SIKRING OG HÅNDHEVING AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER

SIKRING OG HÅNDHEVING AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER Disposisjon til foredrag på Industrijuristseminaret 2012 Illustrasjonsmateriale i vedlagt Power Point presentasjon Advokat (H) Arne Ringnes, Thommessen (ari@thommessen.no) ******* 1 INDUSTRIELLE RETTIGHETER (lysark 1) 1.1 Patent: Eneretten til oppfinnelser som har teknisk karakter og fyller kravene til nyhet og oppfinnelseshøyde. Patent oppnås ved registrering. 1.2 Varemerke og foretaksnavn: Bedriftens kjennetegn. Varemerkets funksjon er å markere produktets eller tjenestens kommersielle opprinnelse; tjene som en kvalitetsgaranti og ha en kommunikasjons-, investerings- og reklamefunksjon (goodwillfunksjonen). Eneretten til varemerke oppnås ved registrering eller innarbeidelse. 1.3 Design: Utseendet til et produkt eller en del av et produkt. Eneretten oppnås ved registrering. 1.4 Andre nærliggende rettigheter: Beskyttelsen av forretningshemmeligheter og vernet mot nærgående produktetterligning etter markedsføringsloven. Hemmelighold kan være et alternativ til patentering. 2 MAJORITETEN AV NORSKE BEDRIFTER MENER RETTIGHETSBESKYTTELSE ER LITE VIKTIG Patentstyrets undersøkelse 2010 (se lysark 2): 45 % av norske bedrifter svarer at det er svært uviktig å registrere varemerkerettigheter, designrettigheter og patenter 20 % mener det er noe uviktig Bare 14 % svarer at det er svært viktig 3 BETYDNINGEN AV Å BESKYTTE OG HÅNDHEVE INDUSTRIELLE RETTIGHETER 3.1 Eneretten er en form for eiendomsrett 3.1.1 Registrering av patent, varemerke og design gir en enerett til oppfinnelsen/ varemerket/designen, se patentloven 3, varemerkeloven 4, designloven 9. 5504060/1 1

3.1.2 Bedriften eier varemerket, patentet, designen og har de eierbeføyelser som følger av loven, det vil si (noe upresist se pkt. 3.3 nedenfor) kommersiell utnyttelse gjennom produksjon, anvendelse, markedsføring og salg. 3.2 Enerettens positive side: Monopolfunksjonen - alene om bruk 3.2.1 Bedriftens teknologiske eller markedsmessige konkurransefortrinn. Et patent kan gi bedriften et teknologisk forsprang. Et varemerke representerer produktets opprinnelse og goodwill. Eksempel: The Patent Cliff - patentbeskyttelsens betydning for legemidler se lysark 3 3.2.2 Eneretten kan også utnyttes kommersielt ved utlisensiering. Eksempel: Microsofts lisensiering av Androidpatentene, se lysark 4 3.2.3 Ved salg av selskapet kan de industrielle rettighetene ha stor betydning for verdsettelsen. 3.3 Enerettens negative side forbudsfunksjonen Forbud (ved dom og midlertidig forføyning) mot andres bruk av forvekselbare varemerker, patentkrenkende produkter og anvendelse av patenterte produksjonsmetoder. Erstatning (og straff) ved overtredelse. Varemerker: Varemerkeloven 4 (blant annet) sette merket på varen, bruk i markedsføring og omtale, import og salg av produkter med merket Patent: Patentloven 3 (blant annet) produksjon og salg av produkter som er beskyttet av patentet eller fremstilt ved en patentbeskyttet fremgangsmåte Design: Designloven 9 Produksjon og salg av produkter som er designbeskyttet Markedsføringsloven gir et supplerende vern for produktutforming og kjennetegn 3.4 ET EKSEMPEL PÅ AKTIV BESKYTTELSES- OG HÅNDHEVELSESSTRATEGI: TRIPP TRAPP-STOLEN (SE LYSARKENE 4-7) 3.4.1 Patentbeskyttelsen for den tekniske løsningen for flyttbare sitte- og benplater 3.4.2 Varemerkebeskyttelsen for Den tredimensjonale avbildningen av stolen Varemerket TRIPP TRAPP for barnestoler Varemerket STOLEN SOM VOKSER MED BARNET 3.4.3 Opphavsrettsbeskyttelsen for formgivningen, håndhevet ved mange rettssaker rundt om i verden 5504060/1 2

3.4.4 Den subsidiære beskyttelsen for stolen etter markedsføringsloven 30 og 25 3.4.5 Aktiv håndheving rettssaker i mange land 4 STYRKET VERN FOR INDUSTRIELLE RETTIGHETER GJENNOM NY LOVGIVNING 4.1 Justisdepartementet foreslår en reell styrking av vernet for industrielle rettigheter - høringsnotat april 2011 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horing---styringav-lovgivningen-om-hand.html?id=640285 4.1.1 Forslaget synes å ha fått bred tilslutning i høringsrunden og støttes i all hovedsak blant annet av NHO, LO, Patentstyret, Konkurransetilsynet, Advokatforeningen, Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR), Norsk Hydro og GE Healthcare. 4.1.2 Forslaget omfatter endringer i lovgivningen om patent, varemerker, design, foretaksnavn m.v og endringer i tvisteloven. 4.2 Noen hovedelementer i forslaget 4.2.1 Styrket erstatningsrettslig vern Dobbelt lisensavgift ved forsettlig eller grovt uaktsomme overtredelser. Forslaget er særlig ment å skjerpe ansvaret for systematisk og organiserte overtredelser av eneretten, ved piratkopiering og andre grove krenkelser Forslaget er begrenset til registrerte rettigheter Flere høringsinstanser peker på at de samme erstatningsreglene må gjelde ved overtredelse av markedsføringslovens regler om etterligning av andres produkt ( 30) og beskyttelsen for forretningshemmeligheter ( 28 og 29) 4.2.2 Lovhjemmel for å få tilbakekalt krenkende produkter fra handelen 4.2.3 Skjerpet straffansvar 4.2.4 Hjemmel for domstolen til å pålegge inngriper og medvirkere å opplyse om opprinnelsen og distribusjonsnettverket for produkter og tjenester som krenker industrielle rettigheter 4.2.5 Oslo tingrett foreslås som tvungent verneting også i inngrepssaker 5 OVERSIKT OVER TRINNENE I HÅNDHEVELSEN AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER FOR DOMSTOLENE (LYSARK 8) 5.1 Trinn 1 A (valgfri): Bevissikring uten varsel etter tvisteloven kapittel 28 Gjennomføres for å sikre bevis for eventuelle krenkelser. Namsmannen kan etter rettens beslutning ta beslag i produkter og markedsføringsmateriale, regnskapsmateriale, servere etc. Meget effektivt og nyttig rettergangskritt 5504060/1 3

5.2 Trinn 1B i varemerkesaker: Midlertidig forføyning for å få tollbeslag etter tvisteloven 34-7 5.3 Trinn 2 (obligatorisk): Varselbrev/ Cease and Desist Letter ) 5.3.1 Setter inngriperen ut av hans gode tro (hvis han er i god tro manglende kunnskap om selve retten må anses som rettsvillfarelse, og ikke faktisk villfarelse) 5.3.2 Saken kan bli løst på dette stadiet hvis inngriperen etterkommer kravet om stans i den ulovlige virksomheten. 5.3.3 Varselbrevet kan kombineres med krav om undertegning av erklæring hvor inngriperen aksepterer å avstå fra fremtidige inngrep i den industrielle rettigheten. 5.4 Trinn 3 (hvis inngriperen ikke gir seg): Midlertidig forføyning etter tvisteloven kap. 34 (valgfri) 5.4.1 Ofte nødvendig for å sikre rettigheten, men fallhøyden må alltid vurderes nøye. I patentsaker hvor det er kort tid igjen av vernetiden (det er en ganske vanlig situasjon ved legemiddelpatenter), kan midlertidig forføyning være den eneste muligheten for å sikre eneretten. 5.4.2 Krenkelsen (hovedkravet) må sannsynliggjøres og saksøkeren (rettighetshaveren) har bevisbyrden. 5.4.3 Etter Høyesteretts kjennelse i Mein Kampf-saken (Rt. 2003 side 1165) og etterfølgende domstolspraksis, byr sikringsgrunnen sjelden på store problemer. Fortsatt uhjemlet bruk av rettigheten (patentet, varemerket etc) innebærer en konsumsjon/ uttømming av eneretten som vil være sikringsgrunn etter 34 bokstav a: saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. 5.4.4 I en forføyningssak kan retten prejudisielt ta stilling til gyldigheten av rettigheten (om varemerket er gyldig registrert eller innarbeidet, om patentet og designen er gyldig registrert). For patentsaker ble dette fastslått i Rt. 2004 side 763. Men når Patentstyret har meddelt patent eller varemerke foreligger det en presumsjon for at rettigheten er gyldig. 5.5 Trinn 4 (hvis det skal innledes ordinært søksmål): Søksmålsvarsel etter tvisteloven 5-2 (obligatorisk) 5.6 Trinn 5: Stevning 5.6.1 Saker om patent, varemerke, design og andre industrielle rettigheter er unntatt fra forliksmegling. 5.6.2 Som nevnt foreslår Justisdepartementet at Oslo tingrett skal bli tvungent vernetid i inngrepssaker. 5504060/1 4

5.7 Trinn 6 for saksøkte: Ugyldighetssøksmål (valgfritt, men vanlig) Erfaringsmessig vil et søksmål alltid føre til at saksøkte går til søksmål for å få kjent rettigheten ugyldig. Rettighetshaveren må derfor vurdere risikoen for ugyldighet nøye før saksanlegg. 5.8 Særlige problemstillinger i patentsakene: 5.8.1 Valg og oppnevnelse av fagkyndige domsmenn 5.8.2 Valg og bruk av sakkyndige partsvitner 5.8.3 Bruk av sakkyndige erklæringer 6 MULTITERRITORIELLE PATENTTVISTER 6.1 Særtrekk ved patentsystemet 6.1.1 Det søkes patent i mange land på samme oppfinnelse. Utgangspunktet for søknadene kan være en nasjonal søknad, som følges opp med en internasjonal PCT- søknad. 6.1.2 Europeiske patenter: I Europa behandler det Europeiske patentkontoret (European Patent Office - EPO) søknader om europeisk patent. EPO meddeler patent for de land som er angitt i søknaden. For å få rettsvirkning i det enkelte land, må meddelelsen formaliseres gjennom en oversettelse på landets språk til den nasjonale patentmyndighet, og en kunngjøring om at patentet gjelder i landet (patentloven 66c). Inntil 1. januar 2008 var Norge ikke en del av den Europeiske patentkonvensjonen. 6.1.3 Et patent har ikke multiterritoriell virkning; det har bare rettsvirkning i den jurisdiksjon det er meddelt. Altså: Et norsk patent meddelt av Patentstyret gir bare enerett i Norge 6.2 Ingen overnasjonale patentdomstoler (ennå), patentsaker behandles for nasjonale domstoler 6.3 Norske domstolers stedlige og saklige kompetanse i internasjonale patenttvister 6.3.1 Praktisk eksempel A produserer et produkt i Norge som krenker et norsk patent. Produktet eksporteres og selges av distributør B i Tyskland og distributør C i Nederland. Patenthaveren mener at salgene krenker det tyske og nederlandske patentet. Kan patenthaveren få midlertidig forføyning og dom i Norge mot B og C, som forbyr salg i Tyskland og Nederland på grunn av krenkelse av de tyske og nederlandske patentene? 6.3.2 Vernetinget Formuesverneting og erstatningsvernetinget etter tvisteloven 4-2 (2) og 4-4 (3). 5504060/1 5

Innenfor Luganoområdet gjelder Luganokonvensjonen 2007. Antagelig vil erstatningsvernetinget (art. 5 (3)) også gi rett til å anlegge søksmål mot et utenlandsk selskap med krav om forbud mot fortsatt patentinngrep Men midlertidig forføyning må anlegges for domstolen på saksøktes hjemting 6.3.3 Domstolens saklige kompetanse kan norske domstoler avsi dom om inngrep i utenlandsk patent? Tvisteloven 4-3 (2) spørsmål om saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Antatt at norske domstoler kan avsi dom om inngrep i utenlandsk patent. 6.3.4 Konsekvensen av at det reises ugyldighetssak Når det reises ugyldighetssak mot et utenlandsk patent kan den norske inngrepssaken bli stanset eller avvist. Den praktiske hovedregel er derfor: 6.4 Patenter håndheves i praksis i det land hvor inngrepet skjer 6.4.1 Forbud mot ulovlig produksjon i Norge håndheves for norske domstoler. Salg av produktene i Tyskland og Nederland pådømmes i tyske og nederlandske domstoler. 6.4.2 Hvis inngrepet skjer i flere land, blir det derfor anlagt søksmål i alle aktuelle land Derved oppstår det multiterritorielle tvister om inngrep i det reelt sett samme patentet 6.4.3 Gyldigheten av patentet må også prøves av domstolen i det land hvor patentet gjelder Derved kan gyldigheten av det i praksis samme patent versere for domstolene i flere land samtidig I tillegg kan det løpe administrative innsigelsessaker parallelt, særlig praktisk er det at EPO har en innsigelsessak til behandling samtidig som ugyldighetssaker står for domstolene i flere land. Med andre ord: Saker om reelt sett samme patent og den samme inngrepsgjenstanden kan versere for domstoler i flere land samtidig. Tvistegjenstanden er den samme og faktum teknikkens stand og de tekniske spørsmålene er de samme. 6.4.4 Ingen litispendensvirkninger 6.5 Rettslige og faktiske problemstillinger illustrert ved en stor multiterritoriell patentsak oksykodonsaken (Borgarting lagmannsretts dom 20. desember 2010 i sak LB 2010 3684, rettskraftig etter forgjeves anke til Høyesterett) 6.5.1 Organisering Etablering av et internasjonalt advokatteam (European legal team) 5504060/1 6

Klientkontakt og kommunikasjon mellom advokatene. Klientens behov for en onestop-shop, ett advokatfirma som har overordnet ansvar for organisering og koordinering av prosessene 6.5.2 Opplæring og samordning Alle advokatene må være up to speed på de tekniske og rettslige spørsmål. Behovet for fellessamlinger. Norden er ofte en naturlig avgrenset region for fellessamlinger. Koordinert formidling av bevismateriale og vurderinger til prosessfullmektigene 6.5.3 Koordinering av anførsler og saksopplegg, unngå motstrid 6.5.4 Men prosessfullmektigen må også ha frihet til legge opp saken på best måte etter sin erfaring (det er derfor han/ hun er valgt!) og landets prosessregler og praksis 6.5.5 Store krav til best practise hos advokatfirmaene: All saksforberedelse vil i praksis skje på engelsk. Alle utkast skrives på engelsk, alle utkast må foreligge i god tid for gjennomgang og godkjennelse hos klient og koordinerende advokatfirma. Prosessuelle og prosesstaktiske særegenheter i forhold til andre land blir aksentuert. 6.5.6 Bruk av de samme sakkyndige vitner og erklæringer Konkret vurdering: Er det ønskelig/ hensiktsmessig med nasjonale eksperter? Språkutfordringer. Prosessuelle begrensninger. 6.5.7 Felles/- gjenbruk av bevismateriale 6.5.8 Bruk av utenlandske dommer i argumentasjonen Ingen rettskraftvirkning, men kan ha stor gjennomslagskraft overfor dommerne I grenselandet mellom faktisk bevis og juridisk materiale. I praksis vil gjennomslagskraften for en utenlandsk dom om samme sakskompleks avhenge av tre forhold: o o o Om avgjørelsen er rettskraftig Om avgjørelsen bygger på samme faktiske avgjørelsesgrunnlag Kvaliteten på avgjørelsen. Ofte vil avgjørelser av særdomstoler stå sterkere (Patents Court i London, patentdomstolen i Haag, tyske spesialdomstoler) *********** 5504060/1 7