Det digitale kameraet,

Transkript

1 KURS I DIGITAL FOTOGRAFERING Det digitale kameraet, er fremdeles i sin spede barndom første amatørkamera kom i Utviklingen går hurtig og nye modeller med forbedrete funksjoner presenteres fortløpende. Mange føler at det er viktig å henge med og stadig ha det siste og nyeste utstyret. Ikke la dette bli det som avgjør hvor god fotograf du er. Selv med et kamera som er et par år gammelt kan du ta fantastiske bilder. Om ditt kamera har 10 eller 20 Mp er ikke det viktigste. Det viktigste er å lære kameraet å kjenne og kunne utnytte alle de mulighetene det har for å kunne fange motiver, ta vare på øyeblikkene. Den nye kunnskapen og forståelse som du etter hvert tilegner deg innen kamerateknikk, bildekomposisjon og etterbehandling vil garantert gi deg større utbytte av fotograferingen fremover. Digital fotografering har blitt en meningsfylt hobby for mange. Det viktigste er å la gleden over å finne gode motiver og å dele bilder med slekt og venner være drivkraften til videre utvikling. Lykke til! Med vennlig fotohilsen OLAV Fotograf Olav Erik Storm Copyright Følg meg gjerne på; Insta;olaverikstorm - fb; Olav Erik Storm

2 Bildets historie er mange tusen år gammel Fra de første registrerte hulemalerier med kulltegninger av dyr og jakt til religiøse veggmalerier og utsmykning av kirker rundt Middelhavsregionen, ser vi mange ulike visuelle teknikker og uttrykk. Det å kommunisere på tvers av kulturer og språk gjør bildene til sterke fortellinger fra en annen tid. Etter hvert som både jord- og oljefarger utvikles viser malerkunsten fantastiske studier av lys og skygger i et motiv. Legg også merke til bruken av mosaikk kanskje et tidlig tegn på digitale piksler som vi arbeider med i dag! Små firkanter danner et skarpt bilde når vi ser det litt fra avstand år gammelt fra Altamira, Spania Veggmaleri fra Pompeii 70 AD. Michelangelo 1508, Sixtinske kapell, Roma Mosaikk Kristus figur, Sicilia, Italia Jan Davidsz de Heem 1661, Holland Claude Monet 1880, Frankrike

3 Starten på Fotohistorien er i et sort rom med ett hull i en av veggene; Camera Obscura I mange hundre år har mennesker undret over hvordan lys og skygger kan danne permanente bilder. Utfordringen var å gjenskape et skyggebilde på et permanent materiale. Fra Joseph Nicéphore Niepecs forsøk med bitumen som et lysfølsomt materiale, til Louis Jacques Daguerre sølvnitrat, - har utviklingen gått fra 8 timers eksponeringstid, - til et par sekunder. Første fotografi fra 1826 og dagens bilder er i prinsipp tilkommet på samme måte; En mengde lys slippes inn i et kamera (lukkertid), gjennom en lysåpning (blenderåpning), og treffer et lysfølsomt materiale som kan være en film, - eller en digital sensor. Første fotografi, Utsikt over Le Gras 1826 Daguerre Paris 1839, 30 minutters eksponering. Dagslys studio med gardiner i taket, storformat glassplatekamera, poseringsstol til Kodak foto.

4 Fra Analog til Digital Fotografering I løpet av de siste årene har fotobransjen endret seg radikalt. Fra film og fremkalling har dagens fotografer liten kjennskap til kjemikalier og ulike filmtyper. Selv de gode gamle lysbildene er i ferd med å forsvinne i glemselen! Her er noen annonser fra tidligere tider som viser hvordan utviklingen har gått. Et firmamerke som stadig går igjen er (var) den største av alle; KODAK. Grunnlagt i 1888 av George Eastmann, var det dette firmaet som tok fotografering inn til alle hjem med enkle og praktiske kameraer. Kameraer som Brownie, Kodak Folding og Instamatic revolusjonerte måten vanlige mennesker fotograferte på. Kodak laget i 1935 verdens første fargefilm og senere kom Kodakchrome som ble en favoritt blant både profesjonelle og amatørfotografer personer arbeider for Kodak på det meste og 90 % av alle filmer som selges var de kjente gule eskene. Med innføring av digital teknologi på begynnelsen av 2000 tallet gjør Kodak den store feilen og ikke forstå at dette er fremtidens medium. Kodak ønsker ikke å satse på en teknikk som kan bli en farlig konkurrent...og holder seg til det de kjenner best. 12 år etter går Kodak konkurs og 124 års fotohistorie er et avsluttet kapittel.

5 Noen klipp fra Fotohistorien og utviklingen av det moderne kamera Kodak har vært en pioner i utviklingen av filmbasert fotografering og i utviklingen av enkle kameraer for amatørmarkedet. Det skulle være lett og gøy å fotografere med et kamera fra Kodak. Allerede i 1888 kom det første enkle kamera med 100 bilder på rullfilm, et engangskamera som alle kunne bruke. I annonseringen presiseres det at fotografering skal være enkelt! You press the button We do the rest. Kodak har vært markedsleder for hele verdens fotografiske utvikling og produksjon. Det mest kjente uttrykket "Kodak Moment!" forsvinner sakte... Verdens første 35 mm. kamera er utviklet i Tyskland rett før 1 verdenskrig. Finmekaniker Oscar Barnack arbeidet lenge med tanken om å lage små kameraer som hadde god kvalitet i både konstruksjon av kamerahus og optikk. I samarbeid med Carl Zeiss lanserer han i 1923 det som skal bli grunnlaget for alle småbild kameraer, Leica 1. Hasselblad AB er grunnlagt i Göteborg, Sverige i Her har den svenske ornitologen Viktor Hasselblad startet et firma som selv i dag er verdensberømt for sin kvalitet. Kameraet har blitt benyttet av NASA i verdensrommet og var første kamera på månen i 1969 med Apollo 11. Hasselblad leverer i dag digitalkameraer i mellomformat klassen hvor sensoren er større enn i et vanlig speilrefleks kamera. F. eks. Hasselblad H5D-60 (60 Mp) sensor på 40,2 x 53, mm. (Pris kr ,-) Overgangen fra analog fotografering med film og til digital fotografering med en elektronisk sensor har i løpet av de siste årene utviklet seg hurtig. Det er stor utvikling fra de første kameraer med en enkel ccd brikke på 0,28 Mp i 1982, til dagens moderne digitalkameraer med store sensorer og mange millioner piksler. Tidlige digitalkameraer var ofte ombygget analogkamera, som Kodaks samarbeid med Nikon hvor et analogt F90 hus ble påbygget en digital prosessorpakke i bunn og gav den svimlende oppløsningen på 1,2 Mp. Dette kamera er fra år I år 2015 er digitalfotografering en populær hobby og kravet om et lettere kamera med god kvalitet har fått markedet til å introdusere en ny kameratype; Hybrid systemkamera. Her er et lite kompakt kamerahus blitt kombinert med utskiftbar optikk til å kunne gi samme kvalitet som et stort speilrefleks. Finn et kamera som passer ditt behov, lommebok og utviklingspotensiale!

6 Hybrid/ Systemkamera Olympus har lenge vært en pioner innen fotografering og utviklingen av kameramodeller og finesser. Olympus er grunnlagt i Japan i 1919 og er en ledene produsent av innovativt optisk og digital utstyr for helse- og forbrukesektoren. Olympus var tidlig ute med sitt 4:3 format (FourThirds) som gav en forlengelses faktor på 2x. Olympus var først med LiveWiew på speilrefleks, først med dreibar skjerm på speilrefleks, - og først ute med en kompakt hybrid modell; Pen kameraet. Andre kameraprodusenter har etter at hybrid først ble presentert i 2009, fulgt med sine egne løsninger på et kompakt kamera med større sensor enn det vi finner i tidligere kompaktkameraer. Nikon AW1 er ett av disse. Den har en sensor på 8,8 x 13,2 mm. Lett kamerahus med mange avanserte innstillinger som rask autofokus, vanntett, og støtsikker, elektronisk søker, råformat og full HD video. Canon har ventet med å presentere et hybrid kamera med utskiftbar optikk, men har kommet med en modell med fast objektiv og stor sensor på 14 x 18,7 mm. G1X. Med 12,8 Mp er dette et kamera som har en sensor som er mer enn 6 ganger så stor som en annen kjent modell fra Canon; G16. G1X leveres med et lyssterkt objektiv på 5x zoom, og trådløs Wi-Fi som gir kontakt med din smart-telefon, som også kan fjernstyre kameraet! Bevegelig berørings-skjerm. Fullformat Kamera Et kamera med stor sensor (24x36mm) har lenge vært et kostbart alternativ for fotoamatøren. Med priser rundt kr er det få som har råd til dette. Både Canon og Nikon har presentert modeller som 5D og D700 som har blitt populære. Nå presenteres nye modeller, Nikon D810 og Nikon D610. Begge med fullformat og meget høy oppløsning;36 Mp og 24 Mp. En fordel med fullformat er at alle objektiv får den brennvidden som står skrevet på fronten, - ingen crop faktor. Canon har kommet med 2 flotte fullformat speilrefleks; EOS 6D på 20 Mp. og EOS 5D Mark III på 22 Mp. Med kamerahus til rundt kr kr ,- får du inngang til en kvalitet som tidligere var ukjent. Med rask autofokus, HD video, og ISO muligheter opp til ISO , så skulle du få med deg de fleste motiver! Kamera anbefales sammen med et zoomobjektiv, Canon EF mm. f.4. Topp utstyr for den seriøse fotoentusiasten.

7 Bli kjent med ditt speilrefleks kamera Et speilrefleks kamera er et systemkamera som kan utstyres med ulike objektiver som igjen løser ulike oppgaver. Ønsket om et søkersystem basert på en konstruksjon med et speilhus bygger på den tanken om at det mest presise for en fotograf er å se nøyaktig det som kommer på bildet. Da må man også se utsnitt og fokus. Via speilet ser vi bildet i søkeren på en mattskive som er det som "fanger" lyset. Bildet som kastes opp fra speilet er speilvendt, - men rettvendes og snus med et prisme i toppen av kamera. (Pentaprisme) Under eksponering vil speilet vippes opp, lukkeren bak i kamerahuset åpnes, og blenderlamellene i objektivet slå sammen til den valgte blenderverdi. Under komposisjon vil speilet være nede og lukkeren lukket. Blenderåpningen vil være på største åpning for å gi mest mulig lys inn i søkeren, til fokusering og komponering av bildet. Bli kjent med hvordan ditt kamera fungerer! Gjennom objektivet vil lyset vinkles slik at lysstrålene går rettest mulig inn mot sensoren. Blenderlamellene som sitter i objektivet vil strupe lyset og styre mengden av lys inn. Lyset treffer speilet og reflekteres opp mot mattskiven. Der ser vi all informasjon og kan stille skarpt. Prismet vil rettvende og snu bildet slik at vi ser det riktig vei, - ikke opp ned og speilvendt. Det som til slutt mottar informasjonen fra sensoren er ditt minnekort. Minnekortet finnes i ulike størrelser som oppgis i Mb. eller Gb. Minnekortet har også en egenskap som er greit å kjenne; Skriverhastighet som påvirker hvor hurtig det kan ta imot informasjonen fra prosessoren i kamera. Dette oppgis i Mb/sek. 30 MB og oppover gir deg frihet til å fotografere hurtige bildesekvenser. NB! Minnekortet bør regelmessig Formatteres; Se i kameramenyen under kortoppsett; Formatter kortet for å slette all informasjon. (Etter at du har lastet ned bildene!)

8 EKSPONERINGS METODE Helautomatisk Eksponering Alle digitale kameraer har mulighet for å eksponere automatisk. Dvs. kameraet beregner selv forholdet mellom blenderåpning og lukkertid. For å påvirke valget kan du som fotograf velge et program som indikerer for kameraet hva slags motiv du arbeider med. F. eks. Sport - Landskap Portrett Nattfotografering Fyrverkeri etc. Dette vil gi kameraet en indikasjon på hva som bør prefereres, - enten en kort lukkertid for å fryse en bevegelse en liten blenderåpning for å tegne et landskap skarpt fra front til uendelig med stor dybdeskarphet eller gi et portrett en dus bakgrunn med stor blenderåpning. Dette betyr tilsynelatende problemfri fotografering for deg. Hvorfor da ikke kun bruke helautomatisk eksponering? Kanskje du ønsker deg mer styring? Program Automatikk P = Automatisk innstilling hvor du kan endre noen innstillinger ved å overstyre automatikken. Kamera vil gi deg kombinasjon av lukkertid og blenderåpning du kan endre kombinasjonen mellom disse for å få raskere lukkertid eller annen blenderåpning. Halv Automatisk Eksponering Forvalg av Lukkertid eller Blenderåpning. Halvautomatiske program lar deg styre enten blenderåpning eller lukkertid selv og kameraet gir deg den andre verdien som til sammen gir riktig eksponering. Vi ser på Blenderåpnings Forvalg Sett komandohjulet på kamera til; A / Av = (Apature Value) = Blenderforvalg. Du stiller nå ønsket blenderåpning og kamera gir deg riktig lukkertid. Du kan se valget i søkeren. Hvis lukkertiden blinker velg annen blenderåpning eller juster ISO. Her er program-hjulet innstilt på A/ AV som er Blenderforvalg. A/AV er forkortelse for Apature som er det engelske ordet for åpning. Blenderforvalg gir kontroll på Dybdeskarpheten. Du kan se både innstilt blenderåpning og den lukkertid kamera velger i søkeren + på et Lcd panel på kamera. M A S P/ M AV TV P kalles for den Kreative Sonen. Her kan du som fotograf påvirke eksponeringen mer effektivt enn å stole på automatikken. For å se valgt lukkertid trykk lett på utløserknappen og kameralysmåleren vil vise lukkertiden i søkeren og på Lcd skjermen bak på kamera. Fordelen med halvautomatisk eksponering er at du får både kontroll på dybdeskarpheten ved at du styrer valg av blenderåpning + at lysmåleren i kamera gir deg riktig lukkertid slik at du fremdeles kan fotografere hurtig. Det samme gjelder for lukkertidsforvalg hvor du styrer tiden

9 og kamera gir deg blenderåpningen, etter at ISO er satt på forhånd. Kontroll og hurtighet er nøkkelen til gode bilder. Hva bør jeg vite om Blender Åpning A / AV Blender lameller i objektivet Blenderåpningen begrenser/ øker mengden av lys som slippes inn gjennom objektivet. Valg av blenderåpning påvirker også hvordan motivet gjengis i forhold til hvor mye som blir gjengitt skarpt. Størrelsen på blenderåpningen påvirker Dybdeskarpheten. Fokuspunket er der hvor vi stiller skarpt (fokuserer) i motivet. Dette punktet vil forbli skarpt uansett hvilken blenderåpning du bruker. Valg av liten eller stor blenderåpning vil påvirke hvor mye mer som kommer inn i fokus. Dybdeskarpheten vil påvirke området både foran og bak fokuspunktet. Dybdeskarphet tegner skarpt 2/3 bak fokuspunktet, og 1/3 fremover. Her er kamera stilt på A (Blender Forvalg). Blenderen er tallet som er markert til høyre med en F 2,8. Kamera har da valgt å bruke lukkertid 1/40 sek markert med 40 til venstre. Du kan også se at ISO er satt til 200. Her ville det være smart å øke ISO- verdi for å komme opp på en litt kortere lukkertid som gjør at du kan bruke kamera på frihånd. Normalt regnet fra 1/60 sek. Liten blenderåpning gir STOR dybdeskarphet STOR blenderåpning gir liten dybdeskarphet Blenderskalaen fra stor til liten blenderåpning; f.2-2,8 4 5, NB! Tenk på blendertallet som en del av en større helhet. Høyt tall er en mindre del! Husk at blendertallet er en brøk og at lavt tall som 4 betyr ¼. Hvert tall på skalaen representerer ett lystrinn (one f.stop), og innebærer en fordobling eller en halvering av mengden av lys som eksponeres. Digitale kameraer kan også stille inn 1/3 blendersteg mellom hver hele blenderåpning, derfor vil du på ditt kamera også finne andre tall på blenderskalaen. 1. Fokusavstand Hvor du fokuserer påvirker også dybdeskarpheten. Ligger fokus nært kamera vil dybdeskarpheten bli mindre, og ligger fokuspunktet langt inn i motivet, så vil dybdeskarpheten være større. Det vil i utgangspunktet være enklere å oppnå en myk og uskarp hvis du trekker

10 personen du skal fotografere nærmere kamera. Derfor er plassering av hovedmotiv en viktig ting å huske på. Det mest tydelige eksemplet på denne teorien er når du skal fotografere nærbilder, eller makrobilder. Da vil dybdeskarpheten krympe ned til bare noen centimeter eller helt ned til kun noen millimeter! Fokuserer du på uendelig liggende 8-tall så vil du få stor dybdeskarphet i hele bildet. 2. Brennvidde Valg av objektiv (mm) påvirker også din dybdeskarphet. Et vidvinkel-objektiv vil naturlig gi stor dybdeskarphet gjennom hele motivet. Her vil du ikke se så stor forskjell mellom bruk av en liten og en større blenderåpning. Et teleobjektiv vil ha mindre dybdeskarphet i den optiske konstruksjonen, og små endringer i valgt blenderåpning vil vise tydelig endring i dybdeskarpheten. Dette skyldes objektivets konstruksjon. Tar du 3 like bilder med vidvinkelnormal- og tele-objektiv, alle på blender f.8 så vil alle bildene ha ulik dybdeskarphet. Utnytt denne kunnskap til å velge riktig objektiv til dine bilder når du ønsker stor eller liten dybdeskarphet. Har du et zoomobjektiv som f.eks mm, - så er 18mm vidvinkel og 55 mm et lite teleobjektiv. Dette bildet er satt sammen av 2 ulike deler. Kamera er satt på blender forvalg A /AV. Øverste del er fotografert med en stor blenderåpning for å få en dus og myk bakgrunn som fremhever modellen. Nederste del er fotografert på en liten blenderåpning og har større Dybdeskarphet. Øverste del; F. 2,8 nederste del; F. 11 Utnytt belenderforvalg til å vektlegge det som er viktigst i motivet To bilder til som er fotografert med A/AV program på kamera. Bildet av furubusken er fotografert med en 50 mm normal, og bildet er tatt 2 ganger. En gang med stor blenderåpning og en gang med en liten blenderåpning. Se på bakgrunnen for å forstå forskjellen i dybdeskarpheten. Venstre side er fotografert med blender f.2,8. Høyde side er fotografert med blender f.11. Bildet av den frosne kjettingen er også fotografert med blenderforvalg. Det ser ut som om det er brukt en stor blenderåpning, - siden bakgrunnen er myk og uskarp. Derimot er dette bildet fotografert med et makro-objektiv på 105 mm og blendet ned til f. 11. Nær du går så nært vil dybdeskarpheten minske. Ved å blende ned får jeg nok fokus på hele objektet.

11 Vi ser på Lukkertid Når bør vi bruke lukkertids- forvalg og hvordan stiller jeg mitt kamera på dette programmet? Sett program-hjulet på kamera til; S / Tv (Shutter) = Lukkertids-forvalg. Du stiller nå lukkertiden og lysmåleren i kamera velger riktig blenderåpning. Avhengig av hvilken ISO du har valgt og hvor mye lys det er der du fotograferer, vil eksponeringen bli normal. Lukkertids Forvalg NB! Pass på at du får en fast markering av den innstilling som kamera velger. Står blenderåpningstallet og blinker, så betyr det at du har valgt en lukkertid som ikke kan brukes i forhold til det lyset du har i motivet. Juster ISO / eller lukkertiden og prøv igjen. Lukkertiden kontrollerer bevegelses-skarpheten i ditt motiv. Her er kamera stilt på S for Shutter Priority / Lukker Forvalg. Vi har valgt lukkertid 1/125 sek. Kamera har valgt blenderåpning på f.5,6. Denne informasjonen kan du også se i søkeren. Lukker-forvalg er en halvautomatisk innstilling som gir deg full kontroll på hvordan bevegelse skal gjengis i bildet. Her er et motiv som kan fotograferes på ulike måter. Ved å velge S/ TV ( lukkertids -forvalg) har du full kontroll på hvordan bevegelsen på vannet skal gjengis. På det øverste bildet har vannet beveget seg under eksponeringen. Lukkertiden er satt til 1 helt sekund (1"). Kamera har stått på stativ, og det betyr at man fritt kan velge enhver lukkertid uten fare for at omgivelsene skal bli uskarpe. Det nederste bildet er fotografert på en kort lukkertid og vannet har blitt frosset og gjengis med tydelige dråper. Lukkertiden er satt til 1/1000 sek. Se også på hvilken blenderåpning kamera velger før du tar bildet.

12 Kamera er innstilt på Lukkertids-forvalg S. Lukkertiden påvirker bevegelses - skarphet/ bevegelses uskarphet. Ved fotografering av bevegelige motiver som sport og idrett, barn i lek, dyr eller andre objekter som kan endre posisjon i bildet, vil det være en fordel å kunne styre hvordan du vil gjengi bevegelsen. Ønsker du objektet tegnet skarpt eller mer uskarpt som viser fart. Lukkertidsskalaen fra lang til kort lukkertid: 1 sek ½ sek -1/4 sek 1/8 1/15 1/30 1/60 1/125 1/250 1/500 1/1000 sek. Hvert trinn på lukkertidsskalaen representerer ett lystrinn og innebærer en fordobling eller en halvering av lysmengden som slippes inn i kameraet. Noen kameraer kan også stilles på mellomtider (1/3 - deler) som gjør at du kan få en mer nøyaktig eksponering. Kort lukkertid kutter av bevegelsen og gir en skarp gjengivelse av motivet L a n g lukkertid lar lukkeren være åpen lengre og gir en sløret gjengivelse av motivet Tips 1. Valg av lukkertid / brennvidde Tenk på at brennvidden har en betydning for lukkertid på frihånd. F. eks; 50 mm. =1/60 sek. 100 mm. = 1/100 sek. 200 mm.=1/200 sek. etc. Du trenger kortere lukkertid på kamera, desto lenger brennvidde du bruker. Har du nok lys; øk lukkertiden mer - for å kunne holde kamera stødig på frihånd. Tips 2. Plassering av kamera Tenk på hvordan du plasserer deg når du skal fotografere sport eller ande fysiske aktiviteter. Hvis ditt motiv har en bevegelse på tvers av din fotograferingsakse så krever dette veldig kort lukkertid på kamera f. eks. 1/1000-1/ 2000 sek. for å oppnå full skarphet. Hvis du plasserer deg slik at bevegelsen kommer mer mot deg, kan du fokusere på et punkt og ta flere bilder i serie. Pass på at du har kamera innstilt på følgefokus; Canon; AI Servo - Nikon; AFC, Dynamic. Vi ser på Manuell Eksponering Når du ønsker full kontroll på innstilling av både lukkertid og blenderåpning. M = Du stiller blenderåpning og lukkertid etter lysmåleren i kamera. Gir deg full kontroll. Her er kamera stilt på M (manuell) innstilling og gir deg kontroll på både Lukkertid og Blenderåpning. Dette stilles ved å avlese lysmåler skala som vil markere om ditt valg gir et riktig, undereller over eksponert bilde. Se skala med minus og pluss markering. NB: Her ser du markering er 1 steg undereksponert.

13 Eksponering Lysmåling Eksponering Gråtoneskala Korrekt eksponeringen er en kombinasjon av lukkertid og blenderåpning satt ved en valgt ISOinnstilling. For å få riktig eksponering vil kameraets lysmåler gi en kombinasjon av en blenderåpning og en lukkertid avhengig av motivets valører. Dette er kun et av mange mulige valg da fotografen selv bestemmer hva som skal prioriteres. Du kan endre kombinasjonen som lysmåleren gir deg, Eksponerings Triangelet For å forstå hvilke endringer som påvirker eksponeringen kan vil bruke et triangel som har 3 faktorer. Disse faktorer vil være mulig å endre i forhold til hverandre. Justerer du en verdi opp, - må du justere en annen ned, - for å beholde samme eksponering. Lyset som treffer sensoren påvirkes av følgende 3 innstillinger; ISO - Lukkertid - Blenderåpning. ISO Som fotograf ønsker vi å kunne bruke kamera til å gi oss bildet på den måten vi selv ønsker å gjengi motivet. Det finnes ingen "riktig" eksponering, men de finnes en "normal" eksponering. Lysmåleren i kamera vil gi deg forslag til innstilling av blender-åpning og lukkertid etter at du har satt ISO verdi. Ved å stille kamera på et forvalg kan vi selv velge det vi ønsker. Lukkertid Blenderåpning Eksempel: Lysmåleren viser på 200 ISO; f.8 1/60 sek. Vi fotograferer sport og ønsker en litt raskere lukkertid for å få motivet i skarpt. Ved å bruke Lukkertids forvalg (S/TV) og gå ett steg opp til en raskere lukkertid; 1/125,- må blenderåpningen åpnes ved å gå fra f.8 til blender f.5,6 for å få samme eksponeringsforhold. Lysmengden blir konstant, men kombinasjonen av lukkertid og blenderåpning endres. Prøv det samme på ditt kamera og se hvordan blenderåpningen endrer seg - når du skifter lukkertid. Kortere lukkertid gir en større blenderåpning - og en lenger lukkertid gir en mindre blenderåpning. Lysmengden inn i kamera blir den samme. Pass på om blenderåpningen står og blinker; Da kan ikke kamera gi deg en normal eksponering og du må endre lukkertid eller ISO, - eller lysforholdene! Følsomhet ISO (Høy/Lav) Lukkertid (Kort/ Lang) Blenderåpning (Liten/ Stor)

14 ISO International Standard Organisation - Bildebrikkens lysfølsomhet Velg ISO med hurtigknapp på kamerahuset Bruk lavest mulig ISO-verdi for å få god tegning i fargeoverganger. Høyere ISO-verdi øker lysfølsomheten og gir mulighet for å fotografere i svakere lys. Høy ISO kan medføre noe støy eller ujevne farger i bildene. Sammenlign med hurtig film som gir mer kornete bilder. Normal verdi er 200. Går du fra ISO 200 til ISO 400 trenger sensoren bare halvparten så mye lys for å eksponere samme bilde. Bruk helst manuell ISO, hvor du setter en fast verdi avhengig av lyset. Auto-ISO gir kamera kontrollen over ISO, og kan justere denne høyt selv om du bruker et stativ for å eksponere på lang lukkertid. PS; Noen kamera har Auto ISO en begrensning som kan stilles i menyen på laveste og høyeste ISO/ Lukkertid som kamera kan velge. På nyere kameramodeller er høy ISO vanlig og du kan uten problemer stille på flere tusen ISO i svakt lys. Er ditt kamera 3-4 år gammelt, - eller eldre; hold deg under ISO Pixel Piksel Picture Element; Bildepunkter i rutenett Piksler er bildets minste deler. Digitale bilder er bygget opp av små firkanter. Bildets størrelse oppgis i antall piksler i høyde x bredde. F. eks. Har du et kamera med 12 Mp, så har kameraet 12 millioner piksler. Megapiksel /Mp = Millioner av piksler. Du kan se pikslene i et bilde ved store forstørrelser eller utsnitt. En piksel kan ha ulik størrelse, men kun en lysverdi, ingen gradering. Kvaliteten på det ferdige bildet avhenger av antall piksler og hvor tett de ligger, men også hvordan vi ser de. På en skjerm kreves færre piksler og lavere oppløsning for å se bildet skarpt (72 ppi, piksel pr. inch) enn vi trenger til en utskrift som kan være på dpi (dot pr. inch), for å oppfattes som skarpt. Over ser vi et bilde i lav oppløsning med tydelige pikselstruktur. Det påvirker først og fremst deler av bildet som er runde, da pikslene er kvadratiske og ikke kan gi mykere avtegning av lyset mot kanten. Vertikale og horisontale linjer tegnes skarpt.

15 Digitale Filformat JPEG - Joint Photographic Expert Group JPEG kan lagres i ulike kvaliteter for ulikt bruk og er det vanligste format for de fleste kamera. Jpeg kan brukes for å spare plass på minnekortet. Piksler med nesten lik valør i opptaket vises som identiske etter komprimering og utpakking. Jpeg er et format som vil redusere filstørrelsen på et bilde med opp til 50 % av originalen uten vesentlig reduksjon av kvaliteten, selv i Large / Fine. Egner seg best til bilder som skal på nettet eller brukes i mindre utskriftsformater. Husk at et JPEG bilde vil alltid være en bildefil hvor mye av informasjonen er kastet ut. Vi kan si at et Jpeg bilde er ferdig fremkalt i kamera. RÅ / RAW Format Ukomprimert råformat Råformatet vil alltid gi deg optimalt av hva sensoren greier å gjengi av informasjon. En RAW-fil har ikke bearbeidet bildeinformasjon, men lagrer alle innstillingene i kamera som instruksjoner som kan endres i etterkant. Dagslys, kunstlys etc. kan velges og justeres i etterkant like enkelt som om du sto ute og skulle ta bildet på nytt. Du kan endre innstillinger som eksponering, fargerom, hvitbalanse, kontrast etc. Ikke ISO, blender / lukkertid. Råformatet skriver bare tonevalører fra bildesensoren i stedet for å prosessere et ferdig fargebilde. RÅ-filen har kun 1 kanal (S/H), mens JPEG har 3-kanaler (RGB). Når du åpner RÅfilen i en rå-filkonverter vet bildebehandlingsprogrammet akkurat hvordan filter-matrisen foran bildesensoren er komponert med røde, grønne og blå filter foran hver piksel. Programmet gjenkjenner mønsteret og prosesserer et fullverdig fargebilde med valgte kamera innstillinger. Husk at du ikke kan bedømme et råformat bilde fra det thumbnails bildet som kamera lager. Filen er ikke fremkalt og er i utgangspunktet kun en datafil. Husk at du også kan fotografere med både Jpeg og råformat samtidig. Da får du en rask ide om hvordan bildet kan bli før du går inn og jobber med råfilen. Det finnes mange program som kan behandle og åpne råfiler, Lightroom, Apature (mac) Phase One, ACDsee, etc. Disse programmene må kjøpes separat og koster et par tusenlapper. Har du derimot et Adobe Photoshop program installert, vil du kunne laste ned en gratis råkonverter ACR fra Adobes hjemmeside. Råkonverteren er en plug-in og legges direkte inn i roten til Adobes program. Neste gang du åpner en råfil vil denne åpnes automatisk i konverteren. PS; det vil alltid ligge en råfil plug-in i programmet, men du kan oppdatere om du har en ny kameramodell. På Adobes hjemmeside vil du til enhver tid se hvilke kamera som råkonverteren åpner + hvilke utgaver av Adobe Photoshop som kan brukes. Last ned fra;

16 Adobe har 2 gode program for å håndtere arbeidsflyt og behandling av råfiler. Photoshop Elements og Lightroom. Her kan du få full kontroll på all informasjon som ligger i bildefilen, som fargebalanse, høylys, skygger, kontrast, skarphet mm. Hent gratis prøveversjon på; Photoshop PS og Lightroom LR gir dine bilder nytt liv og henter ut detaljer som jpeg mister.

17 Sensor Størrelse - Oppløsning - Kompresjon Kvaliteten på bildet avhenger av 3 hoved faktorer; 1. Størrelsen på sensoren. Vær oppmerksom på at ulike kameraer har ulik størrelse på sensoren. Dette vil påvirke kvaliteten og mengden av bildeinformasjon i bildefilen. Vi skiller mellom; Kompakt kamera; Sensor på ca. 5x7mm. Lette og små kameraer som er ideelle på turer og når vekt er viktig! Bildet må forstørres mye selv for standard kopier. Canon S120 kompakt, Nikon speilrefleks, Pentax K50, Canon 5D fullformat FourThirds; Konstruert av Olympus og Panasonic. Sensor på 13,5x18 mm. Sensor er større enn kompakt (9x) og mindre enn speilrefleks (30-40 %). 2x crop faktor. Speilrefleks DX/ APS-C; Sensor på ca. 15x23 mm. Systemkamera med mulighet for utskiftbar optikk og store forstørrelser. Gir forlengelsesfaktor på optikk; x 1,5 Nikon, x1,6 Canon. Dette er det vanligste kamera format for de fleste amatør speilrefleks kameraer. Fullformat FX; Sensor på 24x36 mm. Kameraformat som analog 35 film format krever kvalitetsoptikk for å gi maksimal utnyttelse. Normalobjektiv 50 mm. gir samme bildevinkel og utsnitt. Det er ingen cropfaktor på fullformat kameraer. Hybrid kameraer; Kan ha ulike sensor størrelser. Et hybrid kamera er et kamera med kompakt kamerahus, og større sensorstørrelse enn det du finner på vanlige kompaktkameraer. Først ute var Olympus med Pen kamera, sensor;13x18 mm. Sony, Fujifilm, Panasonic, Samsung, Nikon m. fl. har små kamerahus med stor sensor og utskiftbar optikk. Kameraene har ikke speilsøker, men kan ha elektronisk søker (OM D) og skjerm. Et hybrid kamera er et lettere alternativ til speilrefleks. Under 4 hybrid-kamera; Olympus OM D Fujifilm X-M1 Panasonic Lumix SamsungNX500.

18 2. Oppløsningen (Resolution); Image Size. Kvaliteten på det bildet som kamera lagrer avhenger av 2 faktorer; Antall piksler som blir eksponert, - og hvor mye av informasjonen som beholdes i bildefilen. Bruk alltid største oppløsning for å utnytte sensoren maksimalt Vi ønsker et kamera med best mulig kvalitet i gjengivelsen av et motiv. Bruker du lavere enn maksimal oppløsning utnytter du ikke kameraets beste kvalitet. Se hvordan pikselantallet og Mb størrelsen blir mindre ved endret Image Size; (Large - Medium - Small). Oppløsning gis i et antall piksler i bredden x et antall piksler i høyden. 3. Komprimering / Filstørrelse; Image Quality Hvor mye informasjon som beholdes etter at bildet er tatt bestemmes av hvilken type bildefil du har valgt. Hvordan pakkes informasjonen sammen før den lagres på minnekortet. Det vanligste bildeformat som brukes i de fleste kameraer er JPEG. Mengden av Jpeg komprimering avhenger av bruken. Til webbruk eller 10x15 kopi; Her kan du bruke stor komprimering. F. eks; Normal/ Basic/ Small. Til forstørrelser som A4 - A3; Bruk liten komprimering. Bruk; Fine/ Large. For maksimal kvalitet, bruk ukomprimert råformat. Se hvordan innstillingene påvirker antall bilder på minnekortet ditt. Du kan endre innstillingene for hvert bilde som du ønsker. Ønsker du muligheten til å kunne endre størrelsen på ferdig bildefil så juster på filstørrelsen med komprimeringen. Finn kameramenyen (Image Quality) hvor du kan velge ulike filformat som Jpeg / Rå-format. Canon; Large - Medium Small (Stor Medium Liten) - Se også trekant ikon, 2 valg. Canon Raw - CR2 ( ikke bruk SRaw1 eller SRaw2) Nikon; Fine Normal Basic, eller symboler / ikoner for disse. Nikon Rå, NEF (RAW), alene eller sammen med en Jpeg. Husk at selv beste Jpeg format er kraftig slanket og ofte er mer enn halvparten av all registrert bildeinformasjon kastet ut av prosessoren før laring. Legg merke til at du også kan velge Råformat og Jpeg samtidig. Da vil kameraet ta 2 og 2 bilder, med samme eksponering og bildenummer, ett i Jpeg og ett i Råformat. Hos Canon kan du på noen modeller kun velge råformatet med største jpeg (L). Alle råfiler må åpnes (konverteres) i etterbehandlingen. Det gjøres i et eget program som Photoshop, Lightroom; ACDSee, m. fl. Liten komprimering; Mer informasjon -Tar større plass = Gir færre bilder på kortet. Stor komprimering; Mindre informasjon Tar liten plass = Gir flere bilder på kortet.

19 Lysmåling Hvordan måler kamera lyset i motivet? Hurtigkontroll over lysmålerområder De fleste kameraer kan måle lyset i motivet på flere måter; Evaluerende - Gjennomsnitt av hele flaten, Matrix eller flerfeltsmåling Sentrumsdominert, måling mer mot midten av motivet Spotmåling, prikk eller punktlysmåling skjer kun i en liten del av søkerbildet Ved normal fotografering uten store variasjoner i motivets toneomfang, vil gjennomsnittsmåling gi bra resultat. Fotografering av motiv med stor variasjon i kontrasten vil kreve mer eksakt lysmåling for å gi riktig resultat. Dette kan gjøres ved å bruke sentrumsdominert-lysmåling. Sentrumsdominert lysmåling egner seg til vektlegging av et hovedmotiv som skiller seg fra omgivelsene, bakgrunnen etc. Sentrumsdominert lysmåling vil alltid være i midten av søkerbildet. Ønsker du å begrense området mer og i tillegg ha muligheten til å flytte punktet, Bruk spot, punkt eller prikkmåling. Med spotmåling kan du også gjøre flere lysmålinger av samme motiv for å se eksponerings-omfanget. Spotmåling egner seg også best til fotografering av portretter, spesielt i motlys. Pass på at du vet hvilket ikon som representerer det målerområdet du ønsker. Lær deg Canons lysmåler ikoner, som er ulike de andre kameramerker bruker. Her over Nikon. Canon har andre ikoner enn Nikon. Legg merke til at det skraverte feltet viser området som blir målt. Ikon for Evaluerende og sentervektet kan være forvirrende om du ikke kjenner de! Uansett hvilket lysmålerområde du velger, sjekk alltid skjermens visning av overeksponerte og undereksponerte partier. Disse vil blinke ved visning. Det betyr at de partiene som blinker ikke har tegning og detaljer. De kan være overeksponerte (for lyse) - eller undereksponerte (for mørke). Her er 3 bilder som har blitt jeg har brukt ulike lysmålermetode på. Se om du kan gjette hvorfor! Bilde 1, Gjennomsnitt/ Matrise. Bilde 2, Sentrumsveid måling. Bilde 3, Spot/ punkt, prikk.

20 Fokusering av motivet Kameraer har automatisk, eller manuell fokusering. Kamera vil prøve å analysere motivet for å finne hvor fokuspunktet skal være, men du som fotograf må i mange tilfeller gå inn i menyen og endre innstillingene slik at fokus kommer der du vil ha den. Standard Auto Fokus velges når du ønsker at kamera skal fokusere på det som er nærmest deg. I søkeren finnes flere fokuspunkter og det punktet kamera velger å legge fokus på vil lyse opp. Ønsker du mer kontroll; velg et separat fokuspunkt, som du kan flytte rundt i søkerbildet. Plasser det der du vil at kamera skal fokusere (AF). Kamera vil nå ikke la seg lure av objekter i forgrunnen, eller bakgrunnen. valgt fokusmarkering vil lyse opp i søkeren. Liten sirkel nederst i søker bekrefter fokus. Velg et løst fokuspunkt i søkeren, ved å flytte punktet dit du vil ha hovedfokus. Noen kameraer gir deg også hjelpepunkter rundt hovedfokuspunktet. Dette er spesielt viktig å bruke om du skal fotografere et bevegelig objekt. På et speilreflekskamera er det mulighet for å låse fokus ved å holde utløseren halv nedtrykket. Du kan så rekomponere bildet og trykke helt ned. Vær også oppmerksom på når du bruker ett punktfokusering + spot-lysmåling; så vil de to punktene følge hverandre. Smart for portrett. Canon; Husk å stille på One Shot for stillestående motiver. AI Servo for bevegelige motiver. Nikon; AF-S for stillestående motiver. AF-C for bevegelige motiver. Både Canon og Nikon har også en automatisk mulighet; AI Fokus/ AF-A. Ikke velg disse! Se også stabilisering i objektiv. Stabilisering gir deg mulighet for å gå noe lenger ned på lange lukkertider på frihånd. Har du kamera på stativ; skru av stabilisering/ VR på Nikon (vibrasjons kontroll).

21 Histogram Et viktig hjelpemiddel til riktig eksponering Overeksponert Korrekt eksponering Undereksponert Et histogram er et søylediagram som viser bildets piksler og fargefordeling og hvordan disse er eksponert. Maksimalt vil 256 mulige nivåer være representert (255+0). Histogrammet er en pålitelig indikator på om bildet er undereksponert eller overeksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot venstre side viser dette at bildet inneholder mange mørke toner og vil bli undereksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot høyre side viser dette at bildet hovedsakelig består av lyse toner og vil bli overeksponert. På et normalt eksponert motiv vil toneskalaen ligge innenfor midten av histogrammet. Avhengig av lyset kan et bilde se veldig ulikt ut og ikke gi sikker opplysning om bildet er riktig eksponert. Bruk histogrammet i kamera til å kontrollere eksponeringen. Se på histogram i RGB for å lese de 3 fargekanalene. Høyden på søylene viser pikselmengden av fargetoner for de ulike fagene. Kun vurdering av bildet på Lcd skjermen kan gi unøyaktig informasjon. Sjekk også markering for overeksponerte høylys felter som blinker på kameraets skjerm. Histogram i 3 kanaler, RGB. Histogrammet ser du etter at bildet er tatt med et speilrefleks kamera. Har du et kompakt kamera/ hybrid/ systemkamera kan du se det før du tar bildet. Tips; Se også på ditt motiv før du begynner å gjøre endringer i eksponeringen. Har du et motiv uten sort eller mørke toner - som et vintermotiv fra fjellet - så vil du ikke heller kunne få et histogram som ser ut som det som viser korrekt eksponering. Det finnes ikke sort i motivet - og det vil derfor heller ikke være markering på den sorte siden av histogrammet.

22 Eksponerings Kompensasjon Finn Eks. Komp. innstillingen på ditt kamera. Hold knappen inne og vri på komandohjulet. Ønsker du en annen eksponering enn den kameraets lysmåler indikerer kan du overstyre lysmåleren med eksponerings kompensasjon. Innstilles med hurtigknapp eller i kameramenyen som +/-. Justeringer kan foretas i 1/3 steg mot + (lysere) og mot (mørkere). Denne justering virker ikke på manuell innstilling men i alle andreprogramvalg. Eksponering vil nå bli endret i forhold til det lysmåleren leser. Husk at lysmåleren i kamera ser verden som 18% grått. Refleksjonen fra et standard motiv reflekterer denne lysmengden. Det betyr at lyse motiv kan bli eksponert for mørke, og mørke motiv kan bli eksponert for lyse. Husk også at lysmåleren i kamera er bygget for å måle reflektert lys, og at ulike overflater har ulik refleksjon. Min kamerasekk er sort, men blir grå når jeg fotograferer den med normal lysmåling. En hvit kommode blir også grå. Kamera prøver å gjøre de 18% grå, som den er bygget for å gjøre! Da må jeg overstyre eksponeringen ved å gå mørkere på sekken -1, og lysere på kommoden +1. Husk å sette tilbake, ellers blir den stående. Du ser alltid den justeringen du har utført på Lcd skjermen bak på kamera. Her på et Canon kamera; Minus-1 for å gå mørkere, og +1 for å gå lysere. Jeg bruer eks. komp. ofte på portrett for å få nok lys inn i ansiktet og øynene. Se også på histogrammet for nøyaktig eksponering.

23 Minnekort Hva bør jeg vite om minnekortet? SanDisk og Lexar er gode minnekortmerker Minnekortet har en lesehastighet/ skrivehastighet og en størrelse oppgitt i Mb/ Gb. Dette angir hvor hurtig du kan fotografere bilder i serie, og hvor mange bilder du kan få på kortet. Velg helst et kort på 4-32 Gb og som skriver minst 30 Mb / sek. Sletting av bilder Etter hvert bilde kan du bestemme om du vil lagre/ eller slette bildet. Bilder kan slettes ett og ett, eller alle i en prosess. Når du har slettet bilder kan nye bilder igjen legges inn på kortet. Minnekortet kan brukes mange 1000-ganger før det må erstattes med et nytt. Minnekortet bruker Flash Memory til å lagre bildeinformasjonen. Når du sletter bilder vil ikke selve bildet bli borte kun den veiviseren som leder til bildet. Hvis du sletter viktige bilder kan disse hentes tilbake med et Recovery program. Noen kortleverandører, f. eks. San Disk leverer dette sammen med kortet. Du kan også kjøpe eller laste slike program ned fra nettet. Se; Du må ikke ta nye bilder over de som ble slettet hvis du ønsker å hente de frem igjen. Formattering av minnekort Hver 2-3 gang du sletter kortet bør dette også formatteres. Formatering sørger for at minnekortet blir renset for all informasjon og justert slik at det er kalibrert med det kameraet som brukes. Glemmer du å formatere over lenger tid kan du plutselig få stans i kameraet. Låner du minnekort fra andre husk å alltid først formattere før du begynner å fotografere. Det samme gjelder ved kjøp av nytt kort. Finn ut hvordan du formaterer kortet i ditt kamera. Pass på bilder du har liggende på kortet før du formaterer denne prosessen sletter all informasjon. Ikke formater i datamaskinen, men bruk kameraet. Noen kameraer har Hurtigformattering ved å holde 2 knapper inne samtidig, se i din bruksanvisning. SD kort blir nå mest vanlig på nye kameraer da de er mindre i størrelse og lages med gode egenskaper for både stills og video i HD, noe som krever rask skriving av informasjon. Ha alltid flere kort med deg ut, spesielt når du er på ferie! Tips; Bruk formattering i stedet for sletting gjør 2 prosesser i en og samme jobb.

24 Fargelære - Hvordan se kamera farger i motivet? RGB RØD GRØNN BLÅ Bildet fotograferes i RGB; Grunnfargene i et digitalt bilde er Rød, Grønn og Blå. Alle fargene i spekteret fremkommer som en kombinasjon mellom disse 3 grunnfargene. Piksler er i utgangspunktet en fargeblind lysmåler som reagerer på ulike mengde lys og lagrer tilsvarende ladning. Fargene registreres gjennom en matrise med filter i rødt, grønt eller blått. Verdiene fra pikslene settes sammen i en bildefil med en rekke ande data fra kameraet, som størrelse og oppbygging av filen, samt skarphet, kontrast mm. (Metadata) Det lyset øyet oppfatter er det synlige spektrum som ligger mellom Ifra rødt og Ultra fiolett lys. Bølgelengden måles i Nanometer; mn. Utenfor ligger radiobølger, x-ray bølger etc. Kameraet registrerer ulike farger avhengig av bølgelengde / lyskilde. Lysets Egenskaper Retning WB/ Farge Kontrast Som fotograf ønsker vi å kunne bruke kamera til å gjengi motivet på en måte som ser mest mulig ut slik vi oppfatter det med øyene. Da er det spesielt viktig å forstå hvordan lyset kan ha ulike egenskaper som kan gjøre dette utfordrende. Motivet kan bli gjengitt for varmt eller kalt. Motivet kan bli gjengitt for mørkt, pga. at lyset kommer rett mot kamera. Motivet kan bli overeksponert i høylyspartier, og undereksponert i skyggen. Som fotograf er det viktig at vi ser på lyset og hvordan lyset endrer seg. Legg merke til hvilken retning lyset kommer. Det gjør du lettest ved å se på din egen skygge. Se på lyskilden, - det forteller deg om lyset har riktig farge. Kanskje det er en kunstig lyskilde og da må kamera justeres etter denne for å ikke gi deg et fargestikk. Hvordan er kontrasten i bildet? Høy kontrast (markerte og tydelige skygger) gir høy kontrast og stor avstand mellom lyse og mørke deler av ditt motiv. Mykt lys, overskyete dager, i skyggen på en soldag, gir et mer homogent belyst motiv med lavere kontrast og enklere å hente inn flere valører i motivet.

25 Hvordan finner kamera riktig hvitbalanse / WB? Hvitbalanse justering Når du fotografer vil lyskilden belyse ditt motiv og objektet vil reflektere det lyset som ikke absorberes. Lys består av elektromagnetisk stråling, kalt fotoner. Synlig lys har visse bølgelengder og oppfattes som et farget lys. Det menneskelige øye kan registrere farget lys som ligger innenfor Infrarødt (IR) og Ultrafiolett (UV). IR og UV ligger utenfor synlig spektrum. Bølger som øyet ikke oppfatter kan være radiobølger og røntgenstråler Lysets fargetemperatur måles i Kelvin grader (K). Alle digitale kameraer kan justere fargetemperaturen avhengig av lyset der du fotograferer. Dette foregår som oftest automatisk. På kameraet står det AWB Auto White Balance. Kameraet vil selv justere hvitbalansen etter hvordan lysets farger skifter. NB! Husk at kamera må ta ett bilde før det registrerer endring i lyskilden - slett bildet og du er klar! Hvis du fotografer inne i et rom med lampelys eller lysstoffrør kan kameraet gi gule eller grønnaktige farger. Dette kan løses ved å endre hvitbalansen manuelt. Kamera har også Faste ikoner (Presets) for glødelampe, lysstoffrør, sollys, overskyet m.fl. Noen kamera vil også kunne gi innstilling i Kelvintemperatur. Se kameramenyen. Du kan også innstille egen Manuelt målt fargetemperatur; 2 trekanter i menyen. Ved å holde et hvitt ark foran objektivet og ta et bilde av dette vil kameraet selv justere nullpunktet for fargetemperaturen. Bruk innstilling for avlest motiv husk å gå tilbake til Auto etterpå. Under ser du det synlige spekter som det menneskelige øye kan oppfatte! Kelvin Temperatur skala

26 FARGER gir liv til dine bilder Vi omgir oss med farger og tenker kanskje ikke på hvordan de påvirker oss i hverdagen. Men hvis alle farger plutselig forsvant og verden ble til kun gråtoner ville vi nok reagere med sjokk! Som fotografer er farger et viktig kreativt verktøy som vi kan utnytte på en bevisst måte. Varme og kalde farger fremkaller ulike følelser når vi betrakter et bilde. Ved å kontrollere / overstyre din WB i kamera kan du dra nytte av denne kunnskapen. Bildene under er korrigert med manuell hvitbalanse i Kelvin temperatur skala for å fremstå varmere - eller kaldere enn de er i virkeligheten. Vi kan selvfølgelig også finne frem motiver som er fargerike og har kraftige farger som dominerer. Signalfarger som rødt, grønt og blått vil kommunisere klart og tydelig. Kontrastfarger som gult og blått vil skape dynamikk og spenning. Prøv deg frem ved å lete etter kontraster i fargesammensetningen. Duse og myke farger gir ro og stillhet i bildene. Pastellfarger får du ofte på dager med mykt lys og overskyet vær. Bli klar over hvordan du kan påvirke betrakteren ved å utnytte farger i bildet. To bilder som utnytter slagkraften i komplementære kontrastfarger To bilder som bygger på sammenfallende duse fargevalører

27 FARGER & Svart/ Hvitt Bilder Før fargefilmen ble oppfunnet var verden en monokron eksistens og datidens fotografer arbeidet med s/h filmer. Både landskapsbilder og portretter ble foreviget i s/h. Dette gav bildene en egen renhet hvor kun gråtoner fortalte om ting var lyse eller mørke. Vi fikk en nøytral gjengivelse, som mange mente gav bildene større slagkraft og kunstnerisk verdi. Før fargefilmen gjorde sitt inntog i begynnelsen av årene var håndkolorering vanlig for å gi bilden mer naturlighet og liv. Dette pågikk helt frem til 1950-årene på fotolaboratorier. Første fargefilm regnes for å være Agfacolor som så dagens lys i begynnelsen av 30-årene. Agfa og Kodak var først ute. Tidlig fargebilde Selv nå i det 21-årtusen er mange opptatt av svart/ hvitt bilder. Vi kan også se bilder som er fotografert med mobiltelefoner som er påført endringer som gir bildet et utseende som om det var fotografert for 50 år siden. Bruntonet eller med bleke og tynne farger, slik de første filmene hadde. Nostalgien lever i beste velgående. Mange fotografer arbeider i dag også med svart/ hvitt som sin stil og uttrykk. Bildene blir mer tidløse og "kunstneriske". Når bør vi konvertere til s/h og hvordan gjøres dette på best mulig måte? Ikke alle motiver egner seg i gråtoner. Det bør være sterke grafiske detaljer som vil tegne seg tydeligere uten farger. Farger kan av og til også være forstyrrende og trekke oppmerksomhet vekk fra hovedbudskapet. Bildet til venstre er originalopptaket - bildet til høyre er konvertert til s/h i rå-konverteringen Når du kan tenke deg å lage dine bilder i s/h vil mange endre innstillingen i kamera til Monochrome og fotografere s/h med jpeg filer. Dette gir deg et dårligere utgangspunkt for å få flest mulig gråtoner i sluttbildet. Fotografer i rå-format og sett kamera på s/h. Da vil bildet bak på kameraskjermen vises i s/h - mens det lagres som en RGB-fargefil på minnekortet. Det gir deg større muligheter etterpå i redigeringen til å hente ut flere nyanser i gråtoneskalaen. For best mulig s/h bilde trenger vi den informasjonen som ligger i de ulike fargekanalene.

28 BRENNVIDDER - Kamera objektiver med ulikt utsnitt NORMAL objektiv Nikkor 50 mm f. 1,8 En normal brennvidde gir et forhold tilsvarende det øyet oppfatter. Perspektivet gir et riktig forhold hvor avstand mellom forgrunn og bakgrunn er riktig. For 35 mm formatet er normal brennvidde 50 mm. Normal brennvidde finnes ved å måle diagonal avstand på bildebrikken eller filmformatet. Mange digitale kameraer har en bildebrikke som er mindre enn vanlig 35mm filmformat (24mmx36mm) og brennvidden på et normal-objektiv blir derfor lenger. Et lyssterkt normalobjektiv vil være praktisk for bilder i svakt lys og hvor du ønsker å arbeide uten bruk av blits. På et digitalt speilreflekskamera med sensor i APS-C/ DX format (ca.15 x 23 mm.) må brennvidden ganges med x1,5 (Nikon) eller x1,6 (Canon) avhengig av modell for å finne tilsvarende for fullformat kamera. En 50 mm. vil på Nikon tilsvare en 75 mm. ( x 1,5). Kun et fåtall produsenter leverer i dag kameraer i fullformat (FX) tilsvarende 24x36 mm som et analogt filmformat; Canon, Nikon, Sony og Leica. Disse modellene vil ha samme forhold til brennvidde som analog 135 format. Fullformat digitalkameraer er svært kostbare og mest beregnet på fagfotografer. VIDVINKEL objektiv Canon 15 mm f. 2,8 Et vidvinkelobjektiv har en brennvidde som er kortere enn normalen. Det har en større bildesirkel og vil vise mer av motivet i bildet. Perspektivet kan bli påvirket og vil kunne gi tønneformet fortegning på bygninger og rette linjer i ytterkanten av bildet. Egner seg best til interiør / eksteriør og landskap hvor man ønsker å få et større innhold i bildet uten å måtte trekke seg tilbake. Vidvinkel-objektiv egner seg ikke til fotografering av portretter da det vil fortegne ansiktet og gi større nese og ører som trekkes utover. Når du fotograferer med vidvinkel gir objektivet automatisk større dybdeskarphet enn med et normal-/ eller teleobjektiv.

29 TELE objektiv Nikkor 600mm f. 4 Teleobjektivet har lenger brennvidde og virker som en kikkert og vil gi en mindre bildevinkel enn normalobjektivet. Teleobjektivet egner seg utmerket til å fotografere motiver som befinner seg lenger vekk fra kameraet. Sport, dyr og fugler er typiske teleobjektiv motiver. Det er en fordel å bruke stativ når du fotograferer med et teleobjektiv da forstørrelsen også bidrar til at rystelser vil bli mer merkbare. Noen teleobjektiver har innebygget stabilisator/ vibrasjons kontroll, som vil gi større mulighet for å få skarpe bilder på frihånd. Teleobjektiver gir mindre dybdeskarphet enn normal- og vidvinkeloptikk og egner ser derfor godt til å ta portretter som blir best med uskarp bakgrunn. ZOOM Objektiv Nikkor mm f. 2,8 Digitale kameraer blir ofte utstyrt med et zoomobjektiv. En zoom kan gi deg hurtig variasjon i utsnittet uten at du selv trenger å bevege deg. Avanserte zoomobjektiver i dag dekker et stort spenn fra kraftig vidvinkel til lange teleobjektiv. Ikke kjøp zoomobjektiver som spenner over et for stort område. Ca. 3-5x forstørrelse vil gi best optisk kvalitet. Objektivets Lysstyrke Objektivets lysstyrke tilsvarer største blenderåpning. Dette vil til en stor del påvirke hvor lyst søkerbildet vil være. Det vil også påvirke prisen på objektivet! Zoomobjektiver med variabel lysstyrke vil ha 2 blendere gravert på fronten. F. eks, f3,5 f. 5,6. Det betyr at objektivet slipper inn nok lys til å gi blender f. 3,5 på vidvinkel, - men mister noe lys (1 ½ blender), når du zoomer inn til f. eks. 55mm. Da vil største blenderåpning være f. 5,6. På Nikkor Objektivet over er brennvidden mm. (vidvinkelzoom) - og lysstyrken på objektivet 1:4 (f4).

30 Både original- og / universal- objektiver kan brukes på ditt speilreflekskamera. Prøv ulike alternativer før du bestemmer deg. Kreativ Eksponering Fotografering av ulike motiver krever ofte at fotografen er rask på hånden og at bildet ikke blir som ønsket om det tar for lang tid fra du ser det - til du trykker på utløseren. Derfor vil mange velge det enkleste (raskeste) alternativet, som ofte kan være å fotografere på Auto. Hvis du derimot bruker litt tid til å lære deg kameraets innstillinger, og prøver deg på tilfeldige motiver, - som det ikke er så farlig med, - vil du lære deg å utnytte kameraets Kreative sone. Både Manuell og Forvalg av Lukkertid og Blenderåpning gir deg en helt annen kontroll med eksponeringen. Tren hver uke og bli fortrolig med hvor innstillingene er - og hva de gjør med eksponeringen. Ingen proffe fotografer fotograferer på Auto - de bruker kamera som et kreativt verktøy! Her er noen eksempler; Lukkertid - Panorering Ved å bevege kamera under eksponeringen og følge et objekt i bevegelse kan du få et helt annet bilde enn om du fotograferer på Auto. Vi velger en litt lang lukkertid som gir bakgrunnen en stripete uskarp effekt. Hovedmotivet står stille i midten av søkerbildet, - og vil bli ganske skarp. Juster lukkertiden fra 1/2 sek - 1/60 sek, avhengig av farten på ditt motiv. Dette bildet er fotografert på frihånd med kamera på Lukkertidsforvalg. Ved å velge en litt lang lukkertid har jeg fått en bevegelse i bakgrunnen. Hovedmotivet står skarpt frem og gir god følelse av fart. Ved å rotere med kamera rundt min egen akse, - og være parallelt i forhold til motivets retning, - vil jeg kunne holde ganske bra fokus. dette krever mye trening, men er en flott måte å få frem bevegelse på! Bildet av herren på scooter er fotografert på 1/15 sek. Dette for at bakgrunnen ikke skal bli alt for uskarp, - men vise en urban følelse. Lenger lukkertid ville gitt mer dushet, en kortere lukkertid mer skarphet. Vi fryser en hurtig bevegelse Sportsfotografer er mestre på å kunne gjengi en idrettsutøver i brøkdelen av et sekund. Med god erfaring, full kontroll på kamera + kunnskap om sporten velger de riktig ståsted og riktig eksponering. Se avsnittet over om plassering og stabilisering av kamera. Tenk også på valg av objektiv som påvirker avstanden til motivet. Her gjelder reglen om at brennvidden i mm. bør være lengste lukkertid på frihånd. Har du et 200 mm. teleobjektiv - velg lukkertider fra 1/200 sek. og raskere, for å være sikker på at du greier å holde kamera stødig. Et stativ og ev. en stabilisering i objektivet vil gjøre fotograferingen enklere.

31 Det kan være nødvendig å skru opp ISO for å få den lukkertiden du trenger. Pass på lyset og ev. støy som kan påvirke bildets kvalitet. Jeg bruker også ofte et monopod med ett ben. Actionbildet er fotografert med zoom f2,8. Eksponering 1/2000 sek. f. 5,6 ISO 200. Vi lager en drømmefølelse i bildet med lang eksponering Dette bildet er fotografert med monopod og 200 mm. Jeg har valgt en liten bakketopp som skiløperne må opp. Da får jeg en spennende komposisjon og kan lage dybde i bildet ved å få noen i forkant - samt noen lenger bak. Fokus er meget viktig; Følgefokus med fokuspunket låst på den utøveren jeg ønsker å følge. Her er Petter Northug i fokus og 10 bilder blir tatt i rask fart. Noen motiv gjør seg på kort lukkertid hvor alt er skarpt gjengitt, - noen motiv blir mer spennende om noe er sløret og uskarpt. Ved å utnytte stativ og lang eksponering vil vi kunne få frem et drømmeaktiv uttrykk i bildet. Dette krever at det ikke er for mye lys, da du ellers ikke klarer å få lange nok lukkertider selv på laveste ISO og minste blenderåpning. Grå og mørke dager passer fint til slike motiver. Vi kan selvfølgelig bruke et filter på kamera for å dempe lyset, men motivet bør ikke inneholde for store kontraster mellom lys og skygger. Dette bildet er fotografert med kamera på stativ. Fotosekken er hengt under stativet for å gi maksimal stabilitet og støtte. Jeg bruker lav ISO, 100 og et ND 8 filter (gråfilter) som stjeler 3 blendersteg. Gråfilter er nøytralt og påvirker ikke fargene, kun lysmengden som blokkeres. ND2 slipper kun igjennom 50% av lyset, ND4 slipper kun igjennom 25% av lyset, og ND8 kun 12,5%. Bildet fotografert på en overskyet dag og jeg bruker en 24 mm på et fullformat kamera. Med filteret på kan jeg nesten ikke se motivet, - så jeg gjør komposisjonen i søkeren før jeg setter på filteret. Eksponeringstiden er 15 sekunder, blenderen f 22. Vannet beveger seg og blir mykt og dust, bakken rundt blir skarp, bortsett fra noen lange bregneblader som blåser litt i vinden.

32 Skaff deg et kamerastativ Har du foto som hobby, bør du skaffe deg et godt og stødig stativ. Selv om dagens kameraer og objektiver kommer med stadig nye og forbedrede bildestabilisatorer, fjerner ikke disse problemet med uskarpe bilder helt. En av de viktigste nøklene til skarpe bilder er et skikkelig kamerastativ. Siden uskarpe bilder ofte skyldes ustødige hender, kan et stativ sørge for et stabilt underlag som reduserer bevegelsen helt. Lysforholdene er ofte slik at det er vanskelig å holde kameraet nok i ro til at bildene blir skarpe. Står kameraet helt støtt, kan du derimot bruke de blenderåpningene og lukketidene du ønsker. Det gir deg en helt annen frihet i fotograferingen. Det er en god idé å skaffe seg et godt kamerastativ. Likevel er det ikke så enkelt at du bare kan ta det første og beste. Det er mange som investerer mye penger i stativene sine. To av favorittprodusentene blant proffene er Sachtler og Gitzo. Dette er kvalitetsmerker som også ligger høyere i pris enn de vanlige stativmerkene. Det finnes mange gode stativer også i prisklasser egnet for nybegynnere. Selv om de aller rimeligste modellene begynner på noen hundrelapper, lønner det seg nok å legge på litt for å sikre seg en viss kvalitet. Jeg anbefaler Manfrotto eller Benro stativer, som finnes i flere modeller med ulik høyde, vekt og stativhode-løsninger. De rimeligste starter på rundt kr. 1000,- De fleste stativer i dag har 3 justerbare ben og med teleskopkonstruksjon som kan heves og senkes slik at du kan fotografer i ulike høyder. Mens de tre bena kan justeres i diverse posisjoner for å tilpasse seg ujevne underlag, er det ikke anbefalt å forlenge midtsøylen helt opp, selv om dette er mulig. Det vil nemlig sette kameraet i ubalanse og redusere litt av stabiliteten. Stativ er laget av ulike materialer som aluminium, stål eller karbon. Det finnes også stativer av tre. Pass på at stativet ikke er for lett det kan bli en falsk trygghet, - og at stativet ikke blir for tungt da blir det fort stående hjemme. Fra 1 kg og opp til 3 kg er normal vekt. Det er også mulig å henge en kamerabag under stativet for å gi ekstra vekt og stabilisering ved fotografering. Se etter et stativ som er

33 høyt nok, slik at du kan se gjennom søkeren på kamera uten å måtte stå krumbøyd, - helst uten å måtte forlenge midtsøylen helt opp. Et monopod har som navnet tilsier bare ett ben, og er dermed ikke like stødig. De enbente stativene har likevel sine fordeler, du blir for eksempel mer mobil. Derfor brukes monopod mer i fotosituasjoner der motivet er i bevegelse, som sportsarrangementer. Da kan fotografen lettere bevege seg rundt og likevel ha støtte. En annen fordel med monopod er at de gjerne er lettere og enklere å bære med seg enn tilsvarende trebente modeller. Som ekstra støtte for teleobjektiver er monopod løsningen på stabilitet og mobilitet. 3-bens stativ, monopod og feste Uansett om du går for enbent eller trebent variant, bør du tenke over hvordan kamerat skal festes til stativet. Noen varianter kommer med en liten festeplate / hurtigfeste som enkelt kan løsnes fra stativet med en knapp. Da skrur du platen fast under kameraet, og lar bare platen sitte fast på kameraet hvis du vil løsne det fort. Dette er mye enklere enn å skulle skru kameraet fast til selve hodet på stativet hele tiden. Skrusystemet for festing av kamera på stativ er en felles standard, så det passer til alle kameramodeller. Det du imidlertid må tenke på er hvor tungt kameraet er med objektiv og eventuelt annet utstyr. De ulike hodene som du fester kameraet på har en maksvekt for hva de tåler. Kulehode og standard 2-veis hode Stativ hoder Det finnes flere typer hoder til stativene, kulehode, videohode med panoreringsarm og 3-veis justering for stillfoto. Et kulehode er en rund holder som festes til kameraet og som lar deg justere kameraet i alle ulike vinkler. Dette er det beste valget hvis du ønsker å ha et raskt og pålitelig system for allsidig fotografering. Et panoreringshode har derimot spaker som styrer kameraet horisontalt og vertikalt. Dette er litt mer omstendig til hurtig stillbilde-fotografering. Med et kulehode har du en hånd på kamera hele tiden og en hånd på stativet. Enkelte modeller passer best til videokameraer. Valget er ditt.

34 BILDEKOMPOSISJON DET GYLDNE SNITT - LANDSKAPSFOTOGRAFERING Et hvert motiv som skal fotograferes kan plasseres i bildeflaten på ulike måter. I landskapsmotiv eller bilder med utsikt over et større område bør åsrygger eller horisont ikke dele bildet i 2 like store deler. For å få mer spenning og dynamikk i bildet bruker vi regelen om at flaten bør deles i 3-deler. 1/3 himmel og 2/3 bakke eller hav, - eller omvendt. Ved å vektlegge himmel eller bakke blir bildet mer interessant. En flott himmel med skyer blir forsterket ved at dette er hovedfokus i bildet. Et landskap med mange detaljer i forgrunnen vektlegges ved å la himmelen bli mindre fremtredene i bildet. Rule of Thirds På engelsk kalles denne måten å dele bildeflaten opp i for Rule of Thirds. Tanken er at et ujevnt tall som 3 gir flaten mer dynamikk ved å ikke dele i like deler. Bestem deg før du tar bildet for hva som et viktig å fortelle med komposisjonen og utsnittet. Ikke baser deg på å beskjære bildet i etterkant da kaster du bare ut verdifull informasjon og sitter tilbake med en mindre bildefil. Ved å dele motivet i søkerbildet opp i 3-deler vil vi kunne få en spennende komposisjon som utnytter flaten bedre. Noen kameraer har også rutenettet i søkeren og kan slåes på under Grid i menyen. Landskapsbilder er der hvor dette prinsippet er mest aktuelt, men selv på urbane landskap og interiører kan det lønne seg å tenke flatefordeling som vektlegger viktige deler av bildet. Disse vil komme bedre frem ved å få mer plass i komposisjonen.

35 Plassering av elementer Gyldne snitt kryssningspunkter er gode steder å plassere ditt hovedmotiv. Sentrert plassering virker statisk og lite spennende. Finn en komposisjon som gir ro og harmoni i bildet og leder blikket inn i bildet. Hvis vi deler bildeflaten vertikalt og horisontalt i 3 deler, får vi 4 kryssningspunkter. Dette er gode steder for å plassere viktige elementer i bildet. Unngå å legge hovedelementet midt i bildet. Ved å trekke interessesentrum ut fra midten av bildet skapes ro, balanse og harmoni. Bildet er tatt før seilbåten kommer for langt inn mot midten av bildet Hva er viktigst i bildet? Bruk søkeren på ditt kamera og bestem deg for hva du ønsker å fortelle. Vektlegg det du mener er viktigst. La bildeflaten inneholde noe som er viktig å formidle. Se i søkeren før du bestemmer deg. Innramming - Vi skaper dybde i bildet ved å tenke Innramming En av de største utfordringer som fotograf er å gjengi den følelsen av avstand og dybde som vi opplever når vi er ute og fotograferer. Ofte blir bildet flatt og landskapet mister sin storhet. For å gjenskape den dybdefølelsen vi ser når vi er ute kan vi finne elementer som kan være en del av forgrunnen i bildet. F. eks. trær, gjerder, deler av bygninger eller mennesker. På denne måten vil øyet følge en retning som starter nært og går innover i bildet.. Lag gjerne forgrunnen uskarp dette gir bare mer interesse inn mot hovedmotivet. Valg av brennvidde- blenderåpning og avstand til forgrunnen påvirker hvor skarpt denne gjengis.

36 Forgrunn Mellomgrunn - Bakgrunn En viktig huskeregel for å gi bildet mer interesse er å understreke dybden og rommet i bildet. Vi ser landskapet med 2 øyne og føler derfor avstanden godt. I et flatt fotografi må dette gjøres tydeligere. Følelsen av dybde vil bli mer bevisst ved å dele bildet inn i 3 hoved-områder. Tenk; Forgrunn Mellomgrunn og Bakgrunn og du får aldri mer flate og kjedelige bilder. Bruk elementer i forgrunnen, og la gjerne hovedmotivet befinne seg i mellomgrunnen. Bakgrunnen gir dybde og rom og forsterker det 3-dimmensjonale perspektivet. Skap dybde i bildet med elementer på ulik avstand. Et vidvinkelobjektiv og et stativ gir best resultat. Bruk fjernkontroll eller selvutløser for å sikre maksimal skarphet. Husk solblender! Froske- Fugleperspektiv. Høy / Lav fotograferings vinkel Let etter en fotograferingsvinkel som forsterker motivet og gjør bildet mer spennende enn om det var tatt fra normal øyehøyde. Lav vinkel gir et perspektiv som virker dramatisk og fremhever størrelsen. Både landskap og bygninger blir imponerende fra en lav vinkel. NB! Barn skal alltid fotograferes på deres egen øyehøyde. Høy vinkel brukes til å vise et landskaps storhet og gir et majestetisk inntrykk. Prøv å klatre opp i høyden, i trær eller på steiner. Finn et punkt som gir god oversikt. Bruk gjerne noe i forgrunnen. Finn nye og spennende vinkler ved å unngå å alltid fotografere i vanlig øyehøyde. Denne vinkelen kjenner alle fra før og kan lett virke litt kjedelig! Lav vinkel forsterker inntrykket av avstand og gir dramatikk til bildet. Legg merke til hvordan forgrunnen leder blikket inn i mot hovedmotivet.

37 Høy og Lav "Horisont" Noen ganger ønsker vi å understreke landskapets storhet og vise hvordan en fantastisk himmel føles over oss. Da kan det være effektfullt å overdrive Det Gyldne Snitt teorien og gå lenger enn 1/3 del fordeling. I bildet over er "horisonten" trukket langt ned og det fremhever himmelen sterkere enn om det var 1/3-2/ 3 fordeling. Lav bakke gir kun en stripe med jord og størstedelen av bildet til en dramatisk himmel. Bruk dette når du har en himmel som du mener fortjener større plass i komposisjonen. Motsatt kan vi løfte "horisonten" når vi ønsker å fremheve bakken og himmelen blir kun an avslutning av bildet i toppen. Begge metodene dramatiserer landskapet og gjør ditt budskap tydeligere. Prøv deg frem når du er ute og fotograferer og ta flere alternative utsnitt og komposisjoner på dine landskapsbilder. Ditt valg av komposisjon påvirker hvordan betrakteren oppfatter ditt bilde. Her er det forgrunnen som "bærer" bildets innhold. Pass på at du avslutter komposisjonen innefor rammen. Gresskanten i bunn holder motivet inne i rammen. Steinen til høyre danner en usynlig diagonal med båthuset til venstre i bakgrunnen. Det er brukt et Polariseringsfilter.

38 Flater - Form - Dybde - Vinkel og deling av bildeflaten i Ledene Linjer Høy vinkel brukes til å vise et landskaps storhet og gir et majestetisk inntrykk. Prøv å klatre opp i høyden, i trær eller på steiner. Finn et punkt som gir god oversikt. Bruk gjerne noe i forgrunnen. Finn nye og spennende vinkler ved å unngå å alltid fotografere i vanlig øyehøyde. Denne vinkelen kjenner alle fra før og kan lett virke litt kjedelig! Lav vinkel forsterker inntrykket av avstand og gir dramatikk til bildet. Legg merke til hvordan forgrunnen leder blikket inn i mot hovedmotivet og skaper et 3-dimmensjonalt perspektiv. Se på hvordan du kan komponere bilder med et system av flater og linjer som gir det rektangulære formatet dynamikk og liv. Diagonale markeringer vil alltid gi bildet mer kraft. Linjer i motivet som gir øyet en mulighet til å følge en retning inn i bildeflaten og gir mer dynamikk i bildet. S-linjer eller diagonale linjer skaper spenning og leder blikket mot interessesentrum i bildet. Husk at øyet naturlig følger en linje inn i bildet fra venstre mot høyre. Linjer i terrenget skaper variasjon og deler opp større flater. Let etter naturlige linjer som balanserer komposisjonen. Horisontale og vertikale linjer virker statiske mens runde, buede linjer gir bevegelse i bildet. Eksempler på menneskeskapte linjer kan være skispor, togskinner, gjerder, veier og stier, broer, strømledninger etc. Dette gir liv i bildet og øker interessen hos tilskueren. Tenk også på perspektiv og hvordan dette forsterker dybde i bildet.

39 Ta bilder i grått og vått vær Ta bilder selv om været ikke er klart med blå himmel og sol. Grå dager har mykt lys og duse fargetoner som gir fine valører i bildet. Alle kameraer tåler litt regn. Ta med en myk klut til å pusse av kamera og frontlinsen, og bruk gjerne en plastikkpose over om det er mye regn og fuktighet i luften. Klipp et hull til objektivet og sett på en strikk, og du er klar. Vi fotograferer VANN Ett av mine favorittmotiver er faktisk vann! Etter regn kan vi finne fine dråper på blomster og blader som gir nytt liv til nærbilder og makrofotografen. Vann i bekker kan gi oss fine myke fløyelsfosser på lang eksponeringstid, - og med korte lukkertider kan vi stoppe vannspruten i løse luften. Hva du foretrekker er ditt valg. Et godt og stabilt stativ er en god hjelp til å kunne velge fritt den lukkertiden du ønsker uten å behøve å tenke på om kamera vil stå stabilt og rolig. Vann gir liv til dine bilder. Se på hvordan du kan utnytte din kreativitet og din kjennskap til eksponering til å "fange" vannet på mange ulike måter. Se på refleksjoner og bevegelse i vann. Lag gjerne tette og små komposisjoner.

40 Bruk Mennesker som Blikkfang Et menneske viser proporsjoner som størrelse, avstand og gir et blikkfang i bildet. Pass på hvilken vei personen ser. La det være mer luft foran enn bak personen og du skaper harmoni og balanse i bildet. Plassering av personen viser også at forgrunnen er stor og det gjør resten av landskapet ende mer dramatisk. Høy og Lav Fotograferings Vinkel Et annet kjent og effektivt grep er å tenke på din fotograferingsvinkel. Bilder fotografert i vanlig ståhøyde kan bli litt ordinære. Ved å gå ned i vinkel vil perspektivet forsterkes og dramatikken i bildet øke. Prøv deg frem og se hvor dette gir deg et bedre resultat enn å stå oppreist. Noen ganger vil et høyt perspektiv gi mer spenning i motivet. Lav vinkel fremhever og "løfter" ditt hovedobjekt og fremhever himmelen. Høy vinkel fremhever bakken og gir en følelse av fugleperspektiv. Ta flere alternative bilder med ulik vinkel, - og sammenlign! Hestejentene er fotografert av en fotograf som ligger på bakken. Grunne til dett er at jeg ønsker å få hestene store og majestetiske. Jeg ønsker også å få uskarpt gress og blomster i forgrunnen. Sist, - men ikke minst ønsker jeg at jentene skal bryte linjen av fjellet i bakgrunnen. Det gir separasjon!

41 UTNYTT ALLE ÅRSTIDER Vinter Vår Sommer Høst Utnytt lyset og alle årstider Alle årstider har sin sjarm, men det er viktig å huske at det ikke alltid er nødvendig å ha sol og blå himmel for å kunne ta gode bilder. Solskinnsdager har stor kontrast og dette kan vanskeliggjøre eksponering med både høylys og dype skygger i samme bilde. Intet kamera greier å gjengi gode detaljer i både lyse og mørke flater. Et digitalt kamera greier å registrere ca. 4-5 blendertrinn. Grå regnværsdager er ingen grunn til å legge igjen kameraet hjemme. Husk å beskytte utstyret med en plastpose eller veske og tørke av fuktighet på linsen. Grå dager gir et mykt lys, med lavere kontraster og duse farger som er fint å fotografere i. Se også på hvordan lyset skifter og skyer kan gi en slags spotlight-effekt. Vær våken på endringer i lysforholdene og ha kamera klart selv på dager hvor vanlige amatørfotografer helst holder seg innendørs!

42 Utstyr til Landskapsfotografering Et vidvinkel objektiv er perfekt til å få et stort perspektiv og god dybdeskarphet i et landskapsbilde. Husk å alltid bruke motlysblender og helst stativ. Et kulehode er å foretrekke da dette er raskt og presist å jobbe med, og du kan bruke en hånd på kamera og en på stativet. Et 3-veis hode egner seg best til tyngre kameraer og til videofilming, hvor du kan løsne en arm og panorere enkelt med en annen arm som styring for din bevegelse. Bruk gjerne selvutløser eller fjernkontroll når du har kamera på stativ, - for å få maksimal stabilitet på kamera (og skarphet i bildet). Filter på Objektivet UV- filter var tidligere vanlig å ha på alle objektiver for å beskytte med UV-stråling og som beskyttelse. PÅ moderne digital-kameraer er dette ikke nødvendig. Bruk kun på fjellet om vinteren når du har ekstra sterk stråling. Polarisjons-filter fjerner reflekser i blanke overflater, og kan også gi mer smell i fargene. Gjør blå himmel mørkere og skyene mer definerte. Tar ca. 1-1,5 ev steg. Et ND - gråfilter tar bort lys uten å endre farger. Fint til å få lenger eksponeringstid. Se også graderte filter som demper lyset i himmelen, mens bakken blir normalt eksponert. Leveres med holder som festes på objektivfronten..

43 Vær Kreativ - Bryt Regler - Abstrakt Motiv Et nærbilde som ikke har referanser blir abstrakt - ved å bevege kamera og zoome skapes et bilde som kan tolkes helt fritt. Bruk dette som et kunstnerisk grep til å lage utradisjonelle bilder. Her er også WB endret til Tungstein 3200K i dagslys - det gir det blå fargestikket! Et abstrakt motiv har ingen referansepunkter som viser avstand, størrelse eller hva som er fotografert. Kun farger, form, linjer eller detaljer av et større motiv åpner en mulighet til å fotografere bilder som ikke så lett kan plasseres i bås. De kan tolkes! Kamera er beveget opp og ned under eksponeringen. Skogen har blitt til et abstrakt motiv. Ved å tenke nytt og utradisjonelt vil du også få bilder som er ulike det alle andre får. Finn din egen vinkling, utsnitt, eksponering og bruk høyre hjernehalvdel til å skille deg ut i mengden. Dine bilder har liv og fantasi og viser at du er en tenkende fotograf! Bruk ditt kamera som et verktøy! Utnytt mulighetene og finn ny glede i tradisjonelle motiver!

44 Portrett fotografering Fotografering av portretter utendørs gjøres best med teleobjektiv i lett overskyet vær eller i skygge. La aldri solen skinne rett i ansiktet på din modell. Bruk en åpen skygge under noen trær, i skyggen av en bygning etc. Er det ingen mulighet til å finne skygge, så snu modellen og fotografer mot solen. (Motlys). Ved fotografering i motlys er det viktig at lysmåleren kun leser lyset som faller på ansiktet og ikke lar seg lure av alt lyset bak. Bruk en spotmåler eller åpne eksp-komp. +1/+2 blendere. Pass på at solen ikke skinner inn i objektivet og bruk gjerne en reflektor i front til å kaste noe lys tilbake på modellens ansikt. En reflektor kan være en lys jakke, en avis eller et lyst stoff som kan brettes sammen i fotobagen. Du kan også bruke dempet flash som fillflash. Husk at fokus alltid skal ligge på øynene. Når du fotograferer portretter er det viktig at du kjenner utstyret ditt godt slik at all din oppmerksomhet blir konsentrert om modellen og bildekomposisjonen. Roter du med kamera og snubler rundt i stativet sender du tydelige signaler om at resultatet vil bli tilsvarende. La din modell føle seg avslappet og ikke presset til å smile på kommando. Naturlige smil og ansiktsuttrykk kommer når man føler seg komfortabel med situasjonen. Aktiviser modellen din med noe som gjør situasjonen mer normal. Fotograferer du mennesker som har tilknytning til et miljø, så bruk detaljer i bakgrunnen eller miljøet til å understreke tilhørigheten. Bruk gjerne et stativ eller monopod (ettbensstativ) for bedre stabilitet på kamera. Har du ekstra batteripakke på kamera vil du som regel også få en ekstra utløserknapp som gjør det lettere å arbeide med kamera i vertikal posisjon. Telezoomen på ca mm. er et ideelt objektiv til portrettfotografering, da du kan veksle mellom ½ figur og tettere bilder uten at din modell vet hvilket utsnitt du bruker. Pass på at du gir modellen nok luft til å ikke føle seg fanget av kamera.

45 Tips; Ikke glem å snakke med modellen din og vær raus med komplimenter! Pass på at du ikke får sol direkte inn i objektivet når du fotograferer i motlys Bruk solblender på kamera eller få noen til å holde hånden slik at den blokkerer sollyset Bruk spotlysmåler / punktlysmåler på kamera for å få riktig avlesning i ansiktet på modellen din. Bruk gjerne en reflektor for å kaste litt lys tilbake i ansiktet Bruk en liten telebrennvidde og stor blenderåpning for å få dus og fin bakgrunn. Velg enkelt punkt fokusering og legg denne på øynene Husk at spotmåling og enkelt punkt fokus følger hverandre En overskyet dag er perfekt til portrett fotografering, gir deg lav Se på bakgrunnen slik at det ikke er noe som forstyrrer eller ødelegger roen i bildet. Apature Value er anbefalt innstilling ved portrett fotografering. Sett blenderåpning avhengig av hvilken dybdeskarphet du ønsker. Tenk også på brennvidden og avstanden til modellen. De fleste portrett blir sterkere og roligere når bakgrunnen er dus. Et tele- zoom objektiv er ideelt til å fotografere portrett. Du kan veksle mellom ½ figur og tette utsnitt uten å bevege deg. Ikke glem motlysblender og gjerne et stativ. Både 3-bens og 1-

46 bens kan brukes. En reflektor gir deg lys tilbake på modellen og kan lette skygger. Du velger om du ønsker hvit nøytral, sølv med større kontrast eller gull med varm glød. MAKRO FOTOGRAFERING vi går tett på motivet Fotografert med Makro-objektiv på 105mm, 1/250 sek - f.16. Med makro menes et forhold som tilsvarer 1:1. Dvs; 1 cm i virkeligheten gir 1 cm på sensoren (eller filmen). Begrepet makro er blitt misbrukt av en del objektivmerker som setter makro på sine zoomobjektiver selv om de ikke kan gi deg full makro, kanskje bare en litt tettere nærgrense enn vanlig. Skal du komme ned til 1:1 må du ha spesielt utstyr som for eksempel et makro-objektiv. Valg av utstyr Makro Objektiv Et makro-objektiv kan leveres i ulike brennvidder som bl.a. 50mm 60mm 105mm 150mm og 200mm. Forskjellen mellom disse er at når du fotograferer med en normal brennvidde som 50 eller 60 mm. må du gå tett inn på motivet. Dette kan gjøre at du skygger for lyset og en sommerfugl vil garantert fly vekk. Velger du en liten tele som f. eks. 105mm, kan du stå på god avstand og allikevel fylle søkeren med sommerfuglen. Tenk på hva du vil fotografere før du kjøper et makro-objektiv. Mellomringer

47 Mellomringer finnes i flere tykkelser og monteres mellom kamerahuset og ditt objektiv. Ringene inneholder ikke glass, og vil derfor heller ikke påvirke skarpheten på dine bilder. Mellomringer øker avstanden til objektivets brennpunkt og flytter fokuspunktet nærmere. Close up linse Et rimelig alternativ til å fotografere nært er en forstørrelses- linse som virker som et forstørrelses glass. Du kan fokusere som vanlig men kommer mye tettere på. Linsen vil påvirke den optiske kvaliteten på sluttresultatet. Gorilla pod Lite stativ som kan bøyes og brukes i lav høyde. Oppdag en ny verden Når du oppdager små motiver vil en ny verden åpne seg for deg. Du vil finne at motiver er over alt. Selv vanlig ugress kan inneholde fine mønster, detaljer og farger som vi ikke ser hvis man ikke legger seg ned på bakken. Makrofotografering er en fantastisk måte å bli bede kjent med hvor utrolig vår natur er og hvordan skiftningen gjennom året gir ulike motiver. Prøv å fotografer samme plante i knopp, blomst, i frø, avblomstret og med frost. Skap kontrast mellom blomst og bakgrunn Tips til bedre makrobilder; Desto nærmere du går til ditt motiv desto mindre blir dybdeskarpheten Er du inne på 1:1 kan dybdeskarpheten kun være noen millimeter Bruk derfor mindre blenderåpning som f for å få hele blomsten i fokus Kamera med en dreibar skjerm er en stor fordel, da du kan legge kamera på bakken og snu skjermen opp mot deg for å se utsnitt og fokus Bruk helst stativ og manuell fokusering for å få nøyaktig skarphet En liten reflektor eller dempet flash (ringflash finnes fra flere merker) kan gi deg nok lys til å få riktig dybdeskarphet

48 Ikke fotografer makrobilder på en dag som det blåser! Du blir garantert frustrert Se på bakgrunnen og rydd gjerne litt vekk av gresstrå eller annet som forstyrrer komposisjonen Husk at bildet du ser i søkeren er på største blenderåpning og ser dust og fint ut i bakgrunnen men ferdig bilde på en liten blenderåpning plukker opp detaljer som kan forstyrre Bruk nedblendingsknappen på kamera for å se effekten i bakgrunnen på din valgte blenderåpning Komponer dine bilder med form og farge som viktige elementer Dager med mykt jevnt lys er gode makrodager sterkt direkte sollys kan være for hardt for å gjengi gode detaljer i både lyse og mørke motiver Regnvær er også fine makrodager vanndråper gir blomster og planter et spesielt liv Noen makrofotografer har med seg en spruteflaske med vann for å få dugg! Sørg for at du har et underlag til å sitte på som er vanntett i kamerabaggen PS. Et makro-objektiv er også et flott portrett-objektiv! En ny årstid - Vinter fotografering Kulde og frost er fine motiv Vinteren har et variert lys med mange fine blåtoner. Ultrafiolett stråling oppfattes av kamerasensoren som blålig lys. UV-filteret beskytter frontlinsen og kutter ned det blå fargestikket. Pass på hvitbalansen og bruk gjerne UV-filter på alle objektiver. Fotograferer du i råformat er dette ikke noe problem da du justerer hvitbalansen i etterkant. Kulde, snø, fuktighet og store temperatur-svingninger er noe vi må ta hensyn til. Ikke ta kamera fra en iskald bil eller bod inn eller ut fra en varm hytte eller hus. Dette medfører garantert kondens og dugg både utenpå og inne i kamera og objektiv. La utstyret få tilvenne seg store temeratur-endringer sakte. Er det f. eks. 20 grader ute og +20 inne så la kamera få bli i et temperert rom før du tar det inn til 40 graders overgang. Ha en myk klut til å tørke av kamera og en veske hvis det er mye snø i luften. Kulde vil også påvirke batteriet i kamera og gi færre eksponeringer enn vanlig. Ha alltid med ekstra batteri om vinteren.

49 Tips til bedre vinterbilder Legg merke til hvordan lysets retning påvirker konturer og struktur i snøflater Lysmåleren kan ofte ha vanskeligheter med å forstå hvordan store hvite flater skal eksponeres. For lysmåleren er verden 18 % grå Dette kan gi undereksponerte bilder og mørkegrå snø. Bruk eksp. komp. og juster lysere Sidelys gir tydelige tegninger i snøformasjoner og skaper spenning i bildet Medlys gir flatt og jevnt belyste flater og kan gi liten variasjon i motivet Motlys er vanskelig å eksponere riktig pass på når du fotograferer rett mot solen Bruk et stativ slik at du kan fotografere selv etter at solen har gått ned Beskytt kamerautstyret mot tung fuktig snøvær og bruk gjerne et beskyttelsestrekk Pass på at du er varmt kledd eler mister du konsentrasjon på fotograferingen Tynne lærhansker gjør at du ikke trenger å ta av tykke hansker når du skal ta et bilde. Finn også store vindvotter til å ha over hanskene, når du flytter deg mellom motiver Gjenskap dybden i naturen ved å finne deg en forgrunn som gir avstand inn i motivet. Her er et snødekket tre blitt en innramming, som forsterker det 3-dimmensjonale i motivet. Blikket ledes inn i bildet og gjenskaper et 3-dimmensjonalt perspektiv. Tenk på om fotograferingsvinkelen du bruker gir optimal utnyttelse av motivet. Kan f. eks. en lavere vinkel gi et bedre resultat. Prøv alltid å se på ulike alternativer i søkeren før du bestemmer deg for hvordan du vil fotografere et motiv. Bilder tatt i vanlig øyehøyde mister ofte spenning og blir kjedelige. Se også på hvordan forgrunn og bakgrunn separerer fra hverandre slik at du får god dybde i bildet. Ikke la personer stå og stange i linjer fra bakgrunnen. Se hvordan himmelen erstatter hvite uinteressante flater.

50 DETALJER Legg merke til vinterdetaljer Bruk øynene godt både sommer og vinter for å se hvordan naturen og alt rundt endrer seg. Selv små motiver kan bli flotte skildringer av årstiden. Vinteren er spesiell ved at snø, frost og is gir fantastiske tegninger og lager små skulpturer. Sjekk nærgrensen på ditt objektiv og slå over på manuell eksponering. Still på den korteste avstand og beveg deg frem og tilbake til du ser at motivet står skarpt i søkeren. Som all form for nærfotografering vil dybdeskarpheten reduseres når avstanden blir kortere. Derfor kan det lønne seg å blende ned objektivet, - velg AV/A for blenderforvalg og start på f.8 f. 11. Har du et makro-objektiv står du fritt til å krype helt inn på motivet. Bruk uansett manuell fokusering for å finne riktig punkt, og best dybdeskarphet. Vinterlyset skifter fort og tegner motivet på ulike måter. Utnytt også kveldslyset og den Blå timen som er rett etter solnedgang. Himmelen vil fremdeles ha nok lys til gi liv i bildet. Krever eksponeringstiden lange lukkertider Bruk et stativ og snorutløser. Bruk alltid lav ISO når du bruker stativ for best mulig detaljer i overgangene. Kontroller blåfargen med Hvitbalansen på Jpeg.

51 Noen siste Fototips... Bli kjent med ditt kameras menyer, hutigknapper, innstillinger og komandohjul Lær hurtigknappene og hvilke innstillinger disse kontrollerer Hurtigknapper har et ikon markert f. eks. ISO WB BKT etc. Hold hurtigknappen inne samtidig som du vrir på kommandohjul og du endrer denne innstillingen Bli kjent med hovedmenyene og hvilke innstillinger som ligger under visning, (playback), kamera, (Shooting menu), spesialinnstillinger (Custom), verktøy (Setup) etc. Sjekk alltid Histogrammet for å kontrollere at din eksponering gir best gjengivelse Gjør grunnleggende innstillinger for fotograferingen på forhånd som ISO, filformat, lukkertid etc. Da trenger du kun få og raske justeringer når bildet skal tas! Bruk søkeren på kamera når dette er naturlig, sjekk bildet etterpå på Lcd-skjermen Husk at hyppig bruk av Lcd-skjermen bruker mye strøm Ha (alltid) med et ekstra batteri + ekstra minnekort Beskytt kamera mot støt og slag med en kameraveske Ikke ta av objektivet når det blåser og er støv i luften - Støvsug kamerabagen Gå tettere på ditt motiv og kutt ut alt som ikke bør være med i bildet Fotografer hverdagssituasjoner ikke bare i ferier og høytider Ha kamera skuddklart Del bildene med venner og familie En forstørrelse i en ramme er en personlig gave å gi og hyggelig å få Les bruksanvisningen som inneholder spesielle tips om ditt kamera Ingen regel eller teori innen bildekomposisjon er ment til å følges slavisk Noen ganger kan det å bryte oppsettet og lage andre forutsetninger for bildet gi spenning og dramatikk Her finnes ingen Fasit (Heldigvis!) Bruk din egen fantasi God motiv-jakt Copyright Storm Photo 2016