Lønnsstatistikk for privat sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 4/2005
1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i privat sektor i Forskerforbundet. Statistikken publiseres årlig og gjennomføres som en webbasert spørreundersøkelse til alle medlemmer med epost i privat sektor. Tilsvarende undersøkelse gjennomføres også overfor medlemmer i statlig og kommunal sektor. Statistikken skal gi en oversikt over lønnsnivået i de enkelte stillingsgruppene som medlemmene arbeider i og hensikten er at dette materialet skal være et hjelpemiddel ved lønnsfastsettelse og lønnsforhandlinger lokalt og sentralt. Undersøkelsen er gjennomført i januar 2005 og viser lønnsnivået for medlemmene per desember 2004. Statistikken presenterer lønnsnivå etter stilling, etter alder og forskjeller mellom institusjoner når det gjelder noen stillinger. Til slutt presenteres tall på lønnsvekst for individuelle personer fra 31.12.03 til 31.12.04 etter stillingsgruppe og sektor. Opplysninger utover det som gjengis i rapporten kan fås ved henvendelse til sekretariatet sentralt. 2 Hovedtrekk Respondentene i undersøkelsen utgjør 59,7% av alle forbundets medlemmer i privat sektor. Selv om kvinner er noe overrepresentert og menn over 49 år noe underrepresentert er avviket fra populasjonen så lite at undersøkelsen kan betraktes som rimelig representativ for medlemmene når det gjelder alder, kjønn og sektorer medlemmene arbeider i. Årets statistikk ble i år for første gang gjennomført som webbasert undersøkelse og svarprosenten er på nivå med foregående år både totalt og sett i forhold til de ulike tariffområdene. Lønnsstatistikken gir opplysninger om gjennomsnittlig grunnlønn per 31.12.2004 etter stillingsgrupper, etter type utdanning og etter hvilket tariffområde medlemmene er innenfor. Dette blir igjen sett i forhold til alder og år for avlagt eksamen. Generelt er det slik at: Menn tjener gjennomsnittlig noe mer enn kvinner i alle stillinger unntatt stipendiater, ingeniører, tekniske konservatorer og avdelingsbibliotekarer. Samtidig er kvinner yngre og med lavere kompetanse enn menn og det forklarer noe av forskjellen. Det er likevel ikke store forskjeller mellom kvinner og menn i samme stilling. Det er gjennomgående de vitenskapelige stillingene, samt rådgiver og lederstillingene som ser ut til å ha mulighet for inntekt utover grunnlønnen fra arbeidsgiver. Forbundets medlemmer i vitenskapelig stilling i privat sektor ser ut til å ligge på nivå med eller noe høyere enn sine kolleger i statlig sektor. Alle stillingsgrupper unntatt klinisk ernæringsfysiolog, ingeniør og 1. konsulent har hatt bedre lønnsutvikling enn ansatte i statlig sektor. For ernæringsfysiologene og ingeniørene skyldes dette at henholdsvis 100% og 83% arbeider i NAVO helse hvor lønnsoppgjøret for 2004 fortsatt ikke er gjennomført. Av førstekonsulentene er også 25% ansatt i NAVO helse så dette kan være en viktig forklaring også her. Alle sektorer unntatt NAVO helse har hatt en lønnsutvikling over snittet for statlig sektor. Årsaken til at NAVO helse har hatt dårligere lønnsutvikling er at det som nevnt ikke ble gjennomført lønnsoppgjør i 2004. Side 1
3 Årets undersøkelse lønnsstatistikk for 2004 Undersøkelsen er nå for første gang gjennomført som en webbasert undersøkelse. Det vil si at bare medlemmer med epost har fått invitasjon om å delta i undersøkelsen. Flere medlemmer i NAVOhelse har gitt tilbakemelding om at de ikke har fått til å besvare undersøkelsen på grunn av en brannmur på sykehusene som ikke tillater kommunikasjon mellom epostklienten og internett. Det var likevel flere respondenter fra NAVO helse denne gangen og de utgjør en like stor andel av undersøkelsen som i fjorårets undersøkelse. I prosent av alle medlemmer i privat sektor var det like mange som besvarte undersøkelsen i år som i fjor. Det kom inn totalt 1337 svar fra medlemmene. Dette tilsvarer en svarprosent på 1 : 59,7% av alle medlemmer i privat sektor (2238) 61,9% av alle medlemmer i privat sektor med epostadresse (2159) Tabell 1, Respondenter fordelt på kjønn Kjønn Antall Prosent Mann 601 45 Kvinne 722 54 Ikke svart 14 1,1 Totalt 1337 100 Sammenliknet med populasjonen av alle forbundets medlemmer i privat sektor (49% menn og 51% kvinner) er det noe flere kvinner i undersøkelsen. Forskjellen er likevel så liten at det samsvarer bra med populasjonen i privat sektor. Figur 1, Prosentandel kvinner og menn i de ulike alderskategoriene (tall i %) 45,0 40,0 38,3 35,0 30,0 25,0 20,0 30,2 31,5 29,7 25,8 18,4 Mann Kvinne 15,0 10,0 5,0 3,7 8,1 8,8 5,4 0,0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år Over 60 år Kvinnene i undersøkelsen er yngre enn mennene. I forhold til populasjonen er generelt de yngre flinkere til å svare, samtidig som menn over 49 år er noe underrepresentert i undersøkelsen. 1 Tall på medlemmer per 5. januar 2005 Side 2
Tabell 2 Utdanningsbakgrunn blant respondentene Utdanning Antall Prosent Lavere grads utdanning 175 13,2 Mastergrad/hovedfag i samfunnsfag, humaniora, jus, økonomi 509 38,5 Mastergrad/hovedfag i realfag, sivilingeniør, helsefag 275 20,8 Doktorgrad i samfunnsfag, humaniora, jus, økonomi 168 12,7 Doktorgrad i realfag, sivilingeniør, helsefag 195 14,8 Nesten 60% av respondentene har utdanning på mastergradsnivå og 27,5% har doktorgrad mens resten har lavere grads utdanning. Blant de med utdanning på mastergradsnivå og lavere grads nivå er det flere respondenter som er blitt vurdert kvalifisert for tilsetting i vitenskapelige stillinger på bakgrunn av oppnådd kompetanse i stedet for formalkompetanse. Respondentenes fordeling mellom de tre utdanningsnivåene tilsvarer fjorårets undersøkelse. Vi kjenner ikke hvordan utdanning er fordelt i populasjonen. Figur 2, Prosentandel kvinner og menn i de ulike utdanningskategoriene (tall i %) 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 6,9 18,2 Lavere grads utdanning 39,4 38,0 Mastergrad/hovedfag i samf.fag, humaniora, jus, økonomi 20,321,0 Mastergrad/hovedfag i realfag, sivilingeniør, helsefag 16,6 16,8 13,2 9,5 Doktorgrad i samf.fag, humaniora, jus, økonomi Doktorgrad i realfag, sivilingeniør, helsefag Mann Kvinne Det er nesten like stor overvekt av menn med doktorgrad som det er kvinner som dominerer innenfor kategorien lavere grads utdanning. Det er nesten ingen forskjell når det gjelder utdanning på mastergradsnivå. Kvinnene i undersøkelsen er yngre og har lavere formalkompetanse enn menn. Eventuelle lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i undersøkelsen kan derfor delvis tilskrives forskjeller i alder og utdanning. Respondentene er fordelt på 5 tariffområder, se tabellen nedenfor. Tabell 3, Respondenter fordelt på tariffområder Sektor Respondenter Prosent Abelia 403 30,1 HSH museum 186 13,9 HSH høgskole 110 8,2 NAVO trad 164 12,3 NAVO helse 262 19,6 Utenfor sektor 212 15,9 Totalt 1 337 100 Side 3
Det er også noen respondenter fra HSH sykehus og Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, men dette var så få respondenter at de er gruppert i kategorien Utenfor sektor. Igjen samsvarer respondentenes fordeling på sektorer bra med populasjonen. Kjønnsfordelingen innenfor de ulike sektorene fremgår av figuren nedenfor. Størst forskjell er det i NAVO trad og i NAVO helse der det er en stor overvekt av kvinner. Generelt er det en tendens til at kvinner er noe flinkere til å svare, men det er små avvik i forhold til hvordan medlemmene faktisk fordeler seg mellom sektorene. Figur 3 Prosentandel kvinner og menn i de ulike tariffområdene (tall i %) 80,00 % 70,00 % 67,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 54,70 % 45,30 % 44,90 % 55,10 % 50,50 % 49,50 % 42,90 % 57,10 % 33,00 % 45,90 % 54,10 % Mann Kvinne 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Abelia HSH museum HSH høgskole Navo trad Navo helse Total I privat sektor er det ingen felles bruk av stillingsstruktur verken når det gjelder administrative eller vitenskapelige stillinger. Det er forskjeller både mellom sektorene og mellom institusjoner i samme sektor. Det er derfor en utfordring å finne gode stillingsbenevnelser som passer forbundets medlemmer i privat sektor. Selv etter en gjennomgang av datamaterialet er det fortsatt 6,4% av respondentene som er rubrisert som Annen stilling. Vi tar derfor gjerne mot innspill på om det er andre benevnelser som bør brukes i stedet for eller i tillegg til de som er brukt i årets undersøkelse. Tabell 4, Respondenter fordelt på stillingsgrupper Stillingsgruppe Antall Prosent Stillingsgruppe Antall Prosent Vitenskapelig førstestilling 265 19,8 Konsulent 35 2,6 Vitenskapelig grunnstilling 212 15,9 Førstekonsulent 34 2,5 Professor og forskningssjef 109 8,2 Ingeniør 25 1,9 Rådgiver 102 7,6 Avdelingsbibliotekar 24 1,8 Leder/direktør 83 6,2 Museumsdir./bestyrer 24 1,8 Stipendiat 60 4,5 Førstekonservator 23 1,7 Seniorrådgiver 57 4,3 Bibliotekar 21 1,6 Forsker I og Forsker 1110 56 4,2 Teknisk konservator 14 1,0 Klinisk ernæringsfysiolog 56 4,2 Annen stillingsgruppe 84 6,3 Konservator 53 4,0 Totalt 1337 100,0 På neste side er det også tatt med en oversikt over hvordan respondentene fordeler seg på lokallag. Side 4
Tabell 5 Fordeling av respondenter på lokallag i synkende rekkefølge Lokallag Antall Prosent Lokallag Antall Prosent BI 80 6 Norsk industriarbeidermuseum 6 0,4 Radiumhospitalet HF 52 3,9 Norsk lærerakademi B/M 6 0,4 Rikshospitalet HF 51 3,8 Rogaland høgskole 6 0,4 Unifob 50 3,7 Akershus universitetssykehus 5 0,4 NFR 48 3,6 Nord-Trøndelagsforskning 5 0,4 Ullevål universitetssykehus 34 2,5 Norsk Bergverksmuseum 5 0,4 Norsk folkemuseum 29 2,2 NORUT NIBR Finnmark 5 0,4 Menighetsfakultetet 27 2 Oslo bymuseum 5 0,4 NIVA 27 2 SINTEF Petroleumsforskning 5 0,4 Diakonhjemmets høgskole 24 1,8 Stavanger museum 5 0,4 NIFU STEP 24 1,8 Østlandsforskning 5 0,4 NIKU 24 1,8 Biblioteksentralen 4 0,3 Universitetssykehuset Nord-Norge 21 1,6 Hardanger fartøyvernsenter 4 0,3 NIBR 20 1,5 Helse Stavanger 4 0,3 AKVAFORSK 18 1,3 Interkommunalt arkiv Kongsberg 4 0,3 Nasjonalmuseet for kunst 18 1,3 Jærmuseet 4 0,3 Helse Bergen HF 17 1,3 Matforsk 4 0,3 Kreftregisteret 17 1,3 Senter Vold/traumatisk stress 4 0,3 Misjonshøgskolen 17 1,3 Norsk lærerakademi Lærerhøgskole 4 0,3 NSD 17 1,3 Norsk skogmuseum 4 0,3 Rogalandsforskning 17 1,3 Sørlandet sykehus HF 4 0,3 Fiskeriforskning 16 1,2 Balletthøgskolen 3 0,2 SINTEF 16 1,2 Helgeland museum 3 0,2 CMI 15 1,1 Helse Fonna HF 3 0,2 St. Olavs hospital HF 15 1,1 Hålogalandssykehuset 3 0,2 TØI 15 1,1 Ringve museum 3 0,2 Møreforsking 14 1 Ryfylkemuseet 3 0,2 DMMH 13 1 Sykehuset Telemark 3 0,2 Jordforsk 13 1 Sørlandets kunstmuseum 3 0,2 Nordlandsforskning 13 1 Telenor 3 0,2 Agderforskning 12 0,9 Vest-Agder fylkesmuseum 3 0,2 Maihaugen 12 0,9 Vestlandsforsking 3 0,2 PRIO 12 0,9 VESO A/S 3 0,2 Senter for bygdeforskning 11 0,8 Akershus fylkesmuseum 2 0,1 NORUT Samfunn 10 0,7 Glomdalsmuseet 2 0,1 Trøndelag folkemuseum 10 0,7 Hedmarksmuseet 2 0,1 Fridtjof Nansens inst 9 0,7 Helse Nord-Trøndelag 2 0,1 Inst. for samfunnsforskning 9 0,7 Kon-Tiki Museet 2 0,1 NINA 9 0,7 Nord-Jarlsbergmuseene 2 0,1 Norsk teknisk museum 9 0,7 Nordmøre museum 2 0,1 NTNU Samfunnsforskning 9 0,7 Norsk forskerforbund 2 0,1 Aker universitetssykehus HF 8 0,6 Nynorsk kultursentrum 2 0,1 Museum Nord 8 0,6 Sunnmøre museum 2 0,1 Norsk sjøfartsmuseum 8 0,6 Sykehuset i Vestfold 2 0,1 Telemarksforsking 8 0,6 Sykehuset Innlandet 2 0,1 Arbeidsforskningsinst. 7 0,5 Sykehuset Østfold HF 2 0,1 Atferdssenteret 7 0,5 Bergens sjøfartsmuseum 1 0,1 Diakonhjemmet Sykehus 7 0,5 Drammens museum 1 0,1 Lovisenberg diakonale Sykehus 7 0,5 Follo museum 1 0,1 Museumssenteret i Salhus 7 0,5 Nordisk samisk inst. 1 0,1 NKS 7 0,5 Norsk oljemuseum 1 0,1 SNF AS 7 0,5 Teknologisk institutt 1 0,1 Lovisenberg diakonale Høgskole 6 0,4 Utenfor lokallag 204 15,3 Norges byggforskningsinst. 6 0,4 Totalt 1337 100 Side 5
3.1 Oppsummering Oppslutningen om årets undersøkelse var på nivå med fjorårets. Respondentene ser også ut til å være rimelig representative for forbundets medlemmer i sektoren. Samlet sett er vi fornøyd med både oppslutningen og erfaringen med det webbaserte opplegget. Men vi håper selvsagt på enda bedre oppslutning om neste års undersøkelse. 4 Lønnsstatistikk per desember 2004 Tabell 6 presenterer gjennomsnittlig grunnlønn, gjennomsnittlig biinntekt og gjennomsnittlig overtidsbetaling per desember 2004 for de ulike stillingsgruppene i undersøkelsen. Gjennomsnittet for biinntekt og overtid er regnet ut i forhold til de som faktisk hadde slik inntekt. Dette viser heller ikke hvor vanlig biinntekter og overtidsbetaling er. Tabell 6, Gjennomsnittlig grunnlønn og total lønn per desember 2004 Grunnlønn Biinntekt Overtid Stilling Stilling Grunnlønn Biinntekt Overtid Vitenskapelig grunnstilling 356 895 46 441 99 496 Konservator 339 906 15 287 5 497 Vitenskapelig førstestilling 414 443 51 801 117 145 Teknisk konservator 326 001 13 983 32 281 Forsker I og Forsker 1110 444 499 41 637 55 000 Førstekonservator 362 013 26 992 15 782 Professor og forskningssjef 509 874 74 845 138 213 Museumsdirektør/-bestyrer 390 766 20 483 10 000 Konsulent 338 300 10 889 20 806 Klinisk ernæringsfysiolog 327 255 26 848 4 940 Førstekonsulent 318 245 25 583 7 662 Ingeniør 328 054 18 500 29 053 Rådgiver 357 598 25 478 74 943 Leder/direktør 464 760 49 932 75 155 Seniorrådgiver 449 050 29 286 19 602 Stipendiat 304 095 22 306 5 000 Bibliotekar 306 647 14 000 Total 390 178 45 678 71 472 Avdelingsbibliotekar 331 556 8 050 11 405 Når det gjelder ekstrainntekter i form av biinntekt er dette mest vanlig for professor, vitenskapelig førstestilling, forsker I, førstekonservator og klinisk ernæringsfysiolog. For disse stillingsgruppene gjelder at over 50% oppgir at de har biinntekter. Ekstrainntekter i form av overtidsbetaling er mest vanlig for tekniske konservatorer hvor hele 43% oppgir at de har overtidsbetaling. Detter er også relativt vanlig for seniorrådgiver, førstekonservator, rådgiver og førstekonsulent hvor mellom 20-27% oppgir at de har overtidsbetaling. Tabell 7 gir en oversikt hvor stor andel i de ulike stillingsgruppene som har ekstrainntekter. Tabell 7 Prosentandel i de ulike stillingsgruppene med biinntekt og overtid Stilling Biinntekt Overtid Stilling Biinntekt Overtid Vitenskapelig grunnstilling 36,8 14,6 Konservator 24,5 17,0 Vitenskapelig førstestilling 51,7 13,6 Teknisk konservator 21,4 42,9 Forsker I og Forsker 1110 64,3 10,7 Førstekonservator 60,9 21,7 Professor og forskningssjef 74,3 9,2 Museumsdirektør/-bestyrer 29,2 4,2 Konsulent 25,7 11,4 Klinisk ernæringsfysiolog 51,8 7,1 Førstekonsulent 17,6 20,6 Ingeniør 16,0 8,0 Rådgiver 22,5 20,6 Leder/direktør 44,6 12,0 Seniorrådgiver 24,6 26,3 Stipendiat 26,7 1,7 Bibliotekar 0,0 4,8 Total 40,9 13,6 Avdelingsbibliotekar 20,8 8,3 Menn tjener gjennomsnittlig noe mer enn kvinner i alle stillinger unntatt stipendiater, ingeniører, tekniske konservatorer og avdelingsbibliotekarer. Som tidligere nevnt kan disse forskjellene delvis skyldes kvinners lavere kompetanse og alder. Men samtidig bør det påpekes at det stort sett ikke er store forskjeller mellom kvinner og menn i samme stilling. Lønnsforskjellene bør eventuelt følges opp lokalt der en eventuelt har grunnlag for å kunne si noe mer om størrelse på og årsak til forskjellene. I figuren er også gjennomsnittlig bruttolønn for ansatte i staten per oktober 2003 tegnet inn (SSB). Snittlønnen er blitt noe høyere siden oktober 2003, men forbundets medlemmer i vitenskapelig stilling i privat sektor ser ut til å ligge på nivå med eller noe høyere enn sine kolleger i statlig sektor. Side 6
Figur 4, Gjennomsnittslønn etter stilling og kjønn 550 000 525 000 500 000 450 000 275 000 250 000 225 000 200 000 Høgskolelektor kr 371 472 Førsteamanuensis kr 397 230 Professor kr 479 196 Stipendiat Leder/direktør Ingeniør Kl.ernær.fys. Mus.dir./-styrer 1. Konserv. Tek. Konserv. Konservator Avd.bibl Bibliotekar Seniorrådgiver Rådgiver Førstekonsulent Konsulent Professor Forsker I og 1110 Vit. førstestilling Vit. grunnstilling Mann Kvinne Nedenfor vises gjennomsnittlig brutto grunnlønn for stillingsgruppene etter når respondentene har tatt eksamen. For de med utdanning på mastergrad eller høyere er dette årstallet brukt, for de med lavere grads utdanning er dette årstallet brukt. Tabell 8, Gjennomsnittslønn etter eksamensår for hovedfag/mastergradseksamen og lavere grads eksamen Stilling -1972 1973-78 1979-84 1985-88 1989-92 1993-96 1997-00 2001- Stipendiat 317 800 329 175 291 800 304 455 300 945 Vit. grunnstilling 399 433 380 904 388 076 373 648 384 775 360 909 346 314 321 161 Vit. førstestilling 416 510 433 395 425 382 420 039 417 823 404 559 388 926 376 100 Forsker I og 1110 478 333 464 837 449 515 460 217 457 670 403 067 383 400 312 500 Professor 491 195 511 031 571 202 502 524 457 288 455 571 480 000 Konsulent 275 000 383 470 340 000 317 641 324 501 347 117 296 000 Førstekonsulent 319 370 334 850 316 533 335 413 311 511 312 875 Rådgiver 377 333 377 833 368 027 370 742 361 957 350 730 325 060 Seniorrådgiver 461 518 468 467 440 224 481 667 429 747 442 118 Bibliotekar 307 831 355 367 288 532 280 000 293 850 296 960 Avd.bibl 345 233 356 020 320 000 340 500 318 350 315 050 337 500 315 733 Konservator 361 816 370 533 377 186 371 550 330 052 322 379 302 583 Teknisk konservator 309 700 334 600 347 000 361 055 290 000 283 400 Førstekonservator 325 750 403 313 419 585 362 960 376 200 299 000 299 325 Mus.bestyrer 476 000 399 080 391 520 409 271 383 333 397 650 426 500 309 500 Klinisk ernær.fys 332 000 343 000 334 575 331 659 366 000 325 039 326 011 322 857 Ingeniør 280 002 370 000 385 000 351 929 356 847 335 499 310 385 291 180 Leder/direktør 450 564 488 128 486 007 474 760 495 791 457 860 409 992 403 300 Total 445 949 436 016 437 408 421 257 406 063 375 796 345 215 314 124 Side 7
Nedenfor følger tre figurer (fig 5-7) som viser spredningen i gjennomsnittlig bruttolønn per desember 2004 for de ulike stillingsgruppene. Tallene representerer persentiler, det vil si at tallet 5 viser til at 5% av respondentene i den aktuelle stillingsgruppe tjener mindre enn den oppgitte summen. 95 viser til at 5% i stillingsgruppen tjener mer enn dette tallet. 50 er det samme som median, nemlig tallet som deler fordelingen i to. Figur 5, Gjennomsnittslønn for vitenskapelige stillinger med spredningsmål 750 000 725 000 700 000 675 000 650 000 625 000 600 000 575 000 550 000 525 000 500 000 450 000 275 000 250 000 354 802 397 567 371 552 348 500 305 950 309 000 290 000 276 500 280 000 426 053 327 225 290 000 420 300 390 000 453 375 358 700 450 500 410 000 488 000 383 100 317 000 482 750 437 200 539 642 334 800 515 223 469 700 617 505 421 100 356 000 546 371 489 920 5 10 25 50 75 90 95 702 000 Stipendiat (N=59) Vit. grunnstilling (N=209) Vit. førstestilling (N=260) Forsker I og 1110 (N=56) Professor (N=106) Som vi ser øker spredningen med kompetansekravene til stillingen. Det er minst spredning i stillingene på ramme og størst for stillinger på spenn og aller størst for professorer. Figur 6, Gjennomsnittslønn for administrative stillinger med spredningsmål 600 000 576 100 575 000 550 000 544 400 527 000 525 000 500 000 490 500 500 600 450 000 440 000 445 000 405 000 420 000 403 220 387 943 385 260 371 800 349 520 349 044 355 200 334 600 340 500 367 097 317 600 315 000 296 000 301 700 294 329 279 400 286 000 286 000 273 000 275 000 260 000 250 000 225 000 200 000 5 10 25 50 75 90 95 Bibliotekar (N=19) Avd.bibl. (N=23) Konsulent (N=35) 1.konsulent (N=33) Rådgiver (N=100) Sr.rådgiver 0 (N=57) Side 8
Årsaken til den store spredningen til stillingen som konsulent er mest sannsynlig at stillingen rommer veldig ulike oppgaver og ansvar. Figur 7 under viser at kliniske ernæringsfysiologer har mindre spredning enn alle museumsstillingene og at museumsbestyrere og 1.konservatorer har størst spredning. Figur 7, Gjennomsnittslønn for museumsstillinger og klinisk ernæringsfysiolog 550 000 525 000 500 000 478 400 531 794 496 000 450 000 426 500 419 609 411 631 392 100 399 000 376 000 373 750 385 300 389 510 354 500 345 375 340 000 335 396 340 388 330 000 317 800 323 450 315 000 308 400 301 280 306 050 299 510 285 800 285 576 289 560 285 450 278 970 268 000 269 000 275 000 363 000 250 000 5 10 25 50 75 90 95 Konservator (N=53) Tekn.konserv (N=14) 1.konserv (N=21) Musbestyrer (N=23) Klinisk ernær.fys 0(N=54) Figur 8 på neste side viser gjennomsnittlig brutto grunnlønn for de ulike utdanningskategoriene etter når eksamen ble avlagt i de ulike gruppene, henholdsvis årstall for lavere grads eksamen, for master/hovedfagseksamen og årstall for doktorgradsarbeidet. For gruppen lavere grads utdanning og begge gruppene på mastergradsnivå har de eldste kullene høyest inntekt. For gruppene med doktorgradsutdanning er bildet annerledes. Siden dette er ulike personer sier ikke figuren noe om forventet livsinntekt, men gir bare et statusbilde for hvordan situasjonen blant respondentene er per desember 2004. Lavere inntekt hos de eldste kullene kan skyldes faktorer som endret fagsammensetting, ulikheter i forhold til hvilken næring medlemmene arbeider etc. Side 9
Figur 8, Gjennomsnittslønn etter utdanning og når eksamen ble avlagt 600 000 575 000 566 131 550 000 525 000 514 925 497 500 498 133 500 000 480 094 461 212 467 125 453 936 457 102 450 000 434 972 430 389 428 111 430 664 421 242 408 305 404 826 410 150 391 812 398 423 390 182 390 545 379 449 377 052 356 272 363 391 353 105 354 263 341 060 324 023 322 630 313 434 305 045 275 000 250 000-1972 1973-78 1979-84 1985-88 1989-92 1993-96 1997-00 2001- Lavere grads utdanning Mastergrad/hovedfag i realfag, sivilingeniør, helsefag Doktorgrad i realfag, sivilingeniør, helsefag Mastergrad/hovedfag i samf.fag, humaniora, jus, økonomi Doktorgrad i samf.fag, humaniora, jus, økonomi Figur 9 på neste side viser gjennomsnittlig grunnlønn for de ulike stillingsgruppene etter alder. I alle de vitenskapelige stillingene unntatt Forsker I og stipendiat er det gruppen 50-59 år som har høyest lønn. Også for flere av de andre stillingene er det lavere lønn i den eldste aldersgruppen. Dette skyldes mest sannsynlig underliggende forskjeller mellom respondentene i de ulike alderskategoriene og sier ikke noe om forventet fremtidig lønn. Høyere formalkompetanse hos de yngre kan for eksempel være en faktor. Side 10
Figur 9 Snittlønn etter alder per desember 2004 550 000 527 583 525 000 506 567 500 000 493 012 476 480 480 391 463 142 462 456 453 347 457 473 450 483 450 000 436 795 429 097 425 900 418 942 410 344 411 375 400 833 399 700 402 016 397 217 383 701 373 106 376 372 370 603 370 286 370 750 365 264 355 000 358 018 361 715 362 221 356 220 350 240 343 585 346 714 336 750 339 436 336 050 340 702 340 000 330 000 330 175 320 286 322 806 321 412 323 625 322 167 324 391 311 641 315 000 315 729 314 046 307 509 300 318 304 575304 000 297 800 300 944 287 940 283 008 281 667 278 000 271 800 275 000 250 000 Leder Ingeniør Klin. Ernær.fys Mus. bestyrer 1. Konserv. Tek. Konserv. Konserv. Avd.bibl Bibl. Sr.rådgiver Rådgiver 1.konsulent Konsulent Professor Forsker I og 1110 Vit. Førstestill. Vit. Gr.stilling Stipendiat 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år Over 60 år Side 11
Nedenfor følger fem figurer (fig 10-14) som viser gjennomsnittlig grunnlønn for forskjellige stillingsgrupper med spredningsmål. Figur 10, Snittlønn med spredningsmål for vit. grunnstilling på tvers av enkelte institusjoner 450 000 445 000 427 239 415 000 420 806 420 000 421 200 399 000 403 000 399 646 390 053 390 053 381 480 385 000 384 000 383 100 372 955 371 128 372 000 364 170 356 677 356 895 358 700 352 000 341 000 327 225 312 100309 300312 680310 573 317 000 421 100 270 000 275 000 290 000 285 000 250 000 5 10 25 SNITT 50 75 90 95 BI Diakonhjemmet høgskole NIFU STEP Rikshospitalet HF TØI Unifob ALLE vit gr.stil. Når det gjelder vitenskapelig grunnstilling så ligger Diakonhjemmet høgskole betydelig høyere enn de andre. Her ser UNIFOB ut til å ha dårligst lønnsnivå oppover på persentilene mens BI har den dårligste begynnerlønnen. Figur 11, Snittlønn med spredningsmål for vit. førstestilling på tvers av enkelte institusjoner 500 000 486 740 488 000 470 420 448 125 450 000 437 085 439 000 425000 429 600 426 000 421846 420 650 413 750 417 300 425000 410 000 410 000 399 000 401942 396 631 397 000 388 590 391500 387000 381855 378 990 378 438 382 000 369 925 361967 344 873 275 000 5 10 25 SNITT 50 75 90 95 BI Fiskeriforskning NIBR NIFU STEP NIVA Unifob 0 0 0 Blant gruppen førstestillinger er det BI som har høyest minimumslønn, høyest gjennomsnitt og den høyeste 10% persentilen. Ellers så har både Fiskeriforskning og UNIFOB lav begynnerlønn. Side 12
For gruppen professor og forskningssjef har Rikshospitalet en av de laveste begynnerlønnene og samtidig de høyest avlønte 25% av alle respondenter i denne stillingsgruppen. Forøvrig ligger Menighetsfakultetet lavest på alle spredningsmålene. Figur 12, Snittlønn med spredningsmål for professor/forskningssjef på tvers av enkelte institusjoner 775 000 750 000 725 000 700 000 675 000 650 000 625 000 600 000 575 000 550 000 525 000 500 000 450 000 750 000 702 000 639 820 616 000 617 505 567 251 542 050 515 431 534 539 000 642 512 420 520 000 509 874 510 000 498 750 460 404 488 000 479 000 477 000 467 500 471 400 479 140 470 000 456 428 455 050 453 375447 373 449 517 436 250 425 426 00053 448 000 396 257 396 257 388 900 397 567391 010 5 10 25 SNITT 50 75 90 95 BI Menighetsfakultetet Radiumhospitalet HF Rikshospitalet HF Rogalandsforskning ALLE prof. 0 0 0 0 0 0 0 For rådgivergruppen er det ikke så store forskjeller i begynnerlønn, men forskjellene øker oppover i persentilene og forklarer forskjellen i gjennomsnittlønn. Det er særlig Norges forskningsråd og Universitetssykehuset i Nord-Norge som skiller seg ut med høyest lønn, også i sammenlikning med rådgivergruppen samlet. Figur 13, Snittlønn med spredningsmål for rådgiver på tvers av enkelte institusjoner 450 000 446 250 431 800 418 000 402 635 392 667 386 236 392 500 387 943 420 000 445 000 354 500 309 381 322 000 305 000 305 000 300 750 294 329 292 750 280 000 280 000 275 000 322 329 357 598 342 873 327 500 335 000 359 149 250 000 225 000 200 000 5 10 25 SNITT 50 75 90 95 Norges forskningsråd Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ALLE rådgivere Norsk folkemuseum Universitetssykehuset Nord-Norge HF 0 0 0 Side 13
Kliniske ernæringsfysiologer tjener best i Helse Bergen i samtlige persentiler med respondentene fra Rikshospitalet ikke langt bak. Forskjellene jevner seg noe ut i de øvre persentilene så det er hovedsakelig begynnerlønnen som ser ut til å være mye høyere hos Helse Bergen og Rikshospitalet enn hos de andre. Figur 14, Snittlønn med spredningsmål for kliniske ernæringsfysiologer på tvers av enkelte institusjoner 363 000 330 000 320 000 320 000 312 000 312 000 315 000 305 000 299 510 298 301 287 601 287 601 352 500 345 371 341 550 343 300 340 388 332 757 330 000 327 255 327 500 312 320 310 000 354 500 275 000 250 000 225 000 200 000 5 10 25 SNITT 50 75 90 95 Helse Bergen HF Rikshospitalet HF St. Olavs hospital HF Ullevål universitetssykehus HF ALLE 0 kliniske 0 0 ernar.fys. 0 0 0 5 Lønnsvekst Vi ba respondentene oppgi lønn for desember 2003 og desember 2004. Ved å prosentuere forskjellen innenfor de ulike stillingsgruppene og de ulike sektorene får vi en indikasjon på lønnsveksten til respondentene. Figur 15, Lønnsvekst etter stilling 11,5 11,0 10,5 10,0 Lønnsvekst i staten anslås til 3,75% (TBU) 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,7 5,5 4,2 3,9 4,4 3,3 4,9 6,7 Prisutvikling anslås til 0,4% (SSB) 6,1 5,1 6,0 10,8 4,7 5,5 1,5 1,4 9,4 3,5 Stipendiat Leder/direktør Ingeniør Klinisk ernær.fys Musbestyrer 1. Konserv Tekn.konserv Konservator Avd.bibl Bibliotekar Sr.rådgiver Rådgiver 1. konsulent Konsulent Professor Forsker I /1110 Vit. førstestilling Vit. grunnstilling Side 14
Selv om tallene er basert på like personer er det relativt sett få respondenter i de ulike stillingskategoriene og store endringer for en enkelt person vil dermed gi utslag for gruppen som helhet. Tallene må derfor brukes med en viss varsomhet. For antall respondenter i hver enkelt stillingsgruppe se Tabell 4. Alle stillingsgrupper unntatt klinisk ernæringsfysiolog, ingeniør og 1. konsulent har hatt bedre lønnsutvikling enn ansatte i statlig sektor. For ernæringsfysiologene og ingeniørene skyldes dette at henholdsvis 100% og 83% arbeider i NAVO helse hvor lønnsoppgjøret for 2004 fortsatt ikke er gjennomført. Av førstekonsulentene er også 25% ansatt i NAVO helse så dette kan være en viktig forklaring også her. Tabell 9 gir en oversikt over hvordan stillingsgruppene fordeler seg på tariffområdene. Figur 16 viser lønnsvekst i de ulike sektorene. Også her er endringen fra 2003 til 2004 basert på opplysninger fra like personer og med flere respondenter i hver av kategoriene er det grunn til å anta at dette gir et sannere bilde på den gjennomsnittlige lønnsveksten for Forskerforbundets medlemmer i de ulike sektorene i 2004. Også her er det imidlertid relativt få personer i hver enkelt kategori og tallene må brukes med varsomhet. Tabell 3 viser antall respondenter i hver sektor. Figur 16, Lønnsvekst etter sektor Anslått lønnsvekst i staten for 2004 på 3,75% (TBU) 6,0 5,7 5,5 5,4 Anslått prisvekst i 2004 på 0,4% (SSB) 5,6 5,0 4,5 4,6 4,0 3,5 3,0 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Abelia HSH museum HSH høgskole Navo trad Navo helse Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret (TBU) anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten for ansatte i staten til å være 3,75%. Alle sektorer unntatt NAVO helse har hatt en lønnsutvikling over snittet for statlig sektor. Årsaken til at NAVO helse har hatt dårligere lønnsutvikling er at det ikke ble gjennomført lønnsoppgjør i 2004, men at det skal tas i 2005. Side 15
VEDLEGG VEDLEGG Tabell 9 Stillingsgrupper i undersøkelsen fordelt på tariffområde. Tabell 9 Stillingsgrupper i undersøkelsen fordelt på tariffområde. Vit. Vit. Forsker Prof. og Konsulensulengiver 1. Kon- Råd- Sen.- Bibl. Avd. Kon- Tekn. 1. Kon- Mus. Klin. Inge- Leder Stipen- Totalt grunn- første- I / 1110 forskn. råd- bibl. serva- konservaserva- Besty- ern. fys. niør diat stilling stilling sjef giver tor tor tor rer Abelia 90 159 29 43 4 6 8 5 6 5 0 1 1 0 0 2 14 17 390 50 % 68 % 63 % 48 % 16 % 19 % 9 % 11 % 43 % 25 % 0 % 7 % 5 % 0 % 0 % 8 % 23 % 35 % 37 % HSH museum 13 7 0 0 11 12 8 1 1 4 46 9 18 23 0 1 11 0 165 7 % 3 % 0 % 0 % 44 % 38 % 9 % 2 % 7 % 20 % 89 % 64 % 82 % 96 % 0 % 4 % 18 % 0 % 16 % HSH høgskole 40 19 1 17 2 2 1 1 3 4 0 0 1 0 0 0 7 10 108 22 % 8 % 2 % 19 % 8 % 6 % 1 % 2 % 21 % 20 % 0 % 0 % 5 % 0 % 0 % 0 % 11 % 20 % 10 % NAVO trad 16 23 3 7 5 4 36 29 1 1 6 4 2 0 0 1 13 0 151 9 % 10 % 7 % 8 % 20 % 13 % 42 % 63 % 7 % 5 % 12 % 29 % 9 % 0 % 0 % 4 % 21 % 0 % 14 % NAVO helse 22 25 13 23 3 8 32 10 3 6 0 0 0 1 47 20 17 22 252 12 % 11 % 28 % 26 % 12 % 25 % 38 % 22 % 21 % 30 % 0 % 0 % 0 % 4 % 100 % 83 % 27 % 45 % 24 % Totalt 181 233 46 90 25 32 85 46 14 20 52 14 22 24 47 24 62 49 1066 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Side 16
FORSKERFORBUNDETS SKRIFTSERIE Forskerforbundet har etablert sin egen skriftserie for å samle forbundets innstillinger, utredninger, notater mm. under en felles profil. Skriftene kan bestilles vederlagsfritt fra sekretariatet: e-post post@forskerforbundet.no eller fra forbundets hjemmesider www.forskerforbundet.no. Følgende utgivelser er tilgjengelige: 2005: Evaluering av lokale forhandlinger 2004 (6/2005) Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.04 (5/2005) Lønnsstatistikk for privat sektor per 31.12.04 (4/2005) Lønnsstatistikk for statlig sektor per 31.12.04 (3/2005) Forskerforbundets prioriterte arbeidsoppgaver - 2005 (2/2005) Research and Higher Education in Norway (1/2005) 2004: Handlingsplan for stipendiater 2002-06 (5/2004) Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 (4/2004) Lønnsstatistikk privat sektor 2003 (3/2004) Forskerforbundets prioriterte arbeidsoppgaver - 2004 (2/2004) Kartlegging av ressurser til tillitsvalgtarbeid i statlig UH-sektor (1/2004) 2003: Forskerforbundet: Beretning 01.09.00-31.12.02 (5/2003) Lønnsstatistikk privat sektor 2002 (4/2003) Lønnsstatistikk kommunal sektor 2002 (3/2003) Evaluering av lokale forhandlinger 2002 (2/2003) 2002: Evaluering av lokale forhandlinger 2001 (5/2002) Lønnsstatistikk for privat sektor 2001 (4/2002) Seniorpolitikk (3/2002) 2001: Rekrutteringssituasjonen ved universitetene og høgskolene 1999-2000 (6/2001) Administrativ endring i høyere utdanning i 1990-årene (5/2001) Evaluering av lokale forhandlinger i staten 2000 (4/2001) Kartlegging av ressurser til tillitsvalgte i instituttsektoren (3/2001) 2000: Lokale forhandlinger i staten - 1999. En oppsummering (4/2000) Opphavsrett. Et notat fra Forskerforbundets opphavsrettsutvalg (3/2000) Forskerforbundet: Innstilling fra Organisasjonsutvalg III (1/2000) 1999: Forskningspolitisk seminar 1999, Foredragssamling (2/1999) 1998: Forskningspolitisk seminar 1998 Foredragssamling (5/1998) Forskerforbundets beretning 1.9.96 31.8.98 (4/1998) Forskerforbundet i ny drakt. Innstilling fra Organisasjonsutvalg II (3/1998) Tid til FoU ved universiteter og høgskoler (2/1998) 1997: Opprykk til professor etter kompetanse En vurdering av ordningen (5/1997) Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for universitetene og høgskolene (4/1997)