Matavfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Melkerester og annet matavfall kan det brukes til noe nyttig? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg om ansvarlig forbruk for 5. 7. trinn. Bærekraftig utvikling blir et viktig tverrfaglig tema i nye læreplaner til 2020. Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål nr. 2: Ansvarlig forbruk og produksjon. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Ansvarlig forbruk og produksjon handler blant annet om å kaste minst mulig mat. Forslag til læringsmål Elevene skal kunne argumentere for og imot kasting av mat og gi eksempler på hvordan matavfall kan bli til noe nyttig. Forslag til delmål Elevene skal kunne lese og tolke en instruksjonstekst for å lage lim av melk lage enkle produkter av matavfall / melkerester fortelle eller skrive om observasjonene de gjør når de lager lim av melk gjøre målinger og beregne gjennomsnitt lese tekst og trekke ut informasjon for og imot kasting av mat, og hvordan matavfall kan bli til noe nyttig presentere en løsning for utnyttelse av matavfall Opplegget består av åtte deler:. Hvordan lage lim av melk? (Video) 2. Tekst til elevene Matkasting (PDF) 3. Instruksjonstekst til forsøket Lag ditt eget melkelim (PDF) 4. Målinger og gjennomsnitt Regn ut eget matavfall (PDF) 5. Fordypningsoppgave Matavfall (PDF) 6. Forslag til presentasjon 7. FNs bærekraftmål (PDF) 8. Modell for bærekraftig utvikling (PDF)
Rammer Tidsbruk: 90 20 minutter, 2 skoletimer Nivå: 5. 7. trinn Utstyr: Aktivitet Felles Per elevpar / elevgruppe Lage lim av melk liter skummetmelk (gjerne rester som ellers ville blitt kastet) flaske husholdningsed dik (7 %) Bakepulver Instruksjonstekst Rapportark desilitermål (2,5 dl eller 0,5 dl) kaffefilter trakt 2 glass (gjerne syltetøyglass) spiseskje teskje pensel Måling og gjennomsnitt Fordypningsoppgave om matavfall Skolemelkrester desilitermål (2,5 dl) Pc eller nettbrett Bibliotek Utskrift av PDF-en Regn ut eget matavfall, skrivesaker Utskrift av PDF-ene Matkasting og Matavfall, pc eller nettbrett, bibliotek, skrivesaker Dersom skolen ikke har trakter, er det også mulig å lage disse selv ved å kutte over toppen av en plastflaske. Bruk gjerne en engangs plastflaske som har vært brukt til for eksempel oppvaskmiddel, matolje eller drikke. Ill.: Irene Løhre 2
Informasjon om oppgaven I dette undervisningsopplegget skal elevene jobbe med begrepene bærekraftig forbruk og bærekraftig produksjon. Et overordna mål er at elevene skal få forståelse for hva det betyr at noe er bærekraftig. La gjerne elevene først få se videoen som viser hvordan lim kan lages av melkerester, som en liten inspirasjon til oppgaven. Før elevene går i gang med å lage lim av melk, er det nyttig at de har lest teksten til elevene om matkasting. Elevene kan lage lim av melk ved å se instruksjonsvideoen og / eller bruke instruksjonsteksten. Faglig forklaring på melkelim-aktiviteten: Melk består av en blanding av protein, fett og karbohydrater i vann. I skummetmelk er mesteparten av fettet i melken fjernet, og det er gunstig da fettet gjør melkelimet svakere. Det er melkeproteinet kasein som gir opphavet til melkelim, som går under navnet kaseinlim. Kaseinlim var mye brukt tidligere, særlig for å lime tre og papir, men har senere blitt erstattet med ulike plastbaserte limtyper. For mer detaljert forklaring, se tekst etter avsnittet Avslutning. Presentasjon Forslag til hva elevene kan gjøre for å vise hva de har kommet fram til og lært etter å ha arbeidet med oppgavene: Lage veggavis og bruke melkelimet, lage et blogginnlegg om matkasting (for eksempel på skolens nettside) eller video. Avslutning Matavfall Dybdelæring kjennetegnes ved blant annet at elevene kan bruke det de har lært, på et nytt problem. For å trene på dybdelæring kan elevene for eksempel å gå videre og arbeide med fordypningsoppgaven om matavfall. Her får de i oppgave å velge seg en matvare de vil begrense kasting av, eller foreslå hvordan vi kan bruke avfallet til noe nyttig. De skal selv finne løsninger og presentere til de andre i klassen. Det finnes ingen fasit til en slik oppgave, men noen forslag for å begrense kasting av mat kan være at butikker priser ned eller gir bort matvarer som har gått ut på dato. I Trondheim har privatpersoner tatt initiativ til å samle inn og dele ut mat som har gått ut på dato. Det skjer fra et kjøleskap de har satt ut i nærmiljøet. Dette kjøleskapet står i Ila skoles nærmiljø, og elevene på skolen har mulighet til å bidra med å fylle kjøleskapet. Når det gjelder utnytting av matavfall, kan noen forslag være kompostering til ny jord eller omdanning til biogass som kan brukes på busser og biler. 3
Litt melkeproteinteori Kaseinproteinene er lange tråder som er viklet sammen som nøster i melk. Ved vanlig ph for melk har proteinene negativ ladning som gjør at proteinene frastøter hverandre. Når melken blir tilsatt eddiksyre, blir proteinene tilført positiv ladning (H + ). Dette fører til at proteinene tiltrekker hverandre, og resultatet er at melken «klumper» seg. Etter at den flytende delen av melken (mysen) er silt bort, blir «klumpene» som er kaseinproteiner, tilsatt bakepulver. Da løser «klumpene» seg, og vi får en ny løsning (lim). Grunnen til det er at bakepulveret avgir OH -, som gjør at kaseinproteinene får negativ ladning igjen, og dermed frastøter proteinene hverandre. Ill.: Irene Løhre I melk har kaseinproteinene negativ ladning og frastøter hverandre. Når vi tilsetter eddiksyre (H + ), blir proteinene nøytrale og kan klistre seg til hverandre. Vi får dem fra hverandre igjen ved å tilsette sen base (OH - ), som her er bakepulver. 4
Matkasting I Norge kaster vi mye mat. Hvert år kaster vi over 355 000 tonn mat som kunne ha blitt spist. Noe av dette blir kastet av dem som lager maten, og noe blir kastet av butikkene. Men over halvparten (60 %) av all maten som blir kastet, er det du og jeg som kaster. Hver nordmann kaster 42 kilo mat i året. Grunnen til at mat blir kastet, er for eksempel at vi har kjøpt for mye. Men det kan også være at maten har gått ut på dato eller har mugnet. Noe mat kan være farlig å spise når den har blitt for gammel, og da må den kastes. For at maten skal rekke til flest mulig mennesker på jorda, er det viktig at vi utnytter all maten vi har, og at alle bare kjøper akkurat så mye mat som vi trenger. Det er det vi kaller bærekraftig forbruk. Ill.: Ruth Thomlevold Et bærekraftig forbruk er også å utnytte så mye som mulig av maten. Til og med uspiselige matrester kan bli brukt til noe nyttig. I Italia har de veldig mye appelsinskall som blir til overs etter at de har laget jus av appelsinene. Før ble skallet bare kastet, men nå har noen begynt å lage klær av fibrene i appelsinskallet. Melkerester som ellers ville bli kastet, er også en ressurs som kan brukes til noe nyttig. Visste du for eksempel at melk kan bli til et sterkt lim? Melk inneholder flere ulike stoffer som holder seg sammen i en blanding. I blandingen er det både fett, proteiner og sukker. Ved å tilsette eddik får vi disse stoffene til å skille seg fra hverandre i en fast del og en flytende del. Den faste delen er den delen vi lager ost av, men vi kan også bruke den til å lage et veldig sterkt lim. Lim du kjøper i butikken, er for det meste laget av plast, som kan bli til bitte små plastbiter ute i naturen. Slike biter kan bli spist av dyr og gjøre at de blir syke eller ikke utvikler seg som de skal. Melkelim er derimot helt plastfritt og blir brutt ned til ufarlige stoffer i naturen.
Lag ditt eget melkelim Du trenger: Ill.: Ruth Thomlevold dl skummetmelk (gjerne rester som ellers ville bli kastet) 2 ss husholdningseddik (7 %) ts bakepulver kaffefilter trakt desilitermål (2,5 dl eller 5 dl) 2 glass, gjerne brukte syltetøyglass spiseskje teskje pensel Noe som trenger liming, gjerne trebiter, en knust tallerken, papir eller lignende Du gjør: ) Mål opp dl melk i desilitermålet. 2) Tilsett 2 ss eddik til melken og rør rundt. La blandingen stå i fem minutter. Hva skjer? Skriv ned observasjonene dine. 3) Plasser kaffefilteret i trakta, og sett trakta oppi et syltetøyglass. Hell melkeblandingen oppi filteret. Vent til all væske har rent gjennom og til klumpen med hvitt fast stoff er nesten helt tørr. 4) Skrap ut klumpene med spiseskjeen, og ha dem over på et rent syltetøyglass. 5) Tilsett ts bakepulver til de hvite klumpene, og rør rundt. Hva observerer du? Skriv ned observasjonene dine. La blandingen stå i cirka 0 minutt, til det har sluttet å bruse og til blandingen har blitt tyktflytende og limaktig. 6) Test limet ved å lime sammen to papirbiter eller annet. Du kan bruke en pensel til å pensle på limet. La det tørke.
Regn ut eget matavfall TINE Skolelyst Melkerester regnes som matavfall. Ofte blir det rester i skoledrikk-kartongene. I denne oppgaven skal dere regne ut hvor mye melk som blir til overs i klassen per dag, og hvor mye som blir til overs for hele klassen deres på ett år.
Dette kan dere gjøre på to måter: A. Melk til overs i klassen én dag og ett skoleår ) Bruk et desilitermål til å måle hvor mye melk som er igjen i melkekartongene før dere skal rengjøre dem. Melkerester totalt for klassen: dl 2) Hvor mye melkerester blir dette for ett år når skoleåret er på 90 dager? Klassens melkerester i ett år: dl B. Mål hvor mye melk det er til overs i klassen hver dag i én uke, og regn ut gjennomsnittet Melkerester dag : dl Melkerester dag 2: dl Melkerester dag 3: dl Melkerester dag 4: dl Melkerester dag 5: dl 3) Hvor mye melk er det til overs i gjennomsnitt per dag? dl Bruk gjennomsnittstallet i 3) til å finne ut hvor mye det blir i ett skoleår på 90 dager: 4) Melk som blir til overs i klassen i ett år: dl Spørsmål til resultatene deres og samtaler om dem Målte dere like mye rester av melk hver dag? Hva kan være forklaringen på at tallene er forskjellige? Hvorfor er det lurt å gjøre målinger flere dager på rad? Se på svarene i 2) og 4). Hvis de ble forskjellige, hva tror dere er grunnen til det? Hva tenker dere om at det blir kastet mye melkerester? Snakk om hvordan dere kan redusere melkerestene. 2
Hvordan kan vi bruke matavfall? Bård Løken / NN / Samfoto Dere har jobbet litt med melk som matavfall, og sett litt på hva melk kan brukes til i tillegg til mat. Nå skal dere tenke ut hvordan dere kan hindre matkasting av en annen matvare. ) Velg ut en matvare som dere tror det blir kastet en del av. Tenk for eksempel på hva som ofte blir kastet hjemme hos deg selv. 2) Hvordan kan dere bruke gammel mat og uspiselige matrester (for eksempel appelsinskall, bananskall eller beinrester)? Søk gjerne på internett for å få ideer. 3) Fortell om løsningen deres til andre.
FNs bærekraftmål. Utrydde all fattigdom. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. 3. Sikre og fremme god helse for alle. 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. 5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter. 6. Sikre bærekraftig forvaltning av og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. 7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til. 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. 0. Redusere ulikhet i og mellom land.. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 2. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. 3. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. 4. Bevare og bruke hav- og marineressurser på en bærekraftig måte. 5. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 6. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå. 7. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
Modell for bærekraftig utvikling For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling avgjør om noe er bærekraftig. Sosiale hensyn Miljøhensyn Økonomiske hensyn Sosiale hensyn Økonomiske hensyn Miljøhensyn Overlappene Menneskerettigheter Levevilkår Helse Kulturelt mangfold Likestilling Fattigdom Fordeling av ressurser Nasjonal og global markedsøkonomi Arbeidsvilkår Inntekter Bruk av naturressurser Bruk av landarealer Redusere forurensing av natur Unngå tap av biologisk mangfold Minske klimaendringer Forebygge natur- og miljøkatastrofer I disse overlappene oppnår vi en rettferdig, gjennomførbar og akseptabel bærekraftig utvikling. Sosiale og økonomiske hensyn: Rettferdig Miljøhensyn og økonomiske hensyn: Gjennomførbart Miljøhensyn og sosiale hensyn: Akseptabelt