Støtte til tiltak i Byen som regional motor i Molde, Ålesund og Kristiansund

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kjersti Hammerbukt Hasselø Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Støtte til tiltak i Byen som regional motor i Molde, Ålesund og Kristiansund Bakgrunn Prosjektet Byen som regional motor er Møre og Romsdal fylkeskommune si bysatsing i Molde, Ålesund og Kristiansund. Fylkeskommunen har initiert prosjektet, og bidrar fagleg og økonomisk i byutviklingsarbeidet i dei tre byane. Kvar einskild kommune har ansvaret for å planlegge, prioritere og gjennomføre dei lokale tiltaka. For at byane skal fungere som motorar i sine regionar, er det ein føresetnad at dei inviterer dei omliggande kommunane til eit godt samarbeid om by og regionutvikling. Arbeidet i Byen som regional motor er organisert med ei felles styrings- og prosjektgruppe, og lokale arbeidsgrupper i dei tre byane. I tillegg har vi felles samlingar der alle dei tre arbeidsgruppene møtes for kompetanseheving, erfaringsutveksling og læring. I fase 1 av prosjektet (mai 2014 juni 2015) har fylkeskommunen inngått avtale med PriceWaterhouseCoopers (PwC) og Gehl Architects om faglig kompetanseheving og rettleiing, både som fellesopplegg og gjennom at dei er til stades i kvar by. Gjennom arbeidet i fase 1 er det utarbeidd ei forstudie for strategival som heiter «Tre byar ei kraft», og som skal brukast i det vidare arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune har lyst ut kroner til gjennomføring av tiltak i byane i 2015, med søknadsfrist 1. mai. Viser til vedtak T65/14 i fylkestinget. Det kan tildelast tilskot på inntil 50 prosent av godkjend kostnadsoverslag til prosessarbeid, kompetanseheving, utgreiingar og gjennomføring av tiltak (punkt 2 i utlysningsteksten). Det kan også tildelast støtte med inntil 33 prosent av kostnaden på fysiske tiltak (punkt 3 i utlysingsteksten). Vi har motteke søknadar frå alle tre byane. Midlane kan ikkje brukast til ordinær arealplanlegging, fordi dette er kommunane sitt ansvar og oppgåve som planmyndigheit. MOLDE KOMMUNE: Å skape eit attraktivt sentrum står sentralt i Molde kommune sitt mål om å vere eit levande regionsenter for heile Romsdalsregionen. Den lokale arbeidsgruppa i Byen som regional motor i Molde kommune søkjer om økonomisk støtte frå fylkeskommunen til fire prioriterte tiltak: 1. Utvikle prosjektet «Sjøfronten» vidare østover frå Torget til Grandfjøra. 2. Utgreie kommunikasjonslinene mellom Sjøfronten/ Sentrum, kjøpesentra i aust ( Roseby og Molde Storsenter), via Molde vidaregåande skole til Molde Idrettspark / «Det gyldne triangel»).

2 3. Prosjektering og utvikling av Molde Idrettspark som skal samle ulike idrettsaktivitetar (både innan- og utandørs), vere ein stad for aktivitetar for eigenorganisert ungdom (Idrettstorg) og ein møtestad for folk i alle aldrar. Ungdom skal vere ein aktiv samarbeidsaktør i prosjekteringsarbeidet. 4. «Molde 2040», scenarioprosess og moglegheitsstudier som kan brukast i visjonskapittelet i kommunedelplanen for sentrum. Godkjend kostnadsplan: Tiltak Juni juni 2016 Aktivitetsområde for eigenorganisert aktivitet kr. Gang- og sykkelbru over Moldeelva, prosjektering kr. Heis frå Molde Parkeringshus til Molde Idrettspark, kr. prosjektering Molde 2040, scenarioprosess kr. Sjøfronten, prosjektering av utvida område kr. Sum kostnad kr. Finansieringsplan: Eigenfinansiering Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sum: Juni juni kr kr kr. Vurdering Fylkeskommunen ønskjer gjennom prosjektet Byen som regional motor å vere ein aktiv medspelar for å styrke arbeidet med byutvikling i Molde. Så langt i prosjektet har det vore gjort eit godt arbeid for å byggje opp ein effektiv prosjektorganisasjon. Det har vore eit godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen undervegs i arbeidet heilt frå starten av. Dei fire prosjekta som det no blir søkt om økonomisk støtte til er godt kjent for fylkeskommunen, og vi veit det har vore gode prosessar i forkant av prioriteringane. Ved å satse på gjennomføring av fire tiltak samstundes vil ein skape vesentlege synergiar mellom prosjekta og bidra til raskare gjennomføring av desse tiltaka. Prosjektarbeidet er forankra i vedteke kommunebudsjett i økonomiplanperioden, i tråd med mål og strategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel i Molde kommune. Vurdering av kvart prosjekt: 1) Molde er ein fjordby, og det er derfor viktig å gjennomføre prosjektet «Sjøfronten» som vil opne byen meir mot sjøen. Dette er eit stort prosjekt, og til no er det arealet frå Storkaia til Torget som har hatt fokus. I søknaden vil kommunen no utvide dette prosjektet til også å omfatte arealet frå Torget til Grandfjøra. Støtten frå fylkeskommunen i 2015 skal mellom anna gå til å prosjektere ei utviding av sjøfronten austover. Molde kommune har ei eiga prosjektgruppe til å drive «Sjøfronten», men dei treng også å leie inn ekstern bistand i dette arbeidet. Samarbeidspartnarer er Molde og Romsdal Havn IKS, alle grunneigarane i området, Molde Næringsforening, Sentrumsforeningen og Hammerø & Storvik AS (prosjektleiing). Dette er eit viktig tiltak å støtte fordi det er eit prosjekt som er politisk handsama og organiseringa er på plass.

3 2) I arbeidet med «Det gyldne triangel» vil Molde kommune også ha behov for å leige inn ekstern bistand frå arkitektar og rådgivarar, men også eigen kompetanse vil bli bruka. Konkret vil dei prosjektere gang- og sykkelbru over Moldeelva og heis frå Molde Parkeringshus til Molde Idrettspark. Dette er viktige tiltak for å sikre trygg ferdsel mellom aksane i bysentrum. Fylkeskommunen meiner det er ei ønska utvikling at ein legg til rette for betre vilkår for mjuke trafikantar og mindre bruk av bil i sentrum. 3) «Nye Molde idrettspark» eit stort rehabiliserings- og transformasjonsprosjekt i området Træffhuset/ Gamle Molde Stadion. I denne søknaden treng kommunen midlar til å prosjektere eit aktivitetsområde i idrettsparken for eigenorganisert ungdom og etablering av eit sentralt samlingspunkt i form av eit «Idrettstorg». Ein tek her utgangspunkt i eit arbeid som elevane ved Bekkevold Ungdomsskole gjorde under Grundercamp 2014, og samarbeider vidare med ungdomane i utforminga av området. I tillegg vil kommunen ha behov for ekstern bistand i arbeidet. Samarbeidspartnarar er Møre og Romsdal fylkeskommune (dei vidaregåande skolane i Molde), Høgskolen i Molde, Akademiet vgs., Idrettsrådet, lag og foreiningar, Ungdomsparlamentet og Grundercamp, Molde Næringsforum, Husbanken. X-Pro AS vil ha prosjektleiinga og Kosbergs Arkitektkontor som prosjekterande arkitekt. Vi meiner det er viktig å kome i gang med å prosjektering av dette tiltaket då det no ligg føre eit utkast frå Kosbergs Arkitektkontor som har orientert om på folkemøte i vår, og som er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Det er søkt om tilskot til fysiske investeringar i aktivitetsparken. Desse er tekne ut fordi vi no behandlar prosjektperioden juni 2015 juni 2016, og at det i denne perioden skal jobbast med prosjektering og at fysiske investeringar kan støttast seinare. 4) I arbeidet med kommunedelplanarbeidet frå Strande til Aukra grense, har Molde kommune lansert omgrepet «Molde 2040». Molde kommune står overfor store endringar i framtida: flytting av sjukehus, store vegprosjekt og endringar av kommunegrenser. Verknaden av desse endringane vil ikkje bli fanga opp i det tradisjonelle 10-årsperspektivet ein kommunedelplan har. I den samanheng treng kommunen å jobbe med eit visjonskapittel i kommunedelplanen. Hovudmålet er å skape eit bilete/ scenario av korleis Molde kan utvikle seg mot Molde kommune ønskjer å kjøpe kompetanse til å lage illustrasjonar/ skisser for byutvikling i tre sentrumsnære område: Bolsønes, Lingedalen og Fabrikkvegen/ Mexico. Dette er eit arbeid som kommunen ikkje har kapasitet til å utføre sjølve i samband med kommuneplanarbeidet. Ei heilheitleg tenking i desse områda vil kunne binde det historiske sentrum saman med handelsområda i aust, og dermed skape ein samanhengande struktur i bykjernen. Ved å støtte dette prosjektet vil det gi Molde kommune godt grunnlag for det langsiktige arbeidet med utviklinga av ein attraktiv og framtidsretta by.

4 ÅLESUND: Bakgrunn Ålesund ønskjer å starte opp med seks ulike prosjekt samstundes. Alle desse er ein del av Ålesund kommune sitt arbeid mot visjonen om å bli eit urbant midtpunkt på Nordvestlandet. I prosjektet Byen som regional motor har kommunen sett på kva for kvalitetar ein ønskjer å vidareutvikle. Byen sin nærleik til sjøen og jugendbygga er eksempel på slike kvalitetar. Ålesund kommune søkjer om økonomisk støtte til desse tiltaka i prosjektet i Byen som regional motor: 1. Gateterminal: Erfarings og kunnskapsinnhenting for kompetanseheving på utvikling av funksjonelle gateterminalar og nye servicetilbod for kollektivtrafikk. 2. Fagleg utgreiing for korleis utforme gatebruksplan i Ålesund. 3. Forstudie/ utgreiing av utviklinga av Kulturhamna. I tillegg vurdere alternativ for å lage strandkantdeponi i forbindelse med miljøgiftopprydding i Aspevågen. Behov for ekstern bistand. 4. Vidare arbeid med moglegheitsstudie på strekninga Meierikaia Voldsdalsvågen. Behov for ekstern bistand. 5. Forstudie/ analyse av knutepunktet Campus Ålesund. 6. Forstudie/ analyse av knutepunktet Ålesund Sjukehus. Vurdering Ålesund kommune planlegg å starte opp med alle seks prosjekta parallelt. Det har vore eit godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen undervegs i arbeidet heilt frå starten av. Alle dei seks prioriterte tiltaka som Ålesund no ønskjer å realisere har vore underlagt faglege vurderingar. Dei er alle viktige som ein del av ei heilheitleg utvikling av bysentrum. Fleire av tiltaka legg eit godt grunnlag for vidare planlegging og gjennomføring i eit meir langsiktig perspektiv. Målet for prosjekta er å skape eit attraktivt bysentrum med liv og aktivitet. Prosjekta er forankra gjennom arbeidet med Byen som regional motor, og dei er alle i tråd med mål og strategiar i utkastet til ny kommuneplan sin samfunnsdel. Prosjekta vil bli organisert i samarbeid med samarbeidspartnarane i det enkelte prosjekt. Omsøkt kostnadsplan: Tiltak Sum 1. Gateterminal kr. 2. Gatebruksplan kr. 3. Kulturhamna kr. 4. Meierikaia Voldsdalsneset kr. 5. Campus Ålesund, knutepunktutvikling kr. 6. Ålesund sjukehus, knutepunktutvikling kr. Sum kostnad kr. Finansieringsplan: Sum Møre og Romsdal fylkeskommune kr. Ålesund kommune og samarbeidpartnarar kr. Møre og Romsdal fylkeskommune, tidlegare tilskot kr Sum finansiering kr.

5 Vurdering av kvart prosjekt: 1. Det er viktig at Ålesund kommune hentar inn kunnskap om korleis ein skal utvikle byrommet rundt den nye gateterminalen som skal byggast i Keiser Wilhelmsgate. Gateterminalar skal ha ei moderne utforming, vere effektive og lett å bruke, og gi dei reisande gode opplevingar både på terminalområdet og i byrommet rundt. Samarbeidspartar er Statens Vegvesen og Samferdselsavdelinga i fylkeskommunen, og dei er allereie i gang med sin del av arbeidet. Det er viktig at alle partar samarbeider godt slik at ein unngår dobbeltarbeid. Det er derfor viktig at Ålesund kommune følgjer opp sin del av arbeidet med gateterminalen. 2. For at ein ikkje skal få ein tilfeldig bruk og utforming av gaterommet, er det viktig å utvikle standarder for korleis Ålesund vil framstå som ein vakker og attraktiv by. Derfor er det viktig at kommunen skaffar seg kunnskap om kva andre byar har gjort i utviklinga av sine gatebruksplanar, og kva slags erfaringar dei har med den type planar. Ut frå det arbeidet kan kommunen lage ein mail for korleis ei slik plan bør vere for Ålesund sentrum. Tema som ein må sjå på er universell utforming, kulturminnevern, uteservering, materialkvalitet, grøne ressursar, parkering og trafikk med meir. Samarbeidspartar er Ålesund Kommunale Eiendom KF (ÅKE), gårdeigarar og fylkeskommunen (bygging av ny vidaregåande skole i sentrum). For at ein skal kunne påverke bruken av gatearealet i Ålesund sentrum, hastar det å få på plass ein gatebruksplan. 3. I Sørsideplanen har Ålesund planlagt å byggje kulturhus ved Brosundet. Då må ein sjå på uterom og forbindelsesliner i dette området. Dette er viktig for å knyte det nye byutviklingsområdet til dei øvrige delane av sentrum. Vi ser det som viktig at Ålesund får støtte til å lage ei forstudie/ utgreiing om dette temaet. Utfylling og utgraving av sjøareal må sjåast i samanheng med miljøgiftoppryddinga i Aspevågen, og moglegheiter for kombinerte løysingar må utgreiast. Samarbeidspartar er Kulturavdelinga i fylkeskommunen v/ fylkeskonservator og Statens Vegvesen. 4. Fylkeskommunen har allereie gitt ei løyving til å starte opp arbeidet med ei moglegheitsstudie på strekninga Meierikaia Voldsdalsvågen i Ålesund sentrum. Strekninga er i dag eit reint bilbasert trafikkareal, og i forbindelse med utviding av innfartsvegen kan det vere mogleg å tenkje denne strekninga som eit «grønt, rekreativt band med eit stort utval av aktivitetar: promenade, ekspress-sykkelsti, bystrand, utvida småbåthamn og ny bruk av Bålholmen. Fylkeskommunen bør støtte det vidare arbeidet for å få ferdigstilt forstudien. Samarbeidspartar er Statens Vegvesen, Kystverket, Tafjord kraftvarme og ekstern fagkompetanse. 5. Fylkeskommunen støttar arbeidet med å lage ei forstudie/ analyse av knutepunktet Campus Ålesund. Dette er viktig for å auke kollektivandelen. Campus Ålesund skal utviklast til å bli eit urbant og attraktivt knutepunkt bygd rundt kunnskapsinstitusjonane som ligg rundt høgskolen. Forstudien kan kommunen vidare bruke i arbeidet med å lage ei framtidsretta områdeplan. Samarbeidspartar er Samarbeidsgruppa for Campus (NTNU, NMK, Statsbygg, Ålesund Kunnskapspark, ÅKP, fylkeskommunen). I tillegg må ein samarbeide med ÅKE, Statens Vegvesen og Sunnmøre Museum. Med så mange samarbeidspartnarar er det viktig at alle kjenner rolla si og gjer sin del av jobben. Ålesund kommune må samarbeide med dei partane som allereie er inne i arbeidet rundt knutepunkt Campus Ålesund.

6 6. Sjukehusområdet er eit anna viktig knutepunkt på aksen sentrum - Moa. Det vil vere viktig at dette fungerer slik at kollektivavviklinga blir mest mogleg effektiv, og at tilgangen til knutepunktet er universelt utforma og tilgjengeleg for flest mogleg. Samarbeidspartar er Statens Vegvesen og Samferdselsavdelinga i fylkeskommunen, og desse er allereie inne i arbeidet på knutepunkt Sjukehuset på Åse. Også her er det viktig at samarbeidspartnarane finn sine roller i forhold til kvarandre og jobbar saman. Prosjekta Ålesund søkjer om økonomisk støtte til skal munne ut i konkrete byutviklingstiltak: ny kollektivterminal, ei kulturhamn, ein «strandpromenade» og to effektive kollektivknutepunkt. I alle prosjekta vil det bli lagt opp til medverknad frå innbyggjarane, med spesielt fokus på barn og unge si deltaking. Effektane av prosjekta vil vere eit meir attraktivt bysentrum og betre tilrettelegging for kollektivtrafikken. Å leggje til rette for mjuke trafikantar vil kunne skape trivsel og betre folkehelse for alle aldersgrupper. Eit mangfald av aktivitetar i eit trygt og triveleg sentrum vil styrke Ålesund som regionalt senter. Ålesund kommune oppgir ein høg kostnadssum i sin søknad, kroner totalt. Fylkeskommunen reduserer denne summen ved tildelinga fordi vi ser det som lite sannsynleg at kommunen har kapasitet til å gjennomføre alle desse tiltaka på eitt år. Kommunen må derfor melde tilbake kva dei prioriterer dette første året ut frå kva som er mogleg å få realisert første året. KRISTIANSUND: Kristiansund kommune ønskjer å styrke heilheitleg utvikling i Kristiansund sentrum, for å bli eit naturleg regionsenter, eit spanande handels- og kultursenter og som ein attraktiv stad å bu. Gjennom koordinering av arbeid mellom kommunale og andre offentlege einingar ønskjer Kristiansund å få ut synergiar og auke verdiskapinga gjennom dei aktivitetane og investeringane som skal gjennomførast i sentrum i 2015 og Ved å analysere erfaringane frå dette arbeidet, skal det så utarbeidast ny kommunedelplan for sentrum. Kristiansund søkjer om økonomisk støtte frå fylkeskommunen til seks prioriterte tiltak: 1. Involvere barn og unge i arbeidet med sentrumsutvikling. 2. Lage ein flyttbar aktivitets-/ informasjonsstand (parkeringsplassflåte). 3. Utvikle informasjons- og kommunikasjonsstrategi. 4. Moglegheitsstudie nybygg i sentrum. 5. Lage formingsrettleiar for bygg og byrom. 6. Utvikle sentrale byrom som Carolines Plass, Rådhusplassen og Rutebilstasjonen/ Devoldholmen. Kostnadsplan: Tittel Barn og unge i sentrum Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Moglegheitsstudie nybygg i sentrum Formingsrettleiar Stadutvikling, plassar i sentrum Sum kostnad Sum kr kr kr kr kr kr.

7 Finansieringsplan: Tittel Eigeninnsats i kommunen Kommunale midlar Lokal innsats Lokale midlar Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Sum kr kr kr kr kr kr. Vurdering 2015 blir eit oppstartsår for gjennomføring av konkrete prosjekt i arbeidet med utvikling av Kristiansund sentrum. Prosjektarbeidet er forankra i ny sentrumsplan, vedteke i bystyret juni Sentrumsplanarbeidet har vore orienteringssak i formannsskapet i april Dei prioriterte tiltaka er også forankra i forstudien «Tre byar - ei kraft», utarbeidd i prosjektet Byen som regional motor i Vurdering av kvart prosjekt: 1. Barn og unge i sentrum: Det er viktig at Kristiansund kommune i sterkare grad involverer ungdom i sentrumsutviklinga, gjerne koordinert gjennom Ungdomsrådet. Kommunen ønskjer mellom anna å gjennomføre barnetråkkregistrering ved skolane i byen, i første omgang ved Allanengen barneskole og Atlanten ungdomsskole. Ungdom bør aktiviserast i alle tiltak i utvikling av bysentrum, og ein god måte å starte på er dette konkrete tiltaket. 2. Parkeringsplassflåte: Bygge ein parkeringsplassflåte, møblert med sitteplassar, grønt og ei bod for servering, sal eller informasjon. Denne kan plasserast på kjøpt parkeringsplass og bli flytta rundt i byen. Kan også leiast ut til butikkar eller brukast til kommunalt informasjonsarbeid. Dette er eit forslag initiert frå KOM Byliv (som er ein del av KOM Vekst) og som vil vere positivt for å få meir aktivitet og byliv i sentrum. Vi meiner at dette prosjektet bør gjennomførast av KOM Byliv. Kommunen kan gjerne samarbeide med KOM Byliv i idefasen, men ansvar for utvikling og bruk bør ligge til Kom Byliv. Fylkeskommunen har difor tatt kostnaden med realisering av dette tiltaket ut av totalsummen det blir søkt om støtte til. 3. Utvikle ein informasjons- og kommunikasjonsstrategi for sentrum: Målet er at ein skal bruke journalistar til å tydeleggjere utfordringane ein har i byutviklingsarbeidet i Kristiansund. Ved å engasjere innbyggjarane til å delta i diskusjonane om vanskelege tema, kan kommunen skaffe seg grunnlag for godt forankra politiske vedtak. Dette tiltaket bør ein prøve ut for å få meir medverknad i politiske prosessar.

8 4. Moglegheitsstudie nye bygg i sentrum: Ha fokus på bystruktur og finne ut gode måtar å utvikle/ byggje nye hus på i pakt med gjenreisingsplanen til Sverre Pedersen. Likeeins må ein utvikle spanande torg/ plassar, byrom og parkar. Ein må også sjå på kvartal og bygningar, og finne ut kva som eignar seg for vidare bruk. Vi ser det som viktig at vidare utbygging av bysentrum blir tilpassa gjenreisingsplanen, og får til harmoni mellom dei eldre og dei nye bygga, og støttar derfor dette tiltaket. 5. Formingsrettleiar (bygg og byrom): Fastsette kvalitetar for om- og nybygging av bygnadar/ kvartal i gjenreisingsbyen for målgruppa gårdeigarar og byggjesakshandsamarar. Skal også lage ein rettleiar for offentlege byrom, der målgruppa er publikum og kommunal bydrift. Dette må sjåast i samanheng med tiltak nummer 4, og er viktig å få på plass for denne målgruppa. 6. Stadutvikling av plassar i sentrum: Utvikle sentrale byrom som Carolines Plass, Rådhusplassen og rutebilstasjonen/ Devoldholmen. Dette er kvar for seg store prosjekt, og her må ein starte med eit eller to prioritert prosjekt for å skaffe seg kompetanse og erfaring med framdrift av større prosjekt. Vi meiner kvart av desse tiltaka må ha ein eigen prosjektorganisasjon. Ein føresetnad for utbetaling av midlar til «plassprosjekta» er at kommunen velgjer eitt av dei som er nemnde, lagar ei plan for arbeidet framover og organiserer det slik at ein får framdrift og utvikling i prosjektet. Målet for det totale arbeidet med byutvikling i sentrum i Kristiansund er: Auka verdiskaping for sentrumshandelen Fleire og større kulturaktivitetar som trekkjer til seg besøkande At Kristiansund skal lukkast i rolla som regionsenter. Felles oppsummering/ sluttvurdering: Dei fleste tiltaka det no blir søkt om handlar om tilskot til prosessarbeid, kompetanseheving, utgreiingar og forstudiar. Dette er i samsvar med utlysingsteksta, punkt 2. Det betyr at det er ein god del grunnlagsarbeid som må gjerast før ein startar opp med fysiske tiltak. Tiltak innanfor denne kategorien kan fylkeskommunen gi tilskot på inntil 50 % av dei totale utgiftene. Vi vil derfor i denne tildelinga støtte søknadane slik dei framstår, bortsett frå at vi tildeler litt mindre til Ålesund enn dei har søkt om. Grunngjevinga er at Ålesund har søkt om midlar innafor punkt 2, og då skal midlane stort sett brukast til utført arbeid internt eller gjennom ekstern innleige. I deira kostnadsoverslag vil ein sum på kroner tilsvare rundt 6-8 årsverk, alt etter timepris. Kostnadsoverslaget for 2015 er nedjustert i samråd med Ålesund kommune, då vi ser det som urealistisk å gjennomføre utgreiing for ein så høg totalsum i løpet av eit prosjektår. Resten av midlane vil bli lyst ut mot slutten av Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune gir no støtte for inneverande prosjektår som varer frå juni 2015 til juni Midlane blir henta frå fylkeskommunen si budsjettramme 60 og frå Tiltaksfondet, budsjettramme 59. Forslag til tildeling til kvar by: Kommune Godkjend kostnad Tildeling i kroner Tildeling i % Molde kr kr. 50 % Ålesund kr kr. 50 % Kristiansund kr kr. 50 %

9 Tildelinga er gjort på vilkår av at arbeidet blir fullfinansiert. Ålesund kommune må sende revidert prosjektplan med prioritering av tiltak innanfor tildelt ramme. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef