Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak Karen Refsgaard 1 og Marianne Bechmann 2 1 karen.refsgaard@nilf.no Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 marianne.bechmann@bioforsk.no Bioforsk Nasjonal vannmiljøkonferanse, 10.-11. mars 2010, Oslo
Oversikt Prosjektets bakgrunn, formål og rammebetingelser Kostnadseffektivitet som metode Data: Områder, tiltak og bønder: Hvem har vi spurt om hva Resultater Redusert jordarbeiding survey og forsøk Landskapsbaserte rensetiltak Redusert fosforgjødsling Andre forhold: Nytte, fusarium, ugras, Kostnader og effekter på vannområdenivå tiltakspakker m.m. Diskusjon og perspektiver
Bakgrunn og formål EUs rammedirektiv for Vann Samfunnsmessig kostnadseffektivitet ved vurdering av tiltak på tvers av sektorer Kombinasjon av tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene Sektor jordbruk Behov for beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak Fokus på de store produksjoner - kornområder Formål i dette prosjekt Kostnadseffektivitet for ulike tiltak i landbruket som reduserer fosfortilførslene til vannforekomstene
Rammebetingelser Finansiering SLF, Fylkesmannen i Østfold samt Akershus og Oslo Prosjektgjennomføring Bioforsk jord og miljø Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Referansegruppe Bondelag i Østfold og Akershus Landbrukskontor Norsk landbruksrådgivning i Østfold og Akershus Vannområdene MORSA, PURA, Haldenvassdraget og Leira Fylkesmennene i Østfold og Akershus og Oslo Statens landbruksforvaltning
Kostnadseffektive tiltak: Hva koster det å redusere avrenning med 1 kg fosfor i jordbruket? Samfunnets kostnader Bønders samlede kostnader for tiltak Administrasjons- og rådgivningskostnader Inngår ikke i dette prosjektet Tiltakskostnader for bonden varierer med naturgitte forhold eksisterende ressurser på gården priser på innsats og avling arbeid utenfor bondens kompetanse, og holdninger m.m. Samlet effekt for samfunnet Redusert fosforavrenning i jordbruket for et område Tiltakseffekter i kg fosfor redusert pr. daa varierer med bl.a. klima dyrkingssystem jordart terreng
Leira Vannregion Glomma Kornområder => Fange opp variasjon og sikre solide resultater Halden Pura Morsa
Tiltak som er vurdert Redusert jordarbeiding Relativt til høsthvete høstpløyd Høstkorn, direkte sådd og høstharvet Vårkorn, høstpløyd Vårpløyd Høst- og vårharvet vårharvet direkte sådd Fangdammer, vegetasjonssoner m.m. Effekt ved ulike tilførsler (Erosjonsklasser) Redusert P-gjødsling effekt av endring i jordas fosforinnhold (P-AL)
For bonden Høsthvete høstpløyd Høsthvete høstharvet kr/daa kr/daa Avling Inntekter Såvare Plantevern Gjødsel Kalk, tørking Kostnader DB Maskinleie og -arbeid DB etter mask/arb 228 155 Økte kostnader pr. daa -73 For samfunnet Høsthvete høstpløyd Høsthvete høstharvet Reduksjon g P/daa g P/daa g P/daa EK1 58 27 32 EK2 236 94 143 EK3 720 247 473 EK4 1626 540 1086 Eks: Kostnadseffektivitet for redusert jordarbeiding Kostnadseffektivitet kr DB endret / kg P redusert EK1-2317 EK2-512 EK3-154 EK4-67
Spørreundersøkelsen Deltakere og support Bønder som drenerer til vannområdene i Akershus og Østfold Støtte fra Bondelag og NLR Innhold avdekke avlingsendringer, kostnader, holdninger og erfaringer % av Svarprosent, cjordbruks areal Morsa 33 % Halden 46 % Pura 65 % Leira 48 % Antall i % post Antall i % av epost 24 % 64 %
Kvalitetssikring! Godt oppmøte i referansegruppe!
Eksempel på DB-kalkyler Halden Høsthvete m/høstpløying kg/daa pris Kr/daa Høsthvete m/harving Vårkorn, vårpløying Vårkorn m/vårharving gj.snitt dårlig god kr/kg gj.snitt dårlig god kg/daa Kr/daa kg/daa Kr/daa kg/daa Kr/daa Høsthvete 518 391 582 2.29 1,186 895 1,333 425 973 1.93 385 248 394 254 vårkorn 2.29 390 298 399 304 2.08 367 255 376 260 Produksjonsinntekter 1,186 895 1,333 973 800 818 Såkorn høsthvete 20 3 59 20 59 Såkorn vårkorn 22 29 22 29 22 29 22 29 22 33 22 33 Plantevernmidler 70 77 78 80 Mineralgjødsel 17 15 18 17 282 16 264 14 230 14 230 Kalk 80 1 80 80 80 80 80 80 80 Transport av korn 518 391 582 0 47 425 38 381 34 390 35 Variable kostnader 538 0 0 518 514 516 Dekningsbidrag 649 358 795 454 286 303 556 478 228 kr/time 0 kr/time 500 kr/time Maskinleie inkl. arbeid 319 209 585 197 289 193 Dekningsbidrag 330 439 64 258-2 109
HALDEN: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 0 kr DB endret/kg P redusert -1,000-2,000-3,000-4,000 høsthvete direktesådd -5,000-6,000-7,000-8,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet EK1 EK2 EK3 EK4-9,000-10,000
PURA Høsthvete m/høstpløying kg/daa pris Kr/daa Høsthvete m/harving gj.snitt dårlig god kr/kg gj.snitt kg/daa Kr/daa Høsthvete 533 428 620 2.29 1221 480 1099 vårkorn 1.93 2.29 2.08 Produksjonsinntekter 1221 1099 Såkorn høsthvete 19 18 20 4.7 89 20 94 Såkorn vårkorn Plantevernmidler 99 109 Mineralgjødsel 17 16 18 17.00 289 16 264 Kalk 80 1.00 80 80 80 Transport av korn 533 428 620 0.09 48 480 43 Variable kostnader 605 590 Dekningsbidrag 615 508 458 444 228 kr/time 228 kr/time Maskinleie inkl. arbeid 300 178 Dekningsbidrag etter maskiner og arbeid 316 331
PURA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 2,000 0 kr DB endret/kg P redusert -2,000-4,000 høsthvete direktesådd -6,000-8,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet vårkorn direkte sådd EK1 EK2 EK3 EK4-10,000-12,000-14,000
Arbeidsavlønning fra 228 -> 0 kr/time Endret konkurranseforhold Dyrere å endre fra høstpløyd til redusert jordarbeiding v/ingen arbeidsavlønning Eks. vårkorn vårpløyd blir mer konkurransedyktig kr DB endret/kg P redusert 0-1,000-2,000 høsthvete direktesådd -3,000-4,000-5,000-6,000-7,000-8,000-9,000 høsthvete høstharvet m/gj.snittlig arbeidsavlønning vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet kr DB endret/kg P redusert 0-2,000-4,000-6,000-8,000 høsthvete direktesådd høsthvete høstharvet m/ingen arbeidsavlønning vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet -10,000 EK1 EK2 EK3 EK4-10,000-12,000 EK1 EK2 EK3 EK4
Andre resultater avlinger og DB (Riley og Lindemark, 2008) Høsthvete Lik lønnsomhet for pløying og red. jordarbeiding, direkte såing betydelig dårligere Vårkorn Systemer uten høstpløying har bedre lønnsomhet enn systemer m/pløying Tabell 2. Brutto kornverdi (kr daa -1 ) og nettoverdi (minus kostnader) ved ulik jordarbeiding Høstpløying Redusert (2 x harving) Direktesåing Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Vårkorn (havre/bygg) 910 658 884 715 809 709 Høsthvete 1411 1159 1322 1153 1164 1064 * Sprøyting mot rotugras hvert år i systemer u/pløying, men ikke m/pløying Kilde: Riley og Lindemark 2008
Fangdammer og andre landskapsbaserte rensetiltak Stor variasjon ift plassering og andel jordbruk i nedbørfeltet Kombinasjon med andre tiltak Effekt minker med redusert belastning Små fangdammer er mer avrenningseffektive Kostnadene øker med størrelsen >3 daa fangdammer mest kostnadseffektive Tiltak Jæren Østlandet kr / kg P kr / kg P Fangdammer < 1 daa 180-430 470-670 1-3 daa 150-260 260-480 > 3 daa 170 190-340 Vegetasjonssoner for åpen åker 40-220 320 ugjødsla randsone for eng 40-150 Kilde: Hauge, Blankenberg og Hanserud 2008. Bioforsk
Effekt av redusert fosforgjødsling på fosforavrenning Fosforgjødsling kan reduseres uten kostnader på arealer med høye fosfortall i jorda (P-AL>14) Ved middelshøye fosfortall i jorda kan fosforgjødslingen redusert til gjødslingsnorm uten kostnader Effekten av redusert fosforgjødsling skyldes effekten på jordas fosforinnhold og en ukjent effekt av redusert avrenning direkte fra gjødsel Redusert fosforinnhold (fra P-AL= 20 til P-AL=7) gir redusert fosfortap på omlag 100 g P/daa (standard høstpløying og vårkorn) Langsiktig effekt
Andre vesentlige forhold Variasjon i resultater og usikkerhet: Høstkorn versus vårkorn Ulike jordarbeidingstiltak: Høsthvete høstpløyd, Direkte såing, Høsthvete høstharvet Følsomhetsanalyser og variasjon Virkninger over flere år Fusarium: variasjon i matkornandel P-gjødsling redusert P-Al nivå og tidsperspektiv Oppformering av ugras på lang sikt Økte kostnader til plantevern Krav til god agronomi og presisjon i dyrking => Krav til rådgivning og opplæring Arbeid Arbeidstidsbelastning mellom høst og vår Arbeidsavlønning => Variasjon i arbeidsavlønning: 0 kr/time, 228 kr/time, 500 kr/time
Hva koster tiltak i HALDEN vannområde (Østfold)? RMP-tiltak i Haldenvassdraget Antall dekar Ikke jordarbeiding 59 886 Sum RMP tilskudd Pr dekar Dir sådd og harvet høstkorn 159 Lett høstharving 1 868 Sum endret høstarbeid 61 914 5 375 194 87 Tildelt fra FMLA Østfold Fangvekster 667 Grasdekte vannveier, meter 86794 m Nye tiltak i HALDEN - fra høsthvete høstpløyd RMP status Til vårrpløyd vårkorn Til høsthvete høstharvet Til vårkorn vårharvet Reduksjon i P-tap 10,902 3,337 1,541 3,484 Endret DB v/tiltak -12,088,625-2,662,802-8,041,308 Areal (m/endret tilta 98,195 36,282 36,282 36,282 Kr pr. daa -333-73 -222
Hva koster tiltak i PURA vannområde? RMP-tiltak i PURA i 2009 Antall dekar Sum RMP tilskudd Pr dekar Ikke jordarbeiding 16 318 1 137 670 70 Eng siste høstår 824 62 990 76 Lett høstharving 9 475 284 250 30 Tildelt fra FMLA Sum endret høstarbeid 26 617 1 484 910 56 Fangvekster 20 096 225 058 Sum 46 713 1 709 968 Nye tiltak i PURA - fra høsthvete høstpløyd RMP status Vårkorn vårharvet Høsthvete høstharvet Høstpløyd direkte sådd Reduksjon i P-tap 11,344 2,617 1,170 2,261 Endret DB v/tiltak -3,833,811 294,200-1,910,895 Areal (m/endret tiltak) 45,808 20,015 20,015 20,015 Kr pr. daa -192 15-95
Oppsummering Erosjonsklasse fokus! Effekten av redusert jordarbeiding er helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet Enkelte tiltak lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap (høstharving i Pura) Størst effekt av fangdammer i områder med store tilførsler P gjødsling redusert i hht. gjødslingsnorm har ingen kostnader effekten er langsiktig Helhetlig rådgivning Vurderinger på tvers av sektorer Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying 300-500 kr/kg P i EK3 og 50-300 kr/kg P i EK4 1.500-12.000 kr/kg P i EK1 og EK2 Tiltak i avløpssektoren Avløp: 6.100-13.000 kr/kg P i Haldenvassdraget Nytte versus kostnad Rapporten ferdigstilles ultimo april
MORSA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) kr DB endret/kg P redusert 0-2,000-4,000-6,000 høsthvete direktesådd -8,000-10,000-12,000-14,000-16,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet vårkorn direkte sådd EK1 EK2 EK3 EK4-18,000
LEIRA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 2,000 kr DB endret/kg P redusert 0-2,000-4,000 høsthvete direktesådd -6,000-8,000-10,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet vårkorn direkte sådd EK1 EK2 EK3 EK4-12,000