saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.04.2016 30336/2016 Kjersti Hammerbukt Hasselø Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.06.2016 Støtte til tiltak i Byen som regional motor i Ålesund, Molde og Kristiansund Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune initierte i 2012 eit 5-årig byutviklingsprosjekt i Ålesund, Molde og Kristiansund under namnet Byen som regional motor (BRM). Fylkeskommunen er prosjekteigar/ prosjektleiar, og bidrar fagleg og økonomisk i gjennomføring av tiltak i dei tre største byane. Kvar av bykommunane har også ansvar for å finne delfinansiering av dei lokale tiltaka, planlegge, prioritere og gjennomføre dei. Det er viktig at alle aktuelle tiltak er forankra i kommunale planar, og at både politisk og administrativ leiing i kommunane støttar prosjektet. For å kunne realisere større utviklingsprosjekt er det også viktig at byane får til eit godt samarbeid med eksterne aktørar lokalt. Å utvikle attraktive byar er viktig for vekst og tilflytting både for byen og regionen rundt byane. Derfor må dei omliggande kommunane delta og støtte gjennomføringa i prosjektet. I fase 1 er det bestemt at det er utvikling av attraktive bysentrum som skal ha fokus. Arbeidet i Byen som regional motor er organisert med ei felles styrings- og prosjektgruppe, og lokale arbeidsgrupper i kvar einskild by. I tillegg har vi felles samlingar for dei tre arbeidsgruppene, der kompetanseheving og erfaringsutveksling/-læring er tema. I fase 1 av prosjektet (mai 2013 juni 2016) har fylkeskommunen inngått samarbeidsavtale med Price Waterhouse Coopers ( PwC) og Gehl Architects. Dei jobbar med kompetanseheving på tvers av byane og fungerer som rettleiarar i gjennomføringa av tiltak lokalt i kvar by. Gjennom arbeidet i fase 1 er det utarbeidd ei forstudie for strategival som heiter «Tre byar trippel kraft» som skal brukast i det vidare arbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( KMD) har sett i verk ei 3-årig nasjonal satsing som har namnet Byregionprogrammet ( BYR). Både Ålesund, Molde og Kristiansund er med i fase 2 av dette programmet. Ved å få til godt lokalt samarbeid mellom BRM og BYR får ein også involvert kommunane rundt byane i byregionutviklinga. Byane ser no desse to prosjekta i samanheng, og får slik synergieffektar av dette. Møre og Romsdal fylkeskommune har lyst ut 9 000 000 kroner til gjennomføring av tiltak i byane i 2016, med søknadsfrist 14. april. Vi har motteke søknadar frå alle tre byane. Krav for tildeling av økonomisk støtte til konkrete tiltak er at dei er forankra i kommune sine planar for sentrumsutvikling og andre delplanar. Det vil styrke søknadane at kommunane kan vise til samarbeid med andre utviklingsaktørar lokalt.
ÅLESUND: Bakgrunn: Gjennom Byen som regional motor ønskjer Ålesund å styrke sin posisjon som attraktivt, urbant sentrum i regionen. Dette skal gi vekst både i byen, omlandet og i Møre og Romsdal. Arbeidet er godt i gang, og kommunen har delt pågåande og nye prosjekt inn i tre hovudsatsingar: 1. Tilgjengelege byrom for kvardag og fest 2. Gang- og sykkelvegar, fokus på mjuke trafikantar 3. Organisasjonsbygging, medverknad og samarbeid Ålesund kommune søkjer om støtte til seks nye delprosjekt i Byen som regional motor: 1. Byromssatsing: Utarbeide gatebruksplan for meir satsing på utvikling av byromma, med særleg fokus på romma nær vatnet. I dette arbeidet kan dei implementere strategiar dei har testa ut i arbeidet med gateterminal, kulturhamn og gatebruksplan. Medverknadsstrategiar, samarbeid med næringslivet og Smart City-element kan bidra til gode resultat. 2. Gang- og sykkelstrategi: Dette tiltaket er viktig for å nå kommuneplanen sine ambisiøse miljømål. Ålesund må auke andelen mjuke trafikantar og leggje betre til rette for gåande og syklande. Fleire gang- og sykkelvegar må byggjast ut, og ein må utvikle bysentrum til ein «fem - minutts - gåby». 3. Studie for muleg utvikling av Skutvika/ Aspøya: Hamna sine næringsaktivitetar flyttar ut frå sentrum, og Skutvika skal regulerast om til bustadføremål. I høve transformasjon av Skutvika, skal det lagast ein områdeplan for heile Aspøya. For å sjå nærare på eventuelle utfordringar og potensiale i området, vil ein gjennomføre ein studie for å sjå moglegheitene som finst. 4. Studie av mulegheiter for utvikling av Moa: Moa skal fortettast som eit av dei urbane sentra, og kommunen ønskjer å gjennomføre ei studie for å avklare korleis dette påverkar attraktiviteten i Ålesund by. Studien vil vere eit viktig grunnlag for områdeplanen for Moa som er under planlegging. 5. Omdømeundersøking: Ålesund ønskjer å gjennomføre ei undersøking for å finne ut korleis omdøme Ålesund som regionsenter har. Resultatet av denne undersøkinga vil dei kunne bruke til å sette i verk tiltak på dei områda ein kjem dårleg ut. 6. Kompetanseheving gjennom studietur og temadagar: For å lukkast i arbeidet med å gjennomføre tiltak innafor dei tre valde hovudområda i Byen som regional motor, er det viktig med fagleg påfyll og utvikling av gode samarbeidsmodellar internt i kommuneorganisasjonen og mellom kommunen, næringsliv og andre sentrale aktørar. Gjennom felles studieturar og temadagar vil ein få felles kunnskap og opplevingar, og sikre gode samarbeidsrelasjonar. Vurdering Ålesund kommune har gjennom prosjektperioden utvikla ei god organisering av byutviklingsarbeidet, og ny politisk og administrativ leiing har sett byutvikling på 2
agendaen som gjer det mogleg å gjennomføre konkrete tiltak. Tilsetting av ny stilling som strategi- og utviklingssjef er eit døme på dette. Ålesund har også fått til et godt samarbeid mellom Byen som regional motor og Byregionprogrammet. På den måten er dei med og utviklar både byen og regionen rundt. Dei byggjer saman desse to prosjekta under namnet Region Ålesund, som har sin eigen prosjektorganisasjon der ordførarar og rådmenn frå Ålesund, Sula, Giske, Haram og Skodje er styringsgruppe. Det er også utarbeidd eige profileringsmateriell for dette prosjektet. Den lokale arbeidsgruppa i Byen som regional motor utgjer ei av fleire arbeidsgrupper i Region Ålesund. På denne måten blir kommunen og regionen si satsing på by- og regionutvikling kopla saman på ein måte som vil bidra til betre måloppnåing. Regionen har eit klart definert bysentrum, og regionen har eit sterkt kunnskapsbasert, globalt næringsliv som gjer Ålesundsregionen til ein av dei mest verdiskapande regionane i Noreg. Visjonen for Ålesund i samfunnsdelen av kommuneplanen er at byen skal vere eit urbant midtpunkt på Nordvestlandet. Dei seks tiltaka Ålesund søkjer om økonomisk støtte til er alle forankra i samfunnsdelen av kommuneplanen, og er i tråd med «Tre byar trippel kraft». Prosjekta vil bli organisert i samarbeid med samarbeidspartnarar i det enkelte tiltak. Kostnadsplan: Tittel 2016 2017 2018 SUM Byromsatsing 500 000 2 000 000 1 000 000 3 500 000 Tiltak for mjuke 1 000 000 1 000 000 1 000 000 3 000 000 trafikantar Mulegheitsstudie 1 000 000 1 600 000 2 600 000 Skutvika Aspøya Mulegheitsstudie Moa 500 000 1 000 000 500 000 2 000 000 Omdømeundersøking 300 000 300 000 Kompetanseheving 1 000 000 1 000 000 Sum kostnad: 4 300 000 5 600 000 2 500 000 12 400 000 Finaniseringsplan: Tittel 2016 2017 2018 SUM Eigeninnsats og anna 2 150 000 2 800 000 1 250 000 6 200 000 finansiering Møre og Romsdal 6 200 000 6 200 000 fylkeskommune Sum finansiering 12 400 000 Vurdering av kvart prosjekt: 1. Å få laga ei gatebruksplan er viktig for å få ei meir samanhengande utvikling av uteromma i bysentrum. Det er viktig at det er ein felles profil på korleis sentrum skal sjå ut og at dette blir lagt vekt på når konkrete tiltak som til dømes gateterminal og kulturhamna skal utformast. Dei ønskjer å arbeide aktivt med kunstnerisk kreativ og fysisk utforming av byromma. Har som mål å få til sterkare medverknad frå publikum i dette arbeidet, og prosjektleiaren vil derfor flytte sitt kontor midlertidig ut i eit sentralt byrom på Kulturkaia der befolkninga blir invitert inn til aktivitetar og idemyldring. Fylkeskommunen støttar dette tiltaket. 3
2. Det er altfor få som brukar kollektivtransport, går eller syklar i Ålesund. Det er derfor på høg tid at det blir laga ein gang- og sykkelstrategi for å få bygd ut gate- og vegsystem som er brukarvenleg for mjuke trafikantar. Det finst mange tekniske system som kan brukast, som til dømes Smart City-tenking eller bruk av Mobil GIS-teknologi. Dei tenkjer seg eit samarbeid med Campusmiljøet for å finne gode løysingar på denne utfordringa. Dette er også eit tiltak som fylkeskommunen ser på som svært viktig og vil støtte økonomisk. Føresetnad for tilskot til sykkelsatsinga i søknaden er at prosjektet er kopla opp mot og koordinert med Statens Vegvesen si plan «Hovudnett for sykkel i Ålesund 2010» og med arbeidet i Bypakke Ålesund. 3. Å utgreie kva slags moglegheiter som finst i Skutvika på Aspøya når denne bydelen no skal regularast om frå næringsområde til bustadar, vil vere viktig å få gjort så raskt som mogleg. Dette området vil bli ein sentrumsnær, flott bydel som vil sørge for fortetting i sentrum. Fylkeskommunen støttar dette. 4. Moa er ein stor og viktig bydel i Ålesund, og har eitt av dei største butikksentra i Noreg. Å få gjennomført ei mulegheitsstudie for dette området er viktig, men dette meiner fylkeskommunen ikkje er eit sentrumstiltak, og vil derfor ikkje støtte det økonomisk då vi ser på dette som ei kommunal oppgåve. 5. Kompetanseheving gjennom felles skolering på byutvikling kombinert med studieturar er viktig for Region Ålesund, men dette meiner vi bør vere ein del av Byregionprogrammet og kan finansierast gjennom midlane frå KMD. Fylkeskommunen tilbyr dessutan byane fagleg kompetanseheving på ulike arenaer gjennom året. Fylkeskommunen støttar derfor ikkje dette tiltaket. 6. Ei omdømeundersøking kan seie noko om korleis dei nære og meir fjerne områda i Noreg ser på Ålesundsregionen. Å vite kva andre legg merke til ved byen og regionen av negativ og positiv art kan vere nyttig når ein skal auke eigen attraktivitet og jobbe for å få eit best mogleg omdøme. Fylkeskommunen meiner likevel det er viktigare å prioritere dei økonomiske midlane i år til dei tre først nemnde tiltaka i søknaden fordi dei hastar mest. Fylkeskommunen gir derfor ikkje midlar til omdømeundersøkinga i år. Fylkeskommunen støttar tre av dei seks prosjekta Ålesund har søkt om midlar til. Godkjend kostnadsplan: Tittel Byromssatsing Gang- og sykkelveg, tiltak for mjuke trafikantar Muglegsheitsstudie Skutvika Aspøya Til saman Godkjend finansieringsplan: Tittel Ålesund kommune, eigeninnsats ( 1 200 timar/ 600 kroner pr. time) Ålesund kommune og anna finansiering lokalt Møre og Romsdal fylkeskommune Til saman Sum 3 500 000 kr. 3 000 000 kr. 2 600 000 kr. 9 100 000 kr. Sum 720 000 kr. 5 130 000 kr. 3 250 000 kr. 9 100 000 kr. 4
Molde: Molde kommune arbeider med fleire byutviklingstiltak som skal utvikle byen som ein regional motor. I dette ligg tiltak som gjer byen meir attraktiv også for innbyggjarane i nabokommunane. Molde er viktig som sentrum i Romsdalsregionen fordi det er stor samhandling med nabokommunane. Arbeidsplassdekninga er på 127 prosent, og dagleg pendlar nærare 6000 personar til byen på jobb. I prosjektet Byen som regional motor har Molde sett fokus på tre hovudområde: Molde Idrettspark, Fabrikkvegen og sentrum med Sjøfronten 1 og 2. Målet er å knyte desse områda saman gjennom kommunikasjonslina «Det gyldne triangel». Kommunen er i sluttfasen av anbodsgrunnlaget for Sjøfronten 1. Sjøfronten 2 omfattar området frå Torget og austover til ferjekaia. Arbeidet med Sjøfronten har utgangspunkt i Reguleringsplanen for Molde sentrum, vedteke i 2011. Prosjektet dei no søkjer om tilskot til er eit samarbeidsprosjekt som har vorte aktualisert ved at Brunvoll samlar sine aktivitetar på Årø, og ønskjer å gjere dagens lokale i sentrum til eit bustadsområde med vel 90 leiligheiter. Dette prosjektet er eit samarbeidsprosjekt med fleire aktørar som Brunvoll AS, Angvik Eiendom og Molde Havnevesen. Molde søkjer no om tilskot til desse tiltaka: 1. Etablering av Park 1 øst for Moldeelva knytt til det nye bustadsprosjektet 2. Ny bru over Moldeelva 3. Omlegging av elveleiet, flytting og bygging av ny molo i samsvar med vedteke reguleringsplan. 4. Etablering av Park 2 vest for Moldeelva med mulegheit for bystrand Kostnadsplan Tittel Ny bru Ny molo Park 2 Utfylling Park 1 Uførutsette utgifter Sum kostnad Finansieringsplan Tittel Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Private aktørar Sum finansiering Sum 4 375 000 kr. 7 500 000 kr. 3 750 000 kr. 5 625 000 kr. 3 750 000 kr. 25 000 000 kr. Sum 13 000 000 kr. 6 000 000 kr. 6 000 000 kr. 25 000 000 kr. Vurdering Alle tiltaka som Molde søkjer om midlar til er forankra i vedtekne reguleringsplanar, og det er ligg føre kostnadsoverslag frå entreprenørselskapet HAMSTO på arbeidet med utbyggingsprosjekta. Kommunen har lagt inn betydelege midlar i budsjettet i økonomiplanperioden slik at dei kan realisere tiltaka. Det er også veldig positivt at dei har fått til eit samarbeid med private aktørar i prosjektet. Det positive med 5
søknaden frå Molde er at dei fire tiltaka heng saman og utgjer ei heilheit når dei er ferdigstilte. Med støtte frå fylkeskommunen vil prosjekta no vere «gryteklare». Vurdering av kvart prosjekt: 1. Når Brunvollkvartalet er ferdig bygd vil det vere viktig å ha på plass eit grøntareal og gang-/ sykkelveg på sjøsida. Derfor skal Park 1 anleggjast på framsida av Brunvollkvartalet. Dette vil vere nyttig både for dei som bur der og andre som går eller syklar forbi. Med ei fortetting i sentrum, vil det vere viktig å leggje til rette for rekreasjonsareal for både barn og vaksne. 2. Park 1 blir knytt saman med resten av Sjøfronten ved at det blir bygd ei ny bru over Moldeelva. På den måten kan ein knyte saman området rundt ferjekaia og Storsenteret med Sjøfronten 1 ved Torget og Rådhusplassen. Denne vegen langs sjøen finst ikkje i dag. 3. For å kunne byggje ny bru som i punkt 2, må ein rive den gamle moloen framfor Politihuset, og byggje ein ny molo som blir finare enn den som er der i dag. Det vil kanskje bli laga ei badestrand i dette området på sikt. 4. Når ny bru og ny molo er på plass, kan ein lage Park 2 på vestsida av Moldeelva. Slik knyter ein saman to trivelege, små parkanlegg og ein kan gå og sykle turar langs sjøen både aust- og vestover. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å støtte alle desse prosjekta, men ut frå ein ny, godkjend kostnadsplan. I og med at Molde søkjer om støtte til gjennomføring av stort sett fysiske tiltak, kan fylkeskommunen berre gå inn med inntil 33 prosent av den totale kostnaden. Godkjend kostnadsplan: Tittel 2016 2017 2018 Sum Ny bru 500 000 3 875 000 4 375 000 Ny molo 2 000 000 5 500 000 7 500 000 Park 2 500 000 2 500 000 750 000 3 750 000 Utfylling Park 2 2 625 000 2 000 000 1 000 000 5 625 000 Uførutsette utgifter 500 000 500 000 750 000 1 750 000 Sum 6 125 000 14 375 000 2 500 000 23 000 000 Godkjend finansieringsplan: Tittel 2016 2017 2018 Sum Molde kommune 4 000 000 6 000 000 4 000 000 13 000 000 Møre og Romsdal 1 000 000 1 500 000 1 500 000 4 500 000 fylkeskommune Private aktørar 2 000 000 2 000 000 2 000 000 5 500 000 Sum 7 000 000 9 500 000 6 500 000 23 000 000 Møre og Romsdal fylkeskommune har redusert summen på dei uførutsette utgiftene i den godkjende kostnads- og finansieringsplanen. Dette fordi vi meiner kommunen bør redusere desse utgiftene gjennom god planlegging og framdrift. 6
Kristiansund: Bakgrunn: For å styrke Kristiansund som regionsentrum for omlandskommunane på Nordmøre, vil kommunen ha fokus på å samle aktivitetar og utvikle sentrum til eit handels- og kultursenter der det er attraktivt å bu og opphalde seg. Dei ønskjer meir folk og byliv i sentrum. Kristiansund er i sluttfasen av arbeidet med ny sentrumsplan, og tiltaka dei søkjer om støtte til er forankra denne planen og i forslaget til strategival «Tre byar trippel kraft». Ved å satse på fleire tiltak i sentrum samstundes, vil dei etter kvart byggje eit samanhengande bysentrum med eit yrande folkeliv med eit mangfald av aktivitetar å velje mellom. Kristiansund har oppretta ei plan- og utviklingsavdeling direkte knyta opp mot rådmannen, og dette betyr at dei no er betre rusta for å få trykk på byutviklinga i Kristiansund. Den lokale arbeidsgruppa er samansett av aktørar frå ulike fagmiljø som gjer det mogleg å finne dei gode løysingane for realisering av tiltak: Kommunen, Statens vegvesen, næringsforeininga ( KNN), fylkeskommunen, butikkeigarar, KOM kultur. Kristiansund søkjer om midlar til realisering av desse delprosjekta i sentrum: Prosjekt i heile sentrum: 1. Lysplan: Utarbeide ei heilheitleg plan/ manual for bruk av lys i offentlege rom i sentrum, med spesialstudier for Carolines Plass, Kaibakken og Rådhusplassen. Kjøpe inn og montere armaturar i høve planen. 2. Skiltplan: Ferdigstille skiltplan, implementere planen og kartleggje brukarane si forståing av og nytta av ei slik plan. 3. Barn i by: Vidareføre barnetråkk i fleire skoleklassar og grupper, og etablere digitalt grunnlag for kommunen si plan og for handsaming av byggjesaker. I dialog med brukargrupper vil dei sette ut midlertidige installasjonar og gjennomføre aktivitetar for deretter å måle og dokumentere effekt. 4. Sykkelbyen: Iverksette fysiske tiltak i høve Hovudplan for sykkel ( oppmerking, tilrettelegging, parkering til dømes). Andre prosjekt i sentrum: 5. Riksveg 70 ( RV) i sentrum: Kristiansund ønskjer å få endra Riksveg 70 som går langs kaia for å få ned farta på bilane og bussane som kjører der. Folk skal kunne bruke og nyte sjøsida som den attraktive delen av sentrum dette er utan å hemme hovudfunksjonane til vegen for mykje. I eit gruppearbeid saman med Våre gater og plasser fekk ein mange gode forslag til korleis dette kan gjerast: Shared Space, midlertidige trafikkreguleringar, ombygging av plassar, baldakiner, trær osv. 6. Gågatestrøket: Skolegata, Gågata Carolines Plass går på tvers av RV 70, og er ei utviding og vidareutvikling av gågatesystemet i sentrum. Her skal biltrafikken vere underordna gange, leik og opphald i gatene. Det skal oppmuntrast til uteservering, salsbodar, utstillingar, sitte og aktivitetsmøblering osv. Her treng ein å sette i verk konkrete tiltak som etter kvart skapar gode og spanande gatemiljø midt i sentrum. Vurdering: Kristiansund kommune har lagt ned mykje godt arbeid i den nye Sentrumsplanen der mange ulike grupper har kome med innspel til gode tiltak. Dei ulike tiltaka som dei no søkjer om støtte til er derfor godt forankra i planverket. Kommunen har også 7
fått ei plan- og utviklingsavdeling som er viktig for å få noe til å skje. Det som no er ei utfordring er å ha nok folk i gjennomføringsfasen, slik at ein snart kan vise til fysiske resultat av planane. Her bør kommunen få til eit enda betre samarbeid med lokale og eksterne aktørar, både når det gjeld finansiering og fysisk gjennomføring. Nokre aktørar er allereie i gang med prosjekt som passar godt inn i kommunen si tenking, men det trengs ei meir samla og offensiv satsing skal ein nå måla om å bli det mest attraktive sentrum på Nordmøre. Fleire av tiltaka Kristiansund vil ha støtte til vil vere synlege og vise at det skjer noko spanande og positivt i sentrum av byen. Kostnadsplan: Tittel 2016 2017 Sum Delprosjekt for heile 500 000 1 000 000 1 500 000 sentrum Gågata Carolines Plass 1 000 000 1 500 000 2 500 000 Kongens Plass Kaibakken- 500 000 1 500 000 2 000 000 Rådhusplassen Sum 2 000 000 4 000 000 6 000 000 Finansieringsplan: Tittel 2016 2017 Sum Kristiansund kommune 500 000 1 300 000 1 800 000 Møre og Romsdal 1 000 000 2 000 000 3 000 000 fylkeskommune Private/ 500 000 700 000 1 200 000 næringsdrivande Sum: 2 000 000 4 000 000 6 000 000 Vurdering av kvart prosjekt: 1. Å få på plass ei lysplan for at kommunen kan gå til innkjøp av armatur for montering, vil verkeleg vere noko som fornyar sentrum og blir lagt merke til. 2. Det er viktig å få ei einsarta og moderne skiltprofilering i sentrum. Dette har andre byar som er opptekne av byutvikling gjort og fått mykje positiv tilbakemelding på. Vidareføring av barnetråkkregistrering i bysentrum vil også vere eit godt tiltak. Når ein legg den type kunnskap til grunn for byutvikling kan sentrum bli meir attraktivt for familiar å busette seg i til dømes. 3. Kristiansund er så smått i gang med å leggje til rette for syklande, og dette arbeidet bør forserast slik at fleire brukar sykkel. 4. Det arbeidet som er i gang med å få endra bruk av RV 70 må fortsette, og vil vere avgjerande for kor attraktivt det vil vere for folk å opphalde seg og bruke Rådhusplassen og sjøfronten. 5. Å utvikle gågatestrøket som skissert i søknaden vil vere viktig for å få meir aktivitet i sentrum. 8
For å kunne gjennomføre desse tiltaka krevst det både ein del utgreiings- og utviklingsarbeid saman med ulike fagetatar. Når det gjeld RV 70 kan det vere behov for mellom anna å få til ei omklassifisering av vegen. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å gi økonomisk støtte til alle dei fem tiltaka. Godkjend kostnadsplan: Tittel 2016 2017 Sum Delprosjekt i sentrum: lys- og 500 000 500 000 1 000 000 skiltplan, barn i by og sykkelbyen RV 70 i sentrum: Kongens Plass, 1 250 000 1 750 000 3 000 000 Kaibakken og Rådhusplassen Gågatestrøket til Carolines Plass 1 000 000 1 000 000 2 000 000 Til saman 2 750 000 3 250 000 6 000 000 Godkjend finansieringsplan: Tittel 2016 2017 Sum Kristiansund kommune 1 500 000 1 500 000 3 000 000 Møre og Romsdal 500 000 750 000 1 250 000 fylkeskommune Private, næringsdrivande 750 000 1 000 000 1 750 000 Sum 1 700 000 3 300 000 6 000 000 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver følgjande tilskot frå ramme 60 i Økonomiplanen og Tiltaksfondet. Forslag til fordeling til kvar by: Kommune Sum godkjend Tildeling i kroner Tildeling i % kostnad Ålesund 9 100 000 3 250 000 35% Molde 23 000 000 4 500 000 19% Kristiansund 6 000 000 1 250 000 20% Tilskot er gitt på vilkår av fullfinansiering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Brev om utlysing av midlar 2016 2 Søknad frå Ålesund 3 Søknad frå Molde 4 Søknad frå Kristiansund 9