Fremtidens naturkatastrofer overvåkes og varsles Dag Inge Danielsen Av tenkelige, framtidige naturkatastrofer i Nord-Norge er skred fra Nordnesfjellet med flodbølge i Lyngen et av de scenariene som er best utredet, og som med dagens kunnskap utgjør den største trusselen for mennesker. Kontinuerlig overvåking og omfattende beredskapsplaner skal sikre en trygg evakuering før et skred går i fjorden. De nyeste målingene viser at bevegelsene i Nordnesfjellet er på inntil 4 5 centimeter hvert år, og det er funnet tydelige, nye sprekkdannelser de siste årene. I juni 2012 var det folkemøter i Storfjord, Lyngen og Kåfjord, der fylkesmann Svein Ludvigsen og Nordnorsk Fjellovervåking orienterte om målinger, beredskap og varslingssystemer. Hvis et parti av Nordnesfjellet i Kåfjord kommune raser ut, vil det resultere i en flodbølge som kan ramme de fleste lavereliggende områdene i Storfjord, Lyngen, Kåfjord og kanskje også Nordreisa kommune. 6 000 fastboende med bygninger, jordbruk og infrastruktur vil i så fall bli rammet. Et stort og ødeleggende skred i Lyngen vil danne utgangspunkt for scenarioet når Direktoratet for samfunnssikkerhet 30 Et ras fra Nordnesfjellet i Kåfjord kan skape den verste naturkatastrofen i Norge gjennom tidene ifølge Nordnorsk Fjellovervåking. E6 passerer rett under det skredfarlige partiet lengst opp i fjellsiden på bildet. Foto: Carl B. Harbitz, NGI.
og beredskap (DSB) inviterer til rednings- og samarbeidsøvelsen Barents Rescue i september 2013. Redningsmannskaper fra Sverige, Finland og Russland skal delta i tillegg til de norske. Målinger siden 2003 Norges geologiske undersøkelser (NGU) og en rekke skredutsatte kommuner i Troms innledet et samarbeid i 2003. Målet var å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. I 2009 ble også Universitetet i Tromsø med. Målinger ved hjelp av GPS, skanning, satellittbilder, flyfoto m.m. påviste at Nordnesfjellet var mest utsatt, og det har derfor vært under kontinuerlig overvåking siden 2007 På denne bakgrunnen ble Nordnorsk Fjellovervåking (NNFO) stiftet i 2011. Dette er et interkommunalt selskap, der Troms fylkeskommune eier 50 prosent og resten er fordelt på kommunene Storfjord, Lyngen og Kåfjord. Blant de viktigste samarbeidspartnerne er Norges geologiske undersøkelser (NGU), NVE, Åknes/Tafjord Beredskap IKS i Møre & Romsdal, samt Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norut i Tromsø. På Nordnesfjellet loggfører vi 160 000 unike målinger hvert eneste døgn, Et av hovedsprekkene på Jettan. 31
forteller daglig leder Roald Elvenes i NNFO. Vi har rundt 70 instrumenter som måler kontinuerlig, blant annet 18 GPS-antenner koblet opp i nettverk. I tillegg har vi satellittoveråking, radar, lasere og en rekke forskjellige måleteknologier som sammen gjør at vi er i stand til å fange opp selv den minste endring. Kompliserte flodbølgeberegninger Norges Geotekniske Institutt (NGI) har noen av landets fremste eksperter på flodbølger. De har kommet fram til at et skred i Nordnesfjellet kan gi en overflatehevning i fjorden utenfor bebygde områder på opptil 25 meter. Lengst inne i Storfjorden er overflatehevingen beregnet til opp mot 3 meter. Bølgene vil bli ytterligere forsterket når de beveger seg mot og innover land. Aller mest utsatt er Lyngseidet, som ligger rett over fjorden fra Nordnes. 32 Hvor stor en slik eventuell naturkatastrofe kan komme til å bli, er avhengig av en rekke forhold, forklarer Carl Bonnevie Harbitz, fagansvarlig for flodbølger ved NGI. Vi har testet betydningen av ulike parametre opp mot hverandre ved hjelp av avanserte regnemodeller. Testene viser at bølgehøyden er avhengig av volumet og tykkelsen på frontpartiet av skredet, Støyping av fundament til laserreflektor, Jettan, Nordnesfjellet.
hastigheten når skredet treffer vannet, samt hvor langt ut skredet beveger seg før det stanser. Når flodbølgen slår inn over land, er det blant annet de lokale dybdeforholdene i fjorden som vil avgjøre hvor langt opp vannet vil skylle. Videre er lengde, høyde og retning på den innkommende bølgen også viktig, samt formen på bølgen, og ikke minst terrenget i oppskyllingsområdet. Derfor er det komplisert å beregne hvor langt opp en slik flodbølge vil kunne nå på de forskjellige stedene med bebyggelse og infrastrutkur, sier Harbitz. Oppskyllingshøyde på 25 meter Sammen med kollega Sylfest Glimsdal har han regnet seg fram til at skred fra Nordnes vil kunne gi en oppskylling på inntil 25 meter ved Lyngseidet. På de andre tettstedene langs Lyngen vil vannoverflaten i fjorden stige med mellom 20 meter (Oksevik) og 3 meter (innerst i Storfjorden og ved Birtavarre). Overflaten vil stige ytterligere når vannmassene trenger inn over land. Disse bølgehøydene baserer seg på volumberegninger fra NGU, som tyder på at skredmassene kan bli på 12 22 millioner kubikkmeter Montering av tiltmeter i en sprekk på Indre Nordnes, Nordnesfjellet. 33
NGI har også tidligere vært inne og gjort bølgeberegninger, da basert på estimater fra NGU om at et mulig skred vil omfatte 7 11 millioner kubikkmeter, noe som naturlig nok gir noe lavere bølgehøyder. 16 000 mobiltelefoner sommeren 2012 Vi er snart ferdige med å bygge ut beredskapen, og vi har etablert et varslingssystem som automatisk ringer opp alle mobil- og fasttelefoner innenfor det aktuelle området, og som sender sms til alle mobiltelefoner, forteller Roald Elvenes i Nordnorsk Fjellovervåking. Systemet sender ut forhåndsdefinerte meldinger ved en heving av beredskapsnivået. Da vi testet det sommeren 2012, var 16 000 mobiltelefoner pålogget INSar bilde av Nordnesfjellet. Potensielt ustabile områder er markert i rødt. 34 Kilde: Norut Tromsø.
innenfor det aktuelle området. Alle som befinner seg der blir automatisk varslet, enten man er fastboende eller for eksempel på gjennomreise på E6, som passerer rett under Nordnesfjellet. Elvenes ble overrasket over hvor mange ulike nasjonaliteter som befant seg i det utsatte området midt på sommeren. Flere skredfarlige fjellsider i Troms Totalt har NGU funnet 103 potensielt ustabile fjellsider i Troms. Sommeren 2010 var geologer fra NGU ute på feltarbeid og undersøkte 17 av disse. Ved Brosmebakktuva i Tromsø kommune ble det funnet en ustabil blokk som utgjør en potensiell risiko. Det samme gjaldt Storhaugen i Kåfjord, der en større fjellblokk kan utgjøre en mulig trussel for flere gårdsbruk og bolighus i Manndalen. Da kommunen fikk brev om dette i mars 2012, valgte ordfører og rådmann straks å innkalle de berørte til informasjonsmøte, noe som førte til en rekke oppslag i avisene. Også Gamanjunni og Oksfjellet i Kåfjord er identifisiert som ustabile. NNFO har på oppdrag fra NGU montert flere målesystemer ved Storhaugen blokk og Gamanjunni, som er de stedene der mulig skred vil ramme mennesker og bebyggelse. Fra televiewer i borehull på Nordnes 35
Vi konsentrerer oss om overvåking og beredskap der det er bebyggelse, sier Elvenes. Hvis det går skred fra Storhaugen blokk eller Gamanjunni, vil det kunne få alvorlige konsekvenser, men ikke på langt nær så alvorlig som hvis det går skred fra Nordnesfjellet, siden et skred der vil havne rett i sjøen og utløse en flodbølge. Sommeren 1810 gikk det et stort skred i Pollfjellet på vestsiden av Lyngen. Et nesten 2 kilometer bredt belte med steinmasser løsnet høyt oppe i fjellsiden og forårsaket tre flodbølger. Mennesker, husdyr, gårder og båter ble skylt på sjøen, og 14 mennesker omkom. 36 Forfatteren: Dag Inge Danielsen har arbeidet som journalist og informasjonsrådgiver for ulike oppdragsgivere siden 1978. De siste seks årene har han drevet som frilanser under firmanavnet Info I Dag. Han var prosjektleder og hovedredaktør for boka «Botanisk hage en oase i Oslo», utgitt av Naturhistorisk Museum i 2011. Siden mai 2012 har han arbeidet som innleid på deltid for Norges Geotekniske Insitutt (NGI). E-post: daginge@infoidag.no Hovedstasjonen på Jettan, Nordnesfjellet august 2012. Lyngseidet er i bakgrunnen under tåkehavet. Foto: Norges Geotekniske Institutt (NGI).