agnar Løken Olav R. Haugen Ingrid Mørkhagen Eivind Engen Torfinn Tveito Kjell Garder Fra venstre:per Kristian Heitmann, tlf. 74 08 39 40, G-mail: PKH 002 Torkil Iversen, tlf. 22 66 80 08, G-mail: TRI 002, Oddmund Nilsen, tlf. 77 04 36 00, G-mail: ONI 003 Gry Sagli Solstad, tlf. 35 59 10 00, G-mail: GMS 004 Tore Per Bakken, tlf. 23 20 80 00, G-mail: TPB POLITIFORUM 5 2002 33

Med skrå blikk på Med skrå blikk på Hester til besvær Av Svein Åkervik, Selbu lensmannskontor På slutten av 80-tallet jobbet jeg ved Furnes lensmannskontor i Hedmark.Under et aktivt tjenestesett ei sommernatt, fikk min makker og jeg flere fortvilte meldinger fra billister på E6. Det var 4 svarte hester som oppholdt seg på E6, og på grunn "nattkamuflasjen", var de flere ganger nesten blitt påkjørt. Her var det helt klart fare for liv både for dyr og mennesker, og skulle ikke resultatet bli hestepølse, så måtte kursen settes øyeblikkelig. Jo da, det var svarte hester på veien, men da vi kom fram var de ikke på E6 lenger. Nå var de på gamle E6, så også vi holdt på å kjøre på dem. Ingen av oss hadde det minste peiling på hest, men dyr er dyr, så jeg som var vokst opp på småbruk med brekende ulldotter, tok oppgaven som hestefanger. Taktikken ble å få tak i en, så fulgte kanskje de andre etter. Som tenkt så gjort, og snart hadde en av hestene fått et pistolbelte om halsen, og alle fulgte villig etter den stolte hestefanger. Men hvordan sikrer man 4 hester? Flaks for oss, helt inntil der vi traff på hestene var det jo en innhegning. Makkeren brukte lykta og fant snart ei grind. Denne åpnet han, og alle fire hestene fulgte meget villig med inn gjennom grinda. Jeg slapp løs den jeg hadde leiet, og de forsvant innover i mørket. Klokka var nå ca. 0300 og vi startet et søk etter eieren av hestene. Selv om det er stor stas å kunne vekke opp de innfødte midt på natta, så satt overtidsbudsjettånden konstant på skulderen vår, og spurte om dette var god bruk av statens penger. Vi tok til fornuft etter å ha terget på oss 4 5 bønder i området, og dro hjem og la oss. Resten av natta var helt stille uten en eneste telefon, og jeg sov med et smil om munnen etter enda en gang å ha taklet en stor utfordring med bravur. Litt utpå morgenen ble jeg vekket av at telefonen, jeg svarte i halvsøvne, mens hjernen forsøkte å koble opp harddisken. Den oppkoblingen tok ikke lang tid. Hedmarkinger har ord på seg for å være litt trege og forsiktige, men stemmeleie, ordvalg, styrke og hastighet på han jeg hadde i den andre enden, var helt på linje med en hvilken som helst finnmarking på full etterbrenner. "Æ DET DEKK SOM HA SLØPPI FIRE HINGSTER OPPI ÅTT TO HOPPER OG ETT FØLL??,kom det gjennom røret". Jo, ja, det er mulig det, men lenger kom jeg ikke før han tok av på nytt. Nå beskrev han i klartekst hvor håpløse vi var, og mellom eder og galle ble jeg opplyst om hvilke følger dette ville få for oss. Det ble vel nevnt både erstatning, suspensjon og det som verre var, men plutselig var lufta gått ut av ballongen. Nå kom en forklaring, om at han var så forbannet fordi han flere ganger hadde bedt den andre hesteeieren bygge sterkere gjerder rundt de fire fyrrige hingstene med damer i nabolaget, og at dette var ikke gjort. Før vi avsluttet samtalen, unnskyldte hoppeeieren seg for at han hadde vært så sint i starten, men at det også hadde vært godt å la sinnet gå ut over noen der og da. Første arbeidsdag etter denne episoden, ble som jeg hadde fryktet, da vaktjournaler avslører alt. Høylydt vrinsking omkring på kontorene, og stadige spørsmål om dato for første start på Biri travbane med det kommende føllet. Noe bedre ble det heller ikke da travprogram stadig vekk havnet på mitt skrivebord, selv om jeg aldri har tippet på hest. Heldigvis hender det stadig vekk ting i vår etat som gir grunnlag for ekstra oppmerksomhet for de involverte, så vrinskingen døde ut etter noen dager. Det ble ikke noe føll av episoden, og eieren av de fire hingstene lever så vidt jeg vet fortsatt. Gutter, alle historier har en moral, og moralen denne gangen er: Skal dere ut å sjekke damer, og dere ikke kommer inn til dem. Kle dere i mørke klær, vent til det blir mørkt, finn en passende trafikert vei, sørg for å nesten bli påkjørt. Da tar det ikke lang tid før politiet kommer og hjelper dere inn Utfordringen videre gir jeg til lensmannsbetjent Per Henrik Bykvist ved Lensmannen i Levanger. Han har erfaring som skulle tilsi en del gode historier. 34 POLITIFORUM 5 2002

BLUES IN A COP Strong Arm Of The Law ANMELDT AV: GUNNAR SVENNSON Uten å ha drevet noen omfattende etterforskning, tar jeg sjansen på å påstå at Blues In A Cop, som bare består av polititjenestemenn, sikkert ikke er de eneste i denne yrkesgruppen som spiller blues, men er sannsynligvis de som er mest standhaftige og målrettede. De kan trygt kalles for veteraner i bluesmiljøet etter flere år med utallige spillejobber på klubber og festivaler. De ga ut sin første cd, Cuffed On Blues, i 1998, og presenterer her sin nye plate med hovedsakelig egne låter Strong Arm Of The Law. Trommeslager Bjørn Pedersen står for de fleste tekstene, mens gitarist Tor Arne Gjelsnes står for det meste av musikken, med noe hjelp fra bassist Torkil Iversen. De begynner friskt og relativt rocka med tittellåta, støttet av Tor Paulsen på trompet og Ola Evensen på trombone, og avslutter låta med en relativt frisk melding. De henger også med på King Of Bad Taste, hvor assosiert medlem Dr. Hammond Morten Golten myker opp lydbildet med eminent orgelspill. Better Hold Tight er en rolig låt med Reidar Larsen som gjestevokalist og smakfullt gitarspill av Gjelsnes. På Lose Your Blues er de på rocker n igjen, mens platas andre gjestevokalist, R.C. Finnegan, synger på sin egen tilbakelente Is Anybody Listening? På Feelin So Fine viser Gjelsnes at han også mestrer slidegitaren, mens Spellbound er "slowblues" med personlig preg. Andre låter kan i positiv forstand minne om en del tyngre engelske band fra tidlig på 70-tallet. Bandet gjør en bra jobb med å bryte opp de mest vanlige bluesklisjene, ikke minst ved hjelp av orgelet til Golten og det varierte gitarspillet til Gjelsnes, samt en del varierte arrangementer. Blues In A Cop har utviklet seg til et tettspillende profesjonelt band, som hovedsakelig baserer seg på egne låter. Stemmen til den nye vokalisten Torbjørn Trommestad låter litt spinkel til tider, men helheten viser et band som har tatt et stort musikalsk steg fremover. Begge platene kan bestilles hos Torkil Iversen: 92 86 05 05 eller e-mail: torkil@bluesinacop.com. POLITIFORUM 5 2002 35