MATEMATIKK 10 2014-2015



Like dokumenter
MATEMATIKK

MATEMATIKK Lærarar: Atle Barsnes, Edmund Lande, Bjørg Marit Notland, Margit Olava Tveito, Marit Nøkling og Jens Thoresen

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Årsplan i matematikk 9.klasse

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan matematikk 10. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan i matematikk for 9. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

MATEMATISK MODELLERING, LTMAGMA studiepoeng

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

MATEMATISK MODELLERING, LTMAGMA studiepoeng

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

FAG: Matematikk TRINN: 10

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Årsplan matematikk 10. trinn

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Rune Guldbrandsøy og Turid Åsebø Angelskår

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Årsplan matematikk 10. trinn

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Grunnleggende ferdigheter i faget:

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Halvårsplan høst trinn

Lokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål

Grunnleggende ferdigheter i faget:

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. årstrinn Lena Veimoen, Peter Sve og Ole André Ljosland

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

MATEMATISK MODELLERING, LTMAGMA studiepoeng

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Matematisk modellering og IKT, LMM

Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 8. trinn 2017/18

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Matematikk

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Transkript:

MATEMATIKK 10 2014-2015 LÆREMIDDEL: Div faglitteratur ( div kopierte utdrag ), internett, spel av ulike slag og konkretiseringsmiddel MÅL FOR FAGET: I samsvar med Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 57-69 METODAR/ARBEIDSM?TAR: Arbeide individuelt, parvis og i grupper Munnlege framføringar, individuelt, parvis og i grupper Individuelle skriftlege arbeid Gruppearbeid med presentasjon, skriftleg og/ eller munnleg LÆREMIDDEL: Kopierte utdrag, hefte, bøker, IKT, bibliotek Læreverket : Faktor PRØVER OG SKRIFTLEG/MUNNLEG ARBEID: Innlevering av skriftleg. arbeid Målprøver, temaprøver, heildagsprøvar Munnlege framføringar VURDERING: MUNNLEG - Aktivitet og initiativ i timen Heimearbeid Presentasjon SKRIFTLEG - Temaprøver (målprøver ), skriftlege. innleveringar, VUK-METODER: Munnleg rettleiing / samtale med den einskilde elev undervegs Skriftlege kommentarar

Halvårsplan Fag:Matematikk Klasse:10 Lærarar: Atle Barsnas, Bjørg Marit Notland, Margit Tveito Tema Veke Kompetansemål i læreplan Kva gjer me? Vurdering Grunnleggjande Tal og algebra 34-37 Geometri 38-44 Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal,brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. Bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar. Utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane. Behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar Utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Bruke formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar. Tolke og lage arbeidsteikningar og Gjennomgang av reglar, For heile året gjeld: rekne oppgåver felles og Måltestar individuelt. Oppgåve Rekeneark på data og innleveringar drilløvingar. Sjølvstendige arbeid Aktivitet i timane, både munnleg og skriftleg Data - Presentasjon av reglar, rekner oppgåver Praktiske oppgåver Tolking av statistikk Prøvar Å uttrykkja seg munnleg. Forklara strategiar t.d. korleis rekna 14*9. Drøfta og argumentera for innhald og oppgåver oppsett av budsjett og rekneskap. Trena på saklege grunngjevingar. Gje elevane høve til å uttrykkja seg munnleg og nytta øvingar som t.d. Finn ein som kan (dvs. la elevar visa kvarandre korleis dei kan løysa ulike oppgåver) og teikna figurar etter munnleg instruksjon frå kvarandre. Forklara geometriske figurar og konstruksjonar. Forklara ulike funksjonsuttrykk (t.d. kva tyder y = x + 2) Analysera og forklara ein graf (t.d. ei grafisk framstilling av ein tur) Presentera og forklara resultat for t.d. lærar og medelevar Å uttrykkja seg skriftleg. Fokus på oppstilling og presentasjon av oppgåveløysingar t.d. margar, strekar under svar, bruk av linjal, bruka rutene. Presentera tal og talmønster (fibonaccital, π, multiplikasjonstabell, trekanttal ) som oppslag i klasserom/ fellesareal.

perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel. Bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Laga, bruka og forstå skjema for omgjering. Nytta formlar i utrekningar av t.d. areal og volum. Ha fokus på presist fagspråk t.d. i forklaringar til konstruksjonar. Vera nøye med presist fagspråk (t.d. x-akse, kvadrant ) Laga diagramskisser for å visa tankegang. Laga tabellar og teikna diagram. Presentera resultat frå t.d. undersøkjingar. Velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit Haustferie 41 Gjere greie for talet pi og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Funksjonar 45-49 Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Presentasjon av reglar, rekner oppgåver Oppgåver på data Å lesa Å lesa tabellar, t.d. ferje, buss. Kunna lesa og tolka opplysningar frå geometriske former og figurar ut frå eigne føresetnader Lesa og forstå samanhengen mellom funksjonsuttrykk og graf. Lesa opplysningar frå grafen. Tolka og forstå ulike typar statistisk materiale. Lesa framstillingar kritisk (statistikk kan lyga )

Økonomi 50-3 Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Å kunne rekna: Kjenna godt til og meistra rekneoperasjonane Å bruka digitale verkty. Få erfaring i å nytta ymse digitale målereiskapar til vekt og lengdemål Bruka t.d. Geogebra eller andre teikneprogram til å laga vinklar og andre geometriske former og figurar. Laga arbeidsteikningar. Ymse pedagogiske matteprogram og nettstader. Overføra data til rekneark og laga/bruka formlar til omgjering. Bruka digitale program til å laga funksjonar og grafar. Bruka rekneark til å strukturera opplysningar frå rådata via tabell til graf. Få erfaring i å finna og lasta ned data frå digitale databasar (internett). Bruka rekneark til å finna t.d. typetal, median, gjennomsnitt og variasjonsbreidd. Fokus på struktur og orden. Laga diagram. Bruka presentasjons-program t.d PowerPoint til å visa resultatet. Juleferie Likningar og ulikskapar 4-9 Løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle

likningssystem med to ukjende Vinterferie 7 Romgeometri og massetettleik 10-13 Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar Utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Bruke formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar. Data - Presentasjon av reglar, rekner oppgåver Praktiske oppgåver Tolking av statistikk Tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel. Bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit Gjere greie for talet pi og bruke det i berekningar av

omkrins, areal og volum Påskeferie 12 13 Statistikk, sannsyn og kombinatorikk 14-17 Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy. Finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel. Beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal. Vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem Presentasjon av reglar, rekne oppgåver Undersøkingar, analyse, data, Repetisjon 18-24