Grunnkurs i fotografi dag 1

Grunnkurs i fotografi dag 1 av Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net i samarbeid med Inspiratour, www.inspiratour.no Grunnkurs i Foto Dag 1 1 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

1 Hva er et kamera... 3 2 Historikk... 4 3 Kameraet ditt - en datamaskin... 4 4 Blender- og Lukkerprioritert automatikk de to viktigste programmene... 5 5 Blenderåpning... 6 5.1 Blenderåpning (aperture, f/stop, f, blender)... 6 5.2 Eksempel samme bilde ulik blenderåpning og virkning på dybdeskarphet... 7 6 Lukkertid... 10 7 Kompaktkamera versus speilrefleks... 11 8 Utsnitt, ståsted og anbefalt fotograferingsmetode... 12 8.1 Den vanligste komposisjonen?... 12 8.2 Bakgrunn... 12 8.3 Utsnitt og innramming... 12 8.4 Ståsted... 12 Rule of thirds... 12 Det gylne snitt... 12 Nedre høyre hjørne... 13 Arranger... 13 Anbefalt metode nummer 1... 13 Anbefalt metode nummer 2 - Designe et fotografi.... 13 9 Øvelser Blender og Dybdeskarphet... 13 9.1 Øvelse 1: Dybdeskarphet gjennom valg av blender.... 13 9.2 Øvelse 2 Gjenta øvelse 1 med personer... 16 9.3 Øvelse 3: Dybdeskarphet og Forhåndsprogrammene.... 16 10 VEDLEGG... 18 10.1 Tabell over Blenderåpning og Dybdeskarphet for 50 millimeter linse... 18 Grunnkurs i Foto Dag 1 2 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

1 Hva er et kamera Et kamera Et Kamera er i prinsippet bare en lystett boks (camera = et rom) med et hull foran som slipper lys inn. Når hullet er av riktig størrelse fungerer det som en linse og det tegnes av et bilde inne i boksen. Normalt har man en linse, det gir et bedre bilde og litt mer fleksibilitet, og et lyssensitivt materiale i den ene enden slik at bildet blir fanget opp. Allerede på 1600-tallet hadde man Camera Obscura (betyr mørkt rom) som blant annet ble brukt som prosjektor til f.eks å lage skissene til malerier og tegninger. Et eksempel er Vermeer som er berømt for sine virkelighettro malerier, blant annet Piken med Perleøredobben. Camera Obscura ble beskrevet allerede på 1000-tallet. Figur 1 Camera Obscura brukt for å skissere en tegning Moderne kameraer er bare en videreføring av dette vi har fått zoomlinser, blenderåpninger og lukkerere som gjør at vi bedre kan kontrollere lys og utseende på bildet samt digitale brikker som registerer og lagrer bildet for oss. Men prinsippene er de samme, og det er basisprinsippene vi trenger å lære og å forstå. Den enkleste varianten av kameraer kalles Pinhole Cameras og der man bare har et lite hull (tilsvarer blenderåpning på mellom 128 256) og ingen linse. Det morsomme med pinhull kameraer er at bildet er i fokus fra kameraet og helt ut til det uendelig, og at det blir ganske bløte drømaktige bilde og svært lange lukkertider. Grunnkurs i Foto Dag 1 3 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Man kan lage dem fra en kakeboks eller lignende, alternativt lage et hull i dekselet til kamerakroppen og bruke manuell innstilling. Her er tre greie artikler. Den første er fra Kodak og viser hvordan man kan lage et som tar film, eksponeringstidene som er angitt her er også http://www.kodak.com/eknec/pagequerier.jhtml?pq-path=11865&pqlocale=no_no&_requestid=45335 Mens http://www.pinhole.org/make/ipanorame.pdf er en ganske avansert oppskrift. Den tredje artikkelen her viser hvordan man kan lage et med en Pringle boks sammen med ungne. http://www.exploratorium.edu/science_explorer/pringles_pinhole.html 2 Historikk Camera Obscura, blant annet brukt av malere allerede på 1600 tallet (Vermer) 1829 første permanente fotografi laget av franskmannen Joseph Niepce men ikke en prosess som ble tatt videre 1839 Louis Daguerre offentliggjorde den første fotografiske prosess. Skapte en positiv på en sølvplate. Brukte kvikksølvdamp som fremkaller. Kalt Daguerreotype 1841 William Talbot tok fram den første prosess som gav negativ på papir. Dette gjorde dem mulig å produsere mange kopier ved kontaktprinting. Det moderne fotografi er skapt. o Det ble etter hvert vanlig med glassplater som negativ. 1861 det første fargefotografi tas 1861-1865 Den amerikanske borgerkrigen fotograferes på slagmarken o Det finnes med andre ord store mengder av godt bevarte bilder som er 150 år gamle og som det nå enkelt kan lages uendelig mange kopier av 1880 George Eastman Kodak kommer med første kompaktkamera/engangskamera. Inneholder en rull med 100 negativer. Når alle bildene er eksponert sendes kameraet inn og man får bildene samt kameraet tilbake med ny film montert. 1900 Kodak Brownie introduseres og koster $1 og ordet snapshot brukes for første gang på fotografi 1903 første brukare fargefotoprosess patenteres 1947 Polaroid kameraet kommer på markedet 1991 det første digtale speilreklekskamera introduseres av Kodak basert på et Nikon kamerahus. Dette er et 1,3 MPixel til en kostnad av $30 000 (180 000 NOK) 2011 13 Mpiksel kamera med zoomlinse koster ca $500 (3000 NOK). 10 ganger ytelse og 1/50-del av prisen. 3 Kameraet ditt - en datamaskin Moderne kameraer har et enormt vell av muligheter. Grunnkurs i Foto Dag 1 4 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Mange av disse er helt unødvendige, og blir på mange måter et hinder for å fotografere. Man kan gjerne sammenligne med Word, hvor mye av funksjonaliten er egentlig nødvendig og en del ganger blir det til og med rot i automatikken. Her på kurset skal jeg forsøke å lære dere det dere trenger, slik at dere kan ignorere det dere ikke trenger. Det vi trenger å lære om det tekniske er: Blenderåpning og bruk av den for å regulere dygdeskarphet (A;Av programmet) o Øvelsene første dag er om valg blender og hvordan denne påvirker bakgrunnen i bildene (dybdeskarphet) Lukkertid og bruk av den for kontrollere bevegelse og effekter knyttet til bevegelse (Tv;T;S programmet) o Øvelsene på dag 2 vil dreie seg og lukkertider og bevegelse. Man kan fryse bevegelse eller få folk til å forsvinne helt. Fokusering Lysmåling og eksponeringkontroll o Forstå hvordan man kan få bildet så lyst eller mørkt som man vil ha det. o Programmet M - Manuelle kontroll, når og hvorfor man skal bruke det Litt om linser Allerede etter dag en har du mye av det som du trenger for å fotografere og lage fotografier slik DU vil ha dem. I tillegg skal vi se litt på en del andre tekniske begreper som hvitbalanse, bruk av blitz med mer, oppsett for å få JPEG bildene slik du vil ha dem, med mer 4 Blender- og Lukkerprioritert automatikk de to viktigste programmene Figuren viser valgene for Av; A - Blenderprioritert Automatikk og Tv/S - Lukkertidsprioritert Automatikk. Av og A står for Aperture value og Aperture, eller blenderåpning på norsk. TV og S står for Time value og Speed/ Shutter; eller lukkertid på norks. Det er disse programmene vi skal se på først fordi forståelse for blenderåpning og lukkertid er basis for alt annet. Det blir med mest fokus på A; Av - Blenderprioritert Automatikk fordi blendere. Grunnkurs i Foto Dag 1 5 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

5 Blenderåpning 5.1 Blenderåpning (aperture, f/stop, f, blender) Blenderverdi angir størrelsen på hullet i linsen som lyset slipper gjennom. Blenderverdien er et forholdstall som er slik at samme blendertall gir samme mengde lys inn på sensoren for alle linser. Brukes til to ting 1) Lysmendge - bestemmer hvor mye lys linsen slipper inn på sensoren. Angis i verdi rekke på 1, 1.4, 2, 2.8, 4, 5.6, 8, 11, 16, 22, 32, 45, 64, 90, 128, i) Skrives også som f1.4 f/1.4 og 1:1.4 ii) Vanlige verdier for DSLR er fra 1.4 22, men avhenger av linsen Figur 2 Relativ størrelse av blenderåpninger i en serie med hele blendere Lite nummer betyr stor åpning og mye lys Stort nummer betyr liten åpning og lite lys En grei blenderåpning for speilrefleks er ofte mellom 5.6 og 8, dette er de blenderne som gir de skarpeste bildene og passe dybdeskarphet. Hvert trinn opp eller ned i denne serien av hele blendere representerer en dobling (gå til lavere nummer f.eks fra f8 til f5.6) eller en halvering (gå til større nummer f.eks f5.6 til f8) I kameraene er det vanlig å også kunne sette halve eller tredjedels blendertrinn for å gi noe bedre kontroll på lysmendgen. 2) Dybdeskarphet - bestemmer hvor mye dybdeskarphet man har i bildet Dvs hvor mys av forgrunn og bakgrunn som er i fokus i tillegg til motivet Lite tall gir liten dybdeskarphet og brukes typisk for portretter Stort tall gir stor dybdeskaprhet Grunnkurs i Foto Dag 1 6 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Figur 3 Huskelapp for bruk av blenderåpning Merknad: På grunn av måten speilet er laget på viser ikke den reelle dybdeskaprheten for blendere me mindre tall enn ca 2.8. Det vil si at blendere på 2, 1.8 og 1.4 vil vises på samme måte som 2.8. For å se dybdeskarheten slik den faktisk blir kan du bruke skjermen (Live view) når du fotograferer. 5.2 Eksempel samme bilde ulik blenderåpning og virkning på dybdeskarphet Alle bildene er tatt med en billig 50 millimeter fast linse. Grunnkurs i Foto Dag 1 7 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Figur 4 Bilde med blender 1.8 lite blendertall gir lite dybdeskarphet og dermed lite bakgrunn Figur 5 Bilde med blender 5.6 - blendertall som gir noe dybdeskarphet. Blendere på 5.6 og 8 er greie standardblendere når man ønsker å isolere motivet noe men få med informasjon om hvor man er. Grunnkurs i Foto Dag 1 8 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Figur 6 Bilde med blender 11 - blendertall som gir mye dybdeskarphet, bakgrunnen begynner å konkurere med motivet Blendere på 11, 16 og 22 er greie for landskap og når man vil ha mye med. Med f11 vil alt være skarpt (det vil si til uendeligheten) dersom man fokuserer på noe som er ca 5-10 meters borte. Figur 7 Bilde med blender 22 det meste er i praksis skarpt Det er ikke lenger noe klart fokus på Gabriel. Grunnkurs i Foto Dag 1 9 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Sammenligne med det første bildet! Se også på glassene og kertogene foran ham og ballen bak, dette viser tydelig hvor lite som er skarpt med blender på 1.7 og at alt i praksis er skarpt med blender på 22. 6 Lukkertid - NESTE GANG --- o o o Regulerer hvor lenge det kommer lys inn i kameraet Navn Lukker - Shutter Lukkertid Shutterspeed Speed Time Sekvens Hele sekund: 30, 15, 8, 4, 2, 1, Fraksjon av sekund: 2 (eller 0 5), 4, 8, 15, 30, 60, 125, 250, 500, 1000, 2000, 4000, 8000 Vises noen ganger som ½, ¼, 1/8, 1/16,.., 1/2000, De fleste kameraer har mellomverdier: 60, 80, 100, 125 - som vist her i tredjedels stop. Brukes til finjustering av eksponering Hver hele trinn i lukkertid dobler eller halverer hvor lenge man slipper lys inn i kameraet Figur 8 Huskelapp for bruk av lukkertid. Grunnkurs i Foto Dag 1 10 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

7 Kompaktkamera versus speilrefleks b b Den største forskjellen er mellom speilreflekskameraer og kompaktkameraer. Det som fotograferingsmessig gir de største utslagene skyldes størrelsen på bildebrikken eller sensoren som det også kalles. Dette tilsvarer filmen man hadde i analoge kameraer. I tillegg er linser, elektronikk og programvare enklere og bidrar også til forskjell i resultatene. Hovedforskjeller til fordel for speilrefleks Større bildebrikke gir bedre o Fargegjengivelse o Lysfølsomhet, altså bedre evne til å gi bilder med god kvalitet når det begynner å bli lite lys o Kontroll av dybdeskarphet og dermed bedre evne til å isolere motivet fra bakgrunnen når man ønsker det (f.eks ved portrett). DETTE ER DEN ABSOLUTT VIKTIGSTE FORSKJELLEN Med de minste kompaktkameraene er alt skarpt alltid uansett hva man gjør og man mister det kanskje viktigste verktøyet når det gjelder å skape ulike stemninger i bildene våre. Bildet tas når du trykker på knappen Raskere og lengre bildeserier serier o Det er vanlig å kunne ta 3 bilder per sekund eller mer, og titallsbilder i sekvens Stort utalg av linser både nytt og gammelt o Det finnes et stort utvalg linser å velge blant o En investering i linser kan tas med videre dersom man bytte kamerahus Større kamerahus størrelse gjør det lettere å holde kameraet stabilt Mulighet for å koble på ekstern blitz og annen moro Mulighet for å lage Pinhull kamera Mulighet til å ta bilder i JPEG format og/eller RAW format Høykvalitetsvideo Figur 9 Sammenligning av sensor (bildebrikke) størrelser. Grunnkurs i Foto Dag 1 11 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Sammenligning av vanlige sensor størrelser og multiplikasjonsfaktor for å beregne equivalente brennvidder på linser. Et kompaktkamera har neste 5 ganger så stor dybdeskarphet ved samme bilde som et vanlig speilrefleks. Disse tradisjonelle forskjellene er i ferd med å viskes ut blant annet med kameraer som Fujifilm Finepix X100 et kompaktkamera med APS-C sensor som et vanlig speilrefleks, og et høykvalitets fastobjektiv på 23 millimeter objektiv (35 millimeter fullformat ekvivalent) - http://www.dpreview.com/previews/fujifilmx100/. 8 Utsnitt, ståsted og anbefalt fotograferingsmetode 8.1 Den vanligste komposisjonen? Automatikk, pek og trykk av. Hovedmotivet midt i bildet, masse blå himmel over og i verste tilfelle beina kappet av? Står litt for nærme, zoomer ut så langt det går, lener meg bakover for å få litt mer med. Hele bildet blir fordreid og skeivt. 8.2 Bakgrunn Vær oppmerksom på hva som foregår i bakgrunnen, synet vårt er selektivt og vi ser det vi konsentrere oss om. Det er først når bildet er ferdig at vi legger merke til nudisten bak brudeparet vi fotograferer på stranden, eller 17. mai flagget som kommer ut av hodet. Dersom det er bygninger eller andre konstruksjoner i bakgrunnen, prøv å få minst en retning til å stemme med virkeligheten. 8.3 Utsnitt og innramming Handler om å være bevist på hva vi vil ha med på bilde. Beveg deg til siden eller et skritt frem for å få bort uønskede elementer og detaljer. Hva er den beste vidvinkelen to skritt lengre bort 8.4 Ståsted Samme høyede - Det beste (mest naturlige fotografiet) er å ha et ståsted som samsvarer med dem du tar bilde av. Dersom du fotograferer barn gå ned på kne, eller legg deg ned. Høyt ståsted ser ned på persone Lavt ståsted opphøyer personen Rule of thirds --- senere --- Det gylne snitt --- senere --- Grunnkurs i Foto Dag 1 12 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Nedre høyre hjørne Bør være uten store tomme ensartede flater (selvsagt unntak). Det er der vi ender når vi leser et bilde og en stor tom flate skaper ubalanse Arranger Fjern ting du ikke vil ha med, det er ofte gjort på 30 sekunder å bli kvitt forstyrende elementer. Flytt på folk, få dem tettere sammen, lengre fra hverandre eller hva nå situasjonen krever. Anbefalt metode nummer 1 Oppsett av kamera: Sett kameraet til å bare bruke midtre fokuspunkt. Sett det på One Shot autofokus. o Dersom du bruker AI Sett kameraet på A;Av. Velg blender Fotografer Velg ståsted og bestem utsnitt og innramming (i hvert fall sånn noenlunde). Fokuser og mål lyset på hovedmotivet (det eller den du vil ta bilde av) ved å trykke utløserknappen halvveis ned. Hold den knappen halveis nede Flytt kamera slik at du har riktig utsnitt Trykk knappen ned for å bilde Gjenta fra Fotografer og eksperimenter med ulike blendere Anbefalt metode nummer 2 - Designe et fotografi. Brukes når du f.eks vet at det kommer til å skje noe et spesielt sted på gaten, i skibakken etc og vil unngå å bli lurt av kamera. Gjør som over men finn en fast plass å stå eller sitte, og velg en blender som gir riktig dybdeskarphet (f5.6 eller f8 er en god venn ) Etter fokuseringen slår du linsen over på manuell fokus. Du kan nå konsentrere deg om å ta bilder og det som er innefor det området du vil ta bilder i er alltid i fokus, f.eks ved et gatehjørne, et hopp i skibakken, en sving som det kommer noen syklende rundt, fotografering ut fra en døråpning etc etc etc. Dette kan gjerne kombineres med Programmet Manuelt - M, mer om det senere. 9 Øvelser Blender og Dybdeskarphet 9.1 Øvelse 1: Dybdeskarphet gjennom valg av blender. Rydd plass på bordet og sett opp fire vinglass hverandre med ca 5-10 cm mellomrom. Sett dem på en skrålinje i forhold til hverandre slik at du kan se alle glassene med kamera. Grunnkurs i Foto Dag 1 13 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Oppsettet vil være som vist nedenfor. Her er bordet, glassene og kamera sett rett ovenfra (tenk deg at du deg at du henger i taket og ser ned). Sett fram en stol du kan sitte på men du jobber, snu dem og bruk ryggen som støtte mens du jobber. Formål Demonstrere hvordan dybdeskarpheten variere med valg av blender. Vise at dybdeskarphet øker både foran og bak objektet man fokuserer på. Demonstrere hvordan dette kan brukes til å isolere et objekt fra de andre, og fra bakgrunnen. Gjennomføring Lag to lapper der det står Dag 2 Øvelse 1 Dybdeskarphet gjennom valg av blender START og Dag 2 Øvelse 1 Dybdeskarphet gjennom valg av blender SLUTT - Bruk en fastlinse med brennvidde, eller sett zoomen på en brennvidde (tape den gjerne) som vist nedenfor disse tallene står på ringen du bruker å zoome med. Verdiene for de ulike kameraene kan være o 25 (Olympus E-xxx speilrefleks eller tilsvarende fra Panasonic), o 30-35 (Canon og Nikon speilrefleks med liten brukke), o 50 (Canon og Nikon full størrelse brikke) o For de med kompaktkameraer så bruk midten av zoomen. Grunnkurs i Foto Dag 1 14 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

o MERKNAD for noen kameraer kan det være vanskelig å skape tilstrekkelig dybdeuskarphet. Prøv da med å øke avstand mellom glassene og fokuser eventuelt på glass nr 3. - Sett kamera på blenderprioritert automatikk (A/ Av) - Ta bilde av START lapp - Første bilde o Velg laveste blendertall vil være f2.8, f3.5, f4.0 eller f5.6 avhengig av linse Lavest mulig tall gir minst dybdeskarphet o Ta bildet o Sjekk at det er i fokus før du går videre - Andre bilde o Velg en høyere blender som f.eks f5.6 eller f8 o Ta bildet o Sjekk at det er i fokus før du går videre - Tredje bilde o Velg en høyere blender som f.eks f11 o Ta bildet o Sjekk at det er i fokus før du går videre - Fjerde bilde o Velg en høyere blender som f.eks f16 eller f22 o Ta bildet o Sjekk at det er i fokus før du går videre - Femte bilde o Sett kameraet på grønn firkant og ta bildet - Ta bilde av SLUTT lapp Gjennomgang av resultat - Sammenlign bildene for å se hvordan dybdeskarpheten variere med valg av blender. - Legg merke til hvordan dybdeskarphet øker både foran og bak objektet man fokuserer på. - Legg merke til hvordan dette kan brukes kreativt til isolere et objekt fra de andre eller ta med mest mulig. I hvilke sammenhenger ville bruke det ene kontra det andre. - Hvilket bilde liker du best? Gjenntakelse med andre brennvidder vidvinkel og tele Øvelsen kan godt gjentas med linsen satt på vidvinkel (f.eks 14 eller 18 ) og på full tele (f.eks 55, 85 eller 200). Gå litt nærmere med vidvinkel og litt lengre fra med tele for å få glassene med på samme måte som første gang du tar bildene. Grunnkurs i Foto Dag 1 15 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

9.2 Øvelse 2 Gjenta øvelse 1 med personer Dette er samme øvelse nummer 1 men med potretter av personer. Desto tettere dere går på og desto høyere brennvidde dere bruker (f.eks 55, 85 eller 200 på linsen) desto sterkere blir virkningen. En fin verdi for brennvidde er ca 50 millimeter. 9.3 Øvelse 3: Dybdeskarphet og Forhåndsprogrammene. Lag to lapper der det står Dag 2 Øvelse 2 Dybdeskarphet gjennom bruk av automatikk programmene START og Dag 2 Øvelse 1 Dybdeskarphet gjennom bruk av automatikk programmene SLUTT Formål Sjekke hvordan de ulike programmene fungerer og sammenligne resultater med øvelse 1. Gi en bedre forståelse av hvilke valg kameraet gjør på full automatikk. Gjennomføring Gjenta samme øvelse som i en, men ta fem bilder med automatprogrammene som følger. Merk at det er svært viktig å ha samme utsnit og avstand som i øvelse 1. Full automatikk, kameraet gjør alle valg. Portrett. Kameraet velger stor blenderåpning (lite tall) for å gi liten dybdeskarphet. I tillegg gjøres noe fargejustering for å få fine hudtoner (for hvite mennesker?) og glatte hudenden anvendes mindre skarping av bilde. Landskap. Kameraet velger liten blenderåpning (stort tall) for å gi mye dybdeskarphet. I tillegg gjøres noe fargejustering for å få mer smell i blått og grønt. Det gjøres også kraftig skarping av bildene. Macro (nær fotografi). Kameraet velger en middels blenderåpning (stort tall) for å gi noe dybdeskarphet og samtidig holde bagrunnen uten av fokus. Anbefaling: Dersom du skal drive med macrofotografering bruk stativ og eksperimenter med blenderåpning til du får det bildet du ønsker. Håndholdt nærfoto er vanskelig fordi den minste bevegelse gjør at motivet kommer ut av fokus. Sport. Kameraet velger raskest mulig lukkertid for å fryse bevegelser. Det brukes følgefokus. Nattportrett. Bruker blitz for å belyse den du tar bilde av, mens man får bakgrunnen som den er forutsetter gitt at avstanden er lang nok til bakgrunnen. Funger best i byen om kvelden/ natten. Men blitzlyset kan bli hardt Blitz av. Anbefales ;-)) - Ta bilde av START lapp - - Ta deretter bilder med o Grønn Firkant (Det står eventuelt Auto med grønn skrift) o Portrett o Landskap o Macro (nærbilde) o Sport - Ta bilde av SLUTT lapp Creative Auto. Denne er litt som P og litt som full auto. Du bruker en meny for å justere ulike settinger som lysere/ mørkere etc; Gjennomgang av resultat Sammenligne bildene og se hvordan dybdeskarpheten har endret seg. Sjekk også hvilken blenderåpning som er valgt. Sammenligne med bildene med dem i øvelse 1. Grunnkurs i Foto Dag 1 16 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

Er valgene kameraet har gjort som forventet? Grunnkurs i Foto Dag 1 17 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

10 VEDLEGG 10.1 Tabell over Blenderåpning og Dybdeskarphet for 50 millimeter linse Figur 10 Dybdeskarphetstabell for 50 mm linse på vanlig speilkreflekskamera. Eksempelte viser følgende: - Zoomen din er satt på 50 millimeter eller du bruker en fast 50 millimeter linse (som den noen av dere prøvde på kurset). - Du har fokusert på noen som er 2 meter unna (kollonne helt til høyre) - Du har valgt en blender på 5.6 Dette gir et området som er sylskarpt fra 1.85 meter til 2.18 meter, med avtagende skarphet nærmere kamera og lenger bak. Dette vil si at dersom du har fokusert på øynene er hele hodet skarpt og vel så det, og det gir litt toleranse for feilfokusering eller at den du tar bilde av beveger seg litt før du trykker på knappen. Dersom du øker blenderen til f8 øker området til fra 1.79 meter til 2.27 meter dvs et område på ca en halvemeter som er helt skarpt, og man har en del mer å gå på på bekostning av at bakgrunnen blir tydeligere. Grunnkurs i Foto Dag 1 18 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net

For å illustrere problemet med å oppnå kontroll på dybdeskarphet og å få uskarp bakgrunn med kompaktkameraer har jeg lagt ved tabellen nedenfor. Med samme oppsett som med speilrefleks kameraet over ser vi nå at området som er skarpt økt til å gå fra 1.18 meter til 6.56 meter, for alle praktiske formål er alt i bildet skarpt. Og dersom du øker blenderen til f8 er alt sylskarpt fra 1 meter til 119 meter. Figur 11 Dybdeskarphetstabell for kompaktkamera med linse tilsvarende 50 millimeter på vanlig speilkreflekskamera. For de aller fleste normale situasjoner vil man i praksis har uendelig skarphet og det er ingenting man kan gjøre med det. Kompaktkameraet begrenser dermed hvilke fotografier du kan lage. Grunnkurs i Foto Dag 1 19 av 19 Jarle Vikshåland, www.vikshaland.net