Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli 73 19 92 19 17.3.2011 2009/6986-542.1 Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. 30.9.2010 201008159-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Fjølværet Ø - Utslippstillatelse 3 900 tonn Måsøval Fiskeoppdrett AS, Måsøval Fishfarm AS, Refsnes Laks AS, Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS - Frøya kommune akvakultur av matfisk av laks, regnbueørret og ørret Fylkesmannen gir utslippstillatelse til Måsøval Fiskeoppdrett AS, Måsøval Fishfarm AS, Refsnes Laks AS og Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS for et akvakulturanlegg til matfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på 3 900 tonn på lokaliteten Fjølværet Ø i Frøya kommune. Fylkesmannen stiller krav om at det skal gjøres sedimentundersøkelser ved lokaliteten i samsvar med NS 9410. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Måsøval Fiskeoppdrett AS, Måsøval Fishfarm AS, Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS og Refsnes Laks AS, datert 8.5.2010, oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune 30.9.2010. Bedriftene søker om utviding av akvakulturlokaliteten Fjølværet ø i Frøya kommune. Det blir søkt om en justering av anleggsplasseringen, samt å øke lokalitetsbiomassen fra 3 120 tonn til 3 900 tonn. Forhold til plan og kommunal behandling Det kom ikke noen merknader til søknaden i forbindelse med at søknaden lå til offentlig ettersyn i perioden 20.8.2010-17.9.2010. Den omsøkte lokaliteten ligger, i følge kommunen, i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til kombinasjon fiske/ferdsel/akvakultur/natur og friluftsområde. Søknaden ble behandlet av Frøya kommune 22.9.2010. Kommunen tilrår at bedriftene gis tillatelse til utvidelse av lokalitetsbiomassen, samt en mindre endring av arealbruken ved lokaliteten Fjølværet Ø, som omsøkt. Tilstand på lokaliteten Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon 73 19 90 08 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01 73 19 91 01 73 19 93 51 73 19 93 01 73 19 91 01 73 19 91 01 E-post: postmottak@fmst.no Internett: www.fylkesmannen.no/st
2 store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. I følge dybdekartene ser det ut til at dybden under anlegget varierer fra ca. 25 til 50 meter, at anlegget delvis ligger over dypeste punkt i området og at det skråner opp til grunnere dyp på alle sider. I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato 1.10.2009) er skjellsand den mest dominerende sedimenttypen. Det ble ikke påvist bunngravende mark på noen av prøvestasjonene. I følge rapporten skyldes det at det er lite fauna som lever i skjellsand. I tre av prøvene var det for lite sediment i grabben til å kunne ta kjemiske målinger. Eh-målinger kunne ikke tas i prøve 5, 6, 8 og 9 pga. at elektroden knakk under prøvetakingen. De kjemiske målingene viste seks prøver med tilstand 1 og en prøve med tilstand 2. Det var ingen opphopning av organisk materiale på noen av prøvene, men det var noe lukt i sedimentet på en av prøvestasjonene. Lokaliteten som helhet har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5 og 25 meters dyp ble foretatt i perioden 11.10.2005-8.10.2005. Strømmåling ved bunn ble foretatt i perioden 26.3.2010 20.4.2010. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble målt til 4,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 19,0 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 1,5 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 4234 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,502 med hovedstrømretning mot nord-nordøst. Gjennomsnittlig strømhastighet på 25 meters dyp ble målt til 3,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 17,4 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 26,8 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 3370 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,736 med hovedstrømretning mot nord-nordøst. Gjennomsnittlig strømhastighet ved bunn ble målt til 6,4 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 27,9 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 24,2 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 5530 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,232. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven 8-12. Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev.
3 Vannforskriften og hensynet til vannforekomsten Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4 skal tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, dersom dette skyldes: a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a) alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og c) hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Vannforekomsten i området er per i dag vurdert til å ha god tilstand. En drift som omsøkt vil sannsynligvis ikke forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålingene som lå ved søknaden viser relativt god vannutskifting ved lokaliteten Det var ingen opphopning av organisk materiale på noen av prøvene i sedimentundersøkelsen, men det var noe lukt i sedimentet på en av prøvestasjonene. Lokaliteten som helhet ble plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Samtidig viser dybdekartene at anlegget vil bli liggende omtrent over det dypeste punktet i nærområdet, og at det kan være muligheter for opphopning av organisk materiale her. 9 føre-var-prinsippet Utslippene skal følges opp med sedimentundersøkelser. Med bakgrunn i dette mener vi at evt. skader på det marine naturmangfoldet kan fanges opp og at risikoen for irreversibel skade på det marine naturmangfoldet over tid skal være liten.
4 10 samlet belastning Det er flere akvakulturlokaliteter innenfor noen kilometers omkrets fra anlegget. Siden lokalitetene ligger langt ut mot kysten med relativt god strøm og oksygentilgang, vil vi foreløpig vurdere den samlede belastningen til å være akseptabel mht. risiko for eutrofiering eller oksygenmangel i sedimentene. 11 kostnadene ved miljøforringelse Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i dybdekartene er vi litt bekymret for at avfall fra anlegget skal hope seg opp i det dypeste området ved anlegget. Vi finner likevel at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt, forutsatt at anlegget følges opp med B- undersøkelser i henhold til NS 9410, eventuelt med utvidet undersøkelse for å fange opp det dypeste området ved anlegget, jf vilkår for tillatelsen punkt 8.1. Det er bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Hvis noen av bunnundersøkelsene gir indikasjoner på overbelastning, må tiltak settes i verk for å motvirke negative effekter på miljøet. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 4. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet.
5 Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Måsøval Fiskeoppdrett AS, Måsøval Fishfarm AS, Refsnes Laks AS og Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på 3 900 tonn på følgende lokalitet i Frøya kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum 26775 Fjølværet Ø 63 49.147`N 8 38.139`Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Denne tillatelsen erstatter tidligere utslippstillatelser på lokaliteten. Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 3900 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra vedtaket er trådt i kraft, dvs. fra tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42.
6 Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Harald Høydal (e.f.) fagsjef Monica Ekli overingeniør Vedlegg: Vilkår for utslippstillatelsen Kopi m/vedlegg: Måsøval Fiskeoppdrett AS, 7266 KVERVA Refsnes Laks AS, 7177 REVSNES Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS, 7266 KVERVA Frøya kommune, Postboks 152, 7261 SISTRANDA Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL
7 Vedlegg Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: 17.3.2011 Ansvarlig enhet: Måsøval Fiskeoppdrett AS, Måsøval Fishfarm AS, Refsnes Laks AS og Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS Lokalitet: 26775 Fjølværet Ø Kommune: Frøya 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy, bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid, dvs. fra mandag til fredag kl. 7-16. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, fett, slam o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper.
8 Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. Alt slam fra renseanlegg med mer. Skal transporteres til godkjent anlegg for mottak/behandling. Transporten skal foregå på en slik måte at det oppstår minst mulig ulempe mht. lukt mv. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 4.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles. 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Kontroll 7.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 7.2 Kontroll Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk
9 - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 7.3 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar 1997. 8. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 8.1 Sedimentundersøkelser ved lokaliteten Fjølværet Ø Fylkesmannen pålegger bedriftene, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 med undersøkelsesfrekvens minimum som vist i NS 9410 punkt 5.9. Hvis bedriften med vanlig B- undersøkelse ikke fanger opp effekter i det dypeste området ved anlegget, må B-undersøkelsen utvides til også å omfatte dette området, evt. suppleres med C- undersøkelser. Rapport fra alle undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen. 9. Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap. 10.
10 9.4 Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven 20. 9.6 Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 4.