Det digitale kameraet

Transkript

1 KURS I DIGITAL FOTOGRAFERING Det digitale kameraet er fremdeles i sin spede barndom første amatørkamera kom i 1995! Utviklingen går hurtig og nye modeller med forbedrete funksjoner presenteres fortløpende. Mange føler at det er viktig å henge med og stadig ha det siste og nyeste utstyret. Ikke la dette bli det som avgjør hvor god fotograf du er. Selv med et kamera som er et par år gammelt kan du ta fantastiske bilder. Om ditt kamera har 8 10 eller 12 Mp er ikke det viktigste. Det viktigste er å lære kameraet å kjenne og kunne utnytte alle de mulighetene det har for å kunne fange motiver, ta vare på øyeblikkene! Den nye kunnskapen og forståelse som du etter hvert tilegner deg innen kamerateknikk, bildekomposisjon og etterbehandling i Photoshop vil garantert gi deg større utbytte av fotograferingen fremover. Digital fotografering har blitt en meningsfylt og viktig hobby for mange. Det viktigste er å la gleden over å finne gode motiver og å dele bilder med slekt og venner være drivkraften til videre utvikling. Lykke til! Med vennlig fotohilsen OLAV Fotograf Olav Erik Storm Copyright Storm Photography

2 Starten på Fotohistorien er i et sort rom med ett hull i en av veggene; Camera Obscura I mange hundre år har mennesker undret over hvordan lys og skygger kan danne permanente bilder. Utfordringen var å gjenskape et skyggebilde på et permanent materiale. Fra Joseph Nicéphore Niepecs forsøk med bitumen som et lysfølsomt materiale, til Louis Jacques Daguerre sølvnitrat, - har utviklingen gått fra 8 timers eksponeringstid, - til et par sekunder. Første fotografi fra 1826 og dagens bilder er i prinsipp tilkommet på samme måte, En mengde lys slippes inn i et kamera (lukkertid), gjennom en lysåpning (blenderåpning), og treffer et lysfølsomt materiale som kan være en film, - eller en digital sensor. Første fotografi, Utsikt over Le Gras 1826 Daguerre Paris 1839, 30 minutters eksponering. Dagslys studio med gardiner i taket, storformat glassplatekamera, poseringsstol og Kodak foto.

3 Noen klipp fra Fotohistorien og utviklingen av det moderne kamera Kodak har vært en pioner i utviklingen av filmbasert fotografering og i utviklingen av enkle kameraer for amatørmarkedet. Firmaet er grunnlagt av George Eastman Rochester i staten New York, USA. Allerede i 1888 kom det første enkle kamera med 100 bilder på rullfilm, et engangskamera som alle kunne bruke. I annonseringen presiseres det at fotografering skal være enkelt! You press the button We do the rest. Dessverre har Kodak i dag store problemer med å henge på den raske utviklingen innen digital fotografering. Verdens første 35 mm. kamera er utviklet i Tyskland rett før 1 verdenskrig. Finmekaniker Oscar Barnack arbeidet lenge med tanken om å lage små kameraer som hadde god kvalitet i både konstruksjon av kamerahus og optikk. I samarbeid med Carl Zeiss lanserer han i 1923 det som skal bli gunnlaget for alle småbild kameraer, Leica 1. Hasselblad AB er grunnlagt i Göteborg, Sverige i Her har den svenske ornitologen Viktor Hasselblad startet et firma som selv i dag er verdensberømt for sin kvalitet. Kameraet har blitt benyttet av NASA på flere turer i verdensrommet og var første kamera på månen i 1969 med Apollo 11. Hasselblad leverer i dag digitalkameraer i mellomformat klassen hvor sensoren er større enn i et vanlig speilrefleks kamera. F. eks. Hasselblad H4D som har en sensor på 4 x 5,3 cm. Overgangen fra analog fotografering med film og til digital fotografering med en elektronisk sensor har i løpet av de siste årene utviklet seg hurtig. Det er stor utvikling fra de første kameraer med en enkel ccd brikke på 0,28 Mp i 1982, til dagens moderne digitalkameraer med store sensorer og mange millioner piksler. Tidlige digitalkameraer var ofte ombygget analogkamera, som Kodaks samarbeid med Nikon hvor et analogt F90 hus ble påbygget en digital prosessorpakke i bunn og gav den svimlende oppløsningen på 1,2 Mp. Dette kamera er fra år I år 2012 er digitalfotografering en populær hobby og kravet om et lettere kamera med god kvalitet har fått markedet til å introdusere en ny kameratype; Hybrid systemkamera. Her er et lite kompakt kamerahus blitt kombinert med utskiftbar optikk til å kunne gi samme kvalitet som et stort speilrefleks.

4 Finn et kamera som passer ditt behov, lommebok og utviklingspotensiale! HYBRID SYSTEMKAMERA. Olympus har lenge vært en pioner innen fotografering og utviklingen av kameramodeller og finesser. Olympus er grunnlagt i Japan i 1919 og er en ledene produsent av innovativt optisk og digital utstyr for helse- og forbrukesektoren. Olympus var tidlig ute med sitt 4:3 format (FourThirds) som gav en forlengelses faktor på 2x. Olympus var først med LiveWiew på speilrefleks, først med dreibar skjerm på speilrefleks, - og først ute med en kompakt hybrid modell, Pen kameraet. Andre kameraprodusenter har etter at hybrid først ble presentert i 2009, fulgt med sine egne løsninger på et kompakt kamera med større sensor enn det vi finner i tidligere kompaktkameraer. Nikon 1 er et av disse. Den har en sensor på 8,8 x 13,2 mm. Lett kamerahus med mange avanserte innstillinger som rask autofokus, elektronisk søker, råformat og full HD video. Canon har ventet med å presentere et hybrid kamera, men har kommet med en modell med fast objektiv og stor sensor på 14 x 18,7 mm. Med 14,3 Mp er dette et kamera som har en sensor som er mer enn 6 ganger så stor som tidligere toppmodell fra Canon; G12. i 2012 er også Canon ute med en virkelig hybrid; EOS M. 18 Mp og utskiftbar optikk, berøringsfølsom skjerm og HD video, er dette et kamera du kan bruke med dine speilrefleksobjektiver. ISO kan utvides opp til FULLFORMAT FOR AMATØRER Et kamera med stor sensor (24x36mm) har lenge vært et kostbart alternativ for fotoamatøren. Med priser rundt kr er det få som har råd til dette. Både Canon og Nikon har hatt modeller som 5D og D700 som har vært noe rimeligere priset, men med god optikk til dette formatet har prisen fremdeles blitt høy. Nå presenteres nye modeller, Nikon D800 og Nikon D600. Begge med fullformat og god oppløsning; 36 Mp og 24 Mp. Canon EOS 6D på 20 Mp. Med et kamerahus til rundt kr får du inngang til en kvalitet som tidligere var ukjent. En annen fordel er at vidvinkel objektiv nå får den brennvidden som står skrevet på fronten, - ingen crop faktor. Sony presenterte også nå i september første kompakt med fullformat sensor; RX 1 og A 99v på 24 Mp. Valget er ditt!

5 DIGITAL TIDSALDER Vi lever i en tid hvor utviklingen skjer raskt og finesser som i dag er en selvfølge var for bare 5-10 år siden en kun en drøm. Digitalt utstyr som mobiltelefoner, datamaskiner og kameraer har fått ny teknikk og nye muligheter. Innen foto er bruken av sosiale medier med på å spre bilder over hele kloden i løpet av kun sekunder. Mange har fått fotografering som hobby og interesse i forbindelse med bruk av blogger og diverse nettsamfunn. Det største og mest utbredte er facebook hvor det hver dag legges ut 250 millioner bilder! Instagram er også populær og bilder får en hashtag # (link) og spres over nettet til andre brukere. Instagram eies også av facebook og har over 130 millioner aktive brukere. Bilder kan påføres ulike kunstneriske filter som får de til å ligne på game Polaroid bilder i kvadratisk format. Det er interessant at gammeldagse bilder er mest brukt på moderne nettsteder! Som seriøs fotograf er det lett å synes at bilder på facebook, Instagram, Flickr etc. kun er knipsing uten større verdi. Men disse bildene har stor interesse for den enkelte og som minnebok eller album fra viktige hendelser i livet har de en stor verdi og betydning. Hvis vi som fotointeresserte ønsker å gå ett skritt videre i vår utvikling som kreative fotografer, vil vi arbeide mer gjennomtenkt med komposisjon og utførelse. Da kan det være lærerikt å se på hva pioner-fotografer har gjort før oss. Ta en tur på internett og titt på bilder fra bl.a. Ansel Adams, Alberto Korda, Dorothea Lange, Elisabeth Meyer, m. fl. Også nå-levende legender som Steve McCurry, Annie Lebowich og Sally Mann for å nevne kun et fåtall. Gjennom å se på bilder som har blitt til ikoner forstår man hva talent og teknisk kunnskap kan utrette. Vi kan hente inspirasjon til å ta videre til eget arbeide! Her er litt om noen av disse pionerene! Ansel Adams Amerikansk fotograf som er spesielt kjent for sine dramatiske s/h bilder fra nasjonalparker som Yosemite og Yellowstone. Han arbeidet med storformatkamera på stativ og var meget dyktig på å utnytte lyset. For å få frem alle detaljer utviklet han et eksponerings - system; Zone systemet. Det går ut på at alle verdier i bildet fra sort til hvitt deles inn i 7 felter. Dette systemet brukes av mange fotografer selv i dag for å kunne eksponere, fremkalle og kopiere gode s/h forstørrelser fra film. Ansel Adams var opptatt av naturvern og har hatt stor betydning for bevaring og utvikling av USAs nasjonalparker. Ansel Adams ble utnevnt til Doctorate of Arts i både Yale og Harvard universitetene.

6 Alberto Korda Kubansk fotograf som er mest kjent for sitt fotografi av Che Guevara. Bildet er kjent over hele verden og er ansett for å være et ikonisk portrett. Bildet er blitt brukt i et mange forbindelser fra plakater til T-skjorter, logoer etc. Alberto Korda var en ivrig kommunist og tok ikke betalt for bildet. En rettssak etter ulovlig bruk av bildet av Smirnoff, gav en bot på dollar - som Korda gav direkte til kommunist partiet! Han fotograferte under den cubanske revolusjon og var personlig venn med både Che Guevara og Fidel Castro. Han arbeidet også som motefotograf, undervannsfotograf og for avisen La Revolution. Dorothea Lange Amerikansk fotograf født i New Jersey, og arbeidet i New York, før hun senere flyttet og bosatte seg i California. Hun åpnet et portettstudio i San Francisco i 1918, og fotograferte mange kjente personer. Hun er imidlertid mest kjent for sine dokumentariske bilder tatt på landsbygda på 30-tallet i USA. Hennes mest kjente bilder er dokumentarserie av en fattig mor med barn. Lange bad barna om å snu seg rundt og ikke se i kamera! Etter at bildet ble trykket i i San Francisco News avisen, gav myndighetene straks rundt 10 tonn med mat til sultende landarbeidere.

7 Annie Lebowich Amerikansk fotograf fra Westport, Connecticut. Hun er mest kjent for sine portretter av kjente personer og hvordan hun får nærhet til sine modeller frem i bildet. Hun arbeidet som fast fotograf for Rolling Stone Magasin i 13 år og hennes forsidebilder og reportasjer er fremdeles beundret og kopiert. En forside av en naken John Lennon i seng med Yoko Ono fikk stor betydelse da Lennon samme ettermiddag ble skutt ned og drept utenfor sin leilighet på 72 gate i Manhattan. Annie Lebowich har gitt ut 5 bildebøker med sine fotografier. Hennes livspartner Susan Sontag ( ) har hatt en viktig innflytelse på hennes stil. Sontag skrev også forordet til hennes bok "Women" som er en hyllest til amerikanske kvinner. Sally Mann Den amerikanske fotografen Sally Mann har vært en pioner med uttrykksfulle og sterke portretter av bl.a. sine egne barn. Bildene har fått mye oppmerksomhet - både positiv og negativ. Mann fotograferer ofte barna nakne og med poseringer som gjør at en del mennesker blir provoserte. Hennes bok "Immediate Family" som viser 65 bilder av hennes 3 barn, alle under 10 år har gitt Sally Mann en viktig plass i fotohistorien. Et nakenbilde av hennes 4 år gamle datter Virginia ble sensurert av Wall Street Journal. Time Magazine gav Sally mann prisen som "Amerikas Beste Fotograf" i Du kan se hennes bilder i Metropolitan Museum of Art og i San Francisco Museum of Modern Art. Hun fotograferer også landskapsbilder i mørke toner. Hun har gitt ut 8 bøker, den siste også med selvportrett.

8 EKSPONERINGS METODE HEL AUTOMATISK Eksponering Alle digitale kameraer har mulighet for å eksponere automatisk. Dvs. kameraet beregner selv forholdet mellom blenderåpning og lukkertid. For å påvirke valget kan du som fotograf velge et program som indikerer for kameraet hva slags motiv du arbeider med. F. eks. Sport - Landskap Portrett Nattfotografering Fyrverkeri etc. Dette vil gi kameraet en indikasjon på hva som bør prefereres, - enten en kort lukkertid for å fryse en bevegelse en liten blenderåpning for å tegne et landskap skarpt fra front til uendelig med stor dybdeskarphet eller gi et portrett en dus bakgrunn med stor blenderåpning. Dette betyr tilsynelatende problemfri fotografering for deg. Hvorfor da ikke kun bruke helautomatisk eksponering? Kanskje du ønsker deg mer styring? Program Automatikk P = Automatisk innstilling hvor du kan endre noen innstillinger ved å overstyre automatikken. Kamera vil gi deg kombinasjon av lukkertid og blenderåpning du kan endre kombinasjonen mellom disse for å få raskere lukkertid eller annen blenderåpning. HALV AUTOMATISK Eksponering Forvalg av Lukkertid eller Blenderåpning. Halvautomatiske program lar deg styre enten blenderåpning eller lukkertid selv og kameraet gir deg den andre verdien som til sammen gir riktig eksponering. BLENDERÅPNINGS FORVALG Sett komandohjulet på kamera til; A / Av = (Apature) = Blenderforvalg. Du stiller nå ønsket blenderåpning og kamera gir deg riktig lukkertid. Du kan se valget i søkeren. Hvis lukkertiden blinker velg annen blenderåpning eller juster ISO. Her er hovedkomandohjulet innstilt på A som er Blenderforvalg. A/AV er forkortelse for Apature som er det engelske ordet for åpning. Blenderforvalg gir kontroll på Dybdeskarpheten. Du kan se både innstilt blenderåpning og den lukkertid kamera velger i søkeren + på et Lcd panel på kamera. M A S P kalles for den Kreative Sonen. Her kan du som fotograf påvirke eksponeringen mer effektivt enn å stole på automatikken. For å se valgt lukkertid trykk lett på utløserknappen og du får strøm på signaler i kamera. Fordelen med Halvautomatisk eksponering er at du får både kontroll på dybdeskarpheten ved at du styrer valg av blenderåpning + at lysmåleren i kamera gir deg riktig lukkertid slik at du fremdeles kan fotografere hurtig. Det samme gjelder for lukkertidsforvalg hvor du styrer tiden og kamera gir deg blenderåpningen, etter at ISO er satt på forhånd. Kontroll og hurtighet er nøkkel til gode bilder.

9 MANUELL Eksponering M = Du stiller både blenderåpning og lukkertid etter lysmåleren i kamera. Gir deg full kontroll. Her er kamera stilt på M manuell innstilling gir deg kontroll på både Lukkertid og Blenderåpning! Dette stilles ved å avlese lysmåler skala som vil markere om ditt valg gir et riktig, undereller over eksponert bilde. NB: Her ser du markering er 1 steg undereksponert mot minus! NÅR BØR DU BRUKE BLENDERÅPNINGS FORVALG? Vi ser på Dybdeskarphet BLENDER ÅPNING A / AV Blender lameller i objektivet Blenderåpningen begrenser / øker mengden av lys som slippes inn gjennom objektivet. Størrelsen på blenderåpningen påvirker dybdeskarpheten. Fokuspunket er der hvor vi stiller skarpt (fokuserer) i motivet. Dette punktet (fokusplan) vil forbli skarpt uansett hvilken blenderåpning du bruker. Valg av liten eller stor blenderåpning vil påvirke hvor mye mer som kommer inn i fokus. Dybdeskarpheten vil påvirke området foran og bak fokuspunktet. Dybdeskarphet påvirkes både fremover og bakover fra fokuspunktet. Her er kamera stilt på A Blender Forvalg. Blender er tallet som er markert til høyre med en F 2,8. Kamera har da valgt å bruke lukkertid 1/40 markert med 40 til venstre. Du kan også se at ISO er satt til 200. Her ville det være smart å øke ISO- verdi for å komme opp på en litt kortere lukkertid som gjør at du kan bruke kamera på frihånd. Normalt regnet fra 1/60 sek. Uten stabilisering. Liten blenderåpning gir STOR dybdeskarphet STOR blenderåpning gir liten dybdeskarphet Blenderskalaen fra stor til liten blenderåpning; f.2-2,8 4 5, NB! Tenk på blendertallet som en del av en større helhet. Høyt tall er en mindre del!

10 Husk at blendertallet er en brøk og at lavt tall som 4 betyr ¼. Hvert tall på skalaen representerer ett lystrinn, og innebærer en fordobling eller en halvering av mengden av lys som eksponeres. Digitale kameraer kan også stille inn 1/3 blendersteg mellom hver hele blenderåpning. 1. Fokusavstand Hvor du fokuserer påvirker også dybdeskarpheten. Ligger fokus nært kamera vil dybdeskarpheten bli mindre, og ligger fokuspunktet langt inn i motivet, så vil dybdeskarpheten være større. Det vil i utgangspunktet være enklere å oppnå en myk og uskarp hvis du trekker personen du skal fotografere nærmere kamera. Derfor er plassering av hovedmotiv en viktig ting å huske på. Det mest tydelige eksemplet på denne teorien er når du skal fotografere nærbilder, eller makrobilder. Da vil dybdeskarpheten krympe ned til bare noen centimeter eller helt ned til kun noen millimeter! Fokuserer du på uendelig liggende 8-tall så vil du få stor dybdeskarphet i hele bildet. Det kan dog i noen tilfeller lønne seg å legge fokuspunktet litt frem fra uendelig. Dette vil gi deg mer dybdeskarphet både bakover og fremover. 2. Brennvidde Valg av objektiv påvirker også din dybdeskarphet. Et vidvinkel-objektiv vil naturlig gi stor dybdeskarphet. Her vil du ikke se så stor forskjell mellom en liten og en større blenderåpning. Et teleobjektiv vil ha mindre dybdeskarphet selv på små blenderåpninger enn det du ser på bilder tatt med vidvinkel- eller normal objektiver. Dette skyldes objektivets konstruksjon. Tar du 3 like bilder med vidvinkel- normal- og tele-objektiv, alle på blender f. 8 så vil alle bildene ha ulik dybdeskarphet. Utnytt denne kunnskap til å velge riktig objektiv til dine bilder når du ønsker stor eller liten dybdeskarphet! STOR blenderåpning gir liten dybdeskarphet Dette bildet er satt sammen av 2. kamera er satt på Blender Forvalg A /AV. Øverste del er fotografert med en stor blenderåpning for å få en dus og myk bakgrunn som fremhever modellen. Nederste del er fotografert på en liten blenderåpning og har større Dybdeskarphet. Valget er ditt! Øverste del; F. 2,8 nederste del; F. 11

11 NÅR BØR DU BRUKE LUKKERTIDS FORVALG? Vi ser på Bevegelses-skarphet LUKKERTIDS FORVALG Sett komandohjulet på kamera til; S / Tv = (Shutter) = Lukkertidsforvalg. Du stiller lukkertid - kamera gir deg riktig blenderåpning. NB! Pass på at du får en fast markering av den innstilling som kamera velger. Står lukkertiden/ blenderåpningstallet og blinker, så betyr det at du har valgt en blender (A /AV) eller lukkertid (S /TV) som ikke kan brukes i forhold til det lyset du har i motivet! Her er kamera stilt på S for Shutter Priority / Lukker Forvalg. Vi har valgt lukkertid 1/125 sek. Kamera har valgt blenderåpning på F 5,6. Denne informasjonen kan du også se i søkeren. Lukker Forvalg er en Halvautomatisk innstilling som gir deg full kontroll på hvordan bevegelse skal gjengis i bildet. Her er et motiv som kan fotograferes på ulike måter. Ved å velge S/ TV og lukkertids - forvalg har du full kontroll på hvordan bevegelsen på vannet skal gjengis. På det øverste bildet har vannet beveget seg under eksponeringen. Lukkertiden er satt til 1 sekund som er en ganske lang tid. Kamera har stått på stativ, og det betyr at man fritt kan velge enhver lukkertid uten fare for at omgivelsene skal bli uskarpe. Det nederste bildet er fotografert på en kort lukkertid og vannet har blitt frosset og gjengis med tydelige dråper. Lukkertiden er satt til 1/1000 sek. Pass på hvilken blenderåpning kamera velger før du tar bildet.

12 Kamera er innstilt på Lukkertids-forvalg S. Lukkertiden påvirker bevegelses - skarphet/ bevegelses uskarphet. Ved fotografering av bevegelige motiver som sport og idrett, barn i lek, dyr eller andre objekter som kan endre posisjon i bildet, vil det være en fordel å kunne velge hvordan du vil gjengi bevegelsen. Ønsker du objektet tegnet skarpt eller mer uskarpt som viser fart. Lukkertidsskalaen fra lang til kort lukkertid: 1 sek ½ sek -1/4 sek 1/8 1/15 1/30 1/60 1/125 1/250 1/500 1/1000 sek. Hvert trinn på lukkertidsskalaen representerer ett lystrinn og innebærer en fordobling eller en halvering av lysmengden som slippes inn gjennom objektivet. Noen kameraer kan også stilles på mellomtider som gjør at du kan få en mer nøyaktig eksponering! Kort lukkertid kutter av bevegelsen og gir en skarp gjengivelse av motivet L a n g lukkertid lar lukkeren være åpen lengre og gir en sløret gjengivelse av motivet Tips 1. Valg av lukkertid / brennvidde Tenk på at brennvidden har en betydning for lukkertid på frihånd. F. eks; 50 mm. =1/60 sek. 100 mm. = 1/100 sek. 200 mm.=1/200 sek. etc. Du trenger kortere lukkertid på kamera, desto lenger brennvidde du har. Har du nok lys; øk lukkertiden mer - for å kunne holde kamera stødig på frihånd. Tips 2. Plassering av kamera Tenk på hvordan du plasserer deg når du skal fotografere sport eller ande fysiske aktiviteter. Hvis ditt motiv har en bevegelse på tvers av din fotograferingsakse så krever dette veldig kort lukkertid på kamera f. eks. 1/1000-1/ 2000 sek. for å oppnå full skarphet. Hvis du plasserer deg slik at bevegelsen kommer mer mot deg, kan du fokusere på et punkt og ta flere bilder i serie. Pass på at du har kamera innstilt på følgefokus; Canon; AI Servo - Nikon; AFC, Dynamic. Tips 3. Stabilisering i objektivet/ kamera For å gjøre frihåndsfotografering lettere har en del kamerafabrikanter stabilisering innebygget i enten kamerahuset, eller i objektivet. Begge metoder hjelper fotografer til å få skarpe(ere) bilder, selv når lyset er svakt og man tvinges ned på lengre lukkertider. Ved stabilisering inne i kamerahuset (mekanisk) vil selve CCD/CMOS-sensoren bevege seg i motsatt retning som kamerarystelsen. Fordelen er at dette virker på alle objektiver. Ved stabilisering inne i objektivet vil linseelementer beveges parallelt med bildebrikken. Stabilisering i objektivet (optisk) har den fordel at den er noe mer presis, men vil også fordyre objektivet noe.

13 ISO International Standard Organisation - Bildebrikkens lysfølsomhet Velg ISO med hurtigknapp på kamerahuset Bruk lavest mulig ISO-verdi for å få god tegning i fargeoverganger. Høyere ISO-verdi øker lysfølsomheten og gir mulighet for å fotografere i svakere lys. Høy ISO kan medføre noe støy eller ujevne farger i bildene. Sammenlign med hurtig film som gir mer kornete bilder. Normal verdi er 100 / 200. Går du fra ISO 200 til ISO 400 trenger sensoren bare halvparten så mye lys for å eksponere samme bilde. Bruk helst manuell ISO, hvor du setter en fast verdi avhengig av lyset. Auto-ISO gir kamera kontrollen over ISO, og kan justere denne høyt selv om du bruker et stativ for å eksponere på lang lukkertid. PS; Noen kamera har Auto ISO + en begrensning som kan stilles i menyen på laveste og høyeste ISO/ Lukkertid som kamera kan velge. På nyere kameramodeller er høy ISO vanlig og du kan uten problemer stille på flere tusen ISO i svakt lys. Er ditt kamera 3-4 år gammelt, - eller eldre; hold deg under ISO PIXEL PIKSEL Picture Element Bildepunkter Piksler er bildets minste deler. Digitale bilder er bygget opp av små firkanter. Bildets størrelse oppgis i antall piksler i høyde x bredde. F. eks. Har du et kamera med 12 Mp, så har kameraet 12 millioner piksler, og en sensor på størrelse på f. eks. 4200x2800 piksler (bredde x høyde). Megapiksel = Millioner av piksler. Du kan se pikslene i et bilde ved store forstørrelser eller utsnitt. En piksel kan kun ha en lysverdi og en fargeverdi ingen gradering. Kvaliteten på det ferdige bilde avhenger av antall piksler, men ikke la dette være det viktigste kriterium ved kjøp av nytt kamera. På noen kameraer kan vi se at også størrelsen på pikslene er viktige for å kunne gjengi riktig informasjon. Er det for mange / små piksler vil det kunne forekomme feil i informasjonen. Et kamera på 8-10 eller 12 Mp vil svært ofte være vanskelig å skille i kvalitet på f. eks. A4 utskrift.

14 DIGITALE FILFORMATER JPEG - Joint Photographic Expert Group JPEG kan lagres i ulike kvaliteter for ulikt bruk og er det vanligste format for de fleste kamera. Jpeg kan brukes for å spare plass på minnekortet. Piksler med nesten lik valør i opptaket vises som identiske etter komprimering og utpakking. Jpeg er et format som kan redusere filstørrelsen på et bilde med opp til 50 % av originalen uten vesentlig reduksjon av kvaliteten. Egner seg best til bilder som skal på nettet eller brukes i mindre utskriftsformater. Husk at et JPEG bilde vil alltid være en bildefil hvor mye av informasjonen er kastet ut. Vi kan si at et Jpeg bilde er ferdig fremkalt i kamera. RÅ / RAW Format Ukomprimert råformat Maksimal kvalitet fra hele sensoren Råformatet vil alltid gi deg optimalt av hva sensoren greier å gjengi av informasjon. En RAW-fil har ikke bearbeidet bildeinformasjon, men lagrer alle innstillingene i kamera som instruksjoner som kan endres i etterkant. Dagslys, kunstlys etc. kan velges og justeres i etterkant like enkelt som om du sto ute og skulle ta bildet på nytt. Du kan endre innstillinger som eksponering, fargerom, hvitbalanse, kontrast etc. Ikke ISO, blender / lukkertid. Råformatet skriver bare gråtonevalører fra bildesensoren i stedet for å prosessere et ferdig fargebilde. RÅ-filen har kun 1 kanal (S/H), mens JPEG har 3-kanaler (RGB). Når du åpner RÅ-filen i en rå-filkonverter vet bildebehandlingsprogrammet akkurat hvordan filter-matrisen foran bildesensoren er komponert med røde, grønne og blå filter foran hver piksel. Programmet gjenkjenner mønsteret og prosesserer et fullverdig fargebilde med valgte kamera innstillinger. Husk at du ikke kan bedømme et råformat bilde fra det thumbnails bildet som kamera lager. Filen er ikke fremkalt og er i utgangspunktet kun en datafil. Husk at du også kan fotografere med både Jpeg og råformat samtidig. Da får du en rask ide om hvordan bildet kan bli før du går inn og jobber med råfilen. Det finnes mange program som kan behandle og åpne råfiler, Lightroom, Apature (mac) Phase One, ACDsee, etc. Disse programmene må kjøpes separat og koster et par tusenlapper. Har du derimot et Adobe Photoshop program installert, vil du kunne laste ned en gratis råkonverter ACR fra Adobes hjemmeside. Råkonverteren er en plug-in og legges direkte inn i roten til Adobes program. Neste gang du åpner en råfil vil denne åpnes automatisk i konverteren. PS; det vil alltid ligge en råfil plug-in i programmet, men du kan oppdatere om du har en ny kameramodell. På Adobes hjemmeside vil du til enhver tid se hvilke kamera som råkonverteren åpner + hvilke utgaver av Adobe Photoshop som kan brukes. Last ned fra;

15 SENSOR STØRRELSE - OPPLØSNING - KOMPRESJON Kvaliteten på bildet avhenger av 3 hoved faktorer; 1. Størrelsen på sensoren. Kameraformat vil påvirke kvaliteten på bildet da ulike kameraer har ulik størrelse på sensoren. Kompakt kamera; Sensor på ca. 5x7mm. Lette og små kameraer som er ideelle på turer og når vekt er viktig! Bildet må forstørres mye selv for standard kopier. Canon G12kompakt, Nikon speilrefleks, Olympus E5, og Canon 5d fullformat kameraer FourThirds; Konstruert av Olympus, Kodak og Panasonic i Sensor på 13,5x18 mm. Sensor er større enn kompakt (9x) og mindre enn speilrefleks (30-40 %). 2x crop faktor. Speilrefleks DX; Sensor på ca. 15x23 mm. Systemkamera med mulighet for utskiftbar optikk og store forstørrelser. Gir forlengelsesfaktor på optikk; 50 mm x 1,5=75 mm. Fullformat FX; Sensor på 24x36 mm. Kameraformat som analog 135 format krever kostbar optikk for å unngå vignettering (mørke hjørner). Normalobjektiv 50 mm. gir samme bildevinkel og utsnitt. I dag har det også kommet en ny kameratype på markedet; Hybrid kameraer. Et hybrid kamera er et kamera med kompakt kamerahus, og stor sensorstørrelse. Først ute var Olympus med Pen kamera, 13x18 mm. Sony NEX og Nikon 1, - er også små kamerahus med stor sensor og utskiftbar optikk. Kameraene har ikke speilsøker og du må komponere bildet på skjermen bak på kamera. 3 hybrid-kamera; Olympus Pen 3, Nikon 1, - og Canon GX1. Canon har fast objektiv! 2. Oppløsningen (resolution); Image Size. Komprimering; Image Quality

16 Kvaliteten på det bildet som kamera lagrer avhenger av 2 faktorer; Antall piksler som blir eksponert, - og hvor mye av informasjonen som beholdes i bildefilen. Bruk alltid største oppløsning for å utnytte sensoren Vi ønsker et kamera med best mulig kvalitet i gjengivelsen av et motiv. Bruker du lavere enn maksimal oppløsning utnytter du ikke kameraets beste kvalitet. Se hvordan pikselantallet og Mb størrelsen blir mindre ved endret Image Size; (Large - Medium - Small). Oppløsning gis i et antall piksler i bredden x et antall piksler i høyden. 3. Komprimering / Filstørrelse; Image Quality Hvor mye informasjon beholdes etter at bildet er tatt bestemmes av hvilken type bildefil du har valgt. Hvordan pakkes informasjonen sammen før den lagres på minnekortet. Det vanligste bildeformat som brukes i de fleste kameraer er JPEG. Mengden av Jpeg komprimering avhenger av bruken. Til webbruk eller 10x15 kopi; Her kan du bruke stor komprimering. F. eks; Normal/Basic. Til forstørrelser som A4 - A3; Bruk liten komprimering. God kvalitet. Bruk; Large. For maksimal kvalitet, bruk ukomprimert råformat, NEF / CR2. Se hvordan innstillingene påvirker antall bilder på minnekortet ditt. Du kan endre innstillingene for hvert bilde som du ønsker. Ønsker du muligheten til å kunne endre størrelsen på ferdig bildefil så juster på filstørrelsen med komprimeringen. Finn kameramenyen hvor du kan velge ulike JPEG-filformat som; Canon; Large - Medium Small (Stor Medium Liten) Nikon; Fine Normal Basic, eller symboler / ikoner for disse. Husk at selv beste Jpeg format er kraftig slanket og ofte er mer enn halvparten av all registrert bildeinformasjon kastet ut av prosessoren. Legg merke til at du også kan velge Råformat og Jpeg samtidig. Da vil kameraet ta 2 og 2 bilder, med samme eksponering og bildenummer, ett i Jpeg og ett i Råformat. Velg i dette tilfellet en liten Jpeg for å spare plass på minnekortet. Du kan alltid lage en Jpeg av Råformatfilen senere. Hos Canon kan du på noen modeller kun velge råformatet med største jpeg. Canon har også 2 variasjoner på råformatet som kan pakkes noe sammen. Velg vanlig råformat til viktig fotografering. Liten komprimering; Mer informasjon -Tar større plass = Gir færre bilder på kortet. Stor komprimering; Mindre informasjon Tar liten plass = Gir flere bilder på kortet.

17 BRENNVIDDER - Kamera objektiver med ulikt utsnitt NORMAL objektiv Nikkor 50 mm f. 1,8 En normal brennvidde gir et forhold tilsvarende det øyet oppfatter. Perspektivet gir et riktig forhold hvor avstand mellom forgrunn og bakgrunn er riktig. For 35 mm formatet er normal brennvidde 50 mm. Normal brennvidde finnes ved å måle diagonal avstand på bildebrikken eller filmformatet. Mange digitale kameraer har en bildebrikke som er mindre enn vanlig 35mm filmformat (24mmx36mm) og brennvidden på et normal-objektiv blir derfor lenger. Et lyssterkt normalobjektiv vil være praktisk for bilder i svakt lys og hvor du ønsker å arbeide uten bruk av blits. På et digitalt speilreflekskamera med sensor i APS-C/ DX format (ca.15 x 23 mm.) må brennvidden ganges med x1,5 (Nikon) eller x1,6 (Canon) avhengig av modell for å finne tilsvarende for fullformat kamera. En 50 mm. vil på Nikon tilsvare en 75 mm. ( x 1,5). Kun et fåtall produsenter leverer i dag kameraer i fullformat (FX) tilsvarende 24x36 mm som et analogt filmformat; Canon, Nikon, Sony og Leica. Disse modellene vil ha samme forhold til brennvidde som analog 135 format. Fullformat digitalkameraer er svært kostbare og mest beregnet på fagfotografer. VIDVINKEL objektiv Canon 15 mm f. 2,8 Et vidvinkelobjektiv har en brennvidde som er kortere enn normalen. Det har en større bildesirkel og vil vise mer av motivet i bildet. Perspektivet kan bli påvirket og vil kunne gi tønneformet fortegning på bygninger og rette linjer i ytterkanten av bildet. Egner seg best til interiør / eksteriør og landskap hvor man ønsker å få et større innhold i bildet uten å måtte trekke seg tilbake. Vidvinkel-objektiv egner seg ikke til fotografering av portretter da det vil fortegne ansiktet og gi større nese og ører som trekkes utover. Når du fotograferer med vidvinkel gir objektivet automatisk større dybdeskarphet enn med et normal-/ eller teleobjektiv.

18 TELE objektiv Nikkor 600mm f. 4 Teleobjektivet har lenger brennvidde og virker som en kikkert og vil gi en mindre bildevinkel enn normalobjektivet. Teleobjektivet egner seg utmerket til å fotografere motiver som befinner seg lenger vekk fra kameraet. Sport, dyr og fugler er typiske teleobjektiv motiver. Det er en fordel å bruke stativ når du fotograferer med et teleobjektiv da forstørrelsen også bidrar til at rystelser vil bli mer merkbare. Noen teleobjektiver har innebygget stabilisator/ vibrasjons kontroll, som vil gi større mulighet for å få skarpe bilder på frihånd. Teleobjektiver gir mindre dybdeskarphet enn normal- og vidvinkeloptikk og egner ser derfor godt til å ta portretter som blir best med uskarp bakgrunn. ZOOM Objektiv Nikkor mm f. 2,8 Digitale kameraer blir ofte utstyrt med et zoomobjektiv. En zoom kan gi deg hurtig variasjon i utsnittet uten at du selv trenger å bevege deg. Avanserte zoomobjektiver i dag dekker et stort spenn fra kraftig vidvinkel til lange teleobjektiv. Ikke kjøp zoomobjektiver som spenner over et for stort område. Ca. 3-5x forstørrelse vil gi best optisk kvalitet. Objektivets Lysstyrke Objektivets lysstyrke tilsvarer største blenderåpning. Dette vil til en stor del påvirke hvor lyst søkerbildet vil være. Det vil også påvirke prisen på objektivet! Zoomobjektiver med variabel lysstyrke vil ha 2 blendere gravert på fronten. F. eks, f3,5 f. 5,6. Det betyr at objektivet slipper inn nok lys til å gi blender f. 3,5 på vidvinkel, - men mister noe lys (1 ½ blender), når du zoomer inn til f. eks. 55mm. Da vil største blenderåpning være f. 5,6. På Nikkor Objektivet over er brennvidden mm. (vidvinkelzoom) - og lysstyrken på objektivet 1:4 (f4). Både original- og / universal- objektiver kan brukes på ditt speilreflekskamera. Prøv ulike alternativer før du bestemmer deg.

19 LYSMÅLING Hvordan måler kamera lyset i motivet? Hurtigkontroll over lysmålerområder De fleste kameraer kan måle lyset i motivet på flere måter; Evaluerende - Gjennomsnitt av hele flaten, Matrix eller flerfeltsmåling Sentrumsdominert, måling mer mot midten av motivet Spotmåling, prikk eller punktlysmåling skjer kun i en liten del av søkerbildet Ved normal fotografering uten store variasjoner i motivets toneomfang, vil gjennomsnittsmåling gi bra resultat. Fotografering av motiv med stor variasjon i kontrasten vil kreve mer eksakt lysmåling for å gi riktig resultat. Dette kan gjøres ved å bruke sentrumsdominert-lysmåling. Sentrumsdominert lysmåling egner seg til vektlegging av et hovedmotiv som skiller seg fra omgivelsene, bakgrunnen etc. Sentrumsdominert lysmåling vil alltid være i midten av søkerbildet. Ønsker du å begrense området mer og i tillegg ha muligheten til å flytte punktet, Bruk spot, punkt eller prikkmåling. Med spotmåling kan du også gjøre flere lysmålinger av samme motiv for å se eksponeringsomfanget. Spotmåling egner seg også best til fotografering av portretter, spesielt i motlys. Pass på at du vet hvilket ikon som representerer det målerområdet du ønsker. Lær deg Canons lysmåler ikoner! Canon har andre ikoner enn Nikon. Legg merke til at det skraverte feltet viser området som blir målt. Ikon for Evaluerende og sentervektet kan være forvirrende om du ikke kjenner de! Uansett hvilket lysmålerområde du velger, bruk alltid skjermens visning av overeksponerte og undereksponerte partier. Disse vil blinke ved visning. Se også på histogrammet.

20 FOKUSERING Kameraer har automatisk, eller manuell fokusering. Kamera vil prøve å analysere motivet for å finne hvor fokuspunktet skal være, men du som fotograf må i mange tilfeller gå inn i menyen og endre innstillingene slik at fokus kommer der DU vil ha den. Standard Auto Fokus velges når du ønsker at kamera skal fokusere på det som er nærmest deg. I søkeren finnes flere fokuspunkter og det punktet kamera velger å legge fokus på vil lyse opp. Ønsker du mer kontroll; velg et separat fokuspunkt, som du kan flytte rundt i søkerbildet. Plasser det der du vil at kamera skal fokusere (AF). Kamera vil nå ikke la seg lure av objekter i forgrunnen, eller bakgrunnen. valgt fokusmarkering vil lyse opp i søkeren. Liten sirkel nederst i søker bekrefter fokus. Canon; se knapp på høyre side, gir tilgang til fokuspunkter. Velg et løst fokuspunkt i søkeren, ved å flytte punktet dit du vil ha hovedfokus. Noen kameraer gir deg også hjelpepunkter rundt hovedfokuspunktet. Dette er spesielt viktig å bruke om du skal fotografere et bevegelig objekt. Gå inn i menyen og velg AF-C på Nikon og AI Servo på Canon. Stillestående motiv fotograferes på Single Point eller One Shot. På et speilreflekskamera er det mulighet for å låse fokus ved å holde utløseren halv nedtrykket. Du kan så rekomponere bildet og trykke helt ned. Det finnes også kameraer som har en knapp merket AFL (Auto Focus Lock) som du kan presse inn når du har fått fokus der du ønsker, - før du rekomponerer bildet. Pass på at du ikke blander AFL og AEL (Auto Exposure Lock), som låser eksponeringen. Disse 2 låsene kan stilles i menyen slik at du har en lås på utløserknappen og en på AFL/AEL knappen. Se mer om dette i din instruksjonsbok. For å få god fokus på bevegelige motiver bør du trene og stille kamera på multieksponering slik at kamera kan ta flere bilder i sekvens.

21 HISTOGRAM Et viktig hjelpemiddel til riktig eksponering Overeksponert Korrekt eksponering Undereksponert Et histogram er et søylediagram som viser bildets piksler og fargefordeling med hensyn til hvordan disse er eksponert. Maksimalt vil 256 mulige nivåer være representert (255+0). Histogrammet er en pålitelig indikator på om bildet er undereksponert eller overeksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot venstre side viser dette at bildet inneholder mange mørke toner og vil kunne bli undereksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot høyre side viser dette at bildet hovedsakelig består av lyse toner og vil kunne bli overeksponert. På et normalt eksponert motiv vil toneskalaen ligge innenfor histogrammet. Avhengig av lyset kan et bilde se veldig ulikt ut og ikke gi sikker opplysning om bildet er riktig eksponert. Bruk histogrammet i kamera til å kontrollere eksponeringen. Se på histogram i RGB for å lese de 3 fargekanalene. Høyden på søylene viser pikselmengden av fargetoner for de ulike fagene. Kun vurdering av bildet på Lcd skjermen kan gi unøyaktig informasjon. Sjekk også markering for overeksponerte høylys felter som blinker på kameraets skjerm. Tips; Histogram i 3 kanaler, RGB + sammenlagt Se også på ditt motiv før du begynner å gjøre endringer i eksponeringen. Har du et motiv uten sort eller mørke toner - som et vintermotiv fra fjellet - så vil du ikke heller kunne få et histogram som ser ut som det som viser korrekt eksponering. Det finnes ikke sort i motivet - og det vil derfor heller ikke være markering på den sorte siden av histogrammet. Har du et motiv med mange mørke toner, vil histogrammet ligge mot venstre og markere dette. Et motiv med mange lyse og mørke fargetoner, men få mellomtoner vil gi et histogram som ser ut som en hengekøye. Lær deg å tolke hva som er et riktig histogram for det motiv du har i kamera. Må du gjøre endringer; Bruk eksponerings kompensasjon (+/-).

22 EKSPONERINGS KOMPENSAJSON Juster eksponering +/- Ønsker du en annen eksponering enn den kameraets lysmåler indikerer kan du overstyre lysmåleren med Eksponerings Kompensasjon. Innstilles med hurtigknapp eller i kameramenyen som +/-. Justeringer kan foretas i 1/3 steg mot + (lysere) og mot (mørkere). Denne justering virker ikke på Manuell innstilling men i alle andre modus. Eksponering vil nå bli endret i forhold til det lysmåleren leser. Tips Skal du fotografere i motlys vil lysmåleren ofte la seg lure av mye lys og gi mørke bilder. Motivet ditt vil kunne bli som en silhuett. Hvis du stiller eksponerings-kompensasjonen på +1, vil bildet bli en blender lysere. Dette er spesielt egnet ved portretter i motlys hvor ansiktet ellers vil bli for mørkt. Skal du fotografere en solnedgang vil kameraet ofte gi deg lyse og blasse farger. Sett eksp.-kompensasjonen på -1/ -2 blendere. Dette vil gi mer metning i fargene. FARGELÆRE RGB RØD GRØNN BLÅ Bildet fotograferes i RGB; Grunnfargene i et digitalt bilde er Rød, Grønn og Blå. Alle fargene i spekteret fremkommer som en kombinasjon mellom disse 3 grunnfargene. Piksler er i utgangspunktet en fargeblind lysmåler som reagerer på ulike mengde lys og lagrer tilsvarende ladning. Fargene registreres gjennom en matrise med filter i rødt, grønt eller blått. Verdiene fra pikslene settes sammen i en bildefil med en rekke ande data fra kameraet, som størrelse og oppbygging av filen, samt skarphet, kontrast mm. (Metadata)

23 Det lyset øyet oppfatter er det synlige spektrum som ligger mellom Ifra rødt og Ultra fiolett lys. Bølgelengden måles i Nanometer; mn. Utenfor ligger radiobølger, x-ray bølger etc. Kameraet registrerer ulike farger avhengig av bølgelengde / lyskilde. RGB gir alle farger i spekteret LYSLÆRE Hvordan finner kamera riktig hvitbalanse? Hvitbalanse justering Når du fotografer vil lyskilden belyse ditt motiv og objektet vil reflektere det lyset som ikke absorberes. Lys består av elektromagnetisk stråling, kalt fotoner. Synlig lys har visse bølgelengder og oppfattes som et farget lys. Det menneskelige øye kan registrere farget lys som ligger innenfor Infrarødt (IR) og Ultrafiolett (UV). IR og UV ligger utenfor synlig spektrum. Bølger som øyet ikke oppfatter kan være radiobølger og røntgenstråler Lysets fargetemperatur måles i Kelvin grader (K). Alle digitale kameraer kan justere fargetemperaturen avhengig av lyset der du fotograferer. Dette foregår som oftest automatisk. På kameraet står det AWB Auto White Balance. Kameraet vil selv justere hvitbalansen etter hvordan lysets farger skifter. NB! Husk at kamera må ta ett bilde før det registrerer endring i lyskilden - slett bildet og du er klar! Hvis du fotografer inne i et rom med lampelys eller lysstoffrør kan kameraet gi gule eller grønnaktige farger. Dette kan løses ved å endre hvitbalansen manuelt. Kamera har også Faste ikoner (Presets) for glødelampe, lysstoffrør, sollys, overskyet m.fl. Noen kamera vil også kunne gi innstilling i Kelvintemperatur. Se kameramenyen. Du kan også innstille egen Manuelt målt fargetemperatur; 2 trekanter i menyen. Ved å holde et hvitt ark foran objektivet og ta et bilde av dette vil kameraet selv justere nullpunktet for fargetemperaturen. Bruk innstilling for avlest motiv husk å gå tilbake til Auto etterpå. Under ser du det synlige spekter som det menneskelige øye kan oppfatte!

24 Kelvin Temperatur skala MINNEKORT Hva bør jeg vite om minnekortet? SanDisk og Lexar er gode minnekortmerker Minnekortet har en lesehastighet/ skrivehastighet og en størrelse oppgitt i Mb/ Gb. Dette angir hvor hurtig du kan fotografere bilder i serie, og hvor mange bilder du kan få på kortet. Velg helst et kort på 1-4 Gb og som skriver minst 20 Mb / sek. Sletting av bilder Etter hvert bilde kan du bestemme om du vil lagre/ eller slette bildet. Bilder kan slettes ett og ett, eller alle i en prosess. Når du har slettet bilder kan nye bilder igjen legges inn på kortet. Minnekortet kan brukes mange 1000-ganger før det må erstattes med et nytt. Minnekortet bruker Flash Memory til å lagre bildeinformasjonen. Når du sletter bilder vil ikke selve bildet bli borte kun den veiviseren som leder til bildet. Hvis du sletter viktige bilder kan disse hentes tilbake med et Recovery program. Noen kortleverandører, f. eks. San Disk leverer dette sammen med kortet. Du kan også kjøpe eller laste slike program ned fra nettet. Se; NB! Du må ikke ta nye bilder over de som ble slettet hvis du ønsker å hente de frem igjen. Formattering av minnekort Hver 2-3 gang du sletter kortet bør dette også formatteres. Formatering sørger for at minnekortet blir renset for all informasjon og justert slik at det er kalibrert med det kameraet som brukes. Glemmer du å formatere over lenger tid kan du plutselig få stans i kameraet. Låner du minnekort fra andre husk å alltid først formattere før du begynner å fotografere. Det samme gjelder ved kjøp av nytt kort.

25 Finn ut hvordan du formaterer kortet i ditt kamera. Pass på bilder du har liggende på kortet før du formaterer denne prosessen sletter all informasjon. Ikke formater i datamaskinen, men bruk kameraet. Noen kameraer har Hurtigformattering sjekk i instruksjonsboken. Canon og Nikon bruker Compact Flash (CF) minnekort i avanserte speilrefleks kamera-modeller. Tips; Bruk formattering i stedet for sletting gjør 2 prosesser i en og samme jobb. LYSLÆRE - Se på lysets retning Motlys Medlys Sidelys Kunnskap om og kjennskap til lysets egenskaper, retning, temperatur og karakter, er viktig lærdom å ta med seg når man ønsker å bli en bedre fotograf. Fotografering betyr å tegne med lys, uten lys intet bilde. Lær deg å observere endringer i lyset. Legg merke til retningen på lyset. Utnytt lyset for å få mer spenning og dramatikk i dine bilder.

26 Motlys, Medlys og Sidelys Kunnskapen om lyset er kanskje den viktigste egenskapen en fotograf kan tilegne seg. Bruk tid og praktiser fotografering i ulikt lys og legg merke til retning og karakter på lyset. Se på intensitet/ skygger, farger og vinkel. Sjekk også lysmålermetode og hvordan du kan få riktig eksponering i ulikt lys. NB! Lysmåleren kan lett la seg lure, spesielt i motlys. Motlys er når du fotograferer mot lyskilden. Dette gir et dramatisk lys og kan tegne dine motiver med en lysende kant rundt sidene. Motlys kan være et fint valg ved solned- og soloppgang da får du fin glød og lange skygger pga lav vinkel på solen. Motlys kan også gi deg utfordringer med lysmålingen, da det kraftige lyset kommer rett inn i objektivet, kan gjøre motivet under-eksponert, - gi reflekser i bildet, minske kontrast og fargemetning, - samt frembringe ringer fra blenderåpningen i bildet. Pass på at du unngår direkte solskinn inn i fronten på objektivet. Bruk alltid en motlysblender og prøv der du kan å skygge for solen. Du kan også plassere solen bak noe i bildet som et tre etc. Bruk spotlysmåling for å få riktig måling på den delen av motivet som er viktigst. Motlysbilder kan ofte gi undereksponerte bilder, da lysmåleren har vanskeligheter med å kontrollere en lyskilde som kommer rett inn i bildet. Til portrett i motlys bruk alltid spotmåling på personen for å unngå mørkt ansikt. Medlys skinner samme vei som du fotograferer, du har solen i ryggen. Det belyser motivet rett forfra og vil vanligvis gi et flatt lys. Midt på dagen er medlys uegnet å bruke til f. eks. portretter da det vil være vanskelig for modellen å holde øynene åpne. Medlys tegner landskapet flatt og konturløst og gir liten følelse av struktur og dybde. For å kunne bruke medlys på en konstruktiv måte vil det beste være å fotografere tidlig på morgenen eller sent på kvelden når solen står lavt på himmelen. Pass på skygger, ikke minst din egen, som kan dukke opp i underkant av bildet! Medlys er lett å lysmåle da kamera ikke får noe ekstra strølys inn i objektivet. Sidelys kan komme fra både høyre eller venstre side og former ditt motiv på en tredimensjonal måte. Alle objekter som ikke er flate vil få frem sin form og struktur. Med lys og skygge vil du kunne tegne et dramatisk landskap eller få mer liv i en bygningsfasade. Sidelys gir spenning til bildet og er det klassiske valg for de fleste fotografer, uansett om de jobber i studio, eller ute på location. Sidelyset kan forme et ansikt på en måte som gir karakter og særegenhet. Sidelyset kan hente frem små ujevnheter i et snølandskap, eller en sandstrand. Sidelyset gir spenning til enhver 3-dimmensjonal figur eller objekt. Sidelyset kan være utfordrende å lysmåle, da det har en lys og en mørk side. Med gjennomsnittsmåling vil begge sider bli like viktige, men med spotmåling kan du gå inn og dramatisere ved å undereksponere den lyse siden. Tren på å se på lysets retning ved å studere skygger. Retningen på skyggen vil indikere hvor lyset kommer fra. Mørkhet på skyggen vil indikere hvor kraftig lyskilden er.

27 KVELDSBILDER. Vi fotograferer om kvelden i blandingslys Når du fotograferer om kvelden /natten vil du ha flere ulike lyskilder i bildet, som dagslys og lampelys. Fargebalansen vil gjøre at kamera vil gjengi disse ulikt. Hvitbalansen kontrollerer hovedlyset og med innstilling på dagslys/ sol vil de kunstige lyspunkter bli varme/ gule. Stiller du hvitbalansen på kunstlys/ tungstein/ glødelampe vil kunstige lys bli nøytrale, og dagslyset mer blått. Du kan selv velge hva du foretrekker. Lysmålingen om kvelden bør helst gjøres helt manuelt, da lysmåleren ikke vil gi deg riktig eksponering. Lysmåleren kan ikke vurdere et motiv som krever ekstra lang eksponering og du gjør det enklest for deg selv å overta styringen. Still innstillingshjulet på M for manuell og sett blenderåpning og lukkertid manuelt på lcd-skjerm, eller i søker. Ikke bry deg om lysmåler sier at bildet vil bli undereksponert. Gjør flere ulike alternative eksponeringer på f. eks. f.8 og 5 sek 10 sek 15 sek 20 sek og 30 sek. Se på Histogrammet og vurder eksponeringen. Se også på om viktige deler av motiv står og blinker på skjermen etterpå. Da bør du gå noe ned i eksponeringstid. Still lav ISO! Bruk helst stativ eller annen støtte for kamera. Har du stativ så la kamera få stabilisert seg ved at du bruker selvutløser, eller fjernkontroll ved fotografering. For mer stabilitet heng fotobag på stativet. For mer informasjon om stativer, se nedenfor. NB. Når du skal ta kveldsbilder har du ikke så lang tid som du skulle tro på deg. Er du ute for tidlig blir himmelen for blass og lys på lange lukkertider, - og er du ute for sent vil himmelen bli helt sort, - og bygninger forsvinner inn i bakgrunnen. Det beste er den tiden når du har en dyp blå farge, og allikevel får frem lysstriper og liv i bildet på lang eksponering. Eksponering; 30 sek f. 11

28 KAMERA STATIV Skaff deg et kamerastativ Har du foto som hobby, bør du skaffe deg et godt og stødig stativ. Selv om dagens kameraer og objektiver kommer med stadig nye og forbedrede bildestabilisatorer, fjerner ikke disse problemet med uskarpe bilder helt. En av de viktigste nøklene til skarpe bilder er et skikkelig kamerastativ. Siden uskarpe bilder som oftes skyldes ustødige hender, kan et stativ sørge for et stabilt underlag som reduserer bevegelsen helt. Lysforholdene er ofte slik at det er vanskelig å holde kameraet nok i ro til at bildene blir skarpe. Står kameraet helt støtt, kan du derimot bruke de blenderåpningene og lukketidene du ønsker. Det gir deg en helt annen frihet i fotograferingen. Det er en god idé å skaffe seg et godt kamerastativ. Likevel er det ikke så enkelt at du bare kan ta det første og beste. Det er mange som investerer mye penger i stativene sine. To av favorittprodusentene blant proffene er Sachtler og Gitzo. Dette er kvalitetsmerker som også ligger (langt) høyere i pris enn de vanlige stativmerkene. Det finnes mange gode stativer også i prisklasser egnet for nybegynnere. Selv om de aller rimeligste modellene begynner på noen hundrelapper, lønner det seg nok å legge på litt for å sikre seg en viss kvalitet. Mange anbefaler Manfrotto eller Benro stativer, som finnes i flere modeller med ulik høyde, vekt og stativhode-løsninger. De rimeligste starter på rundt kr. 1000,- De fleste stativer i dag har 3 justerbare ben og med teleskopkonstruksjon som kan heves og senkes slik at du kan fotografer i ulike høyder. Mens de tre bena kan justeres i diverse posisjoner for å tilpasse seg ujevne underlag, er det ikke anbefalt å forlenge midtsøylen helt opp, selv om dette er mulig. Det vil nemlig sette kameraet i ubalanse og redusere litt av stabiliteten. Stativ er laget av ulike materialer som aluminium, stål eller karbon. Det finnes også stativer av tre! Pass på at stativet ikke er for lett det kan bli en falsk trygghet, - og at stativet ikke blir for tungt da blir det fort mer hjemme enn ute. Fra 1 kg og opp til 3 kg er normal vekt. Det er også mulig å henge kamerabag under stativet for å gi ekstra vekt og stabilisering ved fotografering. Se etter et stativ som er høyt nok, slik at du kan se gjennom søkeren på kamera uten å måtte stå krumbøyd, - helst uten å måtte forlenge midtsøylen helt opp.

29 Et monopod har som navnet tilsier bare ett ben, og er dermed ikke like stødig. De enbente stativene har likevel sine fordeler, du blir for eksempel mer mobil. Derfor brukes monopod mer i fotosituasjoner der motivet er i bevegelse, som sportsarrangementer. Da kan fotografen lettere bevege seg rundt og likevel ha støtte. En annen fordel med monopoden er at de gjerne er lettere og enklere å bære med seg enn tilsvarende trebente modeller. Som ekstra støtte for teleobjektiver er monopod løsningen på stabilitet og mobilitet. 3-bens stativ, monopod og feste Uansett om du går for enbent eller trebent variant, bør du tenke over hvordan kamerat skal festes til stativet. Noen varianter kommer med en liten festeplate / hurtigfeste som enkelt kan løsnes fra stativet med en knapp. Da skrur du platen fast under kameraet, og lar bare platen sitte fast på kameraet hvis du vil løsne det fort. Dette er mye enklere enn å skulle skru kameraet fast til selve hodet på stativet hele tiden. Skrusystemet for festing av kamera på stativ er en felles standard, så det passer til alle kameramodeller. Det du imidlertid må tenke på er hvor tungt kameraet er med objektiv og eventuelt annet utstyr. De ulike hodene som du fester kameraet på har en maksvekt for hva de tåler. Kulehode og standard 2-veis hode Stativ hoder Det finnes flere typer hoder til stativene, kulehode, videohode med panoreringsarm og 3-veis justering for stillfoto. Et kulehode er en rund holder som festes til kameraet og som lar deg justere kameraet i alle ulike vinkler. Dette er det beste valget hvis du ønsker å ha et raskt og pålitelig system for allsidig fotografering. Et panoreringshode har derimot spaker som styrer kameraet horisontalt og vertikalt. Dette er litt mer omstendig til hurtig stillbilde-fotografering. Med et kulehode har du en hånd på kamera hele tiden og en hånd på stativet. Enkelte modeller passer best til videokameraer. Valget er ditt.

30 Kreativ Eksponering Fotografering av ulike motiver krever ofte at fotografen er rask på hånden og at bildet ikke blir som ønsket om det tar for lang tid fra du ser det - til du trykker på utløseren. Derfor vil mange velge det enkleste (raskeste) alternativet, som ofte kan være å fotografere på Auto. Hvis du derimot bruker litt tid til å lære deg kameraets innstillinger, og prøver deg på tilfeldige motiver, - som det ikke er så farlig med, - vil du lære deg å utnytte kameraets Kreative sone. Både Manuell og Forvalg av Lukkertid og Blenderåpning gir deg en helt annen kontroll med eksponeringen. Tren hver uke og bli fortrolig med hvor innstillingene er - og hva de gjør med eksponeringen. Ingen proffe fotografer fotograferer på Auto - de bruker kamera som et kreativt verktøy! Her er noen eksempler; Lukkertid - Panorering Ved å bevege kamera under eksponeringen og følge et objekt i bevegelse kan du få et helt annet bilde enn om du fotograferer på Auto. Vi velger en litt lang lukkertid som gir bakgrunnen en stripete uskarp effekt. Hovedmotivet står stille i midten av søkerbildet, - og vil bli ganske skarp. Juster lukkertiden fra 1/2 sek - 1/60 sek, avhengig av farten på ditt motiv. Dette bildet er fotografert på frihånd med kamera på Lukkertidsforvalg. Ved å velge en litt lang lukkertid har jeg fått en bevegelse i bakgrunnen. Hovedmotivet står skarpt frem og gir god følelse av fart. Ved å rotere med kamera rundt min egen akse, - og være parallelt i forhold til motivets retning, - vil jeg kunne holde ganske bra fokus. dette krever mye trening, men er en flott måte å få frem bevegelse på! Bildet av herren på scooter er fotografert på 1/15 sek. Dette for at bakgrunnen ikke skal bli alt for uskarp, - men vise en urban følelse. Lenger lukkertid ville gitt mer dushet, en kortere lukkertid mer skarphet. Vi fryser en hurtig bevegelse Sportsfotografer er mestre på å kunne gjengi en idrettsutøver i brøkdelen av et sekund. Med god erfaring, full kontroll på kamera + kunnskap om sporten velger de riktig ståsted og riktig eksponering. Se avsnittet over om plassering og stabilisering av kamera. Tenk også på valg av objektiv som påvirker avstanden til motivet. Her gjelder reglen om at brennvidden i mm. bør være lengste lukkertid på frihånd. Har du et 200 mm. teleobjektiv - velg lukkertider fra 1/200 sek. og raskere, for å være sikker på at du greier å holde kamera stødig. Et stativ og ev. en stabilisering i objektivet vil gjøre fotograferingen enklere. Det kan være nødvendig å skru opp ISO for å få den lukkertiden du trenger. Pass på lyset og ev. støy som kan påvirke bildets kvalitet. Jeg bruker også ofte et monopod med ett ben.

31 Actionbildet er fotografert med zoom f2,8. Eksponering 1/2000 sek. f. 5,6 ISO 200. Vi lager en drømmefølelse i bildet med lang eksponering Dette bildet er fotografert med monopod og 200 mm. Jeg har valgt en liten bakketopp som skiløperne må opp. Da får jeg en spennende komposisjon og kan lage dybde i bildet ved å få noen i forkant - samt noen lenger bak. Fokus er meget viktig; Følgefokus med fokuspunket låst på den utøveren jeg ønsker å følge. Her er Petter Northug i fokus og 10 bilder blir tatt i rask fart. Noen motiv gjør seg på kort lukkertid hvor alt er skarpt gjengitt, - noen motiv blir mer spennende om noe er sløret og uskarpt. Ved å utnytte stativ og lang eksponering vil vi kunne få frem et drømmeaktiv uttrykk i bildet. Dette krever at det ikke er for mye lys, da du ellers ikke klarer å få lange nok lukkertider selv på laveste ISO og minste blenderåpning. Grå og mørke dager passer fint til slike motiver. Vi kan selvfølgelig bruke et filter på kamera for å dempe lyset, men motivet bør ikke inneholde for store kontraster mellom lys og skygger. Dette bildet er fotografert med kamera på stativ. Fotosekken er hengt under stativet for å gi maksimal stabilitet og støtte. Hvis ditt stativ ikke er så tungt, ta med en pose og heng noe under når du trenger det. Jeg er på lav ISO, 100 og bruker et ND 8 filter (gråfilter) som stjeler 3 blendersteg. Gråfilter er nøytralt og påvirker ikke fargene, kun lysmengden som blokkeres. ND2 slipper kun igjennom 50% av lyset, ND4 slipper kun igjennom 25% av lyset, og ND8 kun 12,5%. Bildet fotografert på en overskyet dag og jeg bruker en 24 mm på et fullformat kamera. Med filteret på kan jeg nesten ikke se motivet, - så jeg gjør komposisjonen i søkeren før jeg setter på filteret. Eksponeringstiden er 15 sekunder, blenderen f 22. Vannet beveger seg og blir mykt og dust, bakken rundt blir skarp, bortsett fra noen lange bregneblader som blåser litt i vinden.

32 BILDEKOMPOSISJON DET GYLDNE SNITT - LANDSKAPSFOTOGRAFERING Et hvert motiv som skal fotograferes kan plasseres i bildeflaten på ulike måter. I landskapsmotiv eller bilder med utsikt over et større område bør åsrygger eller horisont ikke dele bildet i 2 like store deler. For å få mer spenning og dynamikk i bildet bruker vi regelen om at flaten bør deles i 3-deler. 1/3 himmel og 2/3 bakke eller hav, - eller omvendt! Ved å vektlegge himmel eller bakke blir bildet mer interessant. En flott himmel med skyer blir forsterket ved at dette er hovedfokus i bildet. Et landskap med mange detaljer i forgrunnen vektlegges ved å la himmelen bli mindre fremtredene i bildet. Rule of Thirds På engelsk kalles denne måten å dele bildeflaten opp i for Rule of Thirds. Tanken er at et ujevnt tall som 3 gir flaten mer dynamikk ved å ikke dele i like deler. Bestem deg før du tar bildet for hva som et viktig å fortelle med komposisjonen og utsnittet. Ikke basèr deg på å beskjære bildet i etterkant da kaster du bare ut verdifull informasjon og sitter tilbake med en mindre bildefil. Ved å dele motivet i søkerbildet opp i 3-deler vil vi kunne få en spennende komposisjon som utnytter flaten bedre. Noen kameraer har også rutenettet i søkeren og kan slåes på under Grid i menyen. Landskapsbilder er der hvor dette prinsippet er mest aktuelt, men selv på urbane landskap og interiører kan det lønne seg å tenke flatefordeling som vektlegger viktige deler av bildet. Disse vil komme bedre frem ved å få mer plass i komposisjonen.

33 PLASSERING AV ELEMENTER. Gyldne snitt kryssningspunkter er gode steder å plassere ditt hovedmotiv. Sentrert plassering virker statisk og lite spennende. Finn en komposisjon som gir ro og harmoni i bildet og leder blikket inn i bildet. Hvis vi deler bildeflaten vertikalt og horisontalt i 3 deler, får vi 4 kryssningspunkter. Dette er gode steder for å plassere viktige elementer i bildet. Unngå å legge hovedelementet midt i bildet. Ved å trekke interessesentrum ut fra midten av bildet skapes ro, balanse og harmoni. Bildet er tatt før seilbåten kommer for langt inn mot midten av bildet HVA ER VIKTIGST I BILDET? Ethvert motiv inneholder flere bilder. Bruk søkeren på ditt kamera og bestem deg for hva du ønsker å fortelle. Vektlegg det du mener er viktigst. La bildeflaten inneholde noe som er viktig å formidle. Se i søkeren før du bestemmer deg! INNRAMMING - Vi skaper dybde i bildet ved å tenke Innramming En av de største utfordringer som fotograf er å gjengi den følelsen av avstand og dybde som vi opplever når vi er ute og fotograferer. Ofte blir bildet flatt og landskapet mister sin storhet. For å gjenskape den dybdefølelsen vi ser når vi er ute kan vi finne elementer som kan være en del av forgrunnen i bildet. F. eks. trær, gjerder, deler av bygninger eller mennesker. På denne måten vil øyet følge en retning som starter nært og går innover i bildet.. Lag gjerne forgrunnen uskarp dette gir bare mer interesse inn mot hovedmotivet. Valg av brennviddeblenderåpning og avstand til forgrunnen påvirker hvor skarpt denne gjengis.

34 FORGRUNN MELLOMGRUNN - BAKGRUNN En viktig huskeregel for å gi bildet mer interesse er å understreke dybden og rommet i bildet. Vi ser landskapet med 2 øyne og føler derfor avstanden godt. I et flatt fotografi må dette gjøres tydeligere. Følelsen av dybde vil bli mer bevisst ved å dele bildet inn i 3 hovedområder. Tenk; Forgrunn Mellomgrunn og Bakgrunn og du får aldri mer flate og kjedelige bilder. Bruk elementer i forgrunnen, og la gjerne hovedmotivet befinne seg i mellomgrunnen. Bakgrunnen gir dybde og rom og forsterker det 3-dimmensjonale perspektivet. Skap dybde i bildet med elementer på ulik avstand. Et vidvinkelobjektiv og et stativ gir best resultat. Bruk fjernkontroll eller selvutløser for å sikre maksimal skarphet. Husk solblender! FROSKE - FUGLE PERSPEKTIV Let etter en fotograferingsvinkel som forsterker motivet og gjør bildet mer spennende enn om det var tatt fra normal øyehøyde. Lav vinkel gir et perspektiv som virker dramatisk og fremhever størrelsen. Både landskap og bygninger blir imponerende fra en lav vinkel. NB! Barn skal alltid fotograferes på deres egen øyehøyde. Høy vinkel brukes til å vise et landskaps storhet og gir et majestetisk inntrykk. Prøv å klatre opp i høyden, i trær eller på steiner. Finn et punkt som gir god oversikt. Bruk gjerne noe i forgrunnen. Finn nye og spennende vinkler ved å unngå å alltid fotografere i vanlig øyehøyde. Denne vinkelen kjenner alle fra før og kan lett virke litt kjedelig! Lav vinkel forsterker inntrykket av avstand og gir dramatikk til bildet. Legg merke til hvordan forgrunnen leder blikket inn i mot hovedmotivet.

35 TA BILDER I VÅTT OG GRÅTT VÆR Ta bilder selv om været ikke er klart og med sol. Grå dager har mykt lys og fine fargetoner som gir fine valører i bildet. Alle kameraer tåler litt regn, eller snøvær. Ta med en myk klut til å pusse av kamera og frontlinsen, og bruk gjerne en plastikkpose over om det er mye regn og fuktighet i luften. Klipp hull til objektivet og sett på en strikk og du er klar. Du trenger ikke kjøpe dyre regntrekk til mange hundre kroner om du ikke vil. I Regnvær vil de fleste helst ikke ta frem kamera, men helst la det ligge hjemme eller i sekken. Husk at moderne kameraer fint kan brukes på andre dager enn sol og blå himmel. Når vinden blåser og trærne står horisontalt, og når bølgene slår over brygger og svaberg, - da er det tid for å ta dramatiske bilder! Gråværsdager er også flotte portrettdager! Lyset er mykt og jevnt og modellen kan holde øynene åpne, uansett hvilken retning du fotograferer i. Fargeskalaen blir dus og du får mer behagelig kontrast enn på en solskinnsdag. Kom deg ut med kamera neste gang det regner!

36 BRUK MENNESKER SOM BLIKKFANG Et menneske viser proporsjoner som størrelse, avstand og gir et blikkfang i bildet. Pass på hvilken vei personen ser. La det være mer luft foran enn bak personen og du skaper harmoni i bildet. Personer som ser inn i bildet gir ro hos betrakteren. FLATER FORM og deling av bildeflaten i ledene LINJER. Linjer i motivet som gir øyet en mulighet til å følge en retning inn i bildeflaten og gir mer dynamikk i bildet. S-linjer eller diagonale linjer skaper spenning og leder blikket mot interesse-sentrum i bildet. Husk at øyet naturlig følger en linje inn i bildet fra venstre mot høyre. Linjer i terrenget skaper variasjon og deler opp større flater. Let etter naturlige linjer som balanserer komposisjonen. Horisontale og vertikale linjer virker statiske mens runde, buede linjer gir bevegelse i bildet. Eksempler på menneskeskapte linjer kan være skispor, togskinner, gjerder, veier og stier, broer, strømledninger etc. Dette gir liv i bildet og øker interessen hos tilskueren. Tenk også på perspektiv og hvordan dette forsterker dybde i bildet.

37 PORTRETT FOTOGRAFERING Fotografering av portretter utendørs gjøres best med teleobjektiv i lett overskyet vær eller i skygge. La aldri solen skinne rett i ansiktet på din modell. Bruk en åpen skygge under noen trær, i skyggen av en bygning etc. Er det ingen mulighet til å finne skygge, så snu modellen og fotografer mot solen. (Motlys). Ved fotografering i motlys er det viktig at lysmåleren kun leser lyset som faller på ansiktet og ikke lar seg lure av alt lyset bak. Bruk en spotmåler eller åpne eksponerings-kompensasjonen +1/+2 blendere. Pass på at solen ikke skinner inn i objektivet og bruk gjerne en reflektor i front til å kaste noe lys tilbake på modellens ansikt. En reflektor kan være en lys jakke, en avis eller et lyst stoff som kan brettes sammen i fotobagen. Du kan også bruke dempet flash som fillflash. Husk at fokus alltid skal ligge på øynene. Når du fotograferer portretter er det viktig at du kjenner utstyret ditt godt slik at all din oppmerksomhet blir konsentrert om modellen og bildekomposisjonen. Roter du med kamera og snubler rundt i stativet sender du tydelige signaler om at resultatet vil bli tilsvarende. La din modell føle seg avslappet og ikke presset til å smile på kommando. Naturlige smil og ansiktsuttrykk kommer når man føler seg komfortabel med situasjonen. Aktiviser modellen din med noe som gjør situasjonen mer normal. Fotograferer du mennesker som har tilknytning til et miljø, så bruk detaljer i bakgrunnen eller miljøet til å understreke tilhørigheten. Bruk gjerne et stativ eller monopod (ettbensstativ) for bedre stabilitet på kamera. Har du ekstra batteripakke på kamera vil du som regel også få en ekstra utløserknapp som gjør det lettere å arbeide med kamera i vertikal posisjon. Telezoomen på ca mm. er et ideelt objektiv til portrettfotografering, da du kan veksle mellom ½ figur og tettere bilder uten at din modell vet hvilket utsnitt du bruker. Pass på at du gir modellen nok luft til å ikke føle seg fanget av kamera. Tips; Ikke glem å snakke med modellen din og vær raus med komplimenter!

38 Pass på at du ikke får sol direkte inn i objektivet når du fotograferer i motlys Bruk solblender på kamera eller få noen til å holde hånden slik at den blokkerer sollyset Bruk spotlysmåler / punktlysmåler på kamera for å få riktig avlesning i ansiktet på modellen din. Bruk gjerne en reflektor for å kaste litt lys tilbake i ansiktet Bruk en liten telebrennvidde og stor blenderåpning for å få dus og fin bakgrunn. Velg enkelt punkt fokusering og legg denne på øynene Husk at spotmåling og enkelt punkt fokus følger hverandre En overskyet dag er perfekt til portrett fotografering, gir deg lav Se på bakgrunnen slik at det ikke er noe som forstyrrer eller ødelegger roen i bildet. Apature Value er anbefalt innstilling ved portrett fotografering. Sett blenderåpning avhengig av hvilken dybdeskarphet du ønsker. Tenk også på brennvidden og avstanden til modellen. De fleste portrett blir sterkere og roligere når bakgrunnen er dus. Et tele- zoom objektiv er ideelt til å fotografere portrett. Du kan veksle mellom ½ figur og tette utsnitt uten å bevege deg. Ikke glem motlysblender og gjerne et stativ. Både 3-bens og 1-bens kan brukes. En reflektor gir deg lys tilbake på modellen og kan lette skygger. Du velger om du ønsker hvit nøytral, sølv med større kontrast eller gull med varm glød.

39 MAKRO FOTOGRAFERING vi går tett på motivet Fotografert med Makro-objektiv på 105mm, 1/250 sek - f.16. Med makro menes et forhold som tilsvarer 1:1. Dvs; 1 cm i virkeligheten gir 1 cm på sensoren (eller filmen). Begrepet makro er blitt misbrukt av en del objektivmerker som setter makro på sine zoomobjektiver selv om de ikke kan gi deg full makro, kanskje bare en litt tettere nærgrense enn vanlig. Skal du komme ned til 1:1 må du ha spesielt utstyr som for eksempel et makro-objektiv. Valg av utstyr Makro Objektiv Et makro-objektiv kan leveres i ulike brennvidder som bl.a. 50mm 60mm 105mm 150mm og 200mm. Forskjellen mellom disse er at når du fotograferer med en normal brennvidde som 50 eller 60 mm. må du gå tett inn på motivet. Dette kan gjøre at du skygger for lyset og en sommerfugl vil garantert fly vekk. Velger du en liten tele som f. eks. 105mm, kan du stå på god avstand og allikevel fylle søkeren med sommerfuglen. Tenk på hva du vil fotografere før du kjøper et makro-objektiv. Mellomringer Mellomringer finnes i flere tykkelser og monteres mellom kamerahuset og ditt objektiv. Ringene inneholder ikke glass, og vil derfor heller ikke påvirke skarpheten på dine bilder. Mellomringer øker avstanden til objektivets brennpunkt og flytter fokuspunktet nærmere.

40 Close up linse Et rimelig alternativ til å fotografere nært er en forstørrelses- linse som virker som et forstørrelses glass. Du kan fokusere som vanlig men kommer mye tettere på. Linsen vil påvirke den optiske kvaliteten på sluttresultatet. Gorilla pod Lite stativ som kan bøyes og brukes i lav høyde. Oppdag en ny verden Når du oppdager små motiver vil en ny verden åpne seg for deg. Du vil finne at motiver er over alt. Selv vanlig ugress kan inneholde fine mønster, detaljer og farger som vi ikke ser hvis man ikke legger seg ned på bakken. Makrofotografering er en fantastisk måte å bli bede kjent med hvor utrolig vår natur er og hvordan skiftningen gjennom året gir ulike motiver. Prøv å fotografer samme plante i knopp, blomst, i frø, avblomstret og med frost. Skap kontrast mellom blomst og bakgrunn Tips til bedre makrobilder; Desto nærmere du går til ditt motiv desto mindre blir dybdeskarpheten Er du inne på 1:1 kan dybdeskarpheten kun være noen millimeter Bruk derfor mindre blenderåpning som f for å få hele blomsten i fokus Kamera med en dreibar skjerm er en stor fordel, da du kan legge kamera på bakken og snu skjermen opp mot deg for å se utsnitt og fokus Bruk helst stativ og manuell fokusering for å få nøyaktig skarphet En liten reflektor eller dempet flash (ringflash finnes fra flere merker) kan gi deg nok lys til å få riktig dybdeskarphet Ikke fotografer makrobilder på en dag som det blåser! Du blir garantert frustrert

41 Se på bakgrunnen og rydd gjerne litt vekk av gresstrå eller annet som forstyrrer komposisjonen Husk at bildet du ser i søkeren er på største blenderåpning og ser dust og fint ut i bakgrunnen men ferdig bilde på en liten blenderåpning plukker opp detaljer som kan forstyrre Bruk nedblendingsknappen på kamera for å se effekten i bakgrunnen på din valgte blenderåpning Komponer dine bilder med form og farge som viktige elementer Dager med mykt jevnt lys er gode makrodager sterkt direkte sollys kan være for hardt for å gjengi gode detaljer i både lyse og mørke motiver Regnvær er også fine makrodager vanndråper gir blomster og planter et spesielt liv Noen makrofotografer har med seg en spruteflaske med vann for å få dugg! Sørg for at du har et underlag til å sitte på som er vanntett i kamerabaggen PS. Et makro-objektiv er også et flott portrett-objektiv! ABSTRAKT MOTIV Hva er dette? Et abstrakt motiv har ingen referansepunkter som viser avstand, størrelse eller hva som er fotografert. Kun farger, form, linjer eller detaljer av et større motiv åpner en mulighet til å fotografere bilder som ikke så lett kan plasseres i bås. De kan tolkes! Du kan også bevege kamera, zoom inn eller ut eller endre hvitbalansen for å skape noe som er utradisjonelt og originalt. Lek med kamera og bryt faste regler på en bevisst måte. På 1 sekund blir skogen til en ny opplevelse, kamera er beveget oppover. Blå zoom på 5 sekunder

42 FARGER gir liv til dine bilder Vi omgir oss med farger og tenker kanskje ikke på hvordan de påvirker oss i hverdagen. Men hvis alle farger plutselig forsvant og verden ble til kun gråtoner ville vi nok reagere med sjokk! Som fotografer er farger et viktig kreativt verktøy som vi kan utnytte på en bevisst måte. Varme og kalde farger fremkaller ulike følelser når vi betrakter et bilde. Ved å kontrollere / overstyre din WB i kamera kan du dra nytte av denne kunnskapen. Bildene under er korrigert med manuell hvitbalanse i Kelvin temperatur skala for å fremstå varmere - eller kaldere enn de er i virkeligheten. Vi kan selvfølgelig også finne frem motiver som er fargerike og har kraftige farger som dominerer. Signalfarger som rødt, grønt og blått vil kommunisere klart og tydelig. Kontrastfarger som gult og blått vil skape dynamikk og spenning. Prøv deg frem ved å lete etter kontraster i fargesammensetningen. Duse og myke farger gir ro og stillhet i bildene. Pastellfarger får du ofte på dager med mykt lys og overskyet vær. Bli klar over hvordan du kan påvirke betrakteren ved å utnytte farger i bildet. To bilder som utnytter slagkraften i komplementære kontrastfarger To bilder som bygger på sammenfallende fargevalører

43 SVART/ HVITT bilder Før fargefilmen ble oppfunnet var verden en monokron eksistens og datidens fotografer arbeidet med s/h filmer. Både landskapsbilder og portretter ble foreviget i s/h. Dette gav bildene en egen renhet hvor kun gråtoner fortalte om ting var lyse eller mørke. Vi fikk en nøytral gjengivelse, som mange mente gav bildene større slagkraft og kunstnerisk verdi. Før fargefilmen gjorde sitt inntog i begynnelsen av årene var håndkolorering vanlig for å gi bilden mer naturlighet og liv. Dette pågikk helt frem til 1950-årene på fotolaboratorier. Første fargefilm regnes for å være Agfacolor som så dagens lys i begynnelsen av 30-årene. Agfa og Kodak var først ute. Tidlig fargebilde Selv nå i det 21-årtusen er mange opptatt av svart/ hvitt bilder. Vi kan også se bilder som er fotografert med mobiltelefoner som er påført endringer som gir bildet et utseende som om det var fotografert for 50 år siden. Bruntonet eller med bleke og tynne farger, slik de første filmene hadde. Nostalgien lever i beste velgående. Mange fotografer arbeider i dag også med svart/ hvitt som sin stil og uttrykk. Bildene blir mer tidløse og "kunstneriske". Når bør vi konvertere til s/h og hvordan gjøres dette på best mulig måte? Ikke alle motiver egner seg i gråtoner. Det bør være sterke grafiske detaljer som vil tegne seg tydeligere uten farger. Farger kan av og til også være forstyrrende og trekke oppmerksomhet vekk fra hovedbudskapet. Bildet til venstre er originalopptaket - bildet til høyre er konvertert til s/h i rå-konverteringen Når du kan tenke deg å lage dine bilder i s/h vil mange endre innstillingen i kamera til Monochrome og fotografere s/h med jpeg filer. Dette gir deg et dårligere utgangspunkt for å få flest mulig gråtoner i sluttbildet. Fotografer i rå-format og sett kamera på s/h. Da vil bildet bak på kameraskjermen vises i s/h - mens det lagres som en RGB-fargefil på minnekortet. Det gir deg større muligheter etterpå i redigeringen til å hente ut flere nyanser i gråtoneskalaen. For best mulig s/h bilde trenger vi den informasjonen som ligger i de ulike fargekanalene.

44 VINTER FOTOGRAFERING Kulde og frost er fine motiv Vinteren har et variert lys med mange fine blåtoner. Ultrafiolett stråling oppfattes av kamerasensoren som blålig lys. UV-filteret beskytter frontlinsen og kutter ned det blå fargestikket. Pass på hvitbalansen og bruk gjerne UV-filter på alle objektiver. Fotograferer du i råformat er dette ikke noe problem da du justerer hvitbalansen i etterkant. Kulde, snø, fuktighet og store temperatur-svingninger er noe vi må ta hensyn til. Ikke ta kamera fra en iskald bil eller bod inn eller ut fra en varm hytte eller hus. Dette medfører garantert kondens og dugg både utenpå og inne i kamera og objektiv. La utstyret få tilvenne seg store temeratur-endringer sakte. Er det f. eks. 20 grader ute og +20 inne så la kamera få bli i et temperert rom før du tar det inn til 40 graders overgang. Ha en myk klut til å tørke av kamera og en veske hvis det er mye snø i luften. Kulde vil også påvirke batteriet i kamera og gi færre eksponeringer enn vanlig. Ha alltid med ekstra batteri om vinteren. Batteriet gir også strøm til LCD-skjermen. Er spenningen for lav, vil skjermen forbli sort. Dette betyr ikke at du ikke kan fotografer, men det blir som med et analogt kamera. Tips til bedre vinterbilder Legg merke til hvordan lysets retning påvirker konturer og struktur i snøflater Lysmåleren kan ofte ha vanskeligheter med å forstå hvordan store hvite flater skal eksponeres. For lysmåleren er verden 18 % grå! Dette kan gi undereksponerte bilder og mørkegrå / blå snø. Bruk eksponerings komensajonen og juster opp + 0,3 + 0,7 eller 1 hel blender! Sidelys gir tydelige tegninger i snøformasjoner og skaper spenning i bildet Medlys gir flatt og jevnt belyste flater og kan gi liten variasjon i motivet Motlys er vanskelig å eksponere riktig pass på når du fotograferer rett mot solen Med korte dager er det greit å ha med et stativ slik at du kan fotografere selv etter at solen har gått ned Beskytt kamerautstyret mot tung fuktig snøvær og bruk gjerne et beskyttelsestrekk Pass på at du er varmt kledd eler mister du konsentrasjon på fotograferingen Tynne lærhansker gjør at du ikke trenger å ta av tykke hansker når du skal ta et bilde. Finn også store vindvotter til å ha over hanskene, når du flytter deg mellom motiver

45 2 enkle komposisjonshuskeregler Gjenskap dybden i naturen ved å finne deg en forgrunn som gir avstand inn i motivet. Her er et snødekket bjerketre blitt en innramming, som forsterker det 3-dimmensjonale i motivet. Blikket ledes inn i bildet fra fronten og følger skispor mot en bygning i bakgrunnen. Tenk på om fotograferingsvinkelen du bruker gir optimal utnyttelse av motivet. Kan f. eks. en lavere vinkel gi et bedre resultat. Prøv alltid å se på ulike alternativer i søkeren før du bestemmer deg for hvordan du vil fotografere et motiv. Bilder tatt i vanlig øyehøyde mister ofte spenning og blir kjedelige. Se også på hvordan forgrunn og bakgrunn separerer fra hverandre slik at du får god dybde i bildet. Ikke la personer stå og stange i linjer fra bakgrunnen. Se hvordan himmelen erstatter hvite uinteressante flater.

46 DETALJER Legg merke til vinterdetaljer Bruk øynene godt både sommer og vinter for å se hvordan naturen og alt rundt endrer seg. Selv små motiver kan bli flotte skildringer av årstiden. Vinteren er spesiell ved at snø, frost og is gir fantastiske tegninger og lager små skulpturer. Sjekk nærgrensen på ditt objektiv og slå over på manuell eksponering. Still på den korteste avstand og beveg deg frem og tilbake til du ser at motivet står skarpt i søkeren. Som all form for nærfotografering vil dybdeskarpheten reduseres når avstanden blir kortere. Derfor kan det lønne seg å blende ned objektivet, - velg AV/A for blenderforvalg og start på f.8 f. 11. Har du et makro-objektiv står du fritt til å krype helt inn på motivet. Bruk uansett manuell fokusering for å finne riktig punkt, og best dybdeskarphet. Vinterlyset skifter fort og tegner motivet på ulike måter. Utnytt også kveldslyset og den Blå timen som er rett etter solnedgang. Himmelen vil fremdeles ha nok lys til gi liv i bildet. Krever eksponeringstiden lange lukkertider Bruk et stativ og snorutløser. Bruk alltid lav ISO når du bruker stativ for best mulig detaljer i overgangene. Kontroller blåfargen med Hvitbalansen på Jpeg.

47 Historikk LÆR Å BRUKE BLITS De tidligste former for blits bestod av magnesiumpulver som ble antent og gav et kraftig, hvitt lys. Blitslampen er utviklet av William Fox Talbot, som kom med første patent i Senere kom lamper med engangspærer som inneholdt en magnesiumtråd. Den elektroniske blitsen som får energi fra et batteri og kan avfyres tusenvis av ganger, var et stort gjennombrudd. Tidligere krevdes omregning for å innstille blenderen korrekt, slik at det passet til filmen og avstanden. I dag foregår lysmåling og innstilling automatisk. Blits Teknikk William Fox Talbot Blits kan være innebygd i kameraet, eller være en separat enhet som enten er festet til blits-skoen på kameraet eller mottar signaler fra kameraet gjennom en ledning, eller trådløs sender. Lysstyrken fra en blits angis med et ledetall; for små innebygde blitslamper ligger ledetallet ofte på (ISO100/1m), og for de større, løse blitsene ligger det typisk på Innebygde blitslamper har en rekkevidde på ca. 3 m - separate blitser kan nå opp i betydelig lengre rekkevidde. Innebygde blitser har også en dårligere spredning av lyset; ofte med god belysning i sentrum av bildet, men med noe lystap i hjørnene. Innebygd blits vil kunne bli dekket av solblender på kamera eller lange teleobjektiv slik at lyset i forkant av bildet blir blokkert. Den vil også gi mindre spredning av lyset i bakkant av motivet. Innebygget blits kan gi et flatt lys. Desto høyere blitsen kommer - desto "penere" lys.

48 Blitssko på kamera For å få en eksponering må blitslyset synkroniseres med lukkeren. I kameraer med innebygd blits vil blitsen samarbeide med kamera innstillinger. Ønsker du å bruke en løs blits kan denne settes på toppen av kamera i blits-skoen eller holdes løst ved siden av kamera. Når du bruker kameraets blitssko, tennes blitsen ved en elektrisk impuls fra kameraet. Når blitsen er tatt av kamera kan du bruke en forlengelses kabel som også gir full automatisk styring a blitsen. Gjør blitslyset mykere og mer naturlig Fleksibel kabel kobler blitsen til kamera og gir full automatikk Du kan koble kamera og blits sammen med en kabel som gir deg muligheten for indirekte belysning, - samt å kunne sette på en softboks eller annet for å få et mykere og mer naturlig lys. Ved å sette på en diffusjon foran blitshodet vil du kunne lyset mykere, samt spre lyset. Det finnes i dag en rekke tilbehør å få kjøpt som gir et pent og naturlig blitslys. Softbokser, spredere og "bouncer" er bare noen av de mange forsatser du kan bruke på blitsen Trådløs kontroll av blits fra kamera Radiosender festes på kameraet (sender) og på blitsen (mottaker). Senderen sender ut et radio- signal når lukkeren åpnes og mottakeren mottar signalet og sørger for å utløse blitsen. Denne formen for ekstern utløsing av blitser er den pålitelige. Du kan også kjøpe Infrarøde triggere. Utendørs er infrarøde triggere mindre pålitelige. Ved å bruke en trådløs trigger kan du få full frihet til å plassere blitsen akkurat der du ønsker og bruke en softboks eller annet for å få et proft lys. Med en reflektor på motsatt side har du et perfekt portrett oppsett. mest

49 Blits-synkronisering Synkronisering er den lukkertiden kamera bruker for å få med seg hele flashlyset. For kort lukkertid vil gi skygging / mørk del i bildet etter lukkergardinen som ikke er helt åpen. Kamera vil selv stille lukkertiden tilbake til raskeste synkronisering, hvis du stiller en lukkertid som er for kort! Denne lukkertiden er som regel 1/200 sek. Stiller du kortere lukkertid vil kamera justere tiden tilbake til 1/200 sek. Grunnen til dette er at gardinlukkeren i kamera belyser sensoren med 2 bevegelige gardiner som lager en åpning / spalte. Er tiden for kort vil en av gardinene dekke for noe av sensoren. Du kan benytte alle lukkertider som er lenger enn 1/200. Da har blitslyset nok tid til å eksponeres inn i bildet med åpne lukkergardiner. Blits og lang lukkertid Blits-skoen på kamera har flere kontakter for automatisk blits kontroll Enkelte blitser har en funksjon som kalles Slow. Det betyr at kameraet kombinerer blits med lang lukkertid. Langtidssynk brukes når bakgrunnen er mørk, mens hovedmotivet befinner seg innenfor blitsens rekkevidde i front. Du kan nå kontrollere hvor mye av lyset i bakgrunnen du får med deg med lang lukkertid. Blitsens eksponering av forgrunnen styres av blendeåpningen. Velg en lukkertid på for eksempel 1/30 1/15 1/8 + blits. Da vil mørk bakgrunn komme tydeligere frem i bildet. Tiden du holder lukkeren åpen påvirker eksponering av det faste lyset, ute eller inne. NB; Enhver eksponering med blits er en dobbel eksponering (mellom blitslyset og naturlig lys) Anti-røde-øyne-funksjon Røde øyne oppstår fordi det kraftige blitslyset lyser opp blodkarene i netthinnen, slik at rødt lys reflekteres tilbake til objektivet. Problemet er størst når det er liten avstand mellom blitsen og objektivet (< 6 cm), med andre ord ved innebygd blits. Svak belysning i omgivelsene forsterker problemet, fordi pupillene da er store og reflekterer mye rødt. Anti-røde-øyne-funksjonen består i at kameraet sender ut en serie små blink eller en lysstråle før bildet tas, slik at pupillene trekker seg sammen. Effekten er som regel liten. En bedre måte å unngå røde øyne på er å øke belysningen i rommet, eller å gå tettere på motivet for å øke vinkelen mellom utgående blitslys og innkommende lys fra motivet. Indirekte blits Direkte belysning fra en kraftig lyskilde - som blitslyset er - vil ha en tendens til å viske ut detaljer i motivet og gi skarpe skygger. Belysningen karakteriseres som «flat». Flatt lys kan motvirkes ved å sende blitslyset opp mot et hvitt tak, og la motivet bli indirekte belyst derfra. En annen metode for å gjøre lyset bløtere, er å sende lyset gjennom en diffuser. Indirekte blits gir et mykere lys og har større spredning i rommet. Du kan også montere en hvit pappkartong på toppen av blitsen med en strikk. Tipp blitsholdet opp 45 grader. Nå har du en fin indirekte belysning både ute og inne.

50 Blits innstillinger De fleste kameraer kan bruke eksterne blitser fra ulike fabrikanter, men det er ikke alle automatiske innstillinger som overføres ved bruk av uorginale blitser. Sjekk med forhandler før du kjøper blits av annet merke enn ditt kamera. Canon og Nikon har flere blitser med mange avanserte innstillinger som gjør blitsfotograferingen enklere, - samt gir fotografen nye muligheter til kreativ belysning. Automatisk justering av blitslyset gjennom objektivet (TTL/ ETTL) er en avansert belysning hvor prosessor i kamera og blits samarbeider. Du kan fremdeles justere opp/ ned styrken med blits komp, - se mer om blits kompensasjon under. A/ Auto Apature innstilling gir deg mulighet til å styre blitsen med Blenderforvalg på kamera. Dette egner seg godt til f. eks. portrett fotografering. Still kamera på A/AV. Manuell blits (M) gir deg en fast lysmengde i hvert blink. Juster styrken fra 1/1 (full) nedover til 1/64 eller 1/ 128. Bruk manuell innstilling på blitsen når du har en softboks eller annen forsats på blitsen. Repeterende blits (RPT) gir deg flere lysblink som en stroboskopisk blits. Kan brukes for å fange flere bevegelser i samme eksponeringer. Noen blitser har en Anti- røde øyne innstilling som gir blitsen en mulighet til å sende ut et skarpt lys eller et lysblink før eksponering. Lyset vil påvirke øyet slik at iris trekker seg noe sammen, og man unngår at blitsen lyser opp netthinnen i øyet. Bruk blitsens mulighet for å vippe hodet opp i taket inne, - eller bruk en Bouncer som også kan benyttes ute. Bounceren foran på blitsen sender lyset indirekte fremover mot motivet på en myk måte. Zoominnstillingen i blitshodet vil spe/ samle lyset for maksimal belysning av hele motivet.

51 Utfyllingsblits Fillflash. Dagslys som primær lyskilde De fleste moderne blitser har en automatisk TTL (Through The Lens) funksjon som sammen med kamera vil kalkulere riktig lysmengde på motivet avhengig av avstand, ISO, brennvidde og refleksjonen fra motivet. Dette gjør blitsfotograferingen enkel og uproblematisk. Kompensasjon for blitslyset stilles på kamera eller på selve blitsen. Eksponeringskompensasjon for lysmåleren på kamera styrer dagslyset. Blitskompensasjon styrer mengden av blitslys. Prøv deg frem på A/S/P og bli kjent med justeringen mellom dagslys og blitslys. Du kan bruke blitsen ute i sol som opplettingsblits (Fill Flash) og lette skygger i et ansikt. En viktig funksjon til denne type fotografering er muligheten til å dempe blitsen i forhold til dagslyset. Bruk Flash Kompensasjons knappen og demp blitsen i 1/3 steg for en mer naturlig oppletting av skyggene. Ved å dempe blitsen vil du kunne styre forholdet mellom dagslys og blitslys. Dagslyset er hovedlys og blitsen er sekundær lyskilde. Blitsen kan justeres ned og opp i 1/3 steg og går på de fleste kameraer helt opp/ ned til +/- 3. Når du demper blitsen ned til -3 vil du nesten ikke se noen effekt bortsett fra en ting; Høylysrefleksjonen i pupillen gir portrettet liv! Gjør flere eksponeringer med dempet blits og se på hvordan du kan gjøre utfyllingslyset fra blitsen på en diskré måte. Portrett fotografert ute med dagslys og fill flash på 2. Blitsen har en liten softbox montert. Skygger er blitt mykere og ansiktet har naturlig form. Pupillen har fått fin høylys refleksjon. Noen hjelpemidler som gir deg et penere blitslys både inne og ute. Enkel softbox eller paraply som er rask å sette opp, reflektor og trådløs trigger. Har du ikke softboks kan du sende blitslyset inn i en reflektor. Ved å flytte blitsen til side for kamera oppnås et mer naturlig lys.