Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1
To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2
To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3
Formål med framskrivninger av typer arbeidskraft Brukes som planleggingsverktøy Gi informasjon om utdanningskapasitet bør justeres Gi råd i forbindelse med karriereveiledning 4 4
Hvorfor er det viktig å planlegge riktig? Arbeidsmarkedet er stadig i forandring Nye utfordringer møtes best når det er samsvar mellom tilbud og etterspørsel Kort sikt Lang sikt 5 5
Arbeidsledigheten har naturlige kortsiktige bevegelser 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Langsiktig ledighetsnivå Arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken (AKU), sesongjustert 0 2006M02 2007M02 2008M02 2009M02 2010M02 2011M02 2012M02 2013M02 2014M02 6 6
Dagens tema Litt om hvordan arbeidsmarkedet har vært Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir ettertraktet i framtiden? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 7
Historisk utvikling Teknologisk framgang I mange land har inntektsforskjellene økt Ledigheten blant lavt utdannede har økt Hva med Norge? Kjennetegnes av små inntekstforskjeller Lav ledighet for alle utdanningsnivåer Fleksibelt, men velregulert arbeidsmarked? 8 8
6 3 1 Sysselsettingsandel i 2000 2 2 Offentlig forvalting Tjenestester utenom varehandel og samferdsel Varehandel 34 Samferdsel 12 Industri Bygg og anlegg 6 Primærnæringer Råolje og naturgass 14 19 Utenriks sjøfart Bank og forsikring 9
Sysselsettingsandel i 2013 10 8 2 2 2 2 35 Offentlig forvalting Tjenestester utenom varehandel og samferdsel Varehandel Samferdsel Industri 5 Bygg og anlegg Primærnæringer 14 21 Råolje og naturgass Utenriks sjøfart 10
Sysselsetting fordelt på utdanning Andel Utdanning i 2000 Utdanning i 2013 2013 Næring lav medium høy lav medium høy 35 Offentlig forvalting 36 19 45 25 21 54 Tjenester utenom varehandel og samferdsel 56 20 24 39 22 39 21 14 Varehandel 59 28 14 68 15 17 5 Samferdsel 27 49 24 70 14 16 10 Industri 51 35 15 40 40 20 8 Bygg og anlegg 33 52 15 68 15 18 2 Primærnæringer 55 39 6 65 20 15 Råolje, naturgass og el 48 28 24 19 27 54 2 2 Utenriks sjøfart 28 37 35 42 26 32 2 Bank og forsikring 44 50 7 33 29 38 sum 48 25 27 38 27 34 11
Dagens tema Litt om hvordan arbeidsmarkedet har vært Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir etterspurt? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 12
Etterspørsel avhenger av: Det norske arbeidsmarkedet framover? Arbeidsmarkedene blir mer like på tvers av land Arbeidsimmigrasjon gjør arbeidsmarkedet mer fleksibelt Demografisk utvikling. Spesielt aktuelt for yrker innen helse og undervisning Offentlig sektor vokser i henhold til handlingsregelen usikkerhet om politiske prioriteringer Fortsatt mer bruk av utdannet arbeidskraft i alle næringer Framskrivninger av norsk økonomi 13 13
Framskrivninger av norsk økonomi Framskrivninger for norsk økonomi sier noe om hvordan næringssammensetningen ser ut i framtiden. Ulike næringer trenger forskjellige typer arbeidskraft. Dermed påvirker næringssammensetning etterspørselen etter utdanningsnivå. Næringssammensetningen påvirker etterspørselen etter type arbeidskraft. Vi baserer oss på 2 registre; arbeidstaker/arbeidsgiverregister fra NAV og utdanningsregister for høyeste fullførte utdanning for perioden 1986-2006. Registrene viser at sysselsettingen har avtatt/steget gjennom denne perioden. For sivilingeniører er nedgangen urealistisk stor og for stor for yrker med økonomisk/administrativ utdannelse. 14
Norsk økonomi framover Makroøkonomi 2011-15 2016-20 2021-25 2026-30 Husholdningenes konsum 3.3 2.7 3 2.5 Offentlig konsum 2.3 2.3 2.1 2.0 Brutto investeringer 6.2 0.5 0.3 1.3 Eksport 0.6 1.9 1.4 1.3 Eksport av tradisjonelle varer 2.0 4.0 3.6 3.4 Import 4.1 3.1 2.7 2.8 BNP 2.1 1.6 1.7 1.5 BNP-Fastland 2.8 2.0 2.3 2.1 Arbeidsmarkedet Totalt timeverk 1.6 0.9 0.9 0.9 Arbeidsstyrke 1.4 1.1 0.8 0.5 Arbeidsledighet, i prosent 3.4 3.5 3.6 3.5 Pris og lønn Timelønn 3.9 3.8 4.1 4.2 KPI 1.7 2.1 1.9 2.3 15
Etterspørsel etter utdanningsnivå: Nedgang i grunnskole og økning for høyere utdanningsnivå 16
Etterspørsel etter utdanning som andel av samlet sysselsetting 17
Etterspørsel etter utdanning som andel av samlet sysselsetting fordelt på type 18
Videregående allmenne fag og fagutdanning. Andel 350 300 250 200 150 100 50 Videregående allmenne fag, studiespesialisering Elektrofag Videregående, Økonomiske og administrative fag Andre naturvitenskapelige, tekniske og håndverk Bygg- og anleggsfag Andre fag 0 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Pleie- og omsorgsfag, mellomutdanning 19
Type kort høyere utdannelse (HO) 250.00 Annen universitets- og høgskoleutdanning 200.00 Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og pedagogikk 150.00 100.00 Samfunnsfag og juss, lavere nivå Økonomiske og administrative fag, lavere nivå Ingeniørutdanning Andre realfag 50.00 Pleie- og omsorgsfag Andre helse-, sosial og idrettsfag 0.00 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 20
Lang utdannelse (UN) fordelt på type Tertiære utdanning, høyere grad 60 50 40 30 20 10 0 Annen universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Humanistiske og estetiske fag, høyere nivå Samfunnsfag, høyere nivå Jus, høyere grad Økonomiske og administrative fag, høyere nivå Sivilingeniørutdanning Andre realfag, høyere nivå Medisin 21
Oppsummert endring i sysselsetting Sysselsettingsandel Utdanning i 2013 Utdanning i 2030 2013 2030 Næring lav medium høy lav medium høy 35 32 Offentlig forvalting 25 21 54 18 22 61 21 28 Tjenestester utenom varehandel og samferdsel 39 22 39 33 24 43 14 13 Varehandel 68 15 17 50 31 18 5 5 Samferdsel 70 14 16 48 36 17 10 9 Industri 40 40 20 25 53 21 8 7 Bygg og anlegg 68 15 18 16 72 12 2 2 Primærnæringer 65 20 15 48 39 12 Råolje, naturgass og 2 1 el 19 27 54 17 27 56 2 2 Utenriks sjøfart 42 26 32 29 49 22 2 2 Bank og forsikring 33 29 38 33 20 47 sum 38 27 34 29 32 39 22
Oppsummert etterspørselen etter utdanning Vekst i privat sektor gir økt etterspørsel etter tekniske fag med alle typer utdannelse. Sivilingeniører er den klart største gruppen i privat sektor også i 2030 Sterk vekst i offentlig sysselsetting etter HO og UN gir vekst etter alle andre utdanningsgrupper Sysselsettingen av lengre universitetsutdannelse øker mye nær 300 000 flere med lavere grad og 85 000 høyere grad fra 2011 til 2030 23
Dagens tema Litt om hvordan arbeidsmarkedet har vært Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir etterspurt? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 24
Tilbud av arbeidskraft Befolkning etter kjønn, alder og utdanning Konstante utdanningstilbøyeligheter Personer går ut av arbeidsstyrken (død, alder, uførhet, fritid ) Innvandring 25 25
Tilbud av arbeidskraft etter utdanning (16-74) 26 26
Dagens tema Historisk utvikling av sysselsettingen Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir etterspurt? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 27
Tilbud og etterspørsel sammen Kravene til utdanning har økt og utdanningsdefinisjonen ble skjerpet i 2006. Dette håndteres på litt ulike måter i tilbud og etterspørselssiden i våre modeller Etterspørselssiden arbeidsmarkedsperspektiv Inkludere en del med tidligere utdanning innen feltet selv om de formelt sett ikke oppfyller nivåkravene (en arbeidsplass kan utnytte flere typer arbeidskraft). Trender Tilbudssiden Streng definisjon (en og samme person kan bare ha en utdannelse) Skaper litt usikkerhet når tilbud og etterspørsel sammenholdes til tross for talljustering 28 28
Viktig å se på flere grupper sammen 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og pedagogikk Samfunnsfag, høyere nivå Jus Økonomiske og administrative fag Andre realfag Annen universitets- og høgskoleutdanning Sivilingeniørutdanning 29
Begrensninger ved framskrivningene Tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre Markedskreftene vil normalt motvirke eventuelle ubalanser Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft Ubalanser kan påvirke relative lønninger Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg 30 30
Tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå. 31 31
Litt høyere ledighet for de to laveste utdanningsnivåene 32
Avtagende lønn for fagutdanning ellers stabil utvikling 33
Hva med ulike typer? 34
Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. 1000 personer 35
Bygg- og anleggsfag. 1000 personer 36
Naturvitenskapelige fag og andre håndverksfag. 1000 personer 37
Ingeniører og realfagsutdannede med høyere utdanning. 1000 personer 38
Sivilingeniører. 1000 personer 39
Økonomiske og administrative fag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer 40
Samfunnsfag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer 41
Humanistiske og estetiske fag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer 42
Lærere, kort høyere utdanning. 1000 personer 43
Pleie- og omsorgsfag, kort høyere utdanning. 1000 personer 44
Oppsummering Historisk: Forholdsvis mange innvandrere har videregående fagutdanning og høyere utdanning Høy innvandring har spesielt motvirket knapphet på: Arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg og håndverk Realfagsutdannede med høyere utdanning Framover Framover har vi økende mangel på arbeidskraft med videregående fagutdanning Økende overskudd for personer med høyere utdanning i økonomi og administrasjon og samfunnsfag Innvandring avhjelper ikke økende mangel på lærere og sykepleiere 45