Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Transkript

1 Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene. Innvandring som politisk stridsspørsmål. Innlegget tar opp hva surveydata forteller om utviklingen i ulike aspekter ved etniske nordmenns holdninger til innvandrere, fra første halvdel av nittitallet og fram til i dag. Datagrunnlaget er prosjektet Norsk Monitor. 1

2 Datagrunnlaget: Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15+ år) på personer, som er gjennomført annenhver høst siden 1985 av Synovate (MMI). Nyeste runde fra høsten Utvalget består nesten utelukkende av etniske nordmenn. Nærmere 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Telefonintervju og selvutfylling. Mange tidsserier som viser utviklingstendens. For holdninger til innvandring særlig fra Innvandrerandel av befolkningen i norske kommuner: SSBs tall for prosent som er førstegenerasjonsinnvandrere fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika, eller barn av foreldre født i disse områdene. Norsk Monitor er store intervju-undersøkelser som har vært gjennomført annethvert år siden Prosjektet gir et representativt inntrykk av hva den voksne befolkningen tror, mener og gjør på en rekke områder. I praksis viser det seg at det nesten utelukkende er etniske nordmenn som inngår i utvalgene. Det er nye personer som intervjues hver gang. Men siden de fleste spørsmålene gjentas, kan vi følge utviklingen på aggregert nivå. At det er et fast opplegg som følges, gjør sammenlikningsmulighetene og mulighetene for å påvise endring spesielt gode. I noen analyser trekkes innvandrerandel i kommunen (eller bydelen for Oslo) inn. Dette er oppgaver fra SSB over andel første- eller andregenerasjonsinnvandrere fra land i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. 2

3 Kulturell, økonomisk og religiøs innvandrerskepsis i 2009 (Norsk Monitor) Overvekt pos - neg: = = = -12 Ett av spørsmålene forsøker å fange opp et tema fra debatten om innvandring, hvorvidt respondenten opplever innvandrere som en berikelse for eller en trussel mot norsk kultur. I 2009 er det et ganske klart flertall som har den første oppfatningen. Et annet spørsmål gjelder synet på om innvandrere utgjør en belastning for velferdsstaten og sniker seg til goder de ikke har krav på, eller om de bidrar positivt til norsk økonomi. Det er en knapp overvekt for den siste oppfatningen. Et tredje spørsmål tar opp hvordan en opplever at vi har fått muslimske trossamfunn i Norge, om det er noe en liker eller misliker. Mange tar ikke stilling, blant de som gjør det er det en overvekt som misliker denne utviklingen. Overvekten av innvandrervennlige over skeptiske svar skifter altså fra det klart positive for kultur, til nesten balanse for økonomi og til en negativ overvekt når det gjelder religion. Dette er situasjonen i Vi skal nå se hvordan bildet har utviklet seg siden 1993, da disse spørsmålene ble stilt første gang. 3

4 Hva slags holdningsutvikling kunne en forventet? Kulturkollisjoner og gnisninger, med økende kulturell skepsis som resultat? Sterkere konkurranse om arbeid og offentlige ytelser og økende skepsis, spesielt blant økonomisk utsatte? Negativ effekt på norsk opinion av hendelser både nasjonalt og internasjonalt? Men først noen tanker om hva en kan forvente. Her hersker det lite tvil om at mediene domineres av negative inntrykk. Fremskrittspartiet uttrykker bekymring for hva som skjer med norsk kultur, og vi har de siste årene hatt oppslag som knytter innvandrere til drosjejuks, trygdesvindel og overfallsvoldtekter. Et annet tema er overrepresentasjonen av innvandrere blant mottakere av velferdsytelser, med Sverigedemokratenes politiske reklame som et eksempel på at dette gjøres til en interessekonflikt mellom ulike samfunnsgrupper. Endelig har vi en rekke sjokkerende terrorhandlinger, fra det som skjedde i New York 11. september til bombene på T-banen i London og togene i Spania. Det er stadig oppslag om terrorplaner og arrestasjoner, nå nylig også i Norge. På denne bakgrunnen er det ikke urimelig å forestille seg at utviklingen i holdningene til innvandrere viser en utvikling i negativ retning, det vil si at 2009 representerer et foreløpig lavpunkt. 4

5 Kulturell / økonomisk / religiøs innvandrerskepsis (Utvikling for prosentovervekten positiv minus negativ oppfatning) Høy Skepsis Lav Kultur: Mangfold - Trusel Økonomi: Bidrar - Snylter Muslimske trossamfunn: Liker - Misliker Men slik er det ikke. For alle tre spørsmål viser 2007 og 2009 de høyeste overvektene av positive over negative svar. Det er en klar utvikling i positiv retning fra fram til Undersøkelsen i 2001 startet opp rett etter 11.september, men dette ga ikke noen umiddelbar negativ effekt. Men en kan si at den positive utviklingen stoppet opp, og i de følgende årene er det en negativ utvikling for spørsmålene om kultur og økonomi. Men etter 2005 dreier utviklingen igjen i positiv retning. 5

6 Utvikling for indeks for innvandrerskepsis (sum av positive minus sum av negative holdninger) 50% Neg Pos 3 Bal.: Her er det laget en indeks for de tre spørsmålene, med svarene kodet -1, 0 og +1 for henholdsvis negative, nøytrale (ikke standpunkt) og positive svar. Fra en klar overvekt av negative skårer er balansen i de to siste undersøkelsen vippet over i en positiv overvekt. (I en parentes: I denne grafen har en ekstraundersøkelse fra 1996 kommet med. Den utelates vanligvis i tidsseriene for å holde på toårs intervallene, men resultatet føyer seg som en ser pent inn i mønsteret). 6

7 Sammenheng mellom innvandrerandel i kommunen og oppfatninger om innvandrere (indeks-skåre) Innvandrerandel på bostedet (kvintilinndeling, snitt%) Holdning ( indeks) Lav 1,5 2,7 4,2 5,6 Høy 13,9 Lav utd Høy utd Holdningsindeks: NM Innvandrerandel: SSB 2005 Hva kan ha bidratt til den positive holdningsutviklingen? Som tidligere nevnt kan dette vanskelig være nyhetsbildet. Kan det ha betydning at innvandrerandelen (fra land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika) har økt fra 2,2 prosent i 1993 til over 5 i 2010? Er det med andre ord kanskje slik at mer kjennskap og direkte kontakt med innvandrere bidrar til mer positive holdninger? Figuren kan tyde på det. Den viser gjennomsnittskåre på indeksen for personer med ulikt innslag av innvandrere i lokalmiljøet sitt, inndelt i fem kategorier med omtrent like store befolkningsandeler. Siden utdanning betyr mye for holdningene, og utdanningsnivået varierer sterkt mellom kommuner med få og kommuner med mange innvandrere, er sammenhengen kontrollert for utdanning. Mønsteret er klart. Jo flere innvandrere på bostedet, desto mer positive holdninger. Johannes Bergh på ISF har funnet liknende tendenser for sammenhengen mellom skolers innvandrerandel og holdningen til innvandrere i NSDs skolevalgsundersøkelse (ikke publisert). En kan ikke utelukke at flytting har bidratt noe til et slikt mønster, men dette er neppe hele forklaringen. 7

8 Innvandrerandel i kommunen og syn på muslimske trossamfunn (Utvikling for prosentovervekten positiv minus negativ oppfatning) 10 0 Innvandrerprosent i kommune / bydel i Høy Lav Førstegenerasjonsinnvandrere eller barn av slike fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika. Et tegn på betydningen av personlig kontakt med innvandrere finner vi i denne figuren, som viser balansen for liker, synes er riktig over misliker, synes er galt om det at vi har fått muslimske trossamfunn i Norge. Utviklingen mellom 1999 og 2001 for befolkningen som helhet viste stillstand, men bildet nyanseres når vi sammenlikner kommuner med ulikt innslag av innvandrere. For personer fra områder med få/ingen innvandrere er det et klart negativt utslag etter terroraksjonen. I miljøer med forholdsvis mange innvandrere derimot fortsetter den positive utviklingen. Når en har kontakt med innvandrere i sitt nærmiljø reagerer en annerledes på en slik hendelse enn når innvandrere er noe en bare kjenner fra mediene. 8

9 Innvandring som politisk stridsspørsmål Viktig sak: Begrense innvandringen 40 Viktig sak: Lavere skatter Effekt innvandring på FPstemme Effekt skatt på FP-stemme I en rekke europeiske land spiller innvandring en betydelig rolle i politikken og kan avgjøre utfallet av valg. I Norge har appeller til innvandrer-skeptiske holdninger vært Fremskrittparties beste kort i valgkampen. Figuren viser at velgergruppen som krysser av for begrense innvandringen som en viktig sak har variert rundt 45 prosent siden Derimot blir skattelette, FrPs andre trumfkort, tillagt mindre vekt over tid blant velgerne. Bortsett fra i 2009 betyr prioritering av begrenset innvandring mer for sjansen for å stemme FrP enn redusert skatt. (Figuren viser forskjellen i prosent FrP-stemmer blant stemmeberettigede mellom de som prioriterer saken og de som ikke gjør det, kontrollert for den andre saken). Med endringene i vektleggingen av de to sakene er det også i 2009 innvandrings-spørsmålet som betyr mest for FrPs valgresultat. Det viser seg at andre saker som en forbinder med dette partiet, slik som eldreomsorg, helsevesen og kriminalitetsbekjempelse, har liten betydning for sjansen for at en person skal stemme FrP. På disse områdene har Arbeiderpartiet hatt bedre mulighet for å holde på sine tradisjonelle velgere. Det har det vært vanskeligere å gjøre når innvandring blir avgjørende for stemmegivningen. 9

10 Oppsummering Utviklingen for etniske nordmenns holdninger til innvandrere har vekslet mellom perioder med positiv tendens og perioder med stillstand. Positive holdninger er mer utbredt i lokalsamfunn jo flere innvandrere som er bosatt der. Dette kan bety at veksten i innvandrerbefolkningen har vært med å bidra til den positive holdningsutviklingen. Nærmere halvparten av velgerne ser det å begrense innvandringen som en viktig politisk sak. Et slikt standpunkt bidrar mer enn noen annen sak til å øke sjansen for å stemme Fremskrittspartiet. 10