Forvaltning av gjess i verneområder Norheimsøy i Finnøy kommune Av Arne Follestad, NINA, Lista 27. august 2013
Hvorfor et tema på denne samlingen? Flere gåsearter øker i antall, flere forårsaker til dels betydelige beiteskader på dyrket mark (også tilgrising av parker og badestrender) Utløser ønsker/behov for skadeforebyggende tiltak der det enkleste ofte er pistol... Eller eggpunktering Dette er forvaltningsmessig problematisk der gjess hekker eller oppholder seg innenfor verneområder Jakt ofte ikke nok for å regulere bestanden - hvilke alternativer har vi da?
Hvilke arter snakker vi om? Grågås - langs hele kysten hekker, myter og raster ofte i verneområder Kanadagås - innført - noen steder langs kysten og i innlandet Hvitkinngås - før: under vårtrekket til Svalbard - nå også ny hekkeart langs kysten til Rogaland Kortnebbgås under trekket vår og høst i Nord-Trøndelag og Vesterålen Dverggås og sædgås ikke problematiske i seg selv, men kan legge føringer for forvaltningen av andre arter. Men nesten uansett hvilken art en snakker om en bør vite hvilken (alders)gruppe en ønsker å sette inn tiltak mot...
To "typer" grågås Grågåsa blir som regel forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull) (par som mislykkes regnes ikke med her) Ikke-hekkende gjess (gjellgås, unggås, mytegås): Ett- og to-åringer som ikke er forplantningsdyktige, og eldre fugler som mislyktes med hekkingen dette året. De hekkende gjessene oppholder seg på hekkestedet hele sommeren, mens de ikkehekkende for en periode trekker til spesielle område der de gjennomgår fjærskiftet. Da felles alle store vingefjær samtidig, slik at de ikke blir flygedyktige igjen før nye fjær er vokst ut etter 3-4 uker. Slike myteplasser for grågås har vi tidligere funnet først og fremst i Midt-Norge, men nå finner vi dem over hele landet. Disse gjessene opptrer ofte i store flokker på flere hundre fugler, også langt unna deres hekkeområder. Det er viktig å holde de to gruppene av gjess fra hverandre når en diskuterer både jakt og beiteskader. Det er ofte store flokker med mytegås som gjør størst skade på dyrket mark både om våren og i juli, etter at de kommer tilbake fra myteområdene. De kommer dessuten ofte inn på dyrket mark noe før de hekkende gjessene, og i en tidlig jaktstart på dyrket mark kan en derfor i første rekke felle en stor andel slike gjess.
Rennesøy: Dyrket mark innenfor et verneområde med mye grågås hvilke muligheter har en her? Noen lovlige tiltak?
Herdla: Rasteområde for en god bestand av kanadagås hvordan redusere bestanden for å redusere beiteskader?
Boknafjorden: Et verneområde er viktig myteområde for grågås (650 i 2013). Disse vil ofte inn på dyrket mark når de er blitt flygedyktige. Kan en gjøre noe i slike tilfeller?
Rogaland: Hekkende hvitkinngås i Tysvær i mai 2013 (ikke reservat). Når slike arter som noen betrakter som uønsket etablerer seg i verneområder, hva da?
Hvilke forvaltningsmessige muligheter har dere? Tiltak som kan godkjennes innenfor rammene av en lokal forvaltningsplan (som tidlig jaktstart, kontrollert eggplukking/-punktering) Skadefelling - i alle kommuner - men forskriften er klar på at andre tiltak skal være utprøvd først - og åpner ikke for å bruke den for å redusere en bestand. Nytt begrep?: Reduksjonsfelling - innført i en plan på Møre - de kaller en spade for en spade... Bedre informasjon om hvilke tiltak som kan benyttes - ofte hører jeg «hadde vi bare visst om dette før...»
Tabell 8. Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Tiltak Gul: Bestandsregulerende tiltak Prioritering Kommentarar Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Fugleskremsel m.m. Låg Middels Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Endring av avlingstype Middels Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMIL-midlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast.
Verneområder som friområder Vi skiller mellom friområder hvor gjessene kan få beite i fred for å unngå beiteskader andre steder, og friområder under jakta hvor gjessene kan søke tilflukt når de er blitt forstyrret (jaktet på). Et lite friområde på dyrket mark på Vega (se neste bilde) har hatt opp mot 700-800 beitende gjess i en periode på 2-3 uker før jakta. Men bonden var likevel godt fornøyd: Så lenge de gikk der, gjorde de ikke skade andre steder. I dag ser de at friområdene under jakta virker, og sier klart at de skal vi ha Verneområder kan være gode friområder men kan bli for store hvis gjessene ikke trekker ut av dem og blir tilgjengelige for jakt
Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Friområde i jakttida Pilene er noe tilfeldig satt på kartet, men skal illustrere at det er mye trafikk til og fra friområdene, som vil gi jegere på post stadig nye skuddmuligheter. Eller en mulighet til å skifte post hvis han ser at han sitter feil.
Friområde i beitesesongen Fjerner vi det ene friområdet og tillater jakt helt ned til stranda her, risikerer vi at gjessene svært fort vil legge på trekk sørover. Da blir det langt færre skuddsjanser dagen etter. Eller vi kan se at flere småflokker / kull begynner på et trekk sørover, men avbryter og vender tilbake. Men neste gang kan de ta steget fullt ut... Friområde i jakttida
Jakt eller skade-/reduksjonsfelling? Norsk høstbestand - kan være ~ 120.000 Noen arter: Kan jakte 1/3 for stabil bestand gjelder dette også for grågås? Burde i så fall ha felt ~ 35.000 (+ 5000 andre land?) Jaktstatistikken: 13.000 14.000 Må vurdere dette i diskusjon omkring verneområdene Hva om bestanden «eksploderer» i verneområdene? Og disse senere trekker ut på dyrkamarka? Skadefelling kan skje på dyrket mark utenom disse
Hvor mye skadegås må felles for å spore en effekt? Bestandsutvikling på to naboøyer på Møre, basert på tellinger av kull. Fjørtoft: 60-70 felte mye eggplukking noenlunde stabil bestand. Harøy: 200-250 felte lite eggplukking bestand 60 % av høyeste nivå. NB! Slik felling av skadegås er IKKE i tråd med forskriften.
Grågås på Harøya i juli 2013: Bortsett fra en stor flokk med ikke-hekkende gjess, var det nesten ikke grågås å se på Harøya, utenom to av reservatene. Hekking - før rundt hele øya - nå bare i de to reservatene nord på øya.
Eggplukking eller eggpunktering? Etisk problem - når en ødelegger egg med foster? Hvis paret skyr - kan skifte hekkeplass neste år, kanskje langt unna - løser ikke problemet, bare flytter det. Punktering: - Energetisk uheldig for hoa hvis rugeperioden utvides? - Gir mislykket hekking - foreldrene kan slå seg sammen med ungfuglene i store myteflokker - Alt.: Punktere alle unntatt to eller tre egg? Hva skjer da med ungene som klekkes hvis hoa blir liggende og vente på at de andre eggene skal klekke? Jeg vet ikke... Plukking: Kan destruere eggene, alternativt om de - Plukkes tidlig: kan spise eggene/bruke i bakst - Plukkes seint: kan ruge ut eggene og avle opp ungene
Forvaltningsplan for Søre Sunnmøre Samarbeid mellom fire kommuner gåsa kan forflytte seg mellom dem: Kan finne frem til mer helhetlige løsninger Mål: Opprettholde en bærekraftig stamme uten unødige konflikter med grunneierne Stikkord: Lokalt samarbeid og planlegging mellom kommuner - og mellom grunneiere Spesiell håndtering av fredningsområder...
Sandsvågen og Voksa to fredningsområder der den lokale forvaltningsplanen åpner for eggplukking og jakt under gitte forutsetninger. Sande: ca. 60 par 2009. I et tredje område er ikke dette aktuelt av hensyn til hekking av andre arter. Kart: Naturbase
Sandsvågen
Voksa eggplukking og jakt Voksa ligg i Voksaholmane dyrelivsfredingsområde. Jakta har ikkje hatt den bestandsreduserande effekten ein hadde ynskt, og ein vil difor søkje DN om løyve til å plukke egg. Hekkeområdet til gåsa som gjer skade på Voksa, ligg ganske konsentrert til på den nordvestre delen. Området er oversiktleg og forholdsvis enkelt å ha kontroll over. Ein ynskjer å kome i gong med eggplukking allereie i 2004.
Voksa - jakt I 2002-2003 vart det innvilga dispensasjon frå forbodet mot jakt på grågås i delar av dyrelivsfredingsområdet, og ein vil søkje fylket om dispensasjon for jakt på grågås på Voksa for heile planperioden. Jakta i området har vore svært bra organisert av grunneigarane, og denne organiseringa vil halde fram. På lenger sikt vil ein ta opp spørsmålet om det er aktuelt å endra verneforskrifta.
Er dette mulig andre steder? Jfr. protester fra NOF mot skadefellingstillatelser når både søknader og tillatelser har vært for uklare Men hovedarkitekt for planen på Søre Sunnmøre er tidligere leder av NOF. Viktige forutsetninger: - Tiltakene skal ikke være i konflikt med verneformålet - Klare mål for forvaltningen - Godt lokalt samarbeid - God planlegging og ansvarsfordeling for gjennomføring av tiltak og rapportering - Noen som kan følge opp og være en pådriver for planen Og for egen del hva er alternativene til slikt samarbeid? Noe av det foredraget tar opp, kan innebære en mer fleksibel forvaltning. Mange vil nok mislike denne tanken sterkt...