VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 29.11. og 30.11.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Torsdag 29.11.12 reiser Levekårsutvalget på befaring, ordinært møte er 30.11.12. SAKSKART Saker til behandling 38/12 11/04921 7 Plan for smittevern 39/12 12/03726 1 Framtidig utbyggingsbehov på barnehageområdet 40/12 12/05315 1 Demontering av scenen ved Festplassen 41/12 12/05417 1 Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2013 2016. Spillemidler 2013. 42/12 12/03281 6 Budsjett og økonomiplan 2013 2016 Vennesla, 20.11.2012 Torhild Bransdal ordfører 1
Saker til behandling 38/12 Plan for smittevern Arkivsak dok. 11/04921 7 Arkivkode. Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 29.11.2012 38/12 2 Kommunestyret 20.12.2012 2
Smittevernplan for Vennesla kommune Godkjent av kommunestyret Utarbeidet av kommuneoverlege/smittevernlege Stein L. Stokke 01.04.99 Revideres innen 01.04.14 1
KAP 1. INNLEDNING 7 1.1. MANDAT: 7 1.2. LOVGRUNNLAG FOR SMITTEVERN: 10 1.3. ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER. 11 1.4. SAMFUNNSMESSIGE BETINGELSER 11 1.5. BEREDSKAPSETABLERING 12 1.6. BEREDSKAPSTILTAK 12 1.7. SPESIELLE FORHOLD FOR KOMMUNEN 12 KAP 2. NORMALSITUASJONEN 13 2.1. OVERSIKT 13 2.2. FOREBYGGING AV SMITTSOMME SYKDOMMER 13 2.3. DIAGNOSTIKK 17 KAP 3. BEREDSKAPSSITUASJONEN 18 3.1. FOREBYGGING 18 3.2. BEHANDLING 20 3.3. INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN 22 3.4. NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER 23 KAP 4. SMITTEVERNORGANISERING I VENNESLA KOMMUNE 31 4.1. HVOR SKAL MAN HENVENDE SEG? 32 4.2. KOMMUNENS SAMARBEIDSPARTNERE VEDR. SMITTEVERN 32 KAP 5. VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER 34 5.1. TUBERKULOSE 34 5.2. SMITTE VIA BLOD OG SEKSUELLT 46 5.3. SMITTE FRA UTLAND 57 5.4. INFLUENSA 61 5.5. RESISTENTE BAKTERIER 62 5.6. VAKSINASJONSDEKNING 68 5.7. MAGE- TARMINFEKSJONER 73 KAP 6. UTSATTE GRUPPER 80 6.1. SYKEHJEM 80 6.2. HJEMMEBASERTE TJENESTER 80 6.3. SKOLER OG BARNEHAGER 81 KAP 7. MILJØTILTAK 96 7.1. BASSENGBAD 96 7.2. FRILUFTSBAD 97 2
7.3. DRIKKEVANN 98 7.4. AVLØPSVANN 99 7.5. AVFALL 100 7.6. FORSKRIFT FOR INNSAMLING AV RISIKOAVFALL 101 7.7. SKADEDYRBEKJEMPELSE 103 7.8. FRISØRER, SOLARIER MED MER 104 KAP 8. BEREDSKAP 105 8.1. FLOW VED UØNSKET HENDELSE 105 8.2. SMITTEVERNGRUPPEN 106 8.3. ISOLERING, KARANTENE OG FORBUD MOT FOLKESAMLINGER OG REISER 108 8.4. MEDISIN, VAKSINER OG MEDISINSK UTSTYR 109 8.5. MILJØTILTAK DESINFEKSJON 110 8.6. PERSONALERESURSER 111 8.7. SPESIELLE SYKDOMMER - BEREDSKAP 07.07.01. 112 KAP 9. VEDLEGG 124 9.1. KONTAKTLISTE SMITTEVERN 124 9.2. PERSONELL 124 9.3. ARBEIDSOPPGAVER FOR SMITTEVERNLEGENS STEDFORTREDER 126 9.4. PANDEMISK INFLUENSA. 131 MRSA 3
FORORD. Smittevernplan for Vennesla kommune er utarbeidet av kommuneoverlege Stein L. Stokke som har påtatt seg ansvaret som kommunens smittevernlege, med kommunelege II Per Kjetil Dalane som stedfortreder. Planen er utarbeidet på bakgrunn av mal fra Statens helsetilsyn. Det er foretatt visse forandringer med bakgrunn i lokale forhold. Planen har vært behandlet i Levekårsutvalget den 01.11.12 og kommunestyret den 15.11.12 og det er fattet følgende vedtak:.. Kommuneoverlegen som er smittevernlege får ansvar for supplering av planen og revisjon. Vennesla 05.10.12 Stein L. Stokke kommunelege I/ smittevernlege 4
VENNESLA KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling Delegasjon av myndighet DELEGASJON AV OPPGAVER INNEN SMITTEVERN I VENNESLA OMMUNE Med hjemmel i delegasjonsvedtak, følger følgende vedtak: Kommunelege I er smittevernlege og delegert de oppgaver som er tillagt kommunelegen etter Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994. I dennes fravær skal kommunelege II være fast stedfortreder. Om begge disse er fraværende skal legevaktslege benyttes som stedfortreder. Smittevernlegene har ikke vaktordning, men kan kontaktes utenom vanlig arbeidstid og vil stille opp dersom de har tid/anledning. Dersom det er helt umulig utenom vanlig arbeidstid å mobilisere en av legene som er delegert ansvaret for smittevernet og i tidsrommet kl. 23.00-08.00 er ansvaret i medhold av smittevernloven delegert til C-legen ved Kristiansand legevakt, SSK. Som vedlegg til dette delegasjonsvedtak skal det til enhver tid foreligge liste med navn på de leger som skal ha smittevernlegens ansvar. Delegasjonsvedtaket sammen med navneliste skal distribueres til: Vennesla Legevakt Sentrumsv. 41 4701 Vennesla Kristiansand Legevakt Egsveien 102 4615 Kristiansand Statens Helsetilsyn i Vest- Agder Postuttak 4605 Kristiansand Smittevernlege, Sørlandet Sykehus Kr. sand SSK 4604 Kristiansand Mattilsynet i Vest- Agder Serviceboks 506 4605 Kristiansand Folkehelseinstituttet, Seksj. foreb. inf.med. Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Med hilsen Stein L. Stokke Kommunelege I VEDLEGG: Varslingsliste for smittevernlege og stedfortreder i Vennesla kommune 5
VENNESLA KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling Varslingsliste Varslingsliste : Ajourført av: Stein L. Stokke Dato: 31.10.2008 Adresseliste over smittevernlege og stedfortreder i Vennesla kommune: (Listen er satt opp i prioritert rekkefølge. Start med øverste navn, og gå videre nedover) Pr. Funksjon/navn Arbeidsadresse Privat adresse Tlf. Arbeid 1 Smittevernlege Postboks25 Artillerivollen 33 38137417 Stein L. Stokke Sentrumsv. 41 4612 Kristiansand 38150140 2 Kommunelege II Per Kjetil Dalane 2 Kommunelege II Finn Bjørn Rørvik 4701 Vennesla Postboks 25 Sentrumsv. 41 4701 Vennesla Postboks 10 Sentrumsv. 41 4701 Vennesla 3 Vennesla legevakt Postboks 25 Sentrumsv. 41 4700 Vennesla Lyngv. 1 B 4630 Kristiansand Arendalsv. 29 4735 Evje 38137417 38150140 Tlf. 38139925 48026902 38090393 91563885 38150140 37930597 91368887 38156666 6
KAP. 1 INNLEDNING Kommunelegen med spesielt ansvar for smittevern (smittevernlegen) i Vennesla legger med dette fram sitt forslag til revidert kommunal smittevernplan for Vennesla. Etter høring legges planen fram for kommunestyret til godkjenning. Smittevernplanen er utarbeidet på grunnlag av en mal som er utarbeidet av Statens helsetilsyn. Det er gjort visse forandringer med bakgrunn i lokale forhold. Denne smittevernplan er en revisjon av smittevernplanen vedtatt i 2004. Den gamle smittevernplanen er fortsatt gyldig og er i stor grad beholdt, men planen er utvidet med tiltakskort. 1.1 MANDAT: 1.1.1 Kommunens oppgaver: Ifølge smittevernloven 7-1 skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunestyret har det overordnede ansvar for oppgaver som er tillagt kommunen i smittevernarbeidet. I tråd med alminnelige prinsipper og reglene i kommuneloven, kan kommunestyret delegere sine oppgaver til andre organer. I den nåværende organisering av Vennesla kommune, vil det være naturlig at de praktiske oppgaver i enkeltsaker blir delegert til den kommunelegen som er utpekt som smittevernlege, og de mer samfunnsorienterte oppgavene blir delegert til det politiske utvalg som har ansvar for smittevernloven, Levekårsutvalget. 1.1.2 Kommunelegens oppgaver: Smittevernarbeidet har som målsetning å sikre personer som oppholder seg i kommunen et vern mot smittsomme sykdommer ved å motvirke at slike sykdommer overføres i befolkningen, samt motvirke at de føres inn i eller ut av kommunen. Planen skal beskrive viktige tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles. Planen skal være en oppdatert og brukbar dokumentsamling til praktisk nytte i aktuelle situasjoner. I smittevernloven 7-2 står det at kommunestyret i store kommuner med bydelsforvaltning skal utpeke en lege til å utføre de av kommunelegens oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. I Vennesla har kommunestyret utpekt kommuneoverlege til å ivareta smittevernoppgavene. Etter samme paragraf skal kommunelegen utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner, og organisere og lede dette arbeidet. 7
1.1.3 Smittevernutfordringer For de industrialiserte land er smittsomme sykdommer en av de viktigste helserisiko for befolkningen. Selv om vår del av verden har relativt god kontroll med smitten i befolkningen og har betydelige ressurser til disposisjon for å mobilisere mottiltak, så er situasjonen både hos oss og på verdensbasis til dels bekymringsfull blant annet pga følgende: Befolkningsøkning og øket flyktningproblematikk, matmangel, flom, tørke og andre naturkatastrofer fører til økende vansker med å holde epidemier under kontroll. Turisme og annen frivillig kommunikasjon over landegrensene er av betydning for smittespredningen. Høyteknologibedriftene driver utstrakt reisevirksomhet til fjerne land med til dels stor fare for smittsomme sykdommer. Øket innvandring. Innvandrere reiser mye, ofte til hjemland med høy forekomst av smittsomme sykdommer og under mer utsatte forhold enn vanlige turister. Utviklingen av masseproduksjon og stordistribusjon av næringsmidler øker faren for store utbrudd med mage-tarm infeksjoner. Disse utgjør et stort og kostbart problem nasjonalt og internasjonalt. Smittestoffenes utvikling av resistens er en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Den skyldes hovedsakelig ufornuftig bruk av antibiotika i medisinsk og veterinærmedisinsk praksis og annen bruk (for eksempel fortilsetning). Det blir mer vanlig at pasienter med resistente bakterier finnes på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. Dette stiller økte krav til utdanning av personell og til nok personell. Sprøytenarkomane har betydelig risiko for blodsmitte (Hepatitt og HIV). Seksuelt overførbare sykdommer er en stadig trussel på grunn av betydelig risikoadferd i hele befolkningen. Hiv-virus er ikke utbredt blant narkomane i Vennesla. Disse gruppene har likevel en høy risikoadferd, der situasjonen raskt kan endres. 1.1.4 Definisjoner: I smittevernplanen forekommer følgende forklarte uttrykk: Allmennfarlig smittsom sykdom Disse er definert i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Undersøkelse og behandling for disse er en plikt for smittede personer ( 5-1) og gratis for dem. Kun ved allmennfarlige sykdommer kan tvangstiltak brukes ( 5-2 og 5-3) Blodsmitte Sykdommer som smitter ved overførsel av smittet blod til en frisk persons blod. Det dreier seg hovedsakelig om HIV, Hepatitt B og C og smittemåten er deling av sprøyter (narkomane), aksidentelt sprøytestikk og seksuell aktivitet. Smittevernpersonell I Vennesla utgjøres dette av smittevernlegen, kommunelege II og ledende helsesøster. Smittevernplan Smittevernloven pålegger kommunen å ha et særlig avsnitt i helseplanen som beskriver smittevern. Smittsom sykdom. 8
En stor del av de smittsomme sykdommene (for eksempel forkjølelse) er ikke alvorlige og kommunale tiltak og planer for disse er ikke nødvendige, da tiltak knapt har noen effekt. I denne planen menes med smittsom sykdom mer alvorlige sykdommer som medfører fare for liv og helse for befolkningen eller deler av den eller som medfører store samfunnskostnader og hvor tiltak har effekt. Sykehusinfeksjon En infeksjon som har oppstått på grunn av behandling eller opphold ved en helseinstitusjon og som ikke er tilstede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse. Dvs. utbrudd av diare på sykehjem er en sykehusinfeksjon. Utbrudd Foreligger når en infeksjon påvises med et høyere antall enn det vanlige. 9
1.2 LOVGRUNNLAG FOR SMITTEVERN: Nedenstående kan finnes og leses på internettsidene til Statens Helsetilsyn eller lovdata. 2003.09.12 nr. 094 2001.05.18 nr. 024 2000.06.23 nr. 056 1999.07.02 nr. 063 1999.07.02 nr. 064 1994.08.05 nr. 055 1982.11.19 nr. 066 1982.11.19 nr. 068 1978.03.17 nr. 006 1933.05.19 nr. 003 Lov om overtakelse av matforvaltningen Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Lov om helsemessig og sosial beredskap. Lov om pasientrettigheter. Lov om helsepersonell m.v. Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene. Lov om samordnet næringsmiddelkontroll. Lov om tilsyn med næringsmidler. Lovenes forskrifter av særlig betydning for smittevernet: 2003-06-20 nr. 0740 MSIS og Tuberkuloseregister forskriften 2003-06-20 nr. 0739 SYSVAK-register forskriften 2003-04-25 nr. 0486 F. om miljørettet helsevern 2002-06-21 nr. 0567 F. om tuberkulosekontroll 1998-05-06 nr. 0581 F. om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v 1998-05-03 nr. 0327 F. om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd 1996-09-12 nr. 0903 F. om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker 1996-07-05 nr. 0700 F. om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotica resistente bakterier 1996-07-05 nr. 0699 F. om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner 1995-01-01 nr. 0100 F. om allmennfarlige smittsomme sykdommer Veiledere fra Statens Helsetilsyn: IK 2568 Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler IK 2261 Bruk av isolering til å forebygge smittespredning i sykehus Smittevern 12: Smittevernhåndboka: www.fhi.no/smittevernhandbok Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS): www.fhi.no/msis 10
1.3. ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER. 1.3.1 Definisjon: Lov om vern mot smittsomme sykdommer, smittevernloven, definerer uttrykket slik: Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. 1.3.2 Fortegnelse over allmennfarlige smittsomme sykdommer. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer ble gitt av Sosial- og helsedepartementet 1.1.1995, med endringer av 6. januar 1996. I disse forskriftene er i alt 32 sykdommer definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det vises til denne forskriften. 1.4 SAMFUNNSMESSIGE BETINGELSER Smittevernplanen må sees under to forskjellige samfunns forhold, normal situasjonen og beredskapssituasjonen. 1.4.1 Normalsituasjonen. Denne delen av planarbeidet omhandler det daglige rutinearbeidet med smittevern i kommunen. Det omfatter en oversikt over de materielle og personellmessige ressurser kommunen rår over til vanlig, samarbeid med ulike yrkesgrupper og institusjoner, og beskrivelse av hvilke prosedyrer kommunen har for å forebygge, diagnostisere og behandle vanlige infeksjonssykdommer. Planen skal også beskrive systematiske tiltak som sikrer nødvendig oppdatering og vedlikehold av planen. 1.4.2 Beredskapssituasjonen. En beredskapssituasjon er oppstått når det er inntrådt en faresituasjon som kan utvikle seg til en ulykkessituasjon. Beredskap omfatter tiltak beregnet på å hindre slik utvikling, og også hindre eller redusere skadevirkninger av inntrådte ulykkessituasjoner. Definerte fare- og ulykkessituasjoner skal forsøkes identifisert gjennom en risikoanalyse på bakgrunn av erfaringer, kvalifiserte vurderinger og kjennskap til lokale forhold. Slike analyser legges til grunn for etablering av den kommunale beredskapen. Risiko er sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Det uttrykker den fare som slike hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Sårbarhet er uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. 11
1.5 BEREDSKAPSETABLERING Beredskapen skal etableres på grunnlag av de definerte fare- og ulykkessituasjonene. Kommunen skal definere de kommunale krav til beredskap. I dette bør ligge det alminnelige prinsipp at å forebygge er bedre enn å behandle. Det er derfor viktigere å prioritere tiltak som hindrer utvikling av en ulykkessituasjon enn tiltak som reduserer konsekvensen av ulykkessituasjonen. Beredskapen skal vedlikeholdes og utvikles. Dette forutsetter en systematisk, målrettet og løpende innsats. Eventuelle avvik skal identifiseres og korrigeres. Beredskapen må utvikles ved informasjon i form av opplæring, trening og øvelser, vedlikehold av utstyr, evaluering av nestenulykker og kontroll av beredskapen. 1.6 BEREDSKAPSTILTAK Ved inntrådte fare- og ulykkessituasjoner bør smittevernplanen omfatte følgende beredskapstiltak: varsling og mobilisering bekjempelse av smitte isolering av smittede om nødvendig evakuering av usmittede om nødvendig behandling av smittede normalisering når situasjonen er over evaluering av tiltak 1.7 SPESIELLE FORHOLD FOR KOMMUNEN Vennesla er en industri og skogbrukskommune av middels størrelse. Kommunen har ikke havn eller flyplass men jernbanen går gjennom kommunen. Det er også en viss turistgjennomfart gjennom kommunen, spesielt langs riksveg 9. Totalt sett må kommunen sies å ha mindre smittepress enn kommuner med havn og flyplass, ellers må smittepresset antas å ligge på gjennomsnittet av bynære innlandskommuner. Det nærmeste sykehus som også er lokalsykehus for kommunen er Sørlandets sykehus HF i Kristiansand ca. 20 km. avstand fra kommunesentrum. 12
KAP. 2. NORMALSITUASJONEN 2.1 OVERSIKT 2.1.1 Helsepersonell i Vennesla kommune Vennesla kommune har to kommuneleger ansatt på deltid som har ansvar for miljørettet helsevern og smittevern. De samme leger arbeider totalt i hel stilling med kurativ praksis i tillegg. Kommunelege I er tillagt ansvar som smittevernlege. Videre har kommunen 5,65 helsesøsterstilling som kan benyttes i smittevernarbeidet og 1,00 jordmorstilling. Helsesøster i ungdomsskolen, videregående skole og helsestasjon for ungdom og jordmor er viktig i forhold til forebyggende arbeid rettet mot seksuelt overførte sykdommer og uønskede svangerskap. Det er privat legesenter med 11 leger derav er 2 kommuneleger. Ellers vil kommunen i aktuelle saker måtte samarbeide med Mattilsynet og Sørlandets sykehus HF Kristiansand. 2.2. FOREBYGGING AV SMITTSOMME SYKDOMMER 2.2.1. Infeksjonsepidemiologi De mest utsatte aldersgruppene, epidemiologisk sett, er gruppene under 20 år og over 70 år. De unge er i utvikling og har ikke utviklet nok motstandskraft mot infeksjoner. De eldre vil stå i større fare for å bukke under både for selve infeksjonen, og spesielt for mulige ettersykdommer. I den voksne befolkningen er visse grupper utsatt, som personer med hjerte- og lungesykdommer, visse kroniske sykdommer, og personer med nedsatt motstandskraft mot infeksjoner på grunn av svekket immunsystem. Den voksne gruppen har også større reisevirksomhet til andre land og kan pådra seg infeksjonssykdommer som vanligvis ikke finnes i vårt land. 2.2.2. Vaksinasjonsstatus Oppdatering av de vanlige vaksiner foregår ved kommunens helsestasjon og skolehelsetjeneste. Reisevaksinering foregår ved Vaksinasjonskontoret i Kristiansand kommune, eller private klinikker. 2.2.3. Potensiale for import av smittsomme sykdommer Import av sykdom skjer først og fremst via personer som kommer hit fra utlandet. Ellers er det mulighet for import via medbragte varer, som næringsmidler, planter, dyr osv. I forbindelse med vaksinering av turister, nødhjelpsarbeidere, militære osv. som skal til utlandet, gis det også generelle hygieniske orienteringer. Det opplyses om spesielle sykdommer som krever ekstra forholdsregler, som malaria, næringsmiddeloverførte sykdommer, seksuelt overførbare sykdommer, som Hiv/Aids, hepatitt, kjønnssykdommer o.l. Det gis råd i forbindelse med livsstil osv. 13
Det gis også råd om forholdsregler dersom hjemvendte reisende har vært utsatt for spesiell sykdom under reisen eller blir syke kort etter hjemkomsten, om hvilke undersøkelser som bør foretas, og hvor det kan bli gjort. Ved påvisning av alvorlig smittsom sykdom, skal melding sendes til smittevernlegen, som skal føre kontroll. Behandling foretas av egen lege eller ved sykehus For sjøfolk gjelder de samme regler ved ankomst til landet. Etter smittevernloven pålegges det tjenestemenn ved politiet, losvesenet, tollvesenet, havnevesenet og flyplasser å være spesielt oppmerksom på mulige smittsomme sykdommer og om nødvendig melde videre til helsevesenet. 2.2.4. Evt. utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom. Det vises til retningslinjer fra SIFF (MSIS uke 13-14 1996) Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom er viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig skaffe kunnskap som kan gi grunnlag for å hindre en eventuell gjentagelse. Ifølge Smittevernloven ( 7.2) er det kommunelegens oppgave å organisere og lede arbeidet med å etterforske og oppklare utbrudd, samt utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet. Effektiv etterforskning av utbrudd krever imidlertid tett tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt mellom helsevesenet, Mattilsynet og iblant også andre etater. Både utbruddet selv og de tiltak som iverksettes som følge av etterforskningen, kan ha store helsemessige, økonomiske og handelspolitiske konsekvenser. Det er derfor viktig at arbeidet skjer målbevisst, forpliktende og med optimal utnyttelse av faglige ressurser på tvers av etats- og profesjonsgrensene. Etterforskningen består av en rekke trinn, mange av disse vil være gjenstand for samtidig utredning: Verifiser at det foreligger et utbrudd Varsle berørte instanser Karakteriser utbruddet (hvem, hva, hvor og når) Etabler foreløpig og endelig (helst etiologisk) diagnose Dann hypoteser om årsaken Utprøv hypotesene - indentifiser smittekilden Isolere/sanere smitteførende person og eliminere øvrige smittekilder og forebygge gjentagelse Rapporter 2.2.5. Lokale retningslinjer fra Mattilsynet i Vest-Agder. Fremgangsmåte ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon. Beredskapen ved mistanke om næringsmiddelbåren gastroenteritt har ikke vært tilfredsstillende. Meldinger kommer sent og tilfeldig, og som oftest har det vært vanskelig å sikre diagnostikken fordi det ikke har vært tatt avføringsprøver raskt nok. Det er derfor innledet et nærmere samarbeid mellom det kommunale smittevern (Kommunelegetjenesten), Mattilsynet og Mikrobiologisk avdeling ved SSK. Fastlegene utgjør et meget viktig rapporteringsnettverk i smittevernet. Vi må benytte dette nettverket mer effektivt enn vi gjør i dag, og ha et system for å samle og samordne opplysninger. 14
2.2.6. Legenes oppgaver ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon 1. Sikre avføringsprøve så raskt som mulig. Send med pasienten prøveglass, konvolutt og ferdig utfylt rekvisisjon. Det er viktig at smittevernet får kopi av prøvesvaret. Informer pasienten om at det er viktig at prøven kommer til sykehuset så rast som mulig, og at prøveglasset bør fylles helt opp med prøvemateriale. 2. Svært ofte kommer meldingene om næringsbåren infeksjon direkte fra publikum til Mattilsynet. Det vil nå bli laget rutiner der smittevernet umiddelbart får melding om slike utbrudd Det vil da bli sendt ut spesiell melding til legevakten og allmennlegene om å være spesielt oppmerksomme på gastroenteritter. De som har fax, vil få denne meldingen slik. De andre vil få den pr. telefon. 2.2.7. Drikkevannskilder Vannet i norske elver, bekker og vann er slett ikke så fritt for forurensninger som vi gjerne vil tro. Foruten forurensning med bakterier fra dyr og fugler, kan det også forurenses av mennesker, ved friluftsaktiviteter og ved forurensning fra priveter og kloakk. Ved slik forurensning kan det forårsake begrensete epidemier, som kan være ganske alvorlige. Det er derfor viktig å ha et godt og hygienisk tilfredsstillende drikkevann. Vennesla kommune har flere kommunale vannverk og også flere private vannverk og mange mindre vannkilder til enkeltboliger. Når det gjelder de kommunale vannverk blir det tatt ukentlige vannprøver og det er døgnvakt. Eurofins foretar de ukentlige bakteriologiske analysene. Ved de private vannverk blir det tatt 4-6 kontroller årlig. Når det gjelder enkeltvannforsyning til bolig i spredtbygde strøk, må disse selv henvende seg til kommunelegen eller Eurofins ved mistanke om vannbåren sykdom fra egen vannkilde. Etter drikkevannsforskriftene skal vannforsyningssystem som leverer vann til flere enn 100 personer eller 20 husstander eller hytter, til institusjon, hotell eller annen næringsmiddelvirksomhet, ha godkjenning av kommunestyret. Dette kan omfatte virksomheter som utbyr drikkevann for salg, eller virksomhet som ovenfor nevnt som har egen vannforsyning. Bygningsmyndighetene gir godkjenning av vannforsyningssystem som er mindre enn ovennevnte. 2.2.8. Avfallshåndtering Ukontrollert avfall kan gi årsak til epidemier, ved at smittestoff kan bli spredt av rotter og ville dyr. Det er derfor vesentlig at alt avfall blir behandlet på en hygienisk tilfredsstillende måte. Vennesla kommune har vedtatt avfallsplanen for Vennesla. Det er igangsatt kildesortering, med innsamling. Derfor ventes det ingen epidemiologiske problemer ved avfallshåndteringen i Vennesla. 2.2.9. Skadedyrkontroll Til skadedyrkontroll som kan ha betydning for utbredelse av smittsomme sykdommer, regner vi først og fremst rotter. Villkatter og duer har liten epidemiologisk betydning. Riktignok kan visse sjeldne sykdommer overføres med hunder og katter, slik som toxoplastmose og innvollsorm, men faren er størst hos huskatter på grunn av den nære kontakt med mennesker. 15
Nå er det også aktuelt med smitte av fugleinfluensa via både villfugl og tamfugl, jfr. veileder. Som «skadedyr» må vi regne kroppslus og lopper, som tidligere har overført både pest og flekktyfus. Men hygienen både blant mennesker, dyr og i hus er nå så god, at vi ikke lenger regner med en slik mulighet. Fra tid til annen forekommer det tilfeller av hodelus, særlig blant barn i skoler og barnehager. Dette synes å forekomme i perioder og til tross for god hygiene. Smitten skjer trolig ved direkte overføring ved kroppsnærhet og indirekte via luer og skjerf o.l. Det er vanligvis lett å utrydde hodelus når man er blitt klar over tilstanden. Kommunen bestemmer selv om det skal foretas rotteutrydding. I Vennesla har vi konstant rottekrig, i den forstand at kommunen har engasjert et utryddingsfirma til å forestå rottesikring og rotteutrydding i kommunens kloakknett. Bedrifter, institusjoner og private eiendommer må selv sørge for sikring og rotteutrydding. 2.2.10. Offentlige lokaler Dårlig inneklima i forsamlingslokaler og andre steder der offentligheten har adgang, kan ha betydning for smittespredning. Sykdommer som spres ved dråpesmitte eller nærkontakt har lettere for å overføres i lokaler med dårlig inneklima eller som er overbefolket av besøkende. Kommunelegen følger opp med inspeksjoner og oppfølging av Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 16
2.3. DIAGNOSTIKK 2.3.1. Påvisning Det er viktig å diagnostisere, påvise, en allmennfarlig smittsom sykdom så tidlig som mulig. Det vil ha betydning både for behandling av sykdommen, for å hindre videre smitte og for om mulig å påvise smittekilden. Det er vanligvis en allmennpraktiserende lege som påviser sykdommen, idet den syke vil henvende seg dit. Undertiden vil diagnosen bli stilt av en annen lege. Den som påviser sykdommen, er imidlertid ansvarlig for at tilstanden blir fulgt opp, enten av ham selv eller en annen lege. Behandlende lege gir pasienten opplysning om sykdommen, hvordan den smitter og hvilke meldinger som må sendes og gir veiledning om personlige forholdsregler. 2.3.2. Mikrobiologisk undersøkelse Den legen som får mistanke om at en pasient lider av en alvorlig smittsom sykdom, vil forsøke å få konstatert dette snarest ved ta en prøve til mikrobiologisk undersøkelse. Dette gjøres ved mikrobiologisk avdeling ved Sørlandets sykehus HF Kristiansand. I noen tilfeller vil de sende prøven videre til Statens institutt for folkehelse, som kan foreta spesialundersøkelse av prøven. 2.3.3. Meldingsrutiner Ifølge forskrift har leger plikt til å gi melding om visse smittsomme sykdommer. Disse sykdommene er delt opp i grupper etter farlighetsgrad. For de farligste skal legen, eventuelt legen ved mikrobiologisk laboratorium, gi telefonisk melding umiddelbart og skriftlig melding samme dag til kommunelegen og til Statens institutt for folkehelse. I Vennesla sendes slik melding til kommunelege I, Kommunelegetjenesten. Kommunelegen har så ansvar for å underrette andre relevante instanser. Melderutiner nedtrappes gradvis etter sykdommens alvor og smittegrad. Annet helsepersonell, sykepleier, helsesøster eller jordmor, har plikt til å varsle dersom de oppdager en smittsom sykdom. Varselet skal enten gå til en lege som kan overta ansvaret eller direkte til kommunelegen. I visse tilfeller legges slik varslingsplikt også til andre instanser som politiet, losvesenet, havnevesenet og tollvesenet. 2.3.4. Primærlegebehandling Ansvaret for behandling av smittede personer ligger hos pasientens fastlege. Fastlegen vil kunne ha behov for råd fra kommunelegen om hygieniske forhold og smittevern. Fastlegen gir nødvendige sykemeldinger, forordner medisiner, gir råd til øvrig familie og omgangskrets om smittevern og gir sammen med kommunelegen råd om frivillige tiltak. Fastlegen er også forpliktet til å foreta smitteoppsporing, for å finne personer som kan ha forårsaket smitten eller kan være smittet av pasienten. Den fastlegen som får pasienten til behandling, fastlegen, vil kunne henvise pasienten til videre behandling av spesialist, eventuelt ved innleggelse i egnet sykehusavdeling. Dersom legen føler at han ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ta seg av pasienten, eller pasienten motsetter seg nødvendige forholdsregler, kan han henvise til kommunelegen, som overtar ansvaret for den videre oppfølging. 17
Kap 3. BEREDSKAPSSITUASJONEN En beredskapssituasjon foreligger når det er påvist et tilfelle av allmennfarlig smittsom sykdom på stedet eller i nærliggende kommuner, eller helsemyndighetene gir varsel om at en slik sykdom kan komme. Et eksempel på det siste er de årlige varslene om en influensaepidemi som brer seg fra land til land. 3.1. FOREBYGGING 3.1.1. Motvirke smittespredning Et av de viktigste forebyggende tiltak er å igangsette eller vedlikeholde vaksinasjon. Dette er grunnlaget for alle rutinemessige vaksinasjoner ved helsestasjonene, i skolene og ved reiser til utlandet. Det er også viktig å ha tenkt igjennom, eventuelt satt opp en beredskapsplan, for hvordan vi skal forholde oss dersom situasjonen oppstår. Det omfatter personalressurser, leger, sykepleiere, pleiepersonell og transportpersonell, og materiell som sykepleieartikler, medisiner, vaksine, forpleiningssteder og kontroll av drikkevann og næringsmidler. 3.1.2. Sikre drikkevannskilder Visse smittsomme sykdommer kan overføres via drikkevann som er forurenset med avføring fra mennesker eller dyr. Det gjelder eksempelvis hepatitt A (smittsom leverbetennelse), poliomyelitt, sykdommer i fordøyelsesorganene og mer teoretisk, kolera. For å sikre seg mot dette, må alt drikkevann være tilfredsstillende desinfisert og kontrollert. Som tidligere nevnt, blir vann fra våre vannverk regelmessig kontrollert og vurdert. I en risikosituasjon vil vi sette inn ekstra undersøkelser, både av råvannskilden, rensemetoden og det ferdigrensede vannet. Spesielt viktig vil det være å få klarlagt om det kan være brudd i rørsystemet, med mulighet for at kloakkinnhold kan trenge inn i drikkevannsrørene. Viktigst vil det imidlertid være å bringe klarhet i hvorfra og hvordan smittestoffet kommer inn i systemet og få sanert forholdene. Dette er særlig viktig ved egen vannforsyning til mindre boligfelt, enkelthus og bedrifter, hvor det ikke foretas desinfeksjon av vannet. Ansvaret for drikkevannet ligger hos eierne, mens ansvaret for den hygieniske kontrollen ligger til Mattilsynet og kommunens Enhet for teknisk forvaltning. 3.1.3. Smitteavfall I en beredskapssituasjon vil kontroll med avfallsbehandlingen være svært viktig. Det må skaffes oversikt over alle alternativer for oppsamling og deponering av smittemateriale, både ved diagnostikk, behandling og pleie. Avfall fra kontorene til praktiserende leger regnes vanligvis ikke som særlig smittsomt, bortsett fra sprøyter, kanyler og utstyr som er tilsmusset med puss eller blod. Sprøyter og kanyler blir lagt i spesielle beholdere og smittemulig materiale blir pakket inn særskilt før det kastes i egne avfallsbeholdere og blir fraktet til RKR - Støleheia for å brennes. I en 18