TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s.96-98. Kokeboka s.



Like dokumenter
TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s Kokeboka s.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare. Teoriboka s.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE. Teoriboka s Kokeboka s

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s Kokeboka s.

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule

Tysdag: 5.time: Klassemøte kva har kvar enkelt gjort sidan «oppvaskmøtet» me hadde 15.februar.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 34 Kjøkkenet som arbeidsplass. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 103.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 34 Kjøkkenet som arbeidsplass. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 103.

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Mat og helse. Trinn: 9. trinn

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan mat og helse 7. trinn

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Veke Emne Kompetansemål Vurderingsform Teori, lærebok Evaluering 34 Velkommen til Mat og Helse

Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

Grunnleggende ferdigheter

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

Arbeidsplan. Veke: 4 Klasse: 9B Orden: Elise og Marthe

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

Årsplan mat og helse 6. trinn

Jeg vet hvorfor god hygiene er viktig på kjøkkenet. Jeg vet hvordan jeg skal holde orden

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Års- og vurderingsplan 2017/2018 Mat og helse Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HALVÅRSPLAN mat og helse 9. klasse, våren 2018

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

SAMFUNNSFAG Årsplan 10.klasse

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Årsplan mat og helse 6. trinn

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Rune Guldbrandsøy og Turid Åsebø Angelskår

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 9. TRINN

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Læreplan i mat og helse

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Måndag: Dikt oppbygging, rimmønster, bunden- og ubunden form. Arbeid med leksa til tysdag.

Årsplan i Mat & helse Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Matrett Teknikk/ arbeidsmetode 34 Bli kjent på kjøkkenet

Klepp kommune Tu skule

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Årsplan skoleåret 2016/2017

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE FOR 8. TRINN

Årsplan i norsk, skuleåret

8. trinn Plan for veke 39-40, 2015

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivskunnskap - Ragnhild. Trinn: 8.

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivsfag. Trinn: 8-10.trinn

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter

2. Sjå tiltak under punkt Ikkje aktuel

Gjennomgående plan i mat og helse for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Tidene er hva vi gjør dem til! (Arne garborg )

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg.

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule. Jørn

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Vurderingsrettleiing 2012

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan for Norsk

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 6.TRINN 2016/2017. Det tas forbehold om endringer.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: Mat og helse

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

MATEMATIKK

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

Vekeplan 9. klasse. Namn:.. Veke 38. Eng British English. RLE: Likeverd og likestilling Natur:

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærebok: Matopedia Lærer: Marte Ingebretsen

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Bjørnehiet SFO - informasjon

MATEMATIKK I OPPVEKSTSENTER

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Transkript:

HALVÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka mi (Teoribok), Ingvild Iversen, Lena Torsvik og Åse Kringlebotn Kokeboka mi (Kokebok) Berit Ildjarnstad og Åse Kringlebotn TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa Teoriboka s.11-17, Gruppearbeidet vert ernæringsmessig god mat og forklare 52-55 vurdert med grad av kva for næringsstoff matvarane Kokeboka s.12 måloppnåing/ inneheld kompetanse gruppevis. læra meir om energi og av næringsstoffa, og oppgåvene dei har i samarbeid kroppen Repetere «tallekenmodellen» og tilsetjingsstoffar/e-stoff - Gruppearbeid: Elevane jobbar i grupper. Dei samarbeider om å planleggja arbeidet; laga ein plakat om næringstoffa og løysa oppgåver om måltidet, tallerkenmodellen, tilsetjingsstoffer/e-stoff og laga eit enkelt måltid.. -I grupper: Suppelapskaus m/pølse 2 Fiskeri -nasjonen Noreg Få røynsle i å laga mat frå råvara fisk og bruke og grunngje dei vanlegaste oppbevaringsmåtane for fisk. Teoriboka s.96-98. Kokeboka s.103-105 - Teoriøkt om oppbevaring og reinsing av fisk, viktigheten av fisk i kosthaldet og Noreg som fiskerinasjon - Førebu heimeoppgåve i Leksesjekk

samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene Hygiene -I grupper: Omnsbakt aure/ fisk i folie, kanelsnurrar og dronning Maud fromasj/bærfromasj, pavlovaterte 3 Fisk i 100 lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har 4 Praktisk individuell prøve i fisk 5 God mat av restar verka inn på livet til folk Øvast i grunnreglar for og teknikkar i bruk av fisk i matlaginga og få røynsle med ulike matrettar av fisk. klara å følgja ei oppskrift og laga ein middag visa god hygiene under arbeidet og nytta rette reiskap få eit godt resultat utan hjelp Eigenvurdering forklare Teoriboka s.18-21 Kokeboka s. 12, 17 og 65. Undervisningsopplegg i frå heftet «Fiskesprell» Teoriboka s. 84-88 Kokeboka s.93 -Teoriøkt om heftet Fisk i 100/Fiskesprell -Dialog om ulike teknikkar i bruk av fisk i matlaginga - Førebu praktisk individuell prøve i å laga eit fiskemåltid. -I grupper: Fiskegrateng, fisk i lauk og paprikasaus, seigryte og fiskesuppe, poteter/ris, gulrotkake mm. -Individuell prøve: Gjennomføra prøva i å laga ein fiskemiddag, med oppskrifter henta frå studieheftet; Fiskesprell! - laga ein fiskerett - skriva vurdering - Førebu munnleg framføring om «fisk» -Teoriøkt om korleis me kan bruka restemat. Leksesjekk Innlevering av praktisk heimeoppgåve i Hygiene Godkjend/ikkje godkjend. - Fisk - individuell praktisk prøve i fisk - vurdering av sin eigen og dei andre sine fiskerettar Individuell vurdering med karakter -

6 Mat frå landbruket kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium skape og prøve ut nye rettar ut frå gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk. skape og prøve ut nye retter ut frå Teoriboka s.90-94 Kokeboka s.100 - Dialog om trygg bruk av restemat. - I grupper: Laga Fiskegrateng, heimelaga strøkavring og Tilslørte bondepiker Lekse til neste gong: Oppdrag s.88: oppg.1 og 2. Gjer oppg.3 om du vil og har tid. - Teoriøkt om kvar vi får maten i frå. Næringsstoffa i mjølkeprodukt, grønsaker, frukt og bær, kjøt fjørfe og egg. - Dialog om tradisjonane kring Fastelavn - Førebu heimeoppgåva: Å laga ein invitasjon til konfirmasjon - I grupper: Laga fastelavnsbollar og førebu besøk av barnehagen. Munnleg framføring om «Fisk» Godkjend/ikkje godkjend. - 7 Å vere vertskap samband med høgtider eller fest og ha ei vertsskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skapa identitet Teoriboka s.80-83 Eigne oppskrifter på kakao, krem, tina mat www.skikkogbruk.no - Teoriøkt om førebuing til fest - kva er ein kuvert - I grupper: Dekkja bord med fastelavensbollar og kakao, ta seg av dei små borna. - -Innlevering av heimearbeid; laga ein invitasjon til konfirmasjon Godkjend/ikkje godkjend. 8 Måltidsrytme og utrekning av bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata Teoriboka s.100-104 Kokeboka s. 111-116 www.matportalen.no/ - Teoriøkt om: Kva er ein god frukost og måltidsrytme? og rekna ut innhaldet av Lekse til neste gong:

næringsinhald når ein lagar mat samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene informera andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthold verktoy/ kostholds planleggeren www.melk.no/ frokostkalkulator næringstoffar i maten du et -I grupper: Laga heimebaka knekkebrød, frukostrundstykkker, smoothie og koking av egg -Individuelt: bli kjent med kostholdskalkulatoren og frukostkalkulatoren Gode frokostar: www.idafrosk.blogspot.no Spm.1-3 s104 + bruk frukost kalkulatoren og finn ut kva næringstoff din frukost inneheld. Skriv svaret i kladdeboka. www.melk.no/ frokostkalkulator 9 Mat og minoritetar skape og prøve ut nye rettar ut frå gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk samband med høgtider eller fest og ha ei vertsskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skapa identitet Teoriboka s.106-109 Kokeboka s.119 og s.120. -Teoriøkt: - Felles: Samtale om samisk kultur og det å leve i pakt med naturen. Sjå på ulike tradisjonar kring matkultur i ulike kulturar og religionar Førebu Praktisk heimeoppgåve: Laga ein middag eller ein matrett frå eit anna land. Frist: veke 11 -I grupper: Laga Bidos og Moltekrem - Leksesjekk - Lekse til neste gong: Spm.1-4 s.109 og studer denne nettsida: Arktiskmeny/no/ kokebok 10 Maten i verda skape og prøve ut nye rettar ut frå samband med høgtider eller fest og ha ei vertsskapsrolle Teoriboka s.110-113 Kokeboka s. 124, 126, 132 og 134. -Teoriøkt om mat i frå ulike verdsdelar og land -I grupper: Chili con carne, Raud fiskesuppe, svinekjøt sweet and sour og pavlova - Elevsamtale - Leksesjekk: Spm.1-4 s.109 og studer denne nettsida: Arktiskmeny/no/ kokebok

vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg varekjøp - Elevsamtale 11 Mat, sesongar og årstider vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg varekjøp vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Veke 12 Påskeferie Veke 13 Vinterferie 14 Mat og energi informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald bruke digitale verktøy til å vurdere energi-og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat få nokre grunnleggjande råd om mat og trening læra å bruka «Mat på Data» 15 Mat og energi Forts. frå Teoriboka: s.114-117 Kokeboka s.143 Teoriboka s.118-125 «Mat på data» finn ein på: MATPORTALEN.NO Teoriboka s. 118-125 Kokeboka s.149 - Teoriøkt: Samtalar om mat og rettar som vert laga og servert i sesongar og til visse årstider. Samtala om påsketradisjonar, egg og kylling - I grupper: Laga Kyllingsalat og Påskekake - Elevsamtale -Teoriøkt om energibalanse, mat og trening, korleis rekna ut næringsinnhaldet, Mat på Data -I grupper: Lesa s.118-122 og gjera «Oppdrag» på s.123 i teoriboka (spm.1-3). Resultatet av oppgåva skal leverast inn. Godkjent / ikkje godkjent - Førebu mat for tur, laga bål. - Teoriøkt: samtala om reglar for bålbrenning og korleis laga enkel - Leksesjekk Innlevering av praktisk heimeoppgåve Laga ein middag eller ein matrett frå eit anna land - Elevsamtale Levere in resultatet av «Oppdrag» på s.123 i teoriboka (spm.1-3), som vert arbeidd med i timen Godkjent / ikkje godkjent Lekse til neste gong: Kle deg etter veret og les s.123-125 + spm.1-4 s.125 Leksesjekk :

veke 14 16 Maten og forbrukarsamfunnet samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene laga bål og kjenna reglane for båltenning bu seg på tur og laga eit måltid ute skriva eigenvurdering repetere entrepenørskap drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for eit produkt Teoriboka s.126-135 Kokeboka s.151 og 152 turmat - I grupper: Laga Fleskepannekaker og Foliestekt banan, pakka turmaten ut, laga bål, steika og eta maten, rydda etter seg og vera tilbake på skulen i god tid. Eigenvurdering Teoriøkt: Repetera entrepenørskap, marknadsføring og reklame I grupper: Laga Scones, Omelett, Lunsjsalat og Vegetar-wrap I grupper laga til turmat, laga bål og rydda etter seg. Vurdering med karakter Lekse til neste gong: Les s.126-129 og gjer spm.1-4 s.129 Leksesjekk: Les s.126-129 og gjer spm.1-4 s.129 17 Kokkekamp - førebu samband med høgtider eller fest og ha ei vertsskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar Førebu «Kokkekamp» - skriftleg oppgåve, laga budsjett, handleliste m.m, invitera dommarar Teoriboka s.133-135 Eige opplegg Opplegget ligg på itslearning I grupper: Førebu «Kokkekamp» - laga ein forrett, hovudrett og dessert - levera ei skriftleg oppgåve - laga budsjett - handleliste - eigenvurdring 18 Kokkekamp - førebuing 19 Kokkekamp - prøve Som veke 17 Som veke 18 Gjennomføra kokkekampen levera ei skriftleg individuell oppgåve Teoriboka s.133-135 Eige opplegg Opplegget ligg på itslearning Elevane gjennomfører kokkekampen Læraren vurderer Vurdering: Skriftleg oppgåve: Karakter

20 Mat og helse vidare i livet 21 Vask av skulekjøkkent Skriva eigenvurdering og logg Praktisk gruppeprøve og ei skriftleg individuell oppgåve Eigenvurdering og logg samband med høgtider eller fest og ha ei vertsskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skapa identitet Rydde og vaske ned skulekjøkkent Evaluera bøkene i faget Få tilbake vurderinga av kokkekampen Elevsamtale om karakteren Teoriboka s.136-138 Kokeboka s.155 og 156 Eige opplegg 22 Opprydding Som veke 22 Som veke 22 Sommarferie - Teoriøkt: Evaluera vårhalvåret - I grupper: laga ulike grillspyd, Steikte Potetbåtar og Blautkake - Teoriøkt: Samtala om året på skulekjøkkenet og levera inn ei vurdering av året. - Teoriøkt: Repetera hygiene Samtala om karakteren i faget - I grupper : Rydda og vaska skulekjøkkenet Laga enkel mat Kokkekampen: Karakter Lekse: Skriva eit avsnitt om korleis året på skulekjøkkenet har vore. Trinna er i år delt inn i 3 grupper på tvers av klassane. Timane inneheldt som oftast både teori og praktisk arbeid. I løpet av året vert det ein del praktiske prøvar, samt ulike skriftlege oppgåver og teoriprøve. Det vert laga eigne vurderingskriterium til dei praktiske prøvane. Kokkekampen vert ein større prøve som vil vera med å avgjera karakteren til våren. Det vert forventa at elevane stillar godt førebudd til timane, og har med seg bøker, perm, skrivebok, reint forkle og evt. hårstrikk. Det kan verta endringar på planen undervegs, elevane må difor følgja med på vekeplanen kvar veke og halde seg oppdatert.