Nordkyn Utvikling KF Gamvik kommune

HANDLINGSPLAN MED STRATEGISKE DEL 2010 Nordkyn Utvikling KF Gamvik kommune Side 1 av 20

1 Næringslivet i Gamvik kommune... 3 1.1 Næringsstruktur... 3 1.2 Robust næringsstruktur... 3 1.2.1 Næringslivets lønnsomhet... 3 1.2.2 Nyetableringer... 6 1.2.3 Kvoterettigheter... 7 1.2.4 Ilandførte fangster... 8 1.3 Arbeidsledighet og innbyggertall... 8 1.4 Næringsstruktur... 11 1.4.1 Antall fiskere... 11 2 MÅL OG STRUKTUR... 12 2.1 Overordnet næringsutvikling... 12 2.2 Mål for utviklingsarbeidet... 13 3 TILTAK... 13 3.1 Bransjeoverskridende aktiviteter... 13 3.1.1 Administrasjon og gjennomføring av program... 13 3.1.2 Rettlede næringslivet, administrere Nordkyn Utviklings næringsfond... 14 3.1.3 Samarbeid mellom næringer... 14 3.1.4 Tiltak overfor eksisterende bedrifter... 14 3.1.5 Videreføring av utviklingsarbeidet... 15 3.2 Fiskeri og havbruk... 15 3.2.1 Overordnet... 15 3.2.2 Samfunnsregnskap for utvikling av havnen... 16 3.2.3 Øke størrelsen på hjemmeflåten... 16 3.2.4 Videreutvikling av fiskerindustrien i Gamvik kommune... 17 3.2.5 Rekruttere unge fiskere (sommerjobb)... 17 3.3 Opplevelseskommunen... 17 3.3.1 Overordnet... 17 3.3.2 Tiltak overfor eksisterende bedrifter, kvalitetssikring, og kapasitets optimalisering... 18 3.3.3 Slettnes... 18 3.3.4 Etablering av en attraksjon for barnefamilier i Gamvik kommune... 18 3.4 Samfunn... 18 3.4.1 Kompetanseutvikling i bedriftene samt videreutvikling av studiesenteret i Gamvik kommune... 19 3.4.2 Ungdomsprosjekt Nordkyn... 19 3.4.3 Handelsnæring... 19 3.4.4 Informasjon og kommunikasjon... 19 3.4.5 Vindmøller... 20 3.4.6 Arrangementer... 20 4 Rammebudsjett... 20 Side 2 av 20

1 Næringslivet i Gamvik kommune 1.1 Næringsstruktur Gamvik kommune er et samfunn som er nært knyttet til ressursene i havet. I første rekke er kommunen bygd på samfunnets nærhet til de rike fiskeressursene utenfor, og industrien har på lik linje med andre kystsamfunn i Norge måttet tilpasse seg både nye markedsmekanismer og ressursforvaltninger. En styrke med kommunen er at man har seks aktive fiskebruk mens de fleste andre kystkommuner har fra ett til to anlegg. De to største anleggene er Nordkyn Seafood og Aker Seafoods. Dernest er det satset en del på reiseliv de siste årene. Utviklingen her har vært positiv, blant annet har etableringen av Nordic Safari vært viktig. Mehamn Hotell og Slettnes Fyr er videre også viktige reiselivsaktører sammen med Widerøe og ikke minst Hurtigruten som i framtiden vil bli ennå viktigere i utviklingen av reiselivsnæringen i Nord-Norge. For å få en videre utvikling innen reiselivet er det derfor viktig både å satse på bedriftene og på Visit Nordkyn som en regional aktør for hele området. Det tredje viktige området for kommunen er å utvikle samarbeid og kompetanse; samarbeid internt og kompetanse om markedene nasjonalt og internasjonalt. 1.2 Robust næringsstruktur To parametre som er illustrerende for robustheten i næringslivet er bedriftenes lønnsomhet og kvoterettigheter knyttet til kommunen. 1.2.1 Næringslivets lønnsomhet Næringslivet i Gamvik kommune er preget av lokal service og primærnæringer i tillegg til noe reiseliv. Robusthet defineres gjerne som en funksjon av grad av mangfold, størrelse, økonomiske resultat, marked og grad av innovasjon/nyskaping. I strategisk næringsplan er det så langt ikke definert hvordan man vil arbeide med robust næringsliv. Videre er det vanskelig å kvantifisere flere av elementene, men dersom man gjør en analyse av soliditet gjennom kredittverdighet og størrelse finner man at det i 2008 var 28 aksjeselskap med over kr 1 million i omsetning. 14 av disse har god eller bedre kredittverdighet (50 poeng eller over på en skala fra 0 til 100). Nedenfor vises en oversikt over antall aksjeselskap i de to kategoriene fra 1 til 70 millioner. Side 3 av 20

Figur 1: Antall aksjeselskap i Gamvik kommune Dersom man sammenligner seg med en del andre kystkommuner i Finnmark ser man at Gamvik kommune ikke skiller seg ut på noen vesentlig måte. Figur 2 nedenfor viser dette. Figur 2: Antall selskap med god eller bedre kredittverdighet i forhold til antall innbyggere. Båtsfjord har dobbelt så mange AS med god eller bedre kredittverdighet med omsetning over kr 1 million enn Vardø og Berlevåg (bak hvert selskap med omsetning over kr 1 million med god eller bedre kredittverdighet i Båtsfjord er det 29 innbyggere, i Gamvik kommune er det 35 innbyggere og i Vardø er det 58 innbyggere mens snittet for Finnmark er 46 innbyggere). Når man øker til 2 mill og så videre er det stadig færre selskap pr innbygger med god eller bedre kredittverdighet. Økonomisk utvikling i bedriftene Det er bedre økonomiske resultater i bedriftene i kommunen fra 2002 og fram til 2008. Imidlertid ser man at lønnskostnadene øker mer. Det er få bedrifter som gir store utslag på Side 4 av 20

statistikken og av de tre største bedriftene i kommunen (omsetning over 10 mill) er to innenfor fiskeriforedling. Figur 3: Økonomisk utvikling i de 16 største bedriftene i Gamvik kommune fra 2002 og fram til 2008 (alle bedriftene med en omsetning på over kr 3 millioner). Mehamn har en noe urovekkende utvikling. Her ser man at bedriftens økonomiske resultat går ned mens lønnskostnadene øker relativt sterkt. De bedriftene som særlig trekker statistikken ned i 2008 er Nordic Safari Wildlife Adventures, Isanlegget, Metek og Mehamn Hotell. Det totale underskuddet for disse bedriftene var på ca kr 3,1 millioner. Aker Seafoods er ikke registrert i Gamvik kommune og deres resultater er derfor ikke med i denne oversikten. Figur 4: Økonomisk utvikling i de 12 største bedriftene i Mehamn fra 2002 og fram til 2008 (alle bedriftene med en omsetning på over kr 3 millioner). For Nervei, Gamvik og Sjånes ser man en noe annen utvikling. Her er det særlig Sjånesbruket som har de beste økonomiske resultatene. I 2008 var deres overskudd på hele kr 4,5 millioner. Totalt er det kun 4 bedrifter med i denne oversikten over de største bedriftene. Side 5 av 20

Figur 5: Økonomisk utvikling i de 4 største bedriftene i Sjånes, Nervei og Gamvik fra 2002 og fram til 2008 (alle bedriftene med en omsetning på over kr 3 millioner). 1.2.2 Nyetableringer Det har vært varierende antall nyetableringer i perioden 2001 til 2008. De fleste nyetableringene har vært innenfor tjenesteyting som detaljhandel, transport, helse, opplevelser og data i tillegg til bygg og anlegg. Figur 6: Nyetableringer og nedleggelser i Gamvik kommune i perioden 2002 til 2008 (offentlig sektor og primærnæringer er ikke med i denne oversikten). Tendensen er at det har vært flere nyetableringer enn nedleggelser i Gamvik kommune de siste årene, men det er mange enkeltmannsforetak med fra 0 til 1 ansatt i statistikken (av 26 etableringer i Gamvik kommune i perioden fra 2002 var det kun 2 nye aksjeselskap). Dette gjør at det er vanskelig å si noe konkret om verdiskapingspotensialet knytte til denne utviklingen. Side 6 av 20

1.2.3 Kvoterettigheter Gamvik kommune mistet kvoterettigheter for torsk og hyse fra 2005 til 2009. For torsk her nedgangen vært på 25 % og for hyse har kvotene gått ned med 55 %. Når det gjelder sei har kvotene økt med over 350 %, men kvoter tilknyttet Lebesby kommune har økt med hele 656 %. Tabell 1: Kvoter i tonn knyttet til kommunene Gamvik og Lebesby. I 2005 knytter kvotene seg til antall krabber. Vi har tatt utgangspunkt i at hver krabbe da veide 3 kg. Dette gjør sammenligningen noe usikker. Gamvik 2005 Endring i 2009 % Torsk 3672 2769-25 % Hyse 1698 775-54 % Sei 8057 36440 352 % Blåkveite 680 Krabbe 76 171 125 % Lebesby Torsk 4360 4920 13 % Hyse 1587 2488 57 % Sei kg 5245 39665 656 % Blåkveite 682 Krabbe 51 156 205 % Settes disse tallene for torsk og hyse i én figur får man følgende utvikling: Figur 7: Kvoteutviklingen i tonn på hjemmeflåten for torsk og hyse i kommunene Gamvik og Lebesby Side 7 av 20

1.2.4 Ilandførte fangster Figur 8: Ilandført (i tonn) torsk og torskearter, samt totalt ilandført fangst i Gamvik og Lebesby kommuner Selv om kvotene går ned ser man ikke den samme negative utviklingen for landet fisk. Dette har sin årsak i at det er flere fiskekjøpere i Gamvik kommune enn i Lebesby. Dette betyr at kommunen blir stadig mer avhengig av fremmedflåten for å kunne ha aktivitet i kommunens videreforedlingsindustri og fiskemottak. 1.3 Arbeidsledighet og innbyggertall Figur 9: Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Gamvik kommune er høyere enn gjennomsnittet for Finnmark, men ligger om lag på samme nivå som sammenlignbare kommuner i Finnmark. Gjennomsnittlig ledighet fra januar 2003 og fram til september 2009 var for Gamvik kommune 6,6 %. Gjennomsnittet for Finnmark var i samme periode 4,5 %. Høyest har ledigheten vært i Vardø med 9,4 % og lavest har ledigheten vært i Hammerfest med 2,5 %. Gamvik og Berlevåg har hatt en lik utvikling i innbyggertall siden 1950-tallet. Siden 1974 har utviklingen vært negativ kun avbrutt av en mindre oppgang i -93 og -94. Side 8 av 20

Figur 10: Antall innbyggere fra 1951 fram til 2008 SSB har i sin framskriving av folketallet anslått at middels vekst vil ha om lag 750 innbyggere i 2030. Utfordringen for Gamvik kommune er å snu denne utviklingen. Ser man videre på hvem som flytter ut av kommunen finner man at det særlig er de unge som reiser ut selv om det har vært en liten økning blant de mellom 10 og 19 år. Totalt ble det 51 færre innbyggere i perioden 2006 til 2009. Figur 11: Befolkningsutvikling i Gamvik kommune 2006-2009 Side 9 av 20

Figur 12: Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030, framskriving basert på alternativ MMMM (middels vekst). En lav arbeidsledighet kombinert med utflytting kan indikere at personer uten arbeid har lav terskel for å flytte ut av kommunen. Når man videre ser på næringssammensetningen i kommunen arbeider hele 18,4 % av befolkningen innen primærnæringene i kommunen. Gjennomsnittet for Finnmark er 6,8 % og snittet for landet for øvrig er 3,2 %. I Lebesby er 14 % av de sysselsatte i primærnæringen 1. Yrkesdeltakelsen er videre et omfattende tema. 64 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid mens snittet for Finnmark er 70 % og for landet for øvrig på 72 %. Sammenlignbart tall for Lebesby er 63 %. Når det gjelder sosialmottakere er andelen 10,7 % mens andelen for Lebesby er 8,8 %. Gjennomsnittet for Finnmark er 5 % og for landet for øvrig er den 4 % 1. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 endring Folkemengde Lebesby 1511 1500 1473 1430 1391 1357 1304 1332-12 % Antall 20-66 år i Lebesby 921 920 899 858 835 817 782 796-14 % Sosialhjelpsmottakere i Lebesby 108 97 116 109 92 94 83 74-31 % Folkemengde Gamvik -17 % kommune 1234 1205 1134 1114 1076 1046 1040 1025 Antall 20-66 år i Gamvik -20 % kommune 783 765 715 691 668 646 636 628 Sosialhjelpsmottakere i Gamvik kommune 56 52 70 69 76 63 61 74 32 % Figur 13: Antall innbyggere, personer i yrkesaktiv alder og sosialhjelpmottakere i Lebesby og Gamvik kommuner I tabellen ovenfor ser man at antallet sosialhjelpmottakere har økt med 32 % i perioden 2001 til 2008. Antallet personer mellom 20 og 66 år har også blitt redusert mer enn den øvrige befolkningen. Når man ser dette i sammenheng med fødselsstatistikken blir utviklingen lite ønskelig. Antallet barn fra nyfødt til fem år har sunket med 70 prosent de ti siste årene. 2 Nedenfor vises aldersstrukturen i kommunen. 1 Kilde: SSB, tall fra 2007 2 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6829700 Side 10 av 20

Figur 14: Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2009. Prosent 1.4 Næringsstruktur Når man går inn på næringsstrukturen ser man at både industri, tjenesteproduksjon og helse og sosial sysselsetter flere personer enn primærnæringene. Figur 15: Sysselsatte pr 4. kvartal 2008, etter næring I 2007 er det registrert netto utpendling fra Gamvik kommune med 112 personer, sammenlignbart tall for Lebesby er 34 personer. Det er ikke mulig å se ut i fra tallene hva dette skyldes, men tilgang på arbeidsplasser og kompetanseprofil i befolkningen kan være to årsaker. 1.4.1 Antall fiskere I Gamvik kommune som ellers i Finnmark og Norge er antallet fiskere på vei ned og det er blant de yngste fiskerne man finner den største nedgangen. I 1983 var det eksempelvis 3 fiskere under 20 år registrert i Gamvik kommune, i 2008 var det ingen. Det var videre hele 33 fiskere mellom 20 og 30 år i 1983. I 2008 var tallet sunket til 7. Nedenfor vises den prosentvise nedgangen fra 1998 til 2008 innenfor de ulike aldersgruppene Side 11 av 20

Figur 16: Nedgang i % innenfor aldersgruppene fra under 20 år til over 60 år for personer med fiske som hovednæring i Gamvik kommune i peronden 1983 til 2008 I antall får personer man følgende utvikling: Figur 17: Antall fiskere (personer med hovednæring fiske) innefor tre aldersgrupper fra 1983 til 2008 Statistikken viser at selv om alle aldersgrupper reduseres blir det en gradvis høyere alder på fiskerne i kommunen. Dette styrker behovet for å øke nyrekrutteringen blant unge til fiskeriyrket (blad B). 2 MÅL OG STRUKTUR 2.1 Overordnet næringsutvikling Det er viktig å sikre eksisterende arbeidsplasser i kommunen. Etter gjennomgang av kommunens næringsliv ser man at soliditeten og størrelsen på kommunens bedrifter ikke skiller seg vesentlig fra sammenlignbare kommuner i Finnmark. Arbeidsledigheten følger videre øvrige kommuner i Finnmark, men har i det siste hatt en økning som ligger over fylkessnittet. Dette har antakelig sin årsak i den avhengigheten kommunen har til fiskerinæringen. Særlig siste år har det vært noen utfordringer knyttet til markedssituasjonen. Videre ser man at folketallet er på vei ned og dette skaper en del utfordringer. For det første er det viktig å sikre eksisterende arbeidsplasser i kommunen slik at den arbeidsaktive delen av befolkningen velger å bli framfor å reise ut. Dernest er det viktig å skape flere attraktive Side 12 av 20

arbeidsplasser som både tiltrekker seg nye innbyggere og bidrar til at kommunens egen befolkning velger å bli i Gamvik kommune. Fiske og fiskeforedling har til alle tider vært grunnsteinen for all næringsvirksomheten i Gamvik kommune. Dette vil antakelig også være tilfelle for framtiden, men man må også være klar på at det neppe vil være like mange ansatte i denne næringen i framtiden. Ser man på antallet fiskere og ansatte i foredlingsleddet har det blitt færre de senere årene og noen endring i denne utviklingen er vanskelig å se for seg. Det er derfor viktig også å satse på nye næringer. Dette er årsaken til at reiseliv og samfunn også blir en viktig byggestein for den videre næringsmessige satsingen. Videre må man også satse på de yngste kreftene, dette ut i fra at det er aldersgruppen under 40 år som vil kunne bidra til å øke/stabilisere innbyggertallet da det er de som får barn. 2.2 Mål for utviklingsarbeidet Overordnet alt som skjer i regi av omstillings- og utviklingsarbeidet i kommunen er målsettingen å øke antall arbeidsplasser i kommunen med 5 % i løpet av 2010 i forhold til 2008. Samtidig skal innbyggertallet stabiliseres på 2008-nivå. Dette krever en netto innflytting på ca 20 personer pr år basert på dagens fødselsstatistikk. Hovedmål: Det skal legges til rette for at kommunen får en nyskapings- og utviklingsorganisasjon som er offensiv med hensyn til muligheter og som er en aktiv tilrettelegger for at bedrifter med nye prosjekter skal møtes på en profesjonell og kompetent måte. Gamvik kommune skal også være en aktiv tilrettelegger for ny næringsvirksomhet (økt hjemmeflåte, satsing på opplevelser og økt handel) gjennom tilgang på areal, bred bistand for nye bedrifter og god informasjon. Arbeidsmål: Gjennom bedret lønnsomhet i bedriftene, utvikling og nyskaping er målet å få til økt sysselsetting i 2010 med 10 arbeidsplasser fordelt slik: Fiskeflåte 2 arbeidsplasser Industri 6 arbeidsplasser Opplevelser 2 arbeidsplasser 3 TILTAK 3.1 Bransjeoverskridende aktiviteter 3.1.1 Administrasjon og gjennomføring av program Grunnlang for arbeidet Mål Innhold Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF har ansvar for næringsarbeidet i Gamvik kommune. Foretakets driftsutgifter knyttet til dette dekkes i sin helhet innenfor bevilgningene fra Gamvik kommune og Finnmark fylkeskommune i tillegg til eksterne prosjektmidler fra Innovasjon Norge. Ressurstildeling for gjennomføring av program og administrasjon av programbevilgningen for å oppnå mål i tråd med planer. Kontinuerlig følge opp den utviklingen som skjer i næringslivet i kommunen, og treffe tiltak tilpasset utviklingen i samarbeid med styret. Gamvik kommune Prosjektansvarlig Rådmann Prosjektledelse Daglig leder Nordkyn Utvikling KF Side 13 av 20

3.1.2 Rettlede næringslivet, administrere Nordkyn Utviklings næringsfond Hovedmål Det nye kommunale foretaket skal være en sentral aktør innen næringsutvikling i kommunen og stimulere til nyskaping, nyetableringer, knoppskyting, kompetanseheving og utviklingstiltak i næringslivet. Arbeidsmål Det skal utarbeides en oversikt over de prosjektene man har vært inne i med råd, støtte, megling etc. Innhold Nordkyn Utvikling KF skal ha oversikt over alle offentlige finansieringskilder og være kontaktpunkt for disse i den grad bedriftene ønsker det. Videre skal kommunen være medspiller for bedrifter i kontakt med private investeringsmiljøer. Næringsstyret kan tildele midler jfr. godkjente vedtekter. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Styreleder Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF 3.1.3 Samarbeid mellom næringer Hovedmål Utvikle bedre samarbeidsløsninger på tvers av næringer på Nordkyn. Innhold Etablere bedre samarbeidsløsninger mellom Visit Nordkyn, sjømatnæringen og andre næringssammenslutninger for å skape nye tilbud og salgbare produkt til besøkende, marked utenfor kommunen og lokalbefolkning. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Styreleder Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF 3.1.4 Tiltak overfor eksisterende bedrifter Hovedmål Bidra til stabilisering og videreutvikling av allerede etablerte bedrifter. Formål Gjennom bedret lønnsomhet, utvikling og nyskaping øke antall sysselsatte, samt bidra til sikring av eksisterende årsverk. Dette gjøres ved å oppsøke eksisterende bedrifter for å diskutere utviklingsprosjekt. Innhold Det skal foretas en helhetlig gjennomgang av kommunens bedrifter for å få innspill til nye utviklingsprosjekter og tiltak for både å sikre eksisterende arbeidsplasser og legge grobunn for å skape nye. Gjennom året skal det være gjort minimum 10 slike initiativ. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Styreleder Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Side 14 av 20

3.1.5 Videreføring av utviklingsarbeidet Formål Omstillingsperioden for Gamvik kommune går inn i sin siste periode i 2010 og det er derfor viktig å legge forholdene til rette for videreføring. Innhold Starte en prosess for å få videreført omstillingsperioden som skal lede ut i en konkret plan som skal oversendes kommune og fylkeskommune. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Styreleder Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF 3.2 Fiskeri og havbruk Gamvik kommune er en fiskerikommune og dette betyr at det er viktig å satse på å videreutvikle denne næringen med fokus på økt verdiskaping og sikre arbeidsplasser. Utgangspunket for Gamvik kommune er svært godt. Det er langt flere fiskemottak i Gamvik kommune enn det er i alle sammenlignbare kommuner i Finnmark. Med dette utgangspunktet leveres det et langt større kvantum fiskeråstoff i Gamvik kommune enn det gjøres i eksempelvis Lebesby. Gamvik kommune er på sjetteplass blant fiskerihavnene i Finnmark målt etter ilandført fangst, kun slått av Hasvik, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Sør-Varanger og Båtsfjord, 3. Som tidligere vist har det imidlertid vært en svært negativ utvikling i kvoterettigheter som tilhører fartøy registrert i Gamvik kommune. Årsakene til denne utviklingen sett i forhold til Lebesby kan være mange og det er vanskelig å foreta en analyse av dette på handlingsplannivå. Imidlertid har flere aktører pekt på faktorer som havneforhold og andre forhold som knytter seg til det å ha Gamvik kommune som hjemmehavn. Dette betyr at Gamvik kommune i stadig større grad blir avhengig av fremmedflåten for å ha produksjon i fiskeindustrien i kommunen. Dette blir antakelig den største utfordringen innen fiskeri for kommunen de kommende årene. For å kunne tilrekke seg fremmedflåten må fiskeindustrien fortsatt kunne betale konkurransedyktige råstoffpriser. Like viktig er det imidlertid også å kunne tilby service til de besøkende fiskerne i form av egnebuer, sanitæranlegg, teknisk bistand og ikke minst en god havn. 3.2.1 Overordnet Formål Legge til rette for at Gamvik kommune skal bli den foretrukne kommunen å utvikle seg innen fiskeri og videreforedling. Innhold I samarbeid med aktører i kommunen skal hovedmålsettingen følges opp, blant annet skal en bidra til at det blir fokusert på bedriftenes behov. Særlig skal det fokuseres på å gjøre havnene i Gamvik kommune mer attraktiv for fremmedflåten Organisering Prosjekteier Gamvik kommune Prosjektansvarlig Styreleder Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF 3 Kautokeino: 2 tonn, Nesseby 354: tonn, Porsanger: 394 tonn, Alta: 607 tonn, Loppa: 1 854, tonn, Vardø: 4 035 tonn, Vadsø: 4 196 tonn, Lebesby: 4 270 tonn, Berlevåg: 5 332 tonn, Gamvik: 6 196 tonn, Hasvik: 15 220 tonn, Nordkapp: 24 137 tonn, Måsøy: 30 215 tonn, Hammerfest: 30 984 tonn, Sør-Varanger: 33 149 tonn, Båtsfjord: 38 839 tonn Side 15 av 20

3.2.2 Samfunnsregnskap for utvikling av havnen Hovedmål Større fokus på verdiskapingspotensialet for utvikling av haven i Mehamn. Arbeidsmål Gjennomføre et samfunnsregnskap for en større utbygging av havnen i Mehamn. Innhold Igangsette arbeid for å få utredet det verdiskapingspotensialet det ligger å få bedrede havneforhold ti Mehamn. Arbeidet gjøres som et samarbeidsprosjekt mellom havneforetaket og utviklingsselskapet. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF og Gamvik-Nordkyn Havn KF Prosjektansvarlig Daglig leder av Gamvik-Nordkyn Havn KF Prosjektledelse Ekstern 3.2.3 Øke størrelsen på hjemmeflåten Hovedmål Bidra til økt hjemmeflåte i Gamvik kommune. Arbeidsmål Øke hjemmeflåten med minimum to fartøykvoter. Innhold Effektiv bruk av næringsfondsmidler som gjør at man får flest mulig nye båter med de midlene som stilles tilrådighet for dette. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Styreleder Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Side 16 av 20

3.2.4 Videreutvikling av fiskerindustrien i Gamvik kommune Hovedmål Etablere og sikre varige arbeidsplasser i fiske- og sjømatindustrien i Gamvik kommune. Arbeidsmål Øke tiden med kontinuerlig drift i kommunens sjømatbedrifter. Innhold Arbeide for økt fleksibilitet og utvikling av kvalitetsprodukter fra Gamvik kommune. Bidra til ytterligere økt markedsfokus hos sjømataktørene i kommunen, gjennom samarbeid med Innovasjon Norge og eksportleddet. Samarbeid med marint verdiskapingsprogram vil være en sentral oppgave. Organisering Prosjekteier Fiskeindustrien i kommunen Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.2.5 Rekruttere unge fiskere (sommerjobb) Hovedmål Nyrekruttering til fiskeriyrket. Arbeidsmål 4 ungdommer skal gjennomgå programmet i 2010. Innhold Gjennom praktisk deltakelse om bord i et fiskefartøy vil ungdommen få praktisk erfaring i hvordan fiskeryrket praktiseres. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.3 Opplevelseskommunen Servicenæringene blir stadig viktigere for å kunne opprettholde aktivitet i kommunen. Ca 70 % av alle ansatte i kommunen jobber innenfor tertiærnæringene, det vil si alle næringer utenom fiske/fangst og industri. I Norge er 75,7 % av arbeidsstokken innenfor disse næringene og i Finnmark er 77,1 % antatt å være innenfor i disse næringene. Videre ser man at andelen ansatte i fiskeri, oppdrett og industri går ned. Dette betyr at det er nødvendig for kommunen å finne alternative arbeidsplasser for den delen av befolkningen som ikke lenger kan arbeide innenfor fiseriene og fiskeindustrien. Mange opplever Gamvik kommune som svært eksotisk. Kommunen er eksponent for en viktig del av vår kystkultur og i et stadig mer urbanisert samfunn vil de kvaliteter som Gamvik kommune har få stor verdi for et reiselivsmarked i utvikling. 3.3.1 Overordnet Formål Legge til rette for at Nordkyn skal bli den mest attraktive destinasjonen i Finnmark som tilbyr ekte kystkultur og kystopplevelser. Innhold I samarbeid med Visit Nordkyn skal hovedmålsettingen følges opp. Etablere et sterkt merkenavn for opplevelser knyttet til kyst og hav for Nordkyn. Organisering Prosjekteier Reiselivsbedriftene i kommunen Prosjektansvarlig Styreleder Visit Nordkyn Prosjektledelse Daglig leder av Visit Nordkyn Side 17 av 20

3.3.2 Tiltak overfor eksisterende bedrifter, kvalitetssikring, og kapasitets optimalisering Hovedmål Bidra til stabilisering og videreutvikling av allerede etablerte bedrifter. Arbeidsmål Kvalitetssikring av eksisterende bedrifter er prioritert, herunder å legge til rette for samarbeid med andre næringer, kapasitetstilpassing, kompetanseheving og andre utviklingstiltak. Innhold Arbeide tett med største bedriftene for å utvikle nye aktiviteter og opplevelser basert på eksisterende og nye produkter. Elementer vil være pakking, prising, matprodukter, språk, salg, markedsføring etc. Kompetansebygging og profilbygging skal stå sentralt i dette arbeidet. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.3.3 Slettnes Formål Utvikle Slettnes som et fyrtårn i turistmessig sammenheng Innhold Legge tilrette for at Slettnes blir den viktigste destinasjonen i kommunen, og en motor innen reiselivet i regionen Organisering Prosjekteier Gamvik kommune Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.3.4 Etablering av en attraksjon for barnefamilier i Gamvik kommune Formål De opplevelsene som i dag tilbys i kommunen er i liten grad tilpasset barnefamilier. Formålet er derfor å legge grunnlag for en å etalblere en ny attraksjon. Innhold Igangsette en forstudie for å se på muligheten for etablering av en attraksjon i kommunen som appellerer til barn og barnefamilier. Organisering Prosjekteier Reiselivsbedriftene Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.4 Samfunn For at kommunen og samfunnet skal utvikle seg videre må det satses både på kompetansebygging og samfunnsutvikling. Eksempelvis er det etablert et studiesenter i kommunen. Utfordringen er imidlertid å skape et innhold som bidrar positivt til kompetanseutviklingen både i bedrifter og foretak samt blant lokalbefolkningen ellers. Videre er det viktig både å satse på handelsnæringen slik at befolkningen får et tilbud som gjør at handelslekkasjen minsker samt å legge tilrette for å få flere arrangement til kommunen. Alt dette er viktig for å øke aktivitetsnivået i kommunen og derigjennom øke trivsel og bolyst. Side 18 av 20

3.4.1 Kompetanseutvikling i bedriftene samt videreutvikling av studiesenteret i Gamvik kommune Formål Legge til rette for økt fokus på kompetanseheving i lokalmiljøet. Innhold Gå i dialog med Fylkesmannen, NAV, fylkeskommunen (Losa) og Høgskolen i Finnmark for å finne ut om det er grunnlag for øke bruken av studiesenteret i Gamvik kommune for å legge til rette for både at borteboende studenter og elever i den videregående skolen kan ta deler av sine studier lokalt. Prosjektet må gjøres i en dialog med Lebesby kommune. Det er videre viktig å legge til rette for generell kompetanseutvikling i bedriftene basert på bedriftens egen behov. Organisering Prosjekteier Gamvik kommune Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.4.2 Ungdomsprosjekt Nordkyn Formål Få flere unge i etableringsfasen tilbake til hjemkommunen samt få flere unge i kommunen til å velge relevant utdanning. Innhold Prosjektet har som formål å rekruttere og motivere ungdom til å ta relevant utdanning og velge å etablere seg i hjemkommunen, å få antall ungdommer i aldersgruppen 16-30 år opp på samme utdanningsnivå som landsgjennomsnittet samt å redusere antall unge som mottakere av arbeidsledighetstrygd og sosial stønad. Organisering Prosjekteier Lebesby og Gamvik kommuner Prosjektansvarlig Toril Svendsen Prosjektledelse Lill Astrid Røvik 3.4.3 Handelsnæring Formål I størst mulig grad sikre at alle typer varer som innbyggere og næringsliv trenger i sitt daglige virke er tilgjengelig fra bedrifter i kommunen. Innhold Gjennomgang av de tilbudene som finnes for å legge grunnlag for både en bedret koordinering av varesortiment og avdekke nye områder for etablerte bedrifter. Organisering Prosjekteier Mehamn næringsforening Prosjektansvarlig Styreleder Mehamn næringsforening Prosjektledelse Ekstern 3.4.4 Informasjon og kommunikasjon Formål Gi en bedret informasjon om muligheter i kommunen både til innbyggerne, turistene og bedrifter som vurderer kommunen som et etableringssted og få bedre samordning mellom ulike offentlige etater og næringslivet. Innhold Følge opp allerede igangsatt informasjonsprosjekt og prosjektet "næringsvennlig kommune. Organisering Prosjekteier Gamvik kommune Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern Side 19 av 20

3.4.5 Vindmøller Formål Etablere en større vinkraftpark på Nordkyn. Innhold Bistå de aktører som arbeider med prosjektet bistand i sitt planleggingsarbeid. Organisering Prosjekteier Gamvik kommune Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern 3.4.6 Arrangementer Formål Øke aktiviteten i kommunen ved å legge til rette for festivaler, konferanser og andre arrangementer. Innhold Kontakt med bedrifter, organisasjoner og andre aktører i kommunen for både å gjennomføre konferanser og andre arrangementer i kommunen. Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) Prosjektansvarlig Styreleder Prosjektledelse Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF 4 Rammebudsjett Bevilgning Finnmark fylkeskommune kr 2 000 000,- Bevilgning Gamvik kommune kr 650.000,- Ekstern prosjektfinansiering kr 690 000,- Totalt kr 3 250 000,- Side 20 av 20