Kan lykken kjøpes for penger?

Kan lykken kjøpes for penger? Fagpedagogisk dag UiO 1/11 20 2008 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15 år +) på 3-4000 personer gjennomført annenhver høst siden 1985 av Ipsos MMI, siste runde høsten 2011. Nesten 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Kort telefonintervju og postalt selvutfyllings-intervju. Omnibus-undersøkelser med kunder fra offentlig og privat sektor (som departementer, forskningsinstitutter, partier, medier). Mange tidsserier som viser utviklingstendens (på aggregatnivå, Monitor er ikke en panelundersøkelse). Har spørsmål om lykkefølelse (1985-) og tilfredshet med livet (1999-). Dette er spørsmål som er mye brukt i forskningen om subjektiv livskvalitet. 1

Spørsmål om subjektiv livskvalitet i NM: Lykkefølelse og tilfredshet med egen tilværelse. Affektiv velvære. 1985- Kognitiv velvære. 1999-2005- Lykkenivå og tilfredshetsnivå i Norge (% 2011) Vil du stort sett beskrive deg selv som: meget lykkelig,.. Hvor fornøyd er du med dine egen tilværelse. Er du: meget fornøyd... Meget lykkelig 23 Ganske lykkelig 66 Ikke spesielt lykkelig Slett ikke lykkelig 1 9 Lykkenivå: 23 = 13 Meget fornøyd Ganske fornøyd Hverken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Meget misfornøyd 1 4 8 31 55 Tilfredshetsnivå: 31 13 = 18 2

Hvorfor spørre folk om de er lykkelige? Grunnleggende spørsmål de fleste er opptatt av: Hva er det gode liv (livskvalitet)? Hva er det gode samfunn (samfunnskvalitet)? Økonomiske indikatorer inntekt og BNP/C blir ansett som utilstrekkelige. Forsøk på å lage bredere objektive mål. Eksempel: FNs HDI (Human Development Index: levealder, utdanning (2) og BNP/C). Problem: Snevre indikatorer. Men hvilke faktorer skal tas med? Og hvilken vekt skal ulike faktorer ha? Pågående faglig debatt om dette. Spørsmålet om lykke lar respondentene selv bestemme. Svaret avspeiler deres følelse av hvor godt de har det i forhold til det som er viktig for dem. Subjective Well Being (SWB) er et sentralt forskningstema i flere fag. Positiv psykologi hvordan innrette seg for å øke sjansen for å føle seg lykkelig. Statsvitenskap/økonomi hvordan organisere samfunnet for å øke lykkenivået i befolkningen. Tilnærmingen i Norsk Monitor: Ikke spørre direkte om hva som gir lykke, men indirekte analyse sammenlikne lykkenivået innenfor ulike grupper. Dermed mulig å oppdage faktorer individet selv ikke er klar over eller ikke kan se betydningen av uten å kunne sammenlikne seg med andre. Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 3

Kan en spørre folk om de er lykkelige? Lykkeundersøkelser kan lett få et komisk skjær over seg. Det skyldes at de forsøker å måle noe som strengt tatt ikke kan måles i tradisjonell forstand.... hvordan kan vi vite at lykke er noe som kan telles? (Øverenget i Lykkens filosofi (2006). Ingen sak å spørre og så telle hvor mange som sier de er lykkelige. Men avspeiler svarene reelle følelser som folk har? Kritikk: Spørsmål om lykke eller tilfredshet med tilværelsen er ikke noe som kan besvares i løpet av sekunder. Kritikk: Hva en svarer sterkt situasjonsavhengig avhenger av hva som har skjedd umiddelbart i forveien. Test av validitet: Får vi meningsfulle forskjeller mellom grupper som det er all grunn til å vente skal ha ulikt lykkenivå? Helse og lykkenivå (%meget - %ikke lykkelig) Vurdering av egen helse Antall legebesøk i året Aldri hos legen Mindre enn 1 besøk i året 1-3 besøk 4-9 besøk eller flere besøk Meget god God Verken-eller, middels Dårlig Meget dårlig-36-23 -4-2 3 19 16 11 35 Lykkespørsmålet gir mening -40-30 -20-0 20 30 40 Lykkenivå Norsk Monitor 2003-2005 4

Når i livet er en lykkeligst? (% meget - % ikke lykkelig) 15 14 Bor hjemme hos foreldrene -2 6 Flyttet for seg selv 26 33 Par (-39 år) uten barn 22 27 Par med små barn 11 17 Par med store barn Par (40+ år) uten hjemmeboende barn -22-16 -17-7 -3 - Mann Kvinne Enslig forelder Tidligere gift (skilt enke/enkemann) Aldri gift (40+ år) Norsk Monitor 2003-2005 Utviklingen for nordmenns lykkefølelse (%) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 11 9 11 11 8 8 9 9 Slett ikke lykkelig 65 67 68 70 69 67 67 69 68 68 67 68 68 67 Ikke spesielt lykkelig Ganske lykkelig 23 21 21 20 21 22 22 19 21 23 23 22 23 23 Meget lykkelig 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 5

Utviklingen for lykkenivået (Lykkenivået = % meget lykkelig % ikke spesielt/slett ikke lykkelig) 14.6 13.2 13.2.7.2.9.3.6 11.3.1.8 Lykkenivå 9.1 9.0 7.9 Stabilitet på nittitallet (snitt,1) Svak heving etter 2001(snitt 13,2) 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Velstandsvekst og lykke Utviklingen for nettoinntekt, nettoformue og lykkefølelse (Gjennomsnitt. Nettoinntekt og formue per innbygger: SSB, faste kroner, 2008=0; lykke Norsk Monitor, 2009=0) 1 0 90 80 Lykke 70 60 Nettoinntekt 50 40 30 20 0 Sammenliknet med veksten i inntekt og formue er veksten i lykke nesten ikke registrerbar Nettoformue 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2008 2009 6

Husholdningsinntekt og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig) 1 mill. eller mer 36 800-999 000 32 Husholdningsinntekt 600-799 000 500-599 000 400-499 000 300-399 000 200-299 000 0-199 000 Inntil 0 000 Kan lykken kjøpes 6for penger? -9-6 2-20 - 0 20 30 40 14 18 23 Kontrast (Easterlins paradoks): - Klar sammenheng inntekt-lykke - Stabilt lykkenivå i befolkningen Lykkenivå Norsk Monitor 2003-2005 Hva forklarer inntektsparadokset? Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for den norske befolkningen siden 1985? Sammenlikning er det bare relativ inntekt som teller? Tilvenning blir forbedringene raskt noe som tas for gitt? 7

Venner vi oss til velstandsveksten? (overvekt av positive over negative vurderinger. -0 / +0) 40 30 20 Personlig økonomisk situasjon sammenliknet med ifjor: Bedre - dårligere 0 Savner en del materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker: Uenig - enig - -20-30 Opplever sin økonomiske situasjon: Kunne klare seg med mindre - Trenger mer penger 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Hva forklarer inntektsparadokset? Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for den norske befolkningen siden 1985? Sammenlikning er det bare relativ inntekt som teller? Tilvenning blir forbedringene raskt noe som tas for gitt? Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk tilfredshet påvirker lykkefølelsen.hvorfor stiger ikke da befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)? 8

Hva forklarer inntektsparadokset? Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for den norske befolkningen siden 1985? Sammenlikning er det bare relativ inntekt som teller? Tilvenning blir forbedringene raskt noe som tas for gitt? Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk tilfredshet påvirker lykkefølelsen.hvorfor stiger ikke da befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)? Fordi andre utviklingstrekk har hatt en negativ innvirkning på utviklingen i lykkenivået. Spørsmålet: Hva er det som har vært lykkedempere i Norge? Egenskaper som påvirker lykkenivået (forskjell i lykkenivå mellom høy og lav verdi på variabelen Multivariat regresjonsanalyse med 17 dikotome variabler) Tilfreds nære relasjoner Bor sammen med familie Anser egen helse som god Ikke bekymret egen framtid Tilfreds med samfunnet Tilfreds egen kropp Tilfreds egen alder Tillit til andre mennesker Stolt over å være norsk Kvinne Religiøs Aksepterer økonomisk ulikhet Liker mye sport i TV Gode naborelasjoner Forventer positiv samfunnsutvikling Høy husholdningsinntekt M ange eiendeler 5 4 4 4 3 3 3 2 2 6 21 16 14 Norsk Monitor 2005-2009 29 9

Indeks for antall av 17 lykke-bringende egenskaper 17 16 15 14 13 11 9 8 7 6 5 4 3 2 1-82 0-37 -45-56 Lykkenivå -8-14 -27 49 36 30 19 3 73 70 68 63-0 -50 0 50 0 16 14 8 6 4 2 0 Indeksfordeling 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 11 13 14 15 16 17 NM 2005-2009 Poster i det norske i lykkeregnskapet Minus-poster - Flere enslige - Dalende patriotisme - Økende opplevd ulikhet - Flere eldre - (Synkende religiøsitet og mer TV-seing/sport i TV) Pluss-poster (ved siden av bedre økonomi) - Bedre kvalitet på sosiale relasjoner - (Mindre frykt for negative hendelser) - (Økende tilfredshet med samfunnet) - (Flere som deltar i kultur- og friluftsliv) Hva mangler i lykkeregnskapet? - Burde vært en heving i lykkenivå på 6-7 poeng har bare vært på 3. - Kanskje påvirkes ikke lykke bare av hvordan vi har det, men også av hvordan vi ønsker å ha det av våre verdier?

Verdier i Norsk Monitor VERDIER: Et individs oppfatninger om grunnleggende mål i tilværelsen og hvilke midler det er riktig å bruke for å nå dem. Verdi-dimensjoner (3) Verdi-indekser (25) Vekst - Vern Enkelt-spørsmål (70) Jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester jeg nå bruker, hvis jeg med det kunne bidra til å bevare våre naturressurser Verdidimensjoner i Norsk Monitor Moderne Radikal Materialistisk Idealistisk Konservativ Tradisjonell 11

Verdikart for de som ikke føler seg lykkelige Moderne Materialistisk Idealistisk Tradisjonell Inndeling av materialisme-idealisme dimensjonen i deler (med prosent av befolkningen i hver) Moderne Materialistisk 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Idealistisk Tradisjonell

Ett ønske oppfylt (av fem): Ha råd til å skaffe meg noe jeg alltid har ønsket meg (%) 19 21 20 15 37 18 20 16 15 11 13 14 17 7 5 4 3 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Materialist Idealist 9 Andrevalg Førstevalg Norsk Monitor 2003-2007 Synes du at bevilgningene til uhjep / norsk bistand til ulandene bør økes, opprettholdes på dagens nivå eller reduseres? (%) 59 47 41 33 27 22 20 16 6 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Materialist Idealist Norsk Monitor 2003-2007 13

Helt uenig: Vi bør øke prisen på all energi (bensin, olje, parafin, strøm osv.) for å redusere forbruket og dermed miljøforurensingen (%) 68 56 44 42 38 35 29 27 20 18 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Materialist Idealist Norsk Monitor 2003-2007 Verdiorientering og lykke / tilfredshet med tilværelsen (overvekt av positive over negative svar prosentpoeng) Lykkenivå Fornøydhetsnivå 35 30 25 23 23 19 19 20 1 4 8 3 14 14-1 -2-1 -11-18 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Materialister Idealister Norsk Monitor 2003-2005 14

Faktisk og opplevd økonomisk situasjon (Prosent) 90 80 70 60 50 40 30 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Materialister Idealister Norsk Monitor 2003-2005 Husholdningsinntekt som gjennomsnittet eller mer (400+) Eier alle 5: video/ dvd, oppvaskm., mikrobølgeovn, kjøkkenmaskin, tørketrum. /skap Trenger mer penger enn jeg har for å kunne leve et tilfredsstillende liv Savner endel materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker Egen økonomisk situasjon sammenliknet med andres (%) -21 - -5-2 7 5 9 11 19 21 3 3 2 3 5 3 4 4 6 6 15 20 24 24 25 26 28 27 31 30 Økon. situasjon sammenliknet med gjennomsnittet: Mye bedre 43 45 42 44 44 49 45 48 46 49 Litt bedre Som gjennomsnittet 25 22 22 20 Litt dårligere 14 11 9 9 18 18 18 15 13 6 5 5 5 5 3 Mye dårligere 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Materialister Idealister Norsk Monitor 2003-2005 15

Utviklingen for materialisme-idealisme-dimensjonen: fra negativ til positiv effekt på lykkenivået Idealisme Økende materialisme på 90- tallet motvirket gevinsten av inntektsveksten på lykke. Materialisme Idealismetrenden siste år har bidratt til å heve lykkenivået. 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Penger og lykke: konklusjoner Lykke = Inntekter - utgifter Til tross for økende inntekt og materiell velstand har lykkenivået i den norske befolkningen bare steget litt etter 1985. En viktig grunn til dette er at velstandsveksten stimulerte materielle krav og forventninger. Men siden 2003 har verdiutviklingen dreid i idealistisk retning, noe som har bidratt til en liten heving av det norske lykkenivået. Et materialistisk verdisyn er ikke bare negativt for den enkeltes sjanser for å bli lykkelig, men reduserer også oppslutningen om tiltak for å løse miljøog fattigdomsproblemene i verden. Bør skolen se det som sin oppgave å forsøke å påvirke hvilke verdier elevene utvikler? Det er det uansett andre som gjør. 16