Bellona har. bursdag!

20 år I KAMP FOR MILJØET Kjetting og kjeledress har vært noen av Bellonas viktigste våpen i kampen for miljøet. Det samme har kunnskap, dress og dokumenter. Her er historien om Bellona.

Bellona har bursdag!

Innhold: 9 Sagt om og av Bellona 10 Gratulasjoner 16 Fra pressgruppe til premissleverandør historien om Bellona 24 20 års kamp for miljøet Bellona år for år 30 Titania: 11 år med gransking, aksjoner og juling 33 Alltid tidlig ute 34 Hans-Wilhelm Steinfeld intervjuer Aleksandr Niktin 38 Bellona i Russland 42 Et møte med sjefen, Frederic Hauge 48 Seieren i Sellafield 54 Kåre Willoch skriver om Bellona 57 Brøytebilene 58 Mindre CO2 og mer penger for godt til å være sant? 62 En plass ved bordet Bellonas internasjonale arbeid 68 Vinn-vinn Bellonas samarbeid med næringslivet 74 Kvinnene som kjemper mot olje i Lofoten og Barentshavet 80 Petter Schjerven skriver om Bellona og ord 82 Miljø-quiz og Bellona-quiz

Vi gratulerer Bellona med 20 års innsats for miljøet Statkraft er en miljøvennlig utfordrer i et europeisk kraftmarked. Vi er i dag Europas nest største produsent av fornybar energi og vi har klare ambisjoner om å levere fremtidens energiløsninger. I dette arbeidet er og blir Bellona en viktig utfordrer og støttespiller.

Kjære leser Det har vi i Bellona vist gjennom 20 år. I dette jubileumsmagasinet kan du lese om hva vi har gjort og hva vi jobber videre med. Vi er stolte over hva vi har oppnådd, men vi hviler ikke på våre laurbær. Da vi startet opp måtte vi sette miljøvern på dagsorden. I dag er miljøutfordringene akseptert av de fleste. Men miljøutfordringene har heller aldri vært større, mer komplekse og så globale. Det har derfor aldri vært mer bruk for en kunnskapsbasert, pragmatisk og kompromissløs organisasjon som Bellona. Mange har vært opptatt av Bellonas islendere og kjeledresser. Kanskje det skyldes at aksjoner og kjetting gjerne gjør seg bedre på bilder enn medarbeidere som oppdaterer seg faglig, sitter i møter eller holder foredrag? Vi aksjonerer fortsatt en sjelden gang, hvis situasjonen krever det, men i dag er vi først og fremst en kunnskapsorganisasjon. Blant våre 50 ansatte i Norge, Russland, USA og EU finnes det atomfysikere, ingeniører, statsvitere, økonomer, jurister, rådgivere og journalister som arbeider med miljøutfordringene i et helhetlig perspektiv. Mange har også vært opptatt av at Bellona kan gå i dress. Vi kler oss etter forholdene. Vi har gjort oss den erfaringen at uten et omfattende nettverk i næringsliv, byråkrati, politikk og blant folk flest vil vårt arbeid langt på veg være umulig. Bellonas revolusjonerende plan for håndtering av CO 2 har det siste året forandret og formet CO 2 -debatten både nasjonalt og internasjonalt. I årene fremover vil Bellona fortsatt prioritere klimautfordringene, og derigjennom energispørsmål og CO 2. Atomarbeidet i Russland er også høyt prioritert. Dette er fagfelt hvor Bellona i dag er blant de ledende miljøer i verden. Vi vil selvfølgelig også fortsette arbeidet med å forhindre forgiftningen av økosystemene, og kjempe innbitt for å bevare våre naturområder og det biologiske mangfoldet som skaper grunnlag for selve livet. Alle nordmenn har sin del av inntektene av de enorme norske petroleumsressursene som pumpes opp og selges dyrt. Når disse produktene forbrennes, utgjør de nesten tre prosent av verdens samlede CO 2 -utslipp! På verdensbasis må vi redusere CO 2 -utslippene med mer enn 50 prosent innen 2050 for å forhindre at klodens gjennomsnittstemperatur ikke skal stige mer enn to grader innen 2100. Her har vår rike stat et ansvar for å utvikle miljøvennlige løsninger for framtidas generasjoner. Også som enkeltindivider må vi ta inn over oss de utfordringene vi står overfor. Bellona trenger din støtte for å bli enda viktigere i tida som kommer!

Sagt om og av Bellona: «Prest jaget Bellona» «Dra til helvete, og stopp svovelutslippene der» «Bellona har en egen utrykningsenhet i NRK» «Når man spiller poker med klimabanditter, viser man ikke kortene» «Men kjære deg, det har jeg jo vist i ti år» «Klimabandittene rir igjen» «Vi definerer miljøkravene som kommer til å gjelde om 10 år»

Gratulerer Til lykke med dagen! Kjære folk Kjære Bellona! Gratulerer med 20 årsjubileet! Kjære Bellona

med dagen! Gratulerer med 20 år! Gratulerer! Kjære venner i Bellona! Kjære Bellona. Gratulerer med dagen. Til lykke med jubileet!

Gratulerer med dagen! Gratulerer med jubileet! Gratulerer med en fantastisk fin utvikling! Gratulerer med jubileet Gratulerer!!! Gratulerer, Bellona

Gratulerer med 20-årsdagen! Gratulerer med dagen, og takk for innsatsen! Hurra for Bellona! Gratulerer med jubileet Gratulerer, Bellona! Grattis!

Noen ganger er det fint å kunne ta neste tog. Avgang hvert 10. minutt til og fra Oslo S. DDB OSLO KF20 Foto: BillyBonkers

Framtidsvokteren I begynnelsen avslørte Bellona rustne tønner med miljøgifter. I dag jobber vi tett med fagfolk, politikere og næringslivsledere for å stoppe forurensningen før den finnes. Det er en mye tøffere jobb.

&,

Bellonas rolle har alltid vært å passe på at framtida ikke skitnes til. Dagens forurensning er skadelig i dag, men den vil først og fremst få konsekvenser for kommende generasjoner. Her har vi et ansvar, og de aller fleste vet det. Noen må gjøre noe med det. Miljøbevisstheten var ikke like stor da Bellona startet opp i 1986. Da virket miljøvern til å være bare for de spesielt interesserte, og Bellonas overordnede mål var derfor å få miljøvern på den politiske dagsorden. En effektiv metode var å grave fram miljøfarlig avfall og det var ikke vanskelig å finne lekkende rør eller nedgravde gifttønner hvis man bare lette. Skummelt mange bedrifter hadde noe svineri bak hjørnet. Bellona avdekket PCB-, dioksin- og kvikksølvskandaler, og sørget for stor oppmerksomhet rundt norsk industriforurensning. Frederic Hauge introduserte ordet «miljøkriminalitet» og leverte stadig inn anmeldelser av de kriminelle. En lang rekke små og mellomstore bedrifter, store selskaper som Hydro og Statoil og statlige aktører som Statens strålevern og Oljedirektoratet er alle blitt meldt til politiet av Bellona. Det har ofte fått store konsekvenser, og vi anmelder fortsatt flere miljøsyndere hvert år. For å skape et større miljøengasjement var det viktig for Bellona å vise at det nytter å slåss. På begynnelsen av 80-tallet var Altasaken - kampen mot vannkraftutbygging i Altaelva tapt, og miljøsaken lå nede. Man trengte seiere. Et gjennombrudd kom da Bellona avslørte store og ekstremt helsefarlige kvikksølvutslipp hos selveste Hydro i 1987. Bedriftsledelsen, som lenge hadde benektet utslippene fra fabrikken på Herøya, måtte innrømme sitt ansvar. Bellonas egne tall stemte og Bellonas egen etterforskning var rett. Aksjonistene var troverdige. Bellona fikk respekt og miljøbevegelsen fikk en seier. Fabrikken ble lagt ned. Også Borregaard, som dumpet tonnevis med kvikksølv ut i naturen, ble avslørt og måtte rydde opp. Bellona reiste landet rundt med firhjulstrekkere og gravemaskin, lagde furore og tvang fram en ny miljøstandard. Forbedringene når det kommer til helse og miljø er uvurderlige. Striden om slammet fra bedriften Titania i Sokndal endte også til det beste for miljøet. Bedriften hadde pumpet enorme mengder gruveslam ut i fjorden, og skapt store problemer for fiskene og gyteområdene deres. Bellona og Natur og Ungdom stod sammen i kampen om å få avfallet deponert på land, og vant til slutt fram. Det tok hele elleve år, men det nyttet å stå på. En annen viktig sak i Bellonas historie var de sovjetiske atomprøvesprengningene på Novaja Semlja, som vi aksjonerte mot i 1990. Noen uker etter Bellonas demonstrasjon ble den siste atombomben sprengt i området. I dag er det ingen stater som driver med prøvesprengning. Det er naturligvis ikke bare Bellonas fortjeneste, men vi bidro. Aksjonen ved Novaja Semlja gjorde Bellona kjent i Russland og ble starten på et intenst arbeid mot industriforurensning, atom- og oljeproblemer i nabolandet. Vi

presenterte en rapport om Majak verdens mest forurensede område på miljøkonferansen i Rio, og vi avslørte radioaktiv dumping i Kara-havet og Barentshavet. Arbeidet ga oss internasjonal anerkjennelse. I 1994 kom Bellona med en rapport som har fått stor betydning. Bak rapporten, «Kilder til radioaktiv forurensning i Murmansk og Arkhangelsk fylker», stod Bellonas kjernefysiker Nils Bøhmer og Russlands-ekspert Thomas Nilsen. Deres arbeid med å kartlegge atomproblemene i nordområdene fikk stor oppmerksomhet, og bidro til at også EU engasjerte seg i saken. Samme år, i 1994, etablerte Bellona seg i Russland med et kontor i Murmansk, og i EU med et kontor i Brussel. Bellonas kompetanse og erfaring ble verdsatt verden over. Men ikke alle satte like stor pris på Bellona. I Russland ble kritikken tatt ille opp. Det hemmelige politiet FSB, tidligere KGB, slo til mot Bellona-kontoret i Murmansk i oktober 1995, beslagla dokumenter og avhørte de ansatte. Aleksandr Nikitin, som da hadde begynt å jobbe for Bellona, ble arrestert i februar 1996 og satt i fengsel ut året. Han ville gjøre en innsats for miljø og helse, men ble siktet for landsforræderi. Faren for at Nikitin skulle få dødsstraff gjorde at Bellona la alt annet til side. Menneskerettigheter, og ikke miljøvern, ble dermed Bellonas hovedoppgave i de nesten fem årene som gikk før Nikitin ble endelig frikjent i september 2000. På veien mistet Bellona mye kompetanse og mange kontakter. Selv om vi fortsatt skrev rapporter, aksjonerte, drev lobbyvirksomhet og opprettet et kontor i Washington, så sank aktivitetsnivået drastisk. Men vi vant, som de foreløpig eneste, over det hemmelige politiet i Russland! Hadde vi tapt, hadde vi tapt retten til å jobbe med miljøvern i Russland. I dag har vi et kontor i St. Petersburg som jobber spesielt med menneskerettigheter og miljøvern. De siste årene har Bellona bygget seg kraftig opp igjen, og blitt en kunnskapstung og mangfoldig miljøorganisasjon. I dagens Bellona finner du blant annet en marinbiolog, en geolog, en atomfysiker, erfarne aksjonister, ingeniører, økonomer, journalister og statsvitere. Noen har lang erfaring fra miljøvern, andre kommer fra næringslivet eller politikken. Mens Bellonas tidlige arbeid i stor grad handlet om å vise fram miljøproblemene, jobber vi i dag for å finne miljøløsningene. Det krever voldsomt mye mer kunnskap og kompetanse! Vi vil ikke bare protestere, vi jobber med å forstå utfordringene, se mulighetene og overbevise mektige beslutningstakerne i samfunnet om at de må velge gode miljøløsninger. Vi må påvirke dem som bestemmer, og det er grunnen til at vi jobber tett med både politikere og næringslivsledere. Hvis vi ikke får politikerne til å gjøre som vi vil, går vi til næringslivet. Hvis ikke næringslivet hører etter går vi til politikerne. Hele tiden må vi nærme oss utfordringene med en konstruktiv holdning, og vi må alltid vite at vår informasjon er korrekt og våre løsninger gjennomførbare hvis vi skal få til noe.

Bellona har også fått en betydelig innflytelse på EUs klimapolitikk, og vi er blant aktørene som jobber med å legge planene for EUs CO 2 -håndtering i framtida. Så langt har Bellona produsert mer enn 200 rapporter og arbeidsnotater. Vi skriver stadig høringsuttalelser og er i møter med byråkrater, organisasjoner og bedrifter. Vi har et enormt nettverk. Ofte er det Bellona som samler ulike aktører på et område, som for eksempel energi eller avfallshåndtering, for å bygge broer og forme felles mål. I Sellafield-saken fikk vi bedriftsledelsen og kontrollorganer til å snakke sammen, og vi forsket oss fram til den beste rensemetoden. De kunne til slutt ikke si nei til vår miljøvennlige løsning. I 1994 brakte vi CO 2 - håndtering inn i gasskraftsaken for første gang, og i 1997 fikk spørsmålet endelig ordentlig oppmerksomhet i media. Vi fortalte at det var mulig å bygge gasskraftverk som ikke forurenset. Det endret hele gasskraftdebatten og det ble umulig å bygge uten CO 2 -rensing. Vi fjernet forurensningen før den kom. Bellona har også fått en betydelig innflytelse på EUs klimapolitikk, og vi er blant aktørene som jobber med å legge planene for EUs CO 2 -håndtering i framtida. Vi er så absolutt blitt en premissleverandør. Bellona har alltid holdt fast ved noen store og viktige saker. Rent hav og ren energi har vært et mål hele veien. Vi har jobbet kontinuerlig med miljøgifter, atomproblematikk og med utfordringene olje- og gassindustrien gir oss. Flere ganger har vi hindret oljeindustrien i å utsette nordområdene for fare, ofte i samarbeid med Natur og Ungdom, og vi har bidratt til at det ble laget en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet. Vi er fortsatt ikke fornøyde, men situasjonen kunne vært verre. Global oppvarming er vår største utfordring. Hvis vi kan forhindre større global oppvarming kan vi også forhindre naturkatastrofer og store økologiske endringer. Med den kunnskapen og erfaringen Bellona har fra 20 års miljøkamp vet vi hva som skal til. Det har vært jobben vår å forme framtida, og det vil vi fortsette med ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi har tenkt å gjøre verden litt bedre, hele tiden.

den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling Miljøstatus er et samarbeid mellom: Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren Norsk Polarinstitutt Statens forurensningstilsyn Statens strålevern Fylkesmannen og noen kommuner Miljøstatus er utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet (www.miljo.no) Brosjyrer kan bestilles fra: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 57 34 00 Epost: bestilling@sft.no Finn svaret...... på hvordan det står til med miljøet i Norge. Les om hva som påvirker miljøtilstanden og hva som gjøres for å bedre den. Lag egne grafer...... for å sammenligne utviklingen mellom fylker og kommuner. Last ned grafer og tabeller og bruk dem videre. Bruk kart...... for å sjekke forekomster av dyr og planter, hva som er vernet, fredede bygninger og forurensning der du bor. Er favorittfjellet ditt vernet? Hvor mye har klimagassutslippene økt? Hvor mange isbjørner er det på Svalbard? Hvilke fredede bygninger finnes i kommunen din? Finn fakta og bruk dem www.miljostatus.no www.miljostatus.no

The Heyerdahl Award

1986 1987 1988 1989 1990 1991 20 år i kamp for miljøet

1992 1993 1994 1995 1996

1997 1998 1999 2000 2001

2002 2003 2004 2005 2006

Jotun gratulerer Bellona med 20 år for miljøet Jotun gratulerer Bellona med 20 års arbeid for å verne natur, helse og miljø. Bellonas langsiktige mål for miljøarbeidet, kombinert med høy faglig kompetanse og høyt engasjement, har bidratt til et godt samarbeid mellom Bellona og Jotun. Jotunkonsernet er en av verdens ledende leverandører innen maling og pulverlakker. Våre 5000 ansatte jobber kontinuerlig for å skape innovative løsninger der helse, miljø og sikkerhet står sentralt. Vi i Jotun er derfor stolte av å levere maling til Bellonas S/Y Kallinika. www.jotun.no www.jotun.com

Ny teknologi øker utvinning og reduserer utslipp av produsert vann FMC Technologies 2006. 3D llustrasjon - Industriell Dokumentasjon Verdens første separasjonssystem for Statoils Tordis felt -separerer olje, gass, vann og sand og injeserer produsert vann tilbake i reservoaret Undervannsprosessering representerer et betydelig potensial for kostnadsbesparelser, raskere produksjon og økt utvinning ved å flytte noe av utstyret for væskebehandling som tradisjonelt er montert på en platform, til havbunnen. Ved å installere et subsea separasjonsanlegg forventer Statoil å forbedre utvinningsgraden på Tordis-feltet fra 49 til 55 prosent. Fra et miljømessig synspunkt er det energibesparende å skille ut vannet på havbunnen, samt at man pumper vannet ned igjen i reservoaret i stedet for å dumpe det på havoverflaten. FMC Technologies PB 440 1373 Asker Tel: 6675 3600 www.fmctechnologies.com/subsea

Titania-saken: 11 år med gransking, aksjoner og juling

S

Alle vet jo hvor gulerøttene vokser. Men hvordan de vokser, dét får dere bare vite hos oss. Coop lanserer nå Rød Tråd-garantien. Det betyr ikke bare at vi nå vet hvor i Norge vår frukt og våre grønnsaker kommer fra, vi vet i tillegg også hvordan de er dyrket. Se etter vårt eget garantimerke. Og er det noe du lurer på, så kan vi alltid svare.

Alltid tidlig ute Mobile miljøvernere Fra serviett til Internett : Prisdryss over Bellona: 1988 1990 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2003 TREFF/KVARTAL 2005 2006

NTB 6. FEBRUAR 1996: «Bellona-medarbeideren i St. Petersburg som ble arrestert i dag, er siktet for spionasje mot Russland. Russiske menneskerettsorganisasjoner og Bellonas advokater arbeider for at Aleksandr Nikitin (43) skal bli løslatt så fort som mulig. Nikitin, som den siste tiden har arbeidet med en Bellona-rapport om den russiske Nordflåtens atomproblemer, ble arrestert i sitt hjem ved 07-tiden. Han er ifølge Bellona siktet etter den russiske straffelovens paragraf 64 a som blant annet omfatter spionasje mot Russland. Hvis Nikitin blir funnet skyldig, risikerer han fengsel i 10-15 år eller dødsstraff.» Slik startet den verdenskjente Nikitin-saken i februar 1996. Nesten fem lange år skulle gå før den absurde prosessen tok slutt.

«Det var en merkedag da vi vant over det hemmelige politiet i Høyesterett. Det var første gang noe slikt skjedde og dessverre også siste gang». F or 20 år siden kom åpenheten, glasnost, som en følge av Tsjernobyl-katastrofen. Alt startet med dette, og den gang ville ingen tenkt at Russland skulle ende opp i den situasjon som vi har havnet i nå, forteller Nikitin og fortsetter: Da trodde vi at grunnleggende demokratiserende prosesser var satt i gang, og at Russland ville gå i de vestlige lands spor, så vi tenkte simpelthen at vi skulle bidra med et eller annet godt for samfunnet. Vi forestilte oss ikke hvordan ting ville forløpe, hvilke skandaler som ville komme, oppmerksomheten som fulgte, og heller ikke anerkjennelsen som kom etter hvert. Når De ser tilbake til tiden da De var kommandør i marinen, Deres svigerfar var admiral og De selv var på vei til å bli en del av det sovjetiske nomenklatur eller elite, har De da angret på at De ofret alt og havnet i KGBs varetektsfengsel? Nei, anger var der aldri og jeg regnet meg som løsrevet fra dette nomenklaturet. Ting skjedde veldig fort. Den militære karrieren la jeg bak meg, med alt det negative som var i sovjetforsvaret. Så ikke angret jeg og ikke angrer jeg på at det gikk som det gikk. Ti år tilbake kjente alle samfunnsbevisste mennesker her i Russland Bellona, men i dag? I dag kjenner enda flere Bellona. For ti år siden var Bellona mye assosiert med straffesaken mot meg, «Skandale-Bellona» og den slags, sa folk. Men i dag har Bellona to kontorer her i Russland, kjent som kompetente, pålitelige sentra for miljøvern. Bellona assosieres derfor med grundig dokumentasjon og miljøvern med seriøse perspektiver. Jeg vil nå si at De på egne vegne er for beskjeden, for Deres seier i russisk høyesterett var jo en merkedag? Jo takk, det var en merkedag da vi vant over det hemmelige politiet i Høyesterett. Det var første gang noe slikt skjedde og dessverre også siste gang, for ingen har lyktes med noe lignende senere. Bellonas innsats står som en merkestein, fordi det tross alt var Bellonas mannskap som mobiliserte støtten fra massemedia og politikerne. Jeg tror vår seier ikke bare var viktig for oss, men for alle dem som håper at det er mulig å vinne frem mot den slags krefter i Russland. Er det rettferdig å si at Deres rettstriumf slapp surstoff inn i samfunnets offentlige rom? Ja! Og mange trodde nettopp den gang vi vant mot FSB, tidligere KGB, i Høyesterett, at nå gjenopptas surstofftilførselen. Men dessverre ble surstofftilgangen gradvis strupt på nytt og kranen stenges videre. Så i dag er nesten ingenting tilbake av det surstoff vi fremskaffet for ti år siden. Når vi er inne på dette, hvordan vurderer De den nye lovgivning som er på gang og som hevdes å begrense virksomheten til frivillige organisasjoner i samfunnet? Denne lovgivningen har som formål å sette samfunnskritiske organisasjoner under streng statlig kontroll. Først og fremst dreier det seg om finansiell kontroll, dernest faktisk kontroll av hva folk gjør. Samfunnskritiske organisasjoner må sende inn så vidløftige rapporter til kontrollorganene, at jeg ville måtte rapportere om at vi to møttes her foran Isaac-katedralen fordi slikt regnes som organisasjonens virksomhet! Hva sier De?! Er dette et skritt tilbake til den tiden da folk ble innkalt til KGB for en såkalt «prat»? Ja - hehe - det er et skritt tilbake til tiden med de gamle tradisjonene! Og mange samfunnsorganisasjoner forsvinner nå, fordi de simpelthen ikke holder ut et slikt kontrollklima som sovjettiden bød på. Vi står på terskelen av Gazproms samarbeid med vestlige partnere på Shtokmanfeltet. Hvilke utfordringer ser De i de russiske områder nord for Polarsirkelen, i lys av det energiklondyke mange tror vil finne sted i Barentsregionen og østover? Vi ser med bekymring på Gazproms forsøk på å utarbeide en plan for utnyttelse av Shtokman-feltet. Fremfor alt kan ikke vi se at Gazprom selv er forberedt til å takle dette. Gazprom burde først sette seg inn i internasjonal rett og erfaringer for ikke å stelle i stand noe på Shtokman-feltet som vi senere ikke er i stand til å håndtere.

Vil De si at det fins bremser i Putin-administrasjonen når det gjelder nordområdene og utnyttelsen av ressursene der? Jeg tror at når det gjelder oljeselskapene enten det er Gazprom, Transneft eller Lukoil så slippes alle bremsepedalene opp nå. Det er inntrykket som dannes her i Russland i dag. Hvordan utvikler Deres tilværelse seg nå? Etter at jeg vant over FSB i Høyesterett, kom det inn forskjellige tilbud om at jeg kunne få flytte til utlandet og føre en stille og rolig tilværelse der. Men det ble til at jeg ville være her hjemme i Russland, hvor jeg arbeider og beskjeftiger meg med det jeg finner mest meningsfylt, i Bellona. Og dette angrer ikke jeg på. Jeg kan ikke forestille meg hvordan jeg skulle legge dette som vi har gjort, og gjør, til side og bare stikke av fra Russland! Blir De ikke sliten av presset? Jo, selvfølgelig blir jeg også sliten, og tenker av og til at jeg burde gi blaffen, for hvor mye dritt kan du ta? Mine gamle offiserskamerater, som i dag har gått av, spaserer rundt i sitt hyggelige otium og tar morgenturen til ølbulen nede ved elven her. Men så tenker jeg på hvor mye som hviler på oss, og ta ser jeg raskt at de oppgavene rekker livet ut for mitt vedkommende. Hvilken strategi ser De som mulig for å gjenoppvekke samfunnets samvittighet i Russland, og da ganske særlig samvittigheten overfor naturen? Strategien må være aldri å gi opp! Uansett hvilke mørke dager vi la bak oss og uansett hvilke vanskelige tider vi står foran, så må vi kjempe oss til også de små seire. Hovedsaken blir å holde fast ved at det vi driver med er nødvendig for en selv, ens barn og barnebarn ja, for menneskeheten i det hele. Hvem er den verste fienden, de nyrike russernes pengeregime eller den gamle sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistiske parti? Daaaa vil jeg nok si at, at de nyrike russerne med pengene sine, og den formen for kapitalisme som vi nå har fått her, er en aldeles forferdelig fiende, selv sammenlignet med det allmektige sentralkomite-apparatet. Pengene har i dag gjort de nyrike både kyniske og brutale, slik at de ender opp som fryktelige. De er bokstavelig i stand til hva som helst! Aleksandr Nikitin, da De og jeg var yngre, i 1989, sa romfartsprogramsjef Roald Sagdejev til meg, at økologibomben truet det sovjetiske samfunnet i betydelig større grad enn atombomben. Hvor finner vi en slik bevissthet i dag? En slik bevissthet finnes ikke, fordi så mange ikke ser den økologiske bomben. Atombomben er som en blitzlampe som avfyres og som du straks ser resultatet etter. Økologibomben virker med ørsmå skritt, men hver eneste dag og helt umerkelig. Mange er derfor ute av stand til å vurdere farene. Etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991, så har Russland alene demografisk sett mistet 10 millioner innbyggere i form av ufødte og for tidlig døde. Gjennomsnittlig levealder for menn har falt til 58 år, så leser ikke folk selv denne «skriften på veggen»? Dette er Russlands tragedie! Og nå har faktisk gjennomsnittlig levealder for menn sunket videre, helt til 51 år og den faller bare videre! Hadde presidenten eller regjeringen erkjent dette, så måtte de jo ha foretatt seg noe med forholdene. For vi kan jo ikke ha det slik. Det russiske folk dør ut! Så Russland trenger Bellona også for fremtiden? Uvilkårlig! Bellona trengs fordi det skapes et system i Russland der så mange kritiske ikke-statlige organisasjoner har vansker med å eksistere. Bellona er vanskelig å fjerne fordi organisasjonen har en historie, en erfaring, autoritet, støtte og egen tankekraft. Slikt trenger vi også for fremtiden, som fødselshjelper for den kritiske tanke, som helt åpenbart ikke strekker til i dagens Russland! Bellona trengs i Russland som aldri før! Og her i Russlands nordlige hovedstad St. Petersburg er Aleksandr Nikitin alltid beredt? Ja, alltid beredt!

Bellona i Russland Spørsmål knyttet til atomutfordringer atomkraft, atomvåpen og atomavfall har alltid stått sentralt i Bellonas arbeid i Russland. I dag er Bellona en av verdens viktigste organisasjoner på området. N orges kyst grenser i nord til områder der den russiske atomdrevne Nordflåten opererer. Både de aktive og de utrangerte atomubåtene i Nordflåten representerer en stor fare for radioaktiv forurensning, og var tema for den første av Bellonas omfattende Russlands-rapporter. På midten av 90-tallet ble Bellona internasjonalt kjent for sine avslørende rapporter om radioaktiv forurensning i Russland, og siden den gang har Russlands-arbeidet utvidet seg til å omfatte mye mer enn atomutfordringene. Atomindustrien hos vår nabo i nord har vært omsluttet av hemmelighold, men Gorbatsjovs glasnost og oppløsningen av Sovjetunionen ga Bellona en mulighet til å avsløre det jernteppet hadde skjult. Bellona avdekket at det gamle Sovjetunionen etterlot seg en dårlig sikret atomarv og at faren for forurensning ikke bare var et problem for kysten i Nord-Norge, men en risiko som krevde internasjonal innsats. Og i dette internasjonale arbeidet ledet Bellona an. I 1990 seilte Bellona til den arktiske øya Novaja Semlja for å aksjonere mot atomprøvesprengninger. Novaja Semlja var åsted for hele 132 prøvesprengninger i løpet av den kalde krigen. Kort tid etter Bellonas aksjon ble alle prøvesprengninger stanset. De følgende årene, mens russiske myndigheter var mer åpne for bidrag fra det internasjonale samfunn enn de er blitt i ettertid, dro Bellona til Nordvest-Russland for å undersøke mulige kilder til radioaktiv forurensning. Resultatet ble Bellonas første Russlandsrapport, som kom i 1994: «Sources to radioactive contamination in The Russian Counties of Murmansk and Arkhangelsk», skrevet sammen med den lokale organisasjonen For a Nuclear Free North. Rapporten ble oversatt av Igor Kudrik, daværende leder av For a Nuclear Free North, og presentert for russiske og internasjonale myndigheter og eksperter. I 1994 dro også Bellonas atomeksperter til Sibir for å starte sin kartlegging av den russiske atomindustrien. Samtidig som den første Russlands-rapporten ble gitt ut våren 1994, etablerte Bellona et kontor i Murmansk det første av Bellonas fire internasjonale kontorer. Igor Kudrik, som var Murmansk-kontorets første leder, jobber nå ved hovedkontoret i Oslo. I dag ledes Bellona Murmansk av Andrei Zolotkov. Han er tidligere medlem av det sovjetiske parlamentet, og avslørte i sin tid at Nordflåten og den Murmansk-baserte, sovjetiske isbryterflåten drev med miljøfarlig avfallsdumping. Bellona Murmansk jobber for tiden ikke bare med atomspørsmål, men også aktuelle utfordringer knyttet til oljeboringen på Russlands arktiske kontinentalhylle. Murmansk-kontoret jobber i tillegg med å få myndighetene til å utrede muligheten for fornybar energi på Kola-halvøya med tanke på å erstatte atomkraftverket der. Høsten 1994 holdt Bellona og The Murmansk Shipping Company, den statlige operatøren av Russlands atomdrevne isbryterflåte, en konferanse om atomsikkerhet. Under denne konferansen avdekket Bellona den skremmende tilstanden til atomdrevne fartøy i Nordvest-Russland for et internasjonalt publikum. Blant deltakerne på konferansen var EU-kommisæren for miljø, Ioannis Paleokrassas. Han dro tilbake til Brussel med det han ble fortalt og det han så med egne øyne i havnen i Murmansk, og ba EU om å gjøre sitt beste for å løse den kritiske situasjonen. I mellomtiden startet Murmansk-kontoret et av sine første prosjekter: Det tidligere sovjetiske lagringsskipet Lepse, som i årevis var blitt brukt som et flytende lager for brukt atombrensel. Den dag i dag ligger Lepse fortsatt fylt med skadd atombrensel og radioaktivt avfall. Bellona Murmansk

samarbeider med lokale myndigheter og vitenskapsmenn for å løse dette problemet. Nylig ble Bellona også utnevnt av EU til å delta i en internasjonal ekspertgruppe som skal vurdere forskjellige russiske løsningsforslag. I 1994 kom Bellona i kontakt med Aleksandr Nikitin. Han var tidligere kaptein i den russiske marinen og hadde vært atomsikkerhetsinspektør for det russiske forsvarsdepartementet. Hans kunnskaper og erfaring har hjulpet Bellona med å kartlegge Russlands atomindustri og de mange utfordringene den står overfor. Nikitin var en av hovedforfatterne bak Bellonas rapport «The Russian Northern Fleet: Sources of Radioactive Contamination», som ble lagt fram i 1996 og fremdeles regnes som en av verdens fremste kilder til kunnskap om den atomdrevne Nordflåten. Mens Bellona arbeidet med denne rapporten startet etterretningsbyrået FSB (tidligere KGB) en overvåkingskampanje for å avdekke mulig spionasje i arbeidet til Bellonas russiske medarbeidere, selv om alt materialet deres kom fra åpne kilder. Først ble Sergei Filippov, ansatt ved Bellona Murmansk, holdt tilbake ved Pulkvo-flyplassen i St. Petersburg. Han måtte gjennom mange timer med avhør. Nikitin ble også avhørt samme dag, og samtidig ble Bellonas kontor i Murmansk ransaket av FSB-agenter. De beslagla datamaskiner, fakser og filer. Leilighetene til ansatte ved kontoret ble også gjennomsøkt. Ingenting ulovlig ble funnet i raidene, men det Kafka-lignende dramaet førte til at Nikitin i februar 1996 ble arrestert og tiltalt for høyforræderi i form av spionasje. Flommen av åpent tilgjengelig informasjon om det russiske atomprogrammet som hadde kommet etter Tsjernobyl begynte å tørke ut. Nikitin-saken pågikk i nesten fem år. FSB la fram en rekke hemmelige lover fra forsvarsdepartementet som han angivelig hadde forbrutt seg mot. Han ble endelig renvasket for alle anklager av Presidiet i russisk Høyesterett i september 2000, etter sterk innsats fra Bellonas norske og russiske advokater. Dette var en unik seier; i det russiske rettsvesenet ender slike saker som regel med at tiltalte finnes skyldig. Nikitin-saken førte også til åpningen av The Environmental Rights Centre Bellona (ERC) i St. Petersburg, som ledes av Nikitin. Han ble løslatt fra varetekt i desember 1996 med påbud om ikke å forlate byen, og var med på å etablere senteret i 1998, mens rettssaken fortsatt pågikk. Etter frikjennelsen ble senteret utvidet til 15 advokater, miljøvernere og journalister med oppdrag å sikre russiske borgere rett til korrekt informasjon om miljøspørsmål. I 2001 ga Bellona ut rapporten «The Arctic Nuclear Challenge», og Nikitin var en av hovedforfatterne også her. Rapporten tar for seg mulige løsninger på problemer forårsaket av Nordflåten. En av de største bragdene i Bellonas Russlands-arbeid var publiseringen av stiftelsens seneste rapport, «The Russian Nuclear Industry The Need for Reform». Her evaluerte Bellona den utdaterte russiske atomindustrien, og beregnet mulig påvirkning på miljø og menneskers helse. Bellona la også fram en rekke forslag til forbedringer. Denne rapporten ble presentert i Europaparlamentet i november 2004, i Washington DC i juni 2005 og i Moskva i juli 2005 alle steder til svært god mottakelse. Siden 1990 har Bellonas engasjement i Russland vokst fra en enkeltstående protestaksjon til to kontorer som betjener den mest erfarne miljøorganisasjonen i Russland. Ved siden av å holde verdensopinionen informert om miljøet på www.bellona.org, jobber organisasjonen for å få det russiske rettssystemet og lovgiverne til å fjerne hemmeligholdet rundt miljøspørsmål.