Pakkeforløp for brystkreft

Pakkeforløp for kreft IS-2517 Pakkeforløp for brystkreft Publisert 15.12.2014 Sist endret 1.8.2016

Om pakkeforløpet Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasien orløp». Standardiserte pasien orløp, Pakkeforløp for kre, skal bidra l a heve kvaliteten pa norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er ma let a bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet a utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. Helsedirektoratet har i samarbeid med 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere utarbeidet 28 pakkeforløp for kreft, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon. Pakkeforløpsbeskrivelser, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon er gjennomgått og revidert i 2016 av Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene og pasientorganisasjoner. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og normgivende. Pakkeforløpene er basert pa de nasjonale handlingsprogrammene med retningslinjer for diagnos kk, behandling og oppfølging av kreft. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient lre elegges. Ma lgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere pa ulike niva er i helsetjenesten, og eventuelt andre. Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Arbeidsgruppens sammensetning Erik Wist (leder), onkolog, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Sunil Xavier Raj, onkolog, Kreftklinikken, St. Olavs hospital Lars A. Akslen, patolog, Avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus Turid Aas Kirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen Kirurg Ellen Schlichting, kirurg, Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus Barbro Furebotten Iversen, radiolog, Brystdiagnostisk senter, Stavanger universitetssjukehus Bodil Karin Aasvang Olsen, fastlege, Tvedestrand Legesenter Mette Berg, sykepleier/pasientkoordinator, Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus Eva Michelsen Ekroll, fungerende daglig leder, Brystkreftforeningen Alf Frimann Rosenlund, kirurg, Avdeling for urologi og endokrin kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 2

Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon til pakkeforløp for brystkreft 2 Inngang til pakkeforløp for brystkreft 3 Utredning av brystkreft 4 Behandling av brystkreft 5 Oppfølging og kontroll av brystkreft 6 Forløpstider i pakkeforløp for brystkreft 7 Registrering av koder i pakkeforløp for brystkreft Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 3

1 Introduksjon til pakkeforløp for brystkreft Generelt om brystkreft Dette pakkeforløpet omhandler pasienter med brystkreft. Brystkreft utgjør 22 prosent av all kreft hos kvinner. Det diagnos seres a rlig rundt 3000 nye lfeller. Prognosen er god ved diagnose i dlig stadium av sykdommen. Ved lokalisert sykdom er fema rs rela v overlevelse rundt 89 prosent, ved lokalavansert sykdom 75 prosent og ved fjernspredning 27 prosent. Nasjonalt handlingsprogram Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av brystkreft utgis av Helsedirektoratet. Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløps- koordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser. Det tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT) Det mul disiplinære teamet pa sykehus hvor brystkre utredes og behandles besta r av representanter fra Brystkirurgisk avdeling/seksjon, Avdeling for radiologi (Brystdiagnostisk senter), Avdeling for patologi, Onkologisk avdeling og Avdeling for plastikkirurgi. Representanter for legetjenesten ved Nukleærmedisinsk avdeling og Avdeling for medisinsk gene kk kan med fordel være med i MDT. Forløpskoordinator skal delta pa møtet. MDTmøter bør avholdes 1 til 5 ganger per uke. Møtene sikrer kvalitetskontroll av utredning og kirurgisk behandling samt planlegging av videre etterbehandling. Informasjon og dialog med pasienten Ma let er at pasient og pa rørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand l a medvirke, involveres pa rørende eller utpekt verge. Kommunikasjon med pasient og pa rørende skal i alle sammenhenger baseres pa respekt og empa. Informasjon og dialog skal skje pa en hensynsfull ma te og være lpasset mo akerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosiale situasjon, spra k, u rykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pa rørende. I den utstrekning pasienten ønsker det, skal pa rørende involveres gjennom hele pasien orløpet. Sam dig skal helsepersonellet være oppmerksomme pa at pa rørende ogsa kan ha egne behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pa rørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov. Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasient- foreninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kre pasienter og/ eller deres pa rørende ønsker de e. Flytskjema Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 4

2 Inngang til pakkeforløp for brystkreft 2.1 Risikogrupper Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 5

Risiko for utvikling av brystkreft er avhengig av en rekke faktorer. Man kan dele disse i to: arvelige og ikke-arvelige. Av arvelige a rsaker som er kjent i dag, er feil/ mutasjoner i BRCA 1 og 2-genene de vik gste. De e er a rsak l 3 5 prosent av brystkre lfellene. Men det er ogsa arvelige faktorer man ikke kjenner sa godt til i dag. Arvelig brystkreft kan mistenkes hvis: Brystkre før fylte 40 a r Ba de bryst og eggstokkre To førstegradsslektninger med bryst- eller eggstokkre før fylte 50 a r Tre førstegradsslektninger med brystkre over minst to generasjoner og minst en før fylte 50 a r Brystkreft hos menn Pa vist mutasjon av brystkre gener i familien Bilateral brystkreft Ved mistanke kan fastlege henvise til genetisk veiledning og eventuell prøvetakning. Ikke-arvelige faktorer, som øker risikoen for utvikling av brystkreft er blant annet: Tidlig alder for første menstruasjon Ingen eller sene barnefødsler Overvekt Sen overgangsalder Hormonbehandling i overgangsalderen Alkohol Tilstedeværelse av e n eller flere av ikke-arvelige faktorer utløser ikke spesielle kontroll ltak eller lbud om ekstra undersøkelser som for eksempel mammografi. Fysisk ak vitet ser ut l a redusere risikoen. 2.2 Mistanke Ethvert nyoppsta symptom eller kjennbart funn i et bryst kan være tegn pa brystkre og skal lede l nærmere undersøkelse hos fastlege. Fastlegen foretar en klinisk vurdering og avgjør om det er grunn til ytterligere utredning med bildediagnostikk. Enhver nyoppdaget kul i bryst hos en kvinne over 50 år må oppfattes som suspekt malign. Screeningundersøkelse Organisert, populasjonsbasert mammografiscreening er et landsdekkende tilbud til kvinner uten symptomer fra brystene i aldersgruppen 50-69 a r. Det er rundt 700 000 kvinner i denne ma lgruppen. Mammografiscreening er ikke en diagnostisk undersøkelse og kan ikke erstatte klinisk mammografi hos kvinner med symptomer fra brystene. Screeningprogrammet har en sekundær forebyggende funksjon og bidrar til a forebygge utvikling av fremskreden sykdom. Funn ved mammografiscreening kan gi begrunnet mistanke om kreft og lede til at pasienten henvises til Pakkeforløp for brystkreft. Filterfunksjon Fastlegen skal gjøre en klinisk undersøkelse av bryst og aksiller før henvisning til pakkeforløp. Fra privat røntgeninstitutt skal mammografi og ultralyd med nåleprøve, fortrinnsvis grovnål, være utført. 2.3 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 6

2.3 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Pasienten skal henvises til utredning i pakkeforløp dersom ett eller flere av disse symptomer eller funn er tilstede: Palpatorisk suspekt tumor Nytilkommet inndratt, ikke retraherbar brystvorte Nytilkommet hudinndragning Sa r eller eksem pa brystvorte eller areola Klinisk suspekte lymfeknuter i armhulen Bildediagnos sk suspekt forandring funnet pa mammografiscreening selektert som tyderesultat 4 eller 5, og der konsensusmøtet bekre er slik mistanke eller ved undersøkelse pa privat røntgeninstitutt. Ved funn av aksillemetastase uten kjent utgangspunkt, skal pasienten henvises til Pakkeforløp for brystkreft. Ved påvist brystkreft, i de tilfeller pasienten ikke er henvist til Pakkeforløp for brystkreft, skal pasienten henvises til Pakkeforløp for brystkreft. 2.4 Henvisning til pakkeforløp En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisning fra fastlege eller privat røntgeninstitutt inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om brystkreft. Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for brystkre» og sendes elektronisk (klart a foretrekke) eller telefonisk henvisning (unntaksvis) e erfulgt av henvisning pa papir (faks eller post). 2.5 Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Pasienten skal henvises til utredning og eventuell behandling i Pakkeforløp for brystkreft hvis ett av symptomene eller funnene under punkt om begrunnet mistanke er tilstede. 2.6 Informasjon og dialog med pasienten Fastlege eller annen henvisende instans er ansvarlig for a informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om brystkreft Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 2.7 Ansvarlig for henvisning Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak, annet helseforetak, nasjonale screeningprogram eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Pakkeforløp for brystkreft i spesialisthelsetjenesten. Henvisning skal sendes offentlig sykehus. Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 7

2.8 Registrering for start av Pakkeforløp for brystkreft skal registreres på dato når: 1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten. 2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten. 3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten. 4. Bildediagnos sk suspekt forandring funnet pa mammografiscreening, selektert som tyderesultat 4 eller 5, og der konsensusmøtet bekrefter slik mistanke. Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for brystkreft. Det skal registreres: A01A beskrivelse Start pakkeforløp - henvisning mottatt 2.9 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Forløpstid 7 kalenderdager 3 Utredning av brystkreft 3.1 Utredning Det bærende prinsippet i den diagnostiske utredning ved begrunnet mistanke om brystkreft er trippeldiagnostikk. 1. Klinisk undersøkelse av brystet 2. Mammografi og/eller ultralydundersøkelse av brystet 3. Na lebiopsi - fortrinnsvis grovna l, eventuelt finna l Utredningen gjøres og overva kes av leger med spesialkompetanse innenfor diagnos kk og behandling av brystkreft. 3.2 Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling Tverrfaglig møte/multidisiplinær konferanse(mdt) avholder konsensuskonferanser vedrørende utfallet av trippeldiagnostikken og vurderer behov for even- tuelle tilleggsundersøkelser. Konsensusbeslutningen journalføres. Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 8

3.3 3.4 Informasjon og dialog med pasienten Pasienten skal ha samtale om planlagt behandling med lege etter at utredning er ferdig og klinisk beslutning om behandling tatt i tverrfaglig kreftmøte (MDT). Endelig avgjørelse om behandling tas i samra d med pasienten. Pasienten blir informert om diagnose, operasjon og om de preoperative forberedelser. Pasienten mottar skriftlig informasjon samt telefonnummer til forløpskoordinator. Ansvarlig for informasjon og dialog er pasientansvarlig kirurg og kontaktsykepleier/forløpskoordinator. 3.5 Klinisk beslutning Etter endt utredning tas det beslutning om sykdomstilstand, om anbefalt behandling og om behandlingen har kura vt eller pallia vt siktema l. Beslutningen tas primært i et tverrfaglig møte/mdt, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. Beslutningen skal journalføres, registreres i pasientadministrativt system, og pasient, fastlege eller annen henvisende lege skal informeres om beslutningen. For pasienter som ikke fa r pa vist brystkre avslu es Pakkeforløp for brystkre. 3.6 Ansvarlig Forløpsansvaret ligger hos det brystdiagnostiske senter inntil pasienten er radiologisk ferdig utredet. Hvis det blir klart at det dreier seg om godartede forandringer, kan forløpet avsluttes. Hvis det fortsa er begrunnet mistanke om malig- nitet, ga r forløpsansvaret over l brystkirurgisk avdeling. I hele forløpet tilstrebes kontinuitet i kontakt med forløpskoordinator, lege og annet helsepersonell. 3.7 Registrering Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for brystkreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 9

pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A01S beskrivelse Utredning start første fremmøte Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling kodes overføring til annet helseforetak/sykehus. A01O beskrivelse Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. n skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus. Klinisk beslutning Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder: A01CK A01CM A01CA A01CI beskrivelse Klinisk beslutning Pa vist brystkre og behandling beslu et Klinisk beslutning Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Pa vist eller mistanke om annen sykdom enn kre Klinisk beslutning Ikke pa vist sykdom Registrering skjer fortrinnsvis i forbindelse med MDT-møtet. 3.8 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Forløpstid 7 kalenderdager Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 10

4 Behandling av brystkreft 4.1 Hovedgrupper av behandlingsforløp Valg av behandlingsstrategi gjøres pa bakgrunn av preopera v utredning, vurdering av komorbiditet og samtale med pasienten. Det faglige grunnlaget finnes i Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft. Hovedgruppene i behandlingsforløpet er kirurgi, neoadjuvant og adjuvant behandling med kjemoterapi, endokrin behandling, an stoffer, bisfosfonat, samt stra lebehandling. Primær behandling A: Operasjon for brystkreft innebærer enten bryst- bevarende operasjon eller fjerning av brystet (mastektomi) og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Det kan være aktuelt med lokal remodellering ved brystbevarende operasjon (onkoplastikk) og primær rekonstruk- sjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg. B: Neoadjuvant kjemoterapi før kirurgi og stra le- behandling. Sekundær/adjuvant behandling 90 prosent av alle som blir operert for brystkreft, anbefales tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med kjemoterapi og/eller endokrin behandling. Mange pasienter skal ogsa ha stra lebehandling. Det er utarbeidet en detaljert algoritme for anbefalt adjuvant behandling og denne revideres to ganger a rlig av Norsk bryst cancer gruppe. Se Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. Stra lebehandling gis l alle med brystbevarende operasjon. Er hele brystet ernet gis ikke stra lebehandling hvis det er frie render og ingen spredning l armhulen. Er det spredning l armhulen gis stra lebehandling mot brystvegg og lymfeknuteomra dene. Skal pasienten ha ba de kjemoterapi og stra le- behandling, gis kjemoterapien først. Stra lebehandlingen starter 3-4 uker etter siste kur med kjemoterapi. Pasienter som har fa neoadjuvant behandling (kjemoterapi før operasjon), bør vanligvis opereres innen 2-3 uker e er siste kur. Postopera v stra le- behandling starter 4-5 uker e er operasjonen. Mer detaljert beskrivelse av dette finnes i Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. 4.2 De hyppigst oppståtte komplikasjoner Komplikasjoner etter kirurgiske inngrep: Blødning (1-4 prosent) som krever reoperasjon Infeksjon (1-5 prosent) Ansamling av sa rvæske (seromdannelse) Komplikasjoner etter kjemoterapi: Benmargsdepresjon med pa følgende behandlingskrevende febril neutropeni (feber pa grunn av lavt antall hvite blodlegemer) Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 11

Neuropatier (taxaner) Behandling med aromatasehemmer: Utvikling av benskjørhet (osteopeni/osteoporose) Behandling med tamoxifen: Blodpropp (tromboembolier) Behandling med trastuzumab: Hjertesvikt Strålebehandling: Hudreaksjoner Arrdannelser (fibrosering) Hevelse Pigmentforandringer 4.3 Støttebehandling og sykepleie Ved spesialavdelinger for brystkre skal det gis sykepleie for a imøtekomme pasientens sykdomsspesifikke problemer og ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning pa grunnleggende behov. Pa rørende behov for informasjon skal ogsa imøtekommes og nødvendige ltak iverkse es. Eksempelvis kan slike ltak bidra l at pasient og eventuell partner og barn bedre forsta r sykdommens innvirkning pa pasientens funksjonsniva og behandlingens innvirkning pa kroppsbilde og seksualitet. 4.4 Rehabilitering Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/e erbehandling sa dlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Det er den behandlende avdelings ansvar at pasienten vurderes og fa r opplæring av fysiotera- peut ved primær behandling i henhold l nasjonale retningslinjer. 4.5 Informasjon og dialog med pasienten Na r alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert pa MDT-møter, skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pa rørende om behandlingsmuligheter og behandlings lbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres l a ha med pa rørende/ledsager l samtalen. 4.6 Ansvarlig Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 12

I det kirurgiske behandlingsforløpet har bryst- kirurgisk avdeling det overordnede ansvaret for behandlingsforløpet. Tilsvarende har onkologisk avdeling de e na r den adjuvante behandlingen startes og for stra lebehandlingen. 4.7 Registrering Na r beslutning om behandling er ta, skal pasienten se es opp l behandling innen de angi e forløps- der. Pa første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. De e gjelder ba de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overva king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A01FK A01FM A01FS A01FL A01FO A01FI beskrivelse Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Stra lebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overva king uten behandling Behandling start Ingen behandling Hvis pakkeforløpet avslu es direkte av andre a rsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A01X beskrivelse Avslutning av pakkeforløp n registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for brystkreft avsluttes. Dette gjelder der pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling, eller ved død. 4.8 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Behandling Forløpstid Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling 13 kalenderdager 10 kalenderdager 5 Oppfølging og kontroll av brystkreft Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 13

5 Oppfølging og kontroll av brystkreft 5.1 Kontroll Kontrollopplegget og indikasjonen for rutinemessig oppfølging etter kurativ behandling for brystkreft er beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. Ved utskrivning av pasienten fra sykehus skal behandlende lege i epikrise til fastlege orientere om risiko for tilbakefall og senvirkninger av behandling med spesifikt kontrollopplegg for den enkelte pasient. Kontrollprogrammet er avhengig av hvilken behandlingsprotokoll (ingen tilleggsbehandling/ adjuvant kjemoterapi/adjuvant endokrin behandling/stra lebehandling eller annet) som følges. Det tas hensyn l pasientens komorbiditet. 5.2 Ansvarlig Avdeling/seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi og/ eller onkologi i samarbeid med fastlege. 5.3 Informasjon og dialog med pasienten Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelle pa rørende forberedes pasienten pa hva hun/han kan forvente etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pa rørende orienteres om kontrollopplegg (hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, tidsforløp). Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelle psykiske reaksjoner som kan oppsta e er kre behandling. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold. Hvis man fa r mistanke om lbakefall hos pasient e er kura v behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten pa de e dspunkt. 5.4 Støttebehandling og sykepleie Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning pa grunnleggende behov. Pa rørendes behov for informasjon skal ogsa imøtekommes og nødvendige ltak iverkse es. 5.5 Håndtering av tilbakefall Mistanke om lbakefall av sykdom e er dligere kura v behandling kan oppsta ba de ved kontroll pa sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege. Ved mistanke om tilbakefall etter brystkreft henvises Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 14

pasienten til nytt Pakkeforløp for brystkreft. Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere brystkreft, kan pasienten henvises til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft. For lokoregionale residiv henvises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for med brystkreft. For behandling av metastatisk sykdom henvises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. MDT tar beslutning om overføring til behandling for lokoregionalt residiv. Behandlingstilbud drøftes i MDT-møtet. Onkologisk avdeling er ansvarlig for det videre forløp. 5.6 Rehabilitering Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sexolog eller andre relevante fagpersoner. Etablere tilbud om fysisk aktivitet og eventuell vektkontroll. Dette er en viktig del av behandlingen av brystkreft. Fysisk aktivitet kan muligens redusere risiko for tilbakefall av brystkreft. Pasienten skal under hele behandlingsforløpet fa informasjon om rehabiliteringsprogrammer og mulighet for stø e ba de medisinsk og psykososialt e er endt behandling. Vurdering av lymfødembehandling gjøres av onkolog/brystkirurg og fysioterapeut. Ansvarlig er Onkologisk avdeling. 5.7 Palliasjon Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling. Pasienten skal være informert om behandlingsmuligheter som foreligger ba de na r det gjelder onkologisk behandling og ltak for a lindre plager. Na r det foreligger ernspredning, skal onkologisk avdeling kontaktes. Behandling iverkse es der i henhold til nasjonale retningslinjer. Ansvaret ligger pa onkologisk avdeling. Na r det ikke lenger finnes behandlingsmuligheter, avtaler Onkologisk avdeling, fastlege, palliativt team og eventuelt spesialenheter i sykehus eller kommune hvem som skal ha ansvaret for pasienten. 6 Forløpstider i pakkeforløp for brystkreft Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 15

Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet. Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Forløpstid 7 kalenderdager 7 kalenderdager 13 kalenderdager 10 kalenderdager 27 kalenderdager 24 kalenderdager 7 Registrering av koder i pakkeforløp for brystkreft 7.1 Pakkeforløp start for start av Pakkeforløp for brystkreft skal registreres på dato når: 1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten. 2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten. 3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten. 4. Bildediagnos sk suspekt forandring funnet pa mammografiscreening, selektert som tyderesultat 4 eller 5, og der konsensusmøtet bekrefter slik mistanke. Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for brystkreft. Det skal registreres: A01A beskrivelse Start pakkeforløp henvisning mottatt 7.2 Utredning start Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 16

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for brystkreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være a) oppmøte i klinisk sykehusavdeling b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende og rapporteing til NPR gjøres. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A01S beskrivelse Utredning start første fremmøte 7.3 Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A01O beskrivelse Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. n skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus. 7.4 Klinisk beslutning Når utredningen er ferdig og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller der det er påvist brystkreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder: A01CK A01CM A01CA A01CI beskrivelse Klinisk beslutning Pa vist brystkre og behandling beslu et Klinisk beslutning Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Pa vist eller mistanke om annen sykdom enn kre Klinisk beslutning Ikke pa vist sykdom Registrering skjer fortrinnsvis i forbindelse med MDT-møtet. Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 17

7.5 Behandling start Na r beslutning om behandling er ta, skal pasienten se es opp l behandling innen de angi e forløps- der. Pa første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. De e gjelder ba de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overva king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A01FK A01FM A01FS A01FL A01FO A01FI beskrivelse Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Stra lebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overva king uten behandling Behandling start Ingen behandling 7.6 Pakkeforløp slutt Hvis pakkeforløpet avslu es direkte av andre a rsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A01X beskrivelse Avslutning av pakkeforløp n registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for brystkreft avsluttes. Dette gjelder der pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling, eller ved død. Pakkeforløp for brystkre IS-2517 Sist oppdatert 1.8.2016 18