Fylkesrådmannen Arkivsak-dok. 201600037-52 Saksbehandler Terje Kind Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 12.04.2016 HØRING SYKEHUSET INNLANDET - SAMLOKALISERING AV TILBUDET INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Klikk her for å skrive inn tekst. Forslag til VEDTAK Oppland fylkeskommune støtter ikke forslaget om å sentralisere tilbudet for fysikalsk medisin og rehabilitering til kun én avdeling slik dette er skissert i høringsdokumentet fra Sykehuset Innlandet. Fylkesutvalget vil særlig framheve overordnede premisser for utviklings- og strukturendringsprosessene i Sykehuset Innlandet om å utnytte mulighetsrommet gjennom føringene "desentralisering av det som kan, sentralisering av det som må". Sykehuset bør i større grad enn foreliggende plandokument legger opp til vektlegge tilgjengelighet og nærhet både i et bruker- og pårørendeperspektiv og i forhold til samhandling med kommunehelsetjenesten. Fylkesutvalget viser videre til de føringer om opptrapping av habiliterings- og rehabiliteringsfunksjonene som ligger i forslaget til Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) og i særdeleshet forutsetningene om at aktiviteten ikke må trappes ned i mellomperioden fram til en nærmere avklaring om kommunehelsetjenestens utvidede rolle og ansvar for deler av tjenestetilbudet. Fylkesutvalget viser for øvrig til høringsuttalelse fra Oppland fylkes eldreråd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Det vises også til uttalelse fra NTNU Gjøvik som understreker betydningen av nærhet mellom NTNU som undervisnings- og forskningsinstitusjon og fagmiljøet ved Solås. Rasmus O. Vigrestad Fylkesrådmann Terje Kind Ass. fylkesrådmann 1
Vedlegg: Høringsbrev fra Sykehuset Innlandet datert 7. januar 2016 - dok.nr. 201600037-13. 2
Saksframstilling: Oppland fylkeskommune har fått forslag om samlokalisering av avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet, til høring. Fristen var satt til 1. april. Fylkesrådmannen har bedt om fylkeskommunens uttalelse kan komme noen dager etter fristen. Høringsdokumentet med forslag til endret organisering følger som elektronisk vedlegg og det vises til dette. Nedenfor gjengis en stikkordsmessig oppsummering og konklusjon fra sykehuset: Konklusjon: Oppland fylkeskommune har ved en rekke anledninger gitt uttalelse til de omstrukturerings- og omstillingsprosesser som pågår i Sykehuset Innlandet. En sentralt føring som har vært understreket meget sterkt, er prinsippet om "desentralisering av det som kan, sentralisering av det som må". Dette innebærer at det mulighetsrom og de muligheter som ligger i desentraliserte løsninger, forutsettes uttømt før mer sentraliserte løsninger velges. Denne tilnærmingen må også ligge i prosessene og vurderingene om organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering. Etter fylkesrådmannens oppfatning er dette perspektivet ikke tydeliggjort nok i planforslaget. Det vises bla til den samorganisering til én avdeling med to lokalisasjoner som ble foretatt i 2012 med mulighet for "fleksibel ressursutnyttelse og fordeling av tjenester til begge lokalisasjoner". Siktemålet var også den gang "mer robuste fagmiljø og å sikre legetjenesten spesielt". Samme argumentasjon er 3
brukt også nå som en del av forslaget om samlokaliseringen uten at det framgår tilstrekkelig hvordan og i hvilken grad det mulighetsrommet som ble skissert i 2012 er fulgt opp med dagens organisering. Det kan derfor føres argumentasjon for at dagens modell med samorganisering med to lokalisasjoner også ivaretar krav til robuste fagmiljø og de spesialiserte tjenester, men at dagens modell i større grad samsvarer med målet om "desentralisering av det som kan..." I forhold til brukerperspektivet og pasienthensynet viser planforslaget til føringer nedfelt i bla forslag til Nasjonal helse- og sosialplan (2016-2019) som Regjeringen la fram i oktober 2015. Følgende formuleringer gjengis: " Habilitering og rehabilittering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Rehabilitering får sjelden et godt resultat dersom rehabiliteringstilbudet ikke inngår i et godt planlagt pasientforløp. Brukerne må involveres i utformingen av egen rehabilitering. Også fylkeskommunen har i tidligere uttalelser sterkt poengtert at pasientperspektivet, og ikke minst pasientenes opplevde kvalitet, må være reelt førende for de prioriteringer som gjøres. Viktige elementer i dette er blant annet nærhet både til øvrige deler av sykehustjenestene, de kommunale tjenester og hjem/pårørende. Disse perspektiver er ikke særlig fremtredende i høringsforslaget og bør vektlegges i større grad. Disse forhold taler for å beholde dagens desentraliserte modell som i større grad legger til rette for nærhet både til den kommunale helsetjeneste og pasientenes nærmiljø. I forslaget vektlegges samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Det legges til grunn at "rehabiliteringstjenestene i fremtiden skal være mer spesialisert". Videre anføres: " I tråd med samhandlingsreformen skal enklere rehabiliteringsforløp i større grad utføres av kommunene med veiledning fra spesialisthelsetjenesten". Etter fylkesrådmannens oppfatning gir dette behov for en enda tettere samhandling, både faglig og administrativt, med sentrale deler av kommunehelsetjenesten. En modell der de spesialiserte rehabiliteringsfunksjoner organiseres både lenger og mer fjernt fra viktige deler av kommunehelsetjenesten vil neppe bidra positiv til dette. Én avdeling på ett sted vil måtte forholde seg til et stort antall kommuner og vil medføre lange reiseavstander for både pasienter og pårørende. Pårørendeperspektivet er knapt nok berørt i høringsforslaget. Planforslaget legger til grunn en reduksjon av antall døgnplasser. Det anføres at "Ingen av lokalene er hver for seg store nok til å videreføre den totale aktiviteten som utføres pr 2015". Videre uttales: " Dette innebærer en reduksjon på 18 døgnplasser fra dagens 45 til 27 og en økning av den polikliniske aktiviteten." Selv om den polikliniske aktiviteten forutsettes styrket, oppfattes dette å stå i kontrast til føring bla nedfelt i forslaget til Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) som tar til ordet for en opptrapping av rehabiliteringstilbudet. I forbindelse med utredning om å overføre ansvaret for deler av enklere rehabiliteringstjenester til kommunene sies klart at " i mellomtiden skal ikke tilbudet trappes ned". Fylkesrådmannen er skeptisk til om den foreslåtte modellen med kun én lokalisasjon med forutsetninger om redusert sengetall tilfredsstiller disse føringer, selv ikke om de polikliniske funksjoner styrkes. 4
I planforslaget gis ingen overordnet begrunnelse for det reduserte sengetallet annet enn en henvisning til tilsvarende behandlingstilbud og omfang i Helse Sør-Øst totalt sett og på landsbasis. Konkrete behovsvurderinger med begrunnede prioriteringer er ikke lagt fram. Forslag om styrket poliklinisk tilbud endrer ikke dette. Høringsutkastet har vært behandlet av Oppland fylkes eldreråd (sak 1/16) og i Rådet for likestilling av funksjonshemmede (sak 2-3/16) Begge rådene går mot forslaget om samlokalisering. Uttalelsene er sendt direkte. Eldrerådet ga slik uttalelse: Vi kan ikke se at forslaget tar hensyn til de store avstandene i Sykehuset Innlandet (SI) når man begrunner samlingsforslaget med for høyt sengetall og for få polikliniske undersøkelser sammenlignet med gjennomsnittet i Helse Sør-Øst (HSØ). SI omfatter halve arealet i HSØ, den andre arealhalvdelen er fordelt på 7 andre helseforetak. Det viser at forutsetningene er helt annerledes i SI enn i de øvrige foretakene og at samling på et sted med en betydelig reduksjon i sengekapasiteten vil medføre en urimelig belastning for pasienter i innlandet. Denne pasientgruppe har gode tilbud i eksisterende rehabiliterings sykehus. Vi ser også at forslaget begrunnes med SI's samlede utviklingsplan fra 2013 mot ett hovedsykehus, noe som bare er et av alternativene foretaket er pålagt å utrede av HSØ og et sykehus det ikke er fattet vedtak om. Oppland fylkes eldreråd ser hverken medisinsk, økonomisk eller faglig utbytte av en samlokalisering. Pasienten skal være i fokus, og et allerede vel etablert og godt tilbud som Solås bør opprettholdes. Rådet for likestilling av funksjonshemmede ga slik uttalelse: Det er de ansatte og den kompetansen de ansatte har, som gir god pasientbehandling. Kompetansen må være så nær pasienten som mulig, det vil si ikke sentralisering. Kommunene må bygge opp sitt apparat før oppgavene kan overføres, hvilket innebærer at det må følge med penger. Pr i dag bygger ikke kommunene ut tilbudet, før prosessen med kommunesammenslåing er klar. Fylkesrådmannen er kjent med at også NTNU Gjøvik har avgitt uttalelse. Uttalelsen tar utgangspunkt i sykehusets målsettinger om at "det vil bli arbeidet videre med tiltak for å øke kompetansen, forsknings- og utviklingsaktiviteter og sikre gode kvalitet, pasientsikkerhet, samt likeverdige tjenester i regionen" Det understrekes fra NTNU at helsefag er en av grunnpilarene for NTNU Gjøvik og at det her vil foregå en betydelig forskning både innenfor helseteknologi og pasientbehandling. Med dette som bakgrunn framhever NTNU betydningen av nærhet til avdelingen Solås i Gjøvik. NTNU avslutter sin uttalelse med: "NTNU i Gjøvik vil derfor på det sterkeste anbefale at avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Gjøvik beholdes og videreutvikles." Anbefalingene fra NTNU Gjøvik støtter forannevnte argumentasjon for opprettholdelse av en egen habiliterings- og rehabiliteringsenhet ved Solås i Gjøvik. 5