STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2005 NR. 1 91. ÅRGANG 11. - 25. JANUAR Trend før tradisjon SIDE 48 Gjør rektor til barnehageonkel SIDE 7 Studentenes fredspris 2005 SIDE 8 Det perfekte svev SIDE 34
LEDER KOMMENTAR Utsettelse eneste mulighet Etter måneder med heftig debatt og tonnevis med polemikk, skal NTNU-styret 8. februar avgjøre om de vil videreføre samlokaliseringsprosessen eller ikke. Samlokaliseringssaken har på under ett år gått fra å være en ikke-eksisterende sak til å bli helt avgjørende for universitetets framtid. At saken kom på dagsorden var både riktig og nødvendig: NTNU er nødt til å avgjøre om de vil følge opp styrevedtaket fra 2002 om en samling av universitetet nært sentrum, eller om de skal bygge et nytt bibliotek på Dragvoll og dermed sementere et NTNU med to campuser. NTNU-ledelsen ser så langt ut til å mangle gode støttespillere. Utdanningsog forskningsdepartementet ønsker ikke å finansiere flytting, de kan toppen åpne for et salg av den statlige grunnen på Dragvoll. Trøndelagsbenken på Stortinget har på sin side signalisert at Høgskolen i Sør-Trøndelag bør bli med i planene. Og akkurat den problemstillingen har NTNU-styret valgt å utsette. Foreløpig avventer Bystyret i Trondheim kommune NTNU-styrets beslutning. Bystyret vil uansett neppe bidra med en direkte strøm av klingende mynt til flyttekassen. Bystyret kan, med sin behandling av flyttesaken og nytt boligprogram for kommunen denne måneden, oppjustere verdien av Dragvollområdet som salgsobjekt. Hvor mange private eiendomsselskaper som ønsker å ta over Dragvoll mot å bygge universitet nede i byen, vil avhenge av hva området kan bli verdt. Motstanden fra de ansatte har hele tiden vært stor, og Hestnesutvalgets rapport ser ikke ut til å ha endret nevneverdig på situasjonen. Det gjenspeiler seg i de fakultetsvise høringene som nå pågår. De ansattes motstand er tuftet på mistro til måten prosessen har foregått på. Flere sier det rett ut: de stoler ikke på at ledelsen har en god nok samlokaliseringsløsning. Selv om flere av dem i utgangspunktet kunne ha tenkt seg ned til byen. Under Dusken er ikke i tvil om at et samlet universitet i området ved Elgeseter vil være den beste løsningen både for universitetet og for byen. Dessverre har denne samlokaliseringsprosessen kommet så skjevt ut at den mangler den legitimiteten den trenger. Og det skal godt gjøres å rette opp kursen på under én måned. Skal en samlokalisering være mulig å gjennomføre, mener Under Dusken derfor at NTNU-styret den 8. februar bør si nei til å videreføre samlokaliseringsprosessen slik den foreligger. For å få ro i rekkene, bør de utsette saken på ubestemt tid. De bør snarest mulig utbedre universitetets mest prekære behov. Og styret bør i stedet sette i gang et langsiktig utredningsarbeid for NTNUs framtidige utvikling, herunder lokalisering. Bare slik kan man få et beslutningsgrunnlag som er pålitelig, og ikke minst legitimt nok. KONTROVERSIELT FORSLAG: Arnold Kristoffer Haukøy (18) synes Velferdstingets forslag om totalforbudet. Fredspris som fakkel Hva var det med Colombia? Noe med narkotika og FARC? Når ACEU organsisasjonen for universitetsstudenter i Colombia får Studentenes fredspris 2005 for sin innsats for menneskerettigheter i Colombia, kastes nytt lys over en konflikt som lenge har stått i skyggen. Det er media som styrer lyskasterne, og media som må ta mye av ansvaret når konflikter og verdensdeler blir glemt. For det ser ut til at hele det søramerikanske kontinentet kan viskes av kartet for norske mediers del. NRK har ikke lenger en egen korrespondent på plass i Sør-Amerika. Når avisene har nyheter fra det glemte kontinentet, kommer de i notisform fra NTB. Og sendes en reporter en sjelden gang til Colombia, blir konflikten der beskrevet som en amerikansk actionfilm om narkobosser og jungelgerilja. En trenger ingen spåkule for å forutsi hva svaret til tabloidavisene blir: «Vi dekker bare det publikum vil ha.» Medias grunnoppfatning av sitt publikum kan minne om det mange kvinner tror om menn: at de bare NYHET SIDE 4 TONE NJØLSTAD SLOTSVIK REPORTASJE SIDE 34 kan ha én tanke eller i dette tilfellet én konflikt i hodet av gangen. Er det sultkatastrofe i Sudan? Nei, det er flomkatastrofe i Sørøst-Asia. Er det krigstilstand i Colombia? Nei, det er krig i Irak. Konflikten i Colombia har vart i 40 år. Så lenge at den har blitt en normaltilstand. En skulle tro er det lite nytt å fortelle om. Men konflikten er ikke uten utvikling. I 2002 brøt fredsforhandligene mellom FARC og regjeringen sammen, og konflikten mellom disse ble intensivert. Nyttårsaften ble 17 personer skutt og drept under nyttårsfeiringen utenfor den colombianske byen Tame. De druknet i nyhetsflommen fra Asia. Når ACEU får Studentenes fredspris for 2005, trer konflikten i Colombia ut av skyggen for et lite sekund, og media får en grunn til å snakke om et glemt land. Det er en sjanse de burde gripe. Les mer om Studentenes Fredspris på side 8 og 16 KULTUR SIDE 48 Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter 2 www.underdusken.no
SØKSMÅL NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 ansvarlig redaktør AMUND AUNE NILSEN nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARE STENDAL reportasjeredaktør ALF TORE BERGSLI kulturredaktør CAMILLA KILNES fotoansvarlig CHRISTIAN NØRSTEBØ debattansvarlig RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN grafisk ansvarlig ARE HÅVARD HØIEN gjengsjef BIRGITTE BERGGREEN økonomiansvarlig EIVIND HJERTHOLM FISKERUD annonseansvarlig INGVE LØKKEN maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA web-ansvarlig JAN ROALD HAUGLAND Til sak mot departementet JOURNALISTER Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte Berggreen, Bjørn Romestrand, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Jan Are Hansen, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Petter Haugen, Roald Elvegård, Sian Constance O'Hara, Steinar Sommerset, Tone Njølstad Slotsvik FOTOGRAFER Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø, Eirin Cathrine Lade, Mathias Fossum, Anne-Stine Johnsbråten og Audun Reinaas GRAFISKE MEDARBEIDERE Erich M. De Vasconcelos (nyhet), Nina Bull Eide (reportasje), Are Håvard Høien (kultur), Silje Grytli Tveten, Ingunn Kristin Forfang og Markus Ackermann TEGNERE Vegard Stolpnessæter, Kristian Endresen og Alejandra Barahona ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli og Eirik Naalsund GÅR RETTENS VEI: Kolbjørn Hagen og Forskerforbundet stiller UFD for arbeidsretten for å sikre sin rett til å drive forskning. DATA Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Ronnie Nessa, Ingar Saltvik og Erlend Hamnaberg OMSLAG Anne-Stine Johnsbråten (foto) Erich M. de Vasconcelos (grafisk utforming) KORREKTUR Karen Moe Møllerop, Erlend Engh Brekke, Håvard Hamnaberg og Ingvill Naterstad telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefaks 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Forskerforbundet saksøker departementet. De vil beholde retten til å forske i halve arbeidstida. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Nå blir det helt sikkert rettstvist. Vi sa allerede i juni at vi kom til å følge opp saken. Før jul fikk vi beskjed om at Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) står på sitt, og dermed vil vi reise arbeidsrettsak mot departementet, sier leder i Forskerforbundet Kolbjørn Hagen. Striden dreier seg om at UFD vil fjerne sentrale retningslinjer fra 1992, som sier at forskningsandelen for den enkelte vitenskapelig ansatte ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene skal være like stor som undervisningsandelen. Går ut over studentene Forskerforbundet frykter at fjerning av de sentrale retningslinjene vil skape ujevn fordeling av undervisningstiden, noe som igjen kan skape et A-lag av ansatte som driver forskning, og et B-lag som bare underviser. Dette vil også gå ut over studentene, mener Hagen. Skal studentene få god undervisning, må det gjennomføres god forskning, presiserer han. Vi har hatt mange angrep på våre rettigheter, så dette skal vi kjempe for. Professor i rettsvitenskap ved UiO, Henning Jakhelln, er ekspert på arbeidsrett. Han vil ikke spå noe om utfallet i saken, men peker på to hovedelementer. 50/50-fordelingen mellom forskning og undervisning bestemmes ikke i selve særavtalen, men ligger nedfelt i et referat tilknyttet denne. Departementet og Forskerforbundet har forskjellige oppfatninger om hvilken status dette referatet har. For det andre er det grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning. Og dette er meget viktig, presiserer han. Frihet til universitetene Slik jeg har forstått det, var enighet på dette tillegget en forutsetning for at særavtalen skulle inngås. Når det legges så kraftige premisser, vil det knytte referatet og særavtalen sterkere sammen, fremholder Jakhelln. Det er derimot ingen tvil om at 50/50-fordelingen går langt tilbake i tid, og det faktum at dette prinsippet er en viktig del av den akademiske tradisjonen vil bli et viktig argument i en arbeidsrettsak, mener Jakhelln, som syns det er høyst betimelig at Forskerforbundet reiser sak. Ekspedisjonssjef Toril Johansson i UFD mener det er logisk å overføre ansvaret til institusjonene selv. Departementet mener at dette er noe universitetene bør få bestemme selv. Dette er et ledd i prosessen for å gi institusjonene mer frihet, sier Johansson..UD Les mer om temaet i artikkelen på side 26 dette er en bil og du bestemmer f(h)art(a) UNDER DUSKEN NR 13, 2004 3
NYHET SAMLOKALISERING Fakultetene: 8. februar er for tidlig Dekanene ved NTNU mener tiden ikke er moden for å si ja til samlokalisering. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL OG BJØRN ROMESTRAND ud@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN 8. februar er nemlig D-dag for styret ved NTNU og samlokaliseringshåpet. Da skal styret vedta om prosjektet er liv laga. De ansatte ved NTNU har hele tiden vært mildt sagt skeptiske til en samlokalisering av NTNU, og har kritisert ledelsen for å ha hastverk. Nå sier flere dekaner seg enige. 8. februar er det etter min mening ikke mulig å fjerne usikkerheten ved prosjektet. Det betyr for meg at vi da enten får et definitivt «nei», eller kun et betinget «ja» til samlokaliseringen, sier Dekanus Torbjørn Digernes ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVTfakultetet). Og dette er gjennomgangsmelodien blant dekanene. Et klart «nei» går det kanskje an å komme til, men et klart «ja» vil det ikke bli. Det vil være for mye som er uavklart, hevder Dekanus Petter Aaslestad ved det historisk-filosofiske fakultet (HF-fakultetet). Dekanus Gunnar Bovim ved det medisinske fakultet er enig. Jeg ser mange positive sider ved en samlokalisering, men jeg føler ikke vi er kommet dit at vi kan bestemme oss for at «ja, dette gjør vi», konkluderer han. Kritiske til prosessen HF-fakultetet har hatt allmøte for alle ansatte og studenter. Dekanus Aaslestad, som er kjent som en varm samlokaliserings-tilhenger, kan fortelle om fruktbare diskusjoner. Det kom fram en del spenstige tanker. Veldig mange er opptatte av utviklingen av de tverrfaglige kårene. Foreløpig tyder mye på at de 8.februar skal styret ved NTNU avgjøre om NTNU skal videreføre samlokaliseringen. Dekanene ved universitetet mener at tiden ikke er moden for en endelig konklusjon. ansattes skepsis veier opp for mye av dekanens iver for samlokalisering. Per nå vil vi ikke gå inn for en flytting. Det vil forbause meg om flertallet av instituttene kommer med innspill hvor flytting blir en uavvendelig konklusjon, sier han. Instituttlederne ved HF-fakultetet gikk tidlig ut mot planene, noe Aaslestad mener var forhastet. Likevel hevder han styret ved NTNU har opptrådt lite profesjonellt. Det var usedvanlig dårlig timet fra styrets side. Man burde først hatt en diskusjon om hvilken retning man vil NTNU skal ta, sier han om Styrets tilsynelatende hastverk. Stemningen ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet) er likedan. På allmøtet om samlokaliseringen var 4 www.underdusken.no
SAMLOKALISERING NYHET SAMLOKALISERING: DETTE HAR SKJEDD Februar 2002: På et styremøte stemte NTNU-styret mot å flytte HF- og SVT-fakultetet til Øya, i en rokade der sykehuset og universitetsklinikken ble flyttet til Dragvoll. April 2003: Styret vedtok at bibiliotek på Dragvoll er førsteprioritet på nybygglista. Samtidig ble det understreket at NTNUs langsiktige mål er å flytte dagens dragvoll-aktiviteter til Gløshaugen-området. Vår 2004: Det nye regimet i Trondheim kommune signaliserte at ei samling av høyere utdanning i midtbyen vil være en styrke i byutviklingen. Samtidig er Dragvoll-området attraktivt for boligbygging. Dermed kan et salg av Dragvoll finansiere nybygg på Gløshaugen. April 2004: Studenttinget vedtok å støtte samlokalisering av NTNU, og sa nei til nytt bibliotek på Dragvoll, fordi dette, etter deres skjønn, ville hindre flytting. Juni 2004: Styret vedtok å intensivere prosessen med å utrede en eventuell samlokalisering. September 2004: Rektor nedsatte Hestnes-utvalget, som skulle utrede de «faglige og universitetspolitiske problemstillingene knyttet til en eventuell samlokalisering». Samtidig skulle universitetsdirektør Per Ivar Maudal utrede om en samlokalisering er arealmessig, økonomisk og politisk mulig. Oktober 2004: De ansatte leverte ei liste til rektor med 620 underskrifter i protest mot flytteplanene. Desember 2004: Hestnes-utvalget la fram sin rapport for styret. Universitetsdirektørens rapporter om økonomi, framdrift og areal ble også lagt fram. Til tross for prosjektets usikre økonomi, valgte styret å gå videre med saken frem til styremøtet 8. februar. DETTE SKJER FRAMOVER Desember 2004 - januar 2005: Hestnesutvalget presenterer rapporten sin for fakultetene. 17. januar: Studentrepresentant Maria S. Fjellstad i Hestnesutvalget og prosjektdirektør Inge Fottland orienterer studentene om samlokaliseringen. 19. januar: Debattmøte om samlokaliseringen på Studentersamfundet kl. 19.00. 27. januar: Studenttinget har møte på Samfundet kl 18. Der skal studentenes holdning til samlokalisering avgjøres. Alle studenter har tale- og forslagsrett her. 28. januar: Høringsfrist for fakultetene og Studenttinget. 8. februar: Styremøtet skal ta en endelig avgjørelse om NTNU skal videreføre samlokaliseringsprosjektet. 24. og 25. januar: NTNUs ledermøte på Røros skal behandle samlokaliseringsspørsmålet. de kritiske røstene høylytte. Nå var det riktignok ikke så veldig mange på møtet, så det trenger ikke å være så veldig representativt for de ansatte, sier dekanus Jan Morten Dyrstad. Det er veldig mange spørsmålstegn med tanke på økonomi og areal. Dessuten vil det være en langvarig prosess, og hva vil vi eventuelt tape på forskning og studier ved å måtte bruke mye tid og krefter på denne prosessen, spør han. Positivt med tverrfaglighet Dekanus Arne Sølvberg ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IMEfakultetet) er lite lysten på å lette på sløret, men sier at det som ved alle andre fakulteter er mange som har sterke motforestillinger mot samlokaliseringen. Likevel mener han det åpenbart er positive muligheter knyttet til argumentetet om økt tverrfaglighet. Vårt miljø er veldig tungt inne på IT, noe som gjør at vi er innstilt på å samhandle med andre disipliner, sier han. Sølvberg mener at en viktig diskusjon om NTNUs framtid har kommet i gang på grunn av muligheten for samlokalisering. Vi kan ikke ha dette spørsmålet liggende åpent i årevis, og da må man regne med at tempoet i beslutningsprosessene blir stort. Det vil alltid være noen som er misfornøyde i slike store spørsmål.ud UNDER DUSKEN NR 1, 2005 5
KVELDSFORELESNINGER NYHET Lag barnehage på rektors kontor! Ann Sætnan raser over den økte bruken av kveldsundervisning på NTNU. Startproblemer med et nytt dataprogram har trolig skylden. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN ragnhildb@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Bruken av kveldsundervisning ved NTNU har økt kraftig det siste året. Noe takket være et nytt datasystem, som ikke har tatt med i beregningen at noen kurs kun går i en begrenset tidsperiode, såkalte blokker. Disse kursene opptar dermed forelesningssaler hele semesteret, selv om de bare benyttes i noen uker. Problemet med blokk-undervisningen oppdaget vi for sent i prosessen til å kunne gjøre noe med det, innrømmer seksjonssjef Knut Veium. LANGE DAGER VED NTNU: Jennifer Bailey (t.v) må leie inn barnevakt de kveldene hun har undervisning. -Studieavdelingens valg av dataprogram må ikke få lov til å hindre studentenes valgmuligheter, raser instituttets nestleder Ann Sætnan (t.h). Må leie barnevakt Jennifer Bailey foreleser i faget utenrikspolitikk sammen med ektemannen Torbjørn Knutsen. De har to barn på henholdsvis seks og elleve år og er avhengige av å hente den yngste i barnehagen innen klokka fire. Det går ikke dette semesteret. Ekteparet har nemlig fått undervisningstid fra tre til sju mandag ettermiddag. Situasjonen er helt håpløs for oss. Sannsynligvis må vi leie ekstra barnevakt de kveldene vi må være på jobb, sier foreleseren i statsvitenskap. Ann Sætnan er nestleder ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, og bekrefter at dette er et stort problem for mange ansatte. Likevel er hun mest bekymret for studentene. Våre ansatte får lønn, og har råd til å leie ekstra barnevakter. Studentene lever på lånte penger, noe sånt har de jo ikke råd til, sier hun opprørt. Foreleseren peker på at det over alt legges til rette for å gi småbarnsforeldre like muligheter til å studere som andre, som å tilby billige barnehagetilbud og famileboliger, men at dette blir meningsløst når studiene legges til kveldstid. La rektor passe barna! De to faglærerne mener nå at studentene selv må aksjonere for å hindre forelesninger på kveldstid. Da det var barnehagemangel på 1970-tallet tok kvinnene med seg barna, rene bleier og matpakker, og satte dem igjen på rådmannens kontor om morgenen. De kom tilbake for å hente dem når de sluttet på jobb klokken fem, forteller de om fortidens feminister. Oppfordringen til dagens studerende foreldre er å gjøre det samme. Plasser barna på rektors kontor før de stenger klokken fire, og si at dere henter dem igjen når skolen er ferdig klokken åtte. Da vil det nok bli fortgang i sakene. Bedre neste semester På seksjon for fakultetsservice har de ansatte sittet hele romjula for å rette opp i de praktiske problemene det nye dataprogrammet skapte for timeplanen. Blant annet hadde flere ansatte fått tildelt tolvtimers dager, med undervisning fra åtte på morgenen til åtte på kvelden. Nå skal hele prosessen evalueres for å se hvilke ledd som kan forbedres til neste gang. Veium vil likevel ikke gi det nye systemet hele skylden for de ubekvemme forelesningstidene. Kvalitetsreformen krever økt undervisning, og dette tar nødvendigvis opp flere rom. Med de samme arealene, blir noen nødt til å flyttes til andre tider, sier han. Ann Sætnan, er ikke enig med Veium. Hun mener at antall forelesninger er uendret fra tidligere, og har ingen forståelse for at de nå må flyttes til kveldstid. Vi har mer gruppeundervisning og innleveringer enn tidligere, men forelesningene er de samme som før. De nye undervisningsformene skjer uansett ikke i de samme rommene som forelesningene, sier hun, og mener at dette er status også for de andre Dragvoll-instittutene. Hun er først og fremst bekymret for at studentene kommer til å velge bort fagene som går på kvelden eller ta fagene uten å gå på forelesninger. Kveldsundervisning gjør det praktisk vanskelig for studenter å velge disse fagene. Studenter har mange nok hensyn å ta i sin studieplanlegging, som er langt viktigere enn studieadministrasjonens valg av dataprogram. At de ikke vet hvordan programmet virker før de bruker det er i seg selv kritikkverdig, raser den opprørte faglæreren.ud UNDER DUSKEN NR 1, 2005 7
NYHET ISFIT FORNØYD MED VALGET: Lederen av ISFiT, Sæba Bajoghli, ønsker den opposisjonelle studentorganisasjonen ACEU velkommen til Storsalen 17. februar for å motta studentenes Fredspris til Colombia Studentorganisasjonen ACEU fra Colombia mottar Studentenes fredpris for 2005. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FOTO: MATHIAS FOSSUM Det er viktig for oss å få muligheten til å få fram sannheten om situasjonen i Colombia, sier ACEUs talskvinne Claudia Florez i en kommentar til pristildelingen. Organisasjonen slåss for fri utdanning og jobber aktivt for å hindre og dokumentere brudd på menneskerettighetene i Colombia, forklarer Erik Myrind. Han er fredspriskoordinator i den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), som går av stabelen 11.-20. februar. Fredspriskomiteen trekker særlig fram fokuset på nettopp menneskerettigheter i sin begrunnelse av valget av vinner. Komiteen besto i år av ni personer, blant andre den ikke ukjente Thorvald Stoltenberg. Tortur og drap De siste førti årene har Colombia vært preget av voldelige konflikter og borgerkrig. ACEUs kritiske holdning til styresmakter og væpnede grupper i landet gjør hverdagen utrygg for de mange med bånd til organisasjonen. Medlemmer blir både fengslet, torturert, drevet på flukt og drept, forteller Myrind. En av festivalens viktigste oppgaver er å gi fredsprisen til slike modige folk og få glemte konflikter, som den i Colombia, fram i lyset, utdyper lederen av ISFiT, Sæba Bajoghli. Prisen er mikrofonstativ Dette er fjerde gang Studentenes fredspris deles ut. Tidligere vinnere er studenter og studentorganisasjoner fra Øst-Timor, Burma og Zimbabwe. Prisen er på 50 000 kroner, og to jenter fra ACEU vil reise på turné rundt i vårt langstrakte land sammen med representanter fra utenrikskomiteen når festivalen rundes av 20. februar. Prisen er et mikrofonstativ for vinnerne. I tillegg skal prisen gi dem inspirasjon, og andre kunnskap om deres situasjon, håper Bajoghli, og legger til: Det er tragisk at alle som har mottatt prisen har samme vanskelige og hårreisende situasjon, og at det faktisk finnes så elendige kår for studenter rundt om hele kloden.ud Les mer om studiesituasjonen i Colombia på side 16. FAKTA ACEU Forkortelse for Asociacion Colombiana de Estudiantes Universitarios. Colombias største studentorganisasjon, og er representert ved tretti av universitetene i landet. Jobber aktivt for fri utdanning og menneskeverd, og har arrangert seminarer for å opplyse sivilbefolkningen om deres rettigheter. Er venstreorientert, og kritisk til myndigheter og militante grupper som kjemper om makten i landet. 8 www.underdusken.no
Flomkatastofen berører ISFiT Minst to av ISFiT-deltagerne kommer ikke til Trondheim når festivalen sparkes i gang 11. februar. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no Trondheimsstudentene forskånet ISFIT Ingen studenter eller ansatte ved NTNU, HiST og DMMH er direkte berørte av flomkatastrofen. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN «Den norske dramatiske kunst er ikke særlig blomstrende for tiden, og hvad den av og til bringer av nytt er gjerne lettere kost. Det er derfor ikke uten en viss forventning man tar mot et nytt skuespill av Helge Krogh. Riktignok har han ikke gjort særlig fremragende ting før; men han skriver vittig og skarpt, og hans forrige bøker har gitt store løfter som det heter i det høiere kritikersprog. «Konkylien» må sies å være en behagelig overraskelse, forsåvidt som den virker ekte og alvorlig ment.» NYHET Vi er bekymra for enkelte deltagere, forteller Sæba Bajoghli. Hun er leder for Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) som varer fra 11. til 20. februar. 36 deltagere fra til sammen 6 land kan være berørt, tror Bajoghli, og legger til: Av disse kan 15 være særlig utsatt siden de bor i kystområdene. Må melde avbud For en uke siden sendte ISFiT e-post til alle deltagerne som muligens er berørt av naturkatastrofen, der de viste medfølelse og ba dem ta kontakt. Hittil har fem gitt lyd fra seg. Én fra Sri Lanka og én fra Indonesia har måttet melde avbud. Disse kan ikke komme fordi de må hjelpe familie og venner som er hardt rammet. Hva gjør dere med dem dere ikke hører fra? Vi kommer til å ringe dem for å forsikre oss om at alt står bra til eller om de er skadet, forklarer Bajoghli. Hun forteller at det vil bli markeringer under selve festivalen. Vi kommer til å ha ett minutts stillhet under åpningsseremonien, og vi har oppfordret alle som jobber med ISFiT til å være bøssebærere for Røde Kors.UD ISFIT TRENGER 450 VERTER Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) trenger rundt 450 verter som kan gi husly til deltagerne når festivalen sparkes i gang 11.februar. Dette er en kjempemulighet til å bli kjent med oppegående og engasjerte studenter fra hele verden, mener leder av ISFiT Sæba Bajoghli. Som vert plikter man kun å stille med sengeplass og frokost under den ti dager lange festivalen. Resten sørger arrangøren for. For å registrere deg som vert, gå inn på ISFiTs nettsider på www.isfit.org. Vi har ansatte som har opplevd katastrofen på nært hold, men ingen av våre studenter eller ansatte er omkommet eller savnet, sier informasjonsleder Svein Jørgen Hansen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Jeg var veldig spent selv, men heldigvis ser det ut til at vi har sluppet unna å være direkte berørt, forteller rektor Asbjørn Hirsch ved Høgskolen for førskolelærerutdanningen i Trondheim (DMMH). Vi som kan så mye om barn kan ha noe å bidra med i etterkant av katastrofen, tror han. Vil hjelpe Heller ikke NTNU later så langt til å være rammet av tragedien, til tross for at en del av studentene kommer fra katastrofeområdene. Det jeg har fått høre, er at vi har hatt kontakt med de aller fleste av dem, sier assisterende universitetsdirektør Peter Lykke ved NTNU. NTNU kommer ikke til å komme med direkte pengestøtte til ofrene, men vil hjelpe til på andre måter. Jeg ser for meg at vi er romslige med permisjoner dersom noen skulle ønske å være med på hjelpearbeidet, sier Lykke. Også HiST og DMMH varsler en lignende holdning.ud SIT GIR PENGER TIL FLOMOFRENE De ansatte i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) dropper årsfesten, og gir i stedet de 250 000 festkronene til Røde Kors. Med rekordmange påmeldte ansatte er det ikke bare med lett hjerte festen blir avlyst. Når vi nå likevel avlyser festen, er det fordi vi ønsker å vise vår respekt og medfølelse, i tillegg til at vi vil gi økonomisk støtte de rammede, forklarer konsernsjef Knut Solberg. Beslutningen ble tatt i felleskap mellom de ansattes fagforeninger og ledelsen i samskipnaden. 25 ÅR SIDEN «Mens vi intetanende tyllet i oss de siste rester av juleribba og velmenende ønsket hverandre et fredelig nyttår, torpederte sovjetledere alle de avspenningsresultater som er oppnådd mellom øst og vest de siste årene, ved å innvadere Afghanistan. Det ugjestmilde fjelllandet mellom Pakistan og sovjetrepublikken Thurkmenistan, er i dag besatt av omkring 80 000 sovjetiske soldater. Mot disse står store deler av av den nasjonale hæren, som sovjetsoldatene angivelig kom til landet for å hjelpe, samt en brokete forsamling av geriljasoldater utgått fra forskjellige stammer og religiøse organisasjoner.» 10 ÅR SIDEN «Med høstsemesterets lave medlemstall friskt i minne, var det spennende å se hva Samfundet kunne by på på konsertfronten. Det er ingen hemmelighet at mange studenter avgjør om de skal kjøpe medlemskort eller ikke på bakgrunn av konserttilbudet. mange gode konserter kan være det som skal til for å snu den negative trenden. Lørdagskonsertene i høst ble godt mottatt hos de med «alternativ» smak, men publikum uteble på mange av dem. Klubbstyrets (KLST) fredagskonserter var derimot godt besøkt, men KLST måtte tåle knallhard kritikk for sin, etter manges mening, alt for sikre og kjedelige linje. Store, utenlandske navn ble særlig etterlyst.» UNDER DUSKEN NR 1, 2005 9
EKSAMEN NYHET Støyplaget under eksamen I en idrettshall går ingen stille i dørene. Det burde NTNU tenkt på før de brukte Nidarøhallen som eksamenslokale på kveldstid. TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK slotsvik@underdusken.no FOTO: MATHIAS FOSSUM Mens studenter hadde eksamen i lokaler i Nidarøhallen i desember ble resten av hallen leid ut til idrettsgrupper. Slikt blir det støy av. Doktorgradsstudent Espen Berg var én av dem som kunne trengt hørselsvern mens han satt bøyd over eksamenen. Å ha eksamen der var helt på trynet, sier han. Berg hadde eksamen fra tre til sju på ettermiddagen. Den første timen gikk greit, men så begynte det å komme folk som skulle trene. Med det støynivået som var, ble det vanskelig å konsentrere seg. Det gikk ikke an å tenke klart. Det sier seg nesten selv når det var ballspill i naborommene og det kom plutselige hyl fra et taekwondolag som holdt på rett utenfor døra. Han mener dette gikk ut over prestasjonen. Vi var førti stykker som tok samme eksamen, men ikke alle satt i samme rom. Dermed var det bare noen av oss som merket bråket. Det blir ganske urettferdig. Professor tok affære Espen Berg er ikke alene om å reagere. Professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk, som var fagansvarlig ved en av eksamnene, kalte i ettertid opplegget for en eksamensparodi. De drev med trening i gangene og hallene, og kjørte traller med metallhjul over steingulvet. Også inspektørene var helt fortvila over dette, hevder han. Dette fikk ham til å ta kontakt med sitt fakultet. Jeg fikk beskjed om at det var studentene som måtte ta opp dette. Mitt inntrykk var at fakultetet ikke anså det som sitt ansvar, sier han. Bell trodde først at det bare var det kullet han selv hadde oppe som fikk eksamenen ødelagt. Jeg tenkte at det kanskje var et engangstilfelle, men fikk høre at det gjentok seg uka etter. Forutså det ikke Knut Veium er sjef ved Seksjon for fakultetsservice, som har ansvar for eksamensavviklingen. EKSAMEN PÅGÅR: Det gjør ballspilling også. For en del av studentene som tok eksamen i Nidarøhallen i desember var støynivået til å rive seg i håret av. (Illustrasjonsfoto) Veium var kjent med at det var en mulighet for at resten av hallen ble brukt til andre aktiviteter, og beklager at dette ikke ble fulgt opp. Vi forutså ikke at dette ville skje. Kan det tenkes at det ville vært plass til å ha disse eksamenene på Gløshaugen? Ja, det er mulig. Han lover at saken skal tas opp, men presiserer at seksjonen ikke har fått noen klager fra studentene. Doktorgradsstudent Espen Berg synes derimot ikke ansvaret kan skyves over på andre. Det er ikke studentenes ansvar at det blir gjort noe med problemet. Han framholder at det er NTNU, og ikke de ansvarlige i idretsshallen, som bør ta ansvaret. NTNU leier en liten del av Nidarøhallen, så det er klart at de må leie ut ledig areal til andre for å beholde inntektene. De kan jo ikke stenge Nidarøhallen for idrettsarrangementer i hele desember.ud UKAs hovedsponsorer på plass Vi er på vei mot tidenes beste UKE! Nå har vi fått et solid fundament på plass, gliser UKEsjef Håkon Kirkeby for UKA 05. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ UKA har fått hovedsamarbeidspartnerne sine på plass allerede NÅ i januar, noe som er tidligere enn noensinne. Med seg på laget har man nå fått blant annet Statoil, Bunnpris, SiT og DnBNor. Solide avtaler Det sier seg selv at dette er solide avtaler. Disse bedriftene er ikke småfisker, og det er ikke UKA heller, sier Kirkeby (bildet), som ikke vil ut med hvor store summer UKA drar inn gjennom hovedsponsorene. Han kan likevel ikke dy seg helt. Summen er høyere enn tidligere UKEr har fått gjennom ho vedsamarbeidspartnerne. Vi har fått et grunnlag som gjør at vi kan satse hardt videre, og vi er veldig fornøyde med avtalene.ud UNDER DUSKEN NR 1, 2005 11
SAMSKIPNADEN NYHET SiT på ny reise Studentsamskipnaden i Trondheim investerer nye tre millioner i reiselivsbransjen. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) vedtok 20. desember i fjor at datterselskapet SiT Reiser skal kjøpe 34 prosent av aksjene i Tvete Reisebyrå. Dette tilsvarer om lag tre millioner kroner. Dette er en bransje vi kan, bedyrer konsersjef Knut Solberg i SiT. Men jeg syns det vi gjør nå er spennende og offensivt. I tjue år har SiT Reiser eid og forvaltet Via Flyspesialisten Trondheim, og seksten av disse årene har selskapet gått med overskudd. De siste to årene har selskapet gått over ti milllioner i pluss. Studentreiser på trappene Via Flyspesialisten Trondheim har til nå konsentrert seg primært om REISELYSTNE: Vi kommer muligens til å satse på reiser for studenter, sier konsernsjef i SiT, Knut Solberg. Han tror kjøpet av aksjene i Tvete Reisebyrå vil gi god avkastning. bedriftsreiser, men håper nå å bli bedre på fritidsreiser innen- og utenlands, samt kurs- og konferansereiser. Samskipnaden teller på knappene om de vil satse på skreddersydde studentreiser framover. En egen gruppe jobber nå med om, og i tilfelle hvordan, vi skal fokusere på studentmarkedet igjen, forteller Solberg. Skepsis er uvitenhet Selv om SiT har tjent penger på sine geskjefter i reiselivsbransjen, har andre risikosatsinger gått rett i vasken. Internettprosjektet «Student.no» har dratt med seg om lag fem millioner kroner fra SiT på sin vei nedover. Kan du forstå studenter som er skeptiske til slike risikoinvesteringer med pengene deres? Slik skepsis har mye å gjøre med hvor mye man vet om oss. I alt vi gjør tenker vi «student», og målet med investeringene i reiselivsbransjen er å skape overskudd som kan føres tilbake til studentene, beroliger Solberg. Hvert år overføres 450 000 kroner fra SiT Reiser til morselskapet. Disse er øremerket studentsosiale tiltak. I fjor ble 1,5 millioner av overskuddet i SiT Reiser gitt til handikaptilpasning av Studentersamfundet. Ingenting er risikofritt Konsernsjefen understreker at ingenting samskipnaden driver med er risikofritt. I dag er det konkurranse på alle områder, også bokhandel, kafédrift og bolig. Da er erfaring fra konkurransesituasjonen i reiselivsbransjen god å ha, tror Solberg. Vi blir skjerpet av å engasjere oss på nye felt, og er ingen monopolbedrift som ikke er vant til å tilpasse seg. Heller ikke SiT-konsernets styreleder Ingvill Kvernmo har særlige betenkeligheter med slike investeringer. Vurderingen i denne saken er rent forretningsmessig, rett og slett for å tjene penger.ud Bokhandlerboom på industriell økonomi Nå kan du kjøpe og selge brukte pensumbøker på nett. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no Det var en kjempeoverraskelse å finne ut at noen har jobbet parallelt med oss hele tiden, sier Knut Alexander Reistad i korktavla.no. Sammen med Espen Sundve, Marius Olsen, Håvard Kvalheim og Christian Rørholt Moe har han laget et alternativ til den gammeldagse korktavla. På korktavla.no faller ingen lapper ned, ingen klistrer over annonsene eller knabber tegnestiftene dine. Ind.øk.- studentene formidler salg av bøker, hybler, møbler og andre duppeditter studenter har bruk for. Har en god tone Det er jo bare typisk at noen i klassen hadde fått samme idé som oss. Vi må ha fått ideen samtidig, tidlig i høst en gang. Men det er ikke noe problem altså, vi har en god tone, smiler Kjetil S. Barli. Sammen med Erik Skeid driver han «konkurrenten» ibok.no. Dette er en ren bokhandel, som allerede en uke før semesterstart har 180 titler å velge i. Vi er godt fornøyde. Ingen bruktbokhandler på nett har klart å slå seg opp noe særlig. Et lignende nettsted i Bergen har brukt et halvt år på å få 300 titler, og vi har allerede nesten 200, så det må sies å være bra. ibok har foreløpig ingen annonsører, men samarbeider blant annet med utdanning.no, som er Utdanningsog forskningsdepartementets nettsted. Send overskuddet til Asia De mente tydeligvis at dette var et veldig bra tilbud til studenter, så de har lagt ut en lenke til sida vår. Sammen med lenker fra innsida håper vi i ibok.no på å få flere brukere. Foreløpig har vi bare utgifter med ibok, men så gjør vi heller ikke dette for å tjene penger. Det er for å gi et tilbud til studentene, for å få erfaring med det å starte en bedrift, og fordi det er morsomt, sier Skeid og Barli. Målet er å omfatte hele landet, men nå konsentrerer de seg mest om Trondheim. Konseptet til korktavla.no dreier seg kun om Trondheim. Om man skal sende bøker mellom byene, vil man nesten ikke spare noe på å kjøpe brukt, tror Knut A. Reistad. Begge nettstedene oppfordrer studentene til å gi det de sparer til ofrene for flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.UD UNDER DUSKEN NR 1, 2005 13
NYHET STUDENTPOLITIKK - Flisespikkeriet drep engasjementet NYE STUDENTLEIARAR: VT-leiar Edina Ringdal (t.v.) i Velferdstinget og STi-leiar Ronny Sødahl Furunes ønskjer å bidra til eit opnare studentdemokrati Nyvalt leiar i Velferdstinget (VT), Edina Ringdal, er oppgitt over paragrafrytteriet som pregar studentpolitikken. TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ På mitt første møte i Velferdstinget vart eg sjokkert over alt flisespikkeriet, seier ho. Ho trur dette drep engasjementet blant vanlege studentar. Vi representerer ikkje studentar for å flytte komma og stryke eller leggje til leddsetningar. Vi kan ikkje fortape oss i trivialitetar, men bør ta tak i dei store linene. Viss vi bruker all energien vår på detaljar, overlét vi dessutan dei viktige avgjerdene til andre, meiner Ringdal. Ho lover no at VT skal få ei form og bruke eit språk som vanlege studentar forstår. - Forretningsverksemd uproblematisk Som VT-leiar har Ringdal ingen problem med den delen av forretningsverksemda til SiT som ikkje har noko med studentvelferd å gjere. Så lenge organisasjonen tener pengar på dette, gir jo det berre fleire midlar til studentvelferd. Ho ser det ikkje som Velferdstingets oppgåve å detaljstyre Samskipnaden. Studentane er visjonære Den nye leiaren i Studenttinget (Sti), Ronny Sødahl Furunes, gler seg til å ta tak i oppgåvene i det han meiner kan bli eit skjebneår for NTNU. I løpet av året skal universitetet ta stilling til store saker som samlokalisering og samanslåing med Sintef og HiST. Dei avgjerdene vi tek i år vil vere med på å forme det universitet vi skal ha i framtida, seier han. Medan mange tilsette er kritisk til ei samlokalisering, er dei fleste NTNU-studentane,med STi i spissen, positive til å samle universitetet på Gløshaugen. Sødahl Furunes trur at noko av motstanden mot prosjektet botnar i endringsvegring, og han åtvarar mot dei som meiner alt var betre før. Vi må tenkje framover for å finne løysingar for framtida. Det vil vere trist om reaksjonære krefter vinn fram. Her kan studentane spele ei rolle. Studentane er visjonære og ser moglegheitene, ikkje berre problema. God plass på bakbenken Både Sødahl Furunes og Ringdal trur på eit spennande år i studentpolitikken. Samstundes er dei klar over at mange studentar ikkje har noko forhold til det dei driv med. Både møta i STi og VT er opne, og alle studentar har talerett. Oppfordringa frå politikarspirane er klar: Møt opp og kom med det du har på hjartet. Vi har ein stor bakbenk. Der er det god plass.ud 14 www.underdusken.no
SPORT NYHET Surt tap for NTNUI SØLV I SPRANGRIDNING Rett før jul tok det norske laget i sprangridning sølv i student-vm i Tokyo. NTNU-student Camilla Broch Pedersen var en av totalt tre deltagerne på sølvlaget, som kun måtte se seg slått av vertsnasjonen Japan. Med seg på det norske laget hadde hun Susanne Nilsen og Annicken Jegersberg. Jentene imponerte blant annet ved å slå favoritter som Tyskland og Nederland. Broch Pedersen er halvveis i sin sivilingeniørgrad ved institutt for teleteknikk og fysikalsk elektronikk. Hun fyller i år 26 år, og har drevet med sprangridning siden 1992. Hun var med å opprette NTNUI ridning tidligere i høst, og gruppen har allerede kommet opp i rundt 100 medlemmer. VOLLEYHERRENE KOLLAPSET NTNUI Dragvoll gikk på en ny smell borte mot serieleder Tromsø i herrenes elitedivisjon i volleyball. Kampen mellom fjorårssesongens to beste lag endte 3-1 i hjemmelagets favør. Tapet skyldes i hovedsak oss selv. Vi kollapset i de to siste settene, sier NTNUIs stjernespiller Anders Myhr, og klager på dårlig treningsgrunnlag. Vi er ikke godt nok trent etter eksamensperioden og mors julemat. Studentene falt dermed ned til en 7.plass på tabellen. TIGERSPRANG: Til tross for målgivende innhopp fra blant andre Petter Schreiner (bildet), gikk NTNUI Gløshaugen på en smell fem minutter før kampslutt. NTNUI Gløshaugen- Arendal 25-29: Håndballherrene i NTNUI Gløshaugen kollapset i hjemmeoppgjøret mot Arendal 9. januar. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN Dette var skikkelig ergerlig siden det var en veldig viktig kamp for oss, mener Tarjei Rommetveit på NTNUI Gløshaugen. Han ble kampens toppscorer med sju mål, men dét er til mager trøst når resultattavla viste firemålstap for grønntrøyene ved kampslutt. Denne sesongen har det vært for mange jevne kamper vi har endt opp med å tape. Vi må vinne slike kamper hvis vi skal nå målet vårt om å spille i 1. divisjon også neste år, fortsetter toppscoreren. Etter søndagens kamp ligger NTNUI Gløshaugen like over nedrykksstreken med seks poeng på ti kamper. Jevnt lenge De unge studentene klarte lenge å demme opp for styrken og erfaringen til de relativt eldre Arendal-spillerne. Tarjei Rommetveit imponerte med stor gjennombruddshissighet i angrep, og keeper Adam Saso holdt studentene inne i kampen med en rekke kanonredninger. Lagene fulgte hverandre hele kampen, inntil kun fem minutter gjensto. Flere personlige feil, stangskudd i tre angrep på rad og frimerke på toppscoreren gjorde sitt til å sette NTNUI Gløshaugen ut av rytmen. Reising koster flesk Denne sesongen er NTNUI Gløshaugens første i landets nest øverste divisjon. Alle på laget er studenter, eller har nettopp avsluttet studiet. NTNUI-herrene legger ned mye blod, svette og tårer i idretten, med fire treninger i uka og et stramt kampopplegg. Tid er ikke det største problemet. Den største utfordringen ligger i å finansiere all reisingen, forteller Rommetveit. I fjor måtte laget jobbe og ha ulike dugnader for å virkeliggjøre drømmen om å spille i 1. divisjon.ud VOLLEYBALL KVINNER NTNUI Gløshaugens elitelag i volleyball for kvinner tapte lørdag 8. januar 3-1 mot tabelltoer KFUM Stavanger. Volleyballjentene jaktet sin tredje strake borteseier, men falt hardt på parketten mot rogalandslaget. Etter tapet ligger trondheimslaget på fjerdeplass i eliteserien, med seks poeng på sju kamper. TIPS OM SPORT Har du tips om sportsarrangementer innen studentidretten? Send tips til: tips@underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 15
NYHET TRANSIT Utdanning i et internasjonalt perspektiv. Colombia: Studenter i kryssilden Der studenter faller fordi de stiller spørsmål ved hvorfor andre studenter falt. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FAKTA COLOMBIA 43,7 millioner innbyggere Over 3 millioner interne flyktninger Omtrent 4 millioner colombianere har flyktet til USA og Europa Det er 33 000 registrerte colombianske flyktninger bare i nabolandene 22,3 millioner lever i fattigdom, hvorav 7,1 millioner har under én dollar å leve for per dag. 13,6 prosent arbeidsledighet Kilde: Amnesty International og Flyktningerådet FAKTA PRESIDENT ALVARO URIBE VELEZ Ble valgt til president i august 2002. Vant valget mye på grunn av havarerte forhandlinger med geriljagruppen FARC under den daværende og mer liberale president Pastrana. Er ekstremt høyreorientert, og har en fortid knyttet til de paramilitære. Har lansert et program for å sikre demokratiet («La seguridad democratica»), der han satser på en militær løsning i kampen mot geriljaen. Men de sivile institusjonene er fremdeles svake. Har kriminalisert all opposisjon, og definerer de opposisjonelle som terrorister. Uribe Velez knytter frivillige organisasjoner til geriljaen og de opposisjonelle, og dette medfører stor risiko for hjelpearbeiderne i landet. Faren ble drept av geriljagruppen FARC. Kilde: Amnesty International og Flyktningerådet 3. april 2003: Biologi- og kjemistudent Gerson Gallardo forsvinner sporløst. Han er en av grunnleggerne av den opposisjonelle studentorganisasjonen Asociacion Colombiana de Estudiantes Universitarios (ACEU), og er i tillegg organisasjonens koordinator ved universitetet Paula Fransisco Santander i Cucuta, Colombia. Gallardo er dessuten skribent i studentavisa «El Museo» ved universitetet. 14. april 2003, klokka 03.00: Gallardos medstudent, Edwin Lopez, blir hentet i hjemmet sitt av en gruppe som utgir seg for å være politi. Senere kommer noen tilbake og henter datamaskinen hans. Lopez var tilknyttet ACEU. Juni 2003: Likene av Gallardo og Lopez blir funnet i utkanten av byen. Disse skrekkhistoriene fra studenttilværelsen i Colombia er absolutt ikke de eneste i sitt slag. I løpet av 2002 alene ble 115 av landets politisk aktive studenter likvidert. Dødslister i kantina Det blir hengt opp dødslister i kantina på universitetene med jevne mellomrom, med navn både på studenter og lærere, forteller Idar Instefjord. Sammen med Lene Aure Hansen var han tolv måneder på utveksling i Colombia gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Fredskorpset, Colombiansk Studentforening ved universitetet i Oslo og ACEU. Han har selv følt den ubehagelige studiesituasjonen i Colombia på kroppen: Flere jeg kjenner måtte avslutte utdanningen sin og flykte til andre steder innad i landet eller utenlands. Andre er blitt truet på livet. Livsfarlig engasjement I Norge blir studentene belønnet med toppkarakter for selvstendig arbeid og kritisk tenkning. I Colombia risikerer du å bli truet, forfulgt eller drept hvis du prøver deg på det samme. Det å velges som studentrepresentant i et universitetsstyre og forsvare studentens interesser, er i seg selv livsfarlig, skriver Lene Aure Hansen i en rapport fra tiden hun og Instefjord var på utveksling til Colombia og utdyper: Etter at styresmaktene trappet opp forfølgelsen av opposisjonelle i 2003 har ni studenter fra ACEU, med visshet om at deres navn befinner seg på dødslister, blitt tvunget til å flykte fra hjembyen. Voldelig president Da dagens president Alvaro Uribe Velez kom til makten i 1992, startet 16 www.underdusken.no
TRANSIT NYHET UTRYGG HVERDAG: Politisk aktive studenter i Colombia er fanget i et nett av trusler, forfølgelser og drap, spunnet av ulike væpnede grupper. President Uribe Velez definerer opposisjonelle som terrorister, og i kantina på universitetene henger det dødslister over studenter og ansatte som er kritiske til de styrende. (Scanpix) en heksejakt på opposisjonelle. Som et ledd i jakten har presidenten skaffet seg informanter ved universitetene. Avisen «El Tiempo» meddelte i april 2004 at det er totalt 1,8 millioner informanter i Colombia. Tallet er antagelig enda høyere. I tillegg går både paramilitære og geriljasympatisører rundt i gangene på studieinstitusjonene, og gjør hverdagen uttrygg for politisk aktive studenter. Ukjente personer med våpen oppholder seg på universitetsområdet, og viser truende og provoserende atferd mot studenter, forteller Lene Aure Hansen. President Uribe Velez har også startet en kraftig privatisering av utdanningssektoren, og kun 30 prosent av universitetene er i dag offentlige. Mord hver time Colombia har det høyeste antallet drap i verden, med 77,5 drepte per 100 000 innbyggere. Amnesty International har regnet ut at det blir begått ett drap i timen i landet. Konflikten i Colombia er svært kompleks, og har pågått over lang tid. I snart førti år har sivilbefolkningen vært fanget i kryssilden mellom ulike væpnede grupper. I områder hvor statsmakten har hatt liten kontroll, har opposisjonell gerilja eller regjeringsvennlige paramilitære grupper fylt maktvakuumet. Det er vanskelig for sivilbefolkningen å ha oversikt over hvem som til enhver tid har kontroll over området de lever i. Et nøkkelord for å forstå konflikten i Colombia er «jord». Siden 1964 og opprettelsen av den venstreorienterte geriljagruppen FARC, har det pågått en drakamp mellom gerilja og paramilitære om de best egnede områdene for dyrking av koka og opiumsvalmue. På 1980-tallet eide sju prosent av landeierne hele 83 prosent av jorda. Bøndene gjorde motstand mot denne skjeve fordelingen ved å slutte seg til ulike geriljagrupper. Folk på flukt Den voldelige konflikten i Colombia har drevet mange mennesker på flukt: I dag er det over tre millioner flyktninger bare internt i Colombia, mot 300 000 for ti år siden. Antall drepte som følge av konflikten har de siste 10-15 årene vært i overkant av 30 000 årlig, sier generalsekretær i Flyktningerådet, Raymond Johansen, og legger til: Situasjonen i Colombia er den største humanitære katastrofen i den vestlige verden.ud UNDER DUSKEN NR 1, 2005 17
NYHET BETENKNINGSTID I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med geologiprofessor Allan Krill. Tsunamier på Vestlandet Fatale flodbølger kan når som helst oppstå i Norge. Geologiprofessor Allan Krill etterlyser mer forskning som kan redusere sannsynligheten for slike katastrofer. TEKST: IDA MARIE HAUGEN idaha@underdusken.no ILL.: ARE HÅVARD HØIEN Hva er det som skjer når jordskjelv oppstår og lager flodbølger som i det indiske hav 2. juledag? Verdens overflate er delt opp i cirka ti store plater som er i kontinuerlig bevegelse i forhold til hverandre. India, Det indiske hav og Australia er på samme plate, og den presses hele tiden nordover mot Asia. De siste 50 millioner årene har platen beveget seg gjennomsnittlig ti centimeter i året. Platebevegelse foregår ofte i rykk og napp på grunn av friksjonsmotstand. Bergartene sitter fast og må strekke seg mer og mer, nesten som en gummistrikk. Det bygges opp enorme spenninger, og til slutt sprekker det. Grunnfjellet beveger seg noen få meter og utløser enorme jordskjelv. I Asia nå var det en forholdsvis kort strekning (1000 kilometer lang) av plategrensen som plutselig beveget seg cirka ti meter, og utløste energi tilsvarende 30 000 Hiroshima-bomber. Bevegelsen på havbunnen satte i gang en trykkbølge i havvannet som forplantet seg utover i alle retninger i stor hastighet, cirka 500 kilometer i timen. Slike bølger er nesten usynlige på åpent hav, men når det treffer grunt vann, stiger de opp i en kjempebølge. Kan jordskjelv forebygges? Det er ingen måte å stanse platebevegelser på, men det jobbes faktisk med forslag til hvordan man kan forhindre oppbyggingen av så store spenninger. Det går ut på å pumpe vann dypt ned under platene og utløse spenningene før de blir farlig store. Men hvis dette mislykkes kan det utløse enorme jordskjelv, og hvem vil vel ta ansvar for dét? Ingen kan heller forutsi med sikkerhet når et jordskjelv vil utløses. Det må altså katastrofer til før man gjør noe? Mye tyder på det, ja. Man kan vite at jordskjelv og andre katastrofer vil komme til å inntreffe en gang i framtiden. Problemet er bare å gjøre noe med det så lenge det ligger på framtidsplanet. Tsunamien andre juledag vil nok øke interessen for forskning på dette i ettertid, og man vil nok derfor utvikle metoder for å forhindre skadene. Bare synd at det måtte en katastrofe til for å sette fart i arbeidet. Kan noe lignende skje i Norge? Plategrensene i Atlanterhavet er av en type som gir mange bittesmå jordskjelv, men aldri de riktig store skjelvene. Derfor er vi relativt trygge for jordskjelskapte tsunamier. Derimot er det ras og fjellskred som kan utløse enorme og utslettende flodbølger i Norge. Senest i 1936 ble 74 mennesker drept i tettsteder ved Lovatnet i Stryn. Vannet er omgitt av bratte fjell på alle sider, og fra et av disse raste det fra 800 meters høyde, noe som skapte en opptil 70 meter høy flodbølge. Bare noen tiår tidligere raste det fra det samme fjellet, og 61 personer ble drept av en 40 meter høy bølge. Disse stedene er fraflyttet i dag. Men det er mange andre farlige steder i Norge. Et annet kjent ras var i Tafjord i 1934. Da ble flodbølgen opptil 60 meter og kom 200 meter innover land. Der ble 23 personer drept i Tafjord og 17 i Fjørå, som aldri ble gjenoppbygd. Faktisk så nylig som i 1978 skjedde et lite ras av kvikkleire i Rissa, på den andre siden av Trondheimsfjorden. Dette skapte en flodbølge som ødela mange bygninger. Det var bare flaks at ingen ble skadet. Vil dette skje igjen? I de bratte fjordene på Vestlandet regner man statistisk sett med at en eller flere store flodbølger vil utløses i løpet av de neste hundre år. Fjellplater kan velte ut i fjorden og ras kan forekomme. Det er altfor lite ʻʻ Senest i 1936 ble 74 mennesker drept i tettsteder ved Lovatnet i Stryn 18 www.underdusken.no
BETENKNINGSTID NYHET Indisk plate Asiatisk plate forskning på nøyaktig hvilke steder som er mest utsatt og hva man kan gjøre for å beskytte befolkningen, selv om noen jobber med det. En forskningsgruppe på NGU (Norges geologiske undersøkelse) i Trondheim driver blant annet med slik forskning. Uansett forventer vi mange flere flombølger av denne sorten i Norge framover. Hva kan forskning ha å bety for å forhindre at dette skjer igjen? Lokale flodbølger er vanskeligere å beskytte seg mot. Selv om det fantes varslingssystemer, er det ikke tid til å springe til fjells før en slik flodbølge når fram til folk. Derfor er det behov for å finne ut hvor bergarter står i fare for å løsne og falle i fjorder, og finne løsninger for å unngå at dette plutselig skal skje. Et forslag er å evakuere bygdene mens farlige fjellmasser sprenges og utløse en flodbølge som til en viss grad kan kontrolleres. Dette er drastisk. Andre løsninger det forskes på er mulighetene for å bolte fast fjellet slik at det ikke raser, og montering av bølgebeskyttere. Kunnskapene på disse områdene er fortsatt svært begrensede, og forskningen har en lang vei å gå. Hva ville skje om en fjellside plutselig raste ut i en fjord på SLIK OPPSTO FLODBØLGEN I ASIA: Den indiske platen presser hele tiden nordover og under den asiatiske platen. Dette bygger opp store spenninger mellom platene. 2. juledag ble spenningene så store at den asiatiske platen plutselig flyttet seg oppover i et kraftig jordskjelv. Skjelvet skapte en sjokkbølge i vannmassene over som stadig ble større når farten minket inn mot land. Vestlandet i morgen? Dette ville skape en flodbølge som ville ødelegge alt på alle sider av fjorden. Det ligger mange tettsteder og boliger helt ned mot fjordkanten, og dette er en fare folk lever med hver dag. Hvorfor er det ingen som gjør noe med dette? Det koster penger. Man kan advare folk mot å bygge og bo på de mest utsatte stedene. Derimot er det verre å anbefale folk å flytte fra hjemmene sine. Kunnskap om hva som vil skje og hvor og når det vil skje, er svært usikker, og derfor er det vanskelig å gi noen reelle råd. Ofte er det slik at når man ikke vet helt sikkert hvor og når katastrofen vil skje, prioriteres heller pengene til mindre diffuse ting, steder man er sikker på å få utbytte for pengene. Det er som med bygging av nye veier; man vet at det skjer dødsulykker dersom man ikke gjør det, men vi vet ikke hvem det vil ramme, eller når det vil skje. Vi velger heller å leve med faren. Forskerne kan uansett bare gi råd om hvor store farene er og hvilke løsninger som er mulige. Deretter må samfunnet bestemme seg for hvor trygge vi ønsker å være.ud ʻʻ Det er vanskelig å gi noen reelle råd (...) Vi velger heller å leve med faren UNDER DUSKEN NR 1, 2005 19
NYHET KRONIKK Ronny Kjeldsberg, Høgskolelektor og styremedlem NTNU/HiST Attac Slutten for en demokratisk og gratis utdanning? Det nye lovforslaget om høyere utdanning blir fremstilt som en solskinnshistorie fra regjeringen, «noe alle kan, og bør enes om». Dersom man faktisk setter seg ned og ser på den 107 sider lange proposisjonen, og prøver å trekke ut noe av essensen, finner man at dette kanskje er den mest langtgående reformen i å bygge ned demokratiet på universitetene vi har sett til dags dato. Tidligere var hele styret på universitetet demokratisk valgt; det var valg til rektor, det var valg på representanter fra faglige og administrativt ansatte, og det var valg på studentrepresentanter (studentene slåss på 70-tallet mot det gamle professorveldet, og fikk kjempet seg til makt på universitetene). Det var også valg på ledere på undernivåene, dekaner og instituttledere måtte forholde seg til demokratiske spilleregler. Universitetet var slik blitt en av de mest gjennomgående demokratiske institusjonene vi har i samfunnet. Så kom de «eksterne» styrerepresentantene; styremedlemmer fra næringslivet oppnevnt av departementet. Dette var det første angrepet på demokratiet på universitetene, og ble begrunnet med at universitetet trengte «impulser utenfra». Disse har naturlig nok bidratt kraftig til å fjerne det tradisjonelle demokratiet, og erstatte det med en bedriftsmodell. De har igjen og igjen vært tungen på vektskålen når styrene på norske universitet har fjernet demokratiet. I den nye loven blir dette sementert: Fire av elleve styremedlemmer, deriblant styreleder, utpekes av departementet. ( 9-3, 1) Resten av styremedlemmene vil fremdeles bli valgt, men det blir opp til styret hvorvidt det tradisjonelle universitetsdemokratiet med valg på rektor, dekaner og instituttledere skal erstattes med en bedriftsmodell. ( 9-2, 4 og 9-4, 6 ) Dette betyr at med støtte fra bare 2 av 7 demokratisk valgte representanter kan de utpekte styremedlemmene fjerne hele det tilkjempede demokratiet med et pennestrøk. Det er vanskelig å skjønne hvordan NSU og Stl kan mene at lovforslaget gir studentene økt innflytelse. Storbritannia har allerede gjennomført en såkalt modernisering av universitetssektoren. De fleste britiske universiteter har avviklet det akademiske demokratiet. I stedet blir universitetene styrt som en hvilken som helst annen bedrift. Dette har ikke vært noen suksess. Mange universiteter fikk etter dette store gjeldsproblemer, og enkelte var i ferd med å gå konkurs. Blairs medisin mot dette var å øke skolepengene for studentene. Kan dette skje i Norge? Kristin Clemet gjentar mantraaktig at denne loven innebærer en lovfesting av retten til gratis høyere utdanning. Dette er en faktisk feil. 7-1, 1 sier: «Statlige universiteter og høyskoler kan som hovedregel [forf. uthevning] ikke kreve egenbetaling fra studenter», men ingen hovedregel uten unntak; 7-1, 3: «Departementet kan fastsette forskrift om universiteter og høyskolers adgang til å ta egenbetaling fra studenter». Loven åpner altså for innføring av egenbetaling på et hvilket som helst tidspunkt departementet måtte finne det for godt. I tillegg åpner loven for at private utdanningsinstitusjoner som driver ren næringsvirksomhet skal kunne godkjennes på lik linje med offentlige universiteter, og kunne konkurrere om å gi de samme gradene ( 1-2, 1). Dette åpner for et klasseskille inne høyere utdanning, hvor lik rett til utdanning vil bli lik bare i ordet, og dette vil også legge et økt press på KNEBLES AV NÆRINGSLIVET: Det nye lovforslaget om høyere utdanning kan blant annet tvinge universiteter og høyskoler til å ta skolepenger fra studentene, frykter artikkelforfatteren.(illustrasjon: Vegar Stolpmessæter) de offentlige utdanningsinstitusjonene om å kunne ta egenbetaling for å for eksempel kunne konkurrere på lønn, utstyr og fasiliteter. Det ligger slik ingenting i denne loven som hindrer en utvikling i Norge tilsvarende den vi har sett i England. Dette er bare et par av de viktigste punktene som er problematisk med den nye loven. All kontroll foregår gjennom den byråkratiske instansen NOKUT, kan ikke etterprøves, og gir slik liten plass for ansatte og studenter i den faglige utviklingen. Videre legger loven i sin helhet opp til et system hvor studenter og ansatte skal bli en del av et system som skal tjene snevre politiske og økonomiske interesser. ( 1-1,c og 1-3, c, e). Vi trenger en fri, demokratisk og gratis høyere utdanning i Norge, vi trenger ikke Ot.prp. 79. 20 www.underdusken.no