Fylkesmannen i Telemark Landbruksavdelinga HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER TELEMARK 2015 2024 Revidert framdriftplan for perioden 2015 2024 Revidert handlingsplan for perioden 2015-2018
Forord Gjennom rapporten Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover (NIJOS 13/98) er det lagt opp til at fylkesmannen skal ha en sentral rolle når det gjelder organisering av dette planarbeidet i fylkene. Fylkesmannen sitt viktigste styringsverktøy i denne forbindelse skal være hovedplanen for skogbruksplanlegging i fylket. Planen skal ha en grov skisse for framdrift av de aktuelle område- og fellestakstene som skal gjennomføres de nærmeste 10 åra, samt en konkret handlingsplan for de nærmeste 3-4 åra. På denne måten skal planen danne grunnlag for de budsjettmessige prioriteringene som må gjøres i det enkelte fylket. Samtidig skal planen være et hjelpemiddel for å vurdere virkemiddelbruk, framdrift og omfang på de ulike takstene. Skogbruksplanlegging er en omfattende prosess som omfatter mange aktører. Både takstselskap, næringsorganisasjoner og kommunene må være sterkt involverte for at en skal oppnå et vellykket resultat. Statens Kartverk, miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen og kulturminnemyndighetene er aktuelle samarbeidspartnere i dette arbeidet. Hovedplanen er et viktig verktøy for å utvikle skogbruksplanleggingen til å bli det grunnleggende virkemidlet i skogpolitikken som sentrale myndigheter har lagt opp til. Endringer i faglige og økonomiske rammebetingelser i skogbruket og ny teknologi i skogbruksplanlegginga har ført til store endringer i takstopplegget i de siste årene. Det er viktig at vi utnytter mulighetene dette gir til å framskaffe fakta på en sikrere og rimeligere måte enn tidligere, samtidig som skogbruksplanen blir et godt verktøy for skogeierne. Skien, mars 2015 Helge Nymoen landbruksdirektør Ole Jørgen Wefald seniorrådgiver Forsidefoto: Vinterbilde fra Ytre Toke v/ Per Kristoffersen 1
Innhold 1 INNLEDNING 2 2 SKOGRESSURSER I TELEMARK 2 3 SKOGBRUKSPLANLEGGING PÅ 2000 - TALLET 3 4 PLANSTATUS 3 5 HOVEDPLAN FOR PERIODEN 2015-2024 4 5.1. Framdriftsplan 2015-2024 4 5.2. Handlingsplan 2015-2018 5 6 FRAMDRIFTSKART 7 1 Innledning I Telemark gikk handlingsplanen for skogbruksplanlegging ut i 2010. Ut fra dette har det vært ønskelig å revidere eksisterende hovedplan. Arbeidet ble imidlertid satt på vent som følge av pågående utredninger om skogbruksplanleggingens framtidige organisering. Statens landbruksforvaltning leverte en arbeidsgrupperapport «Skogbruksplanleggingen i Norge; formål, behov og organisering» i 2013. Siden det foreløpig ikke er vedtatt vesentlige endringer i opplegget, har vi foretatt en enkel revidering av hovedplanen. Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel i det skogpolitiske arbeidet. Planlegginga skal gjøre det mulig for skogbruket å utføre sin virksomhet basert på god kunnskap om både ressurser og miljøverdier. I det enkelte takstprosjekt er det en utfordring å lage lokalt tilpassede takstopplegg med riktig klassifisering av arealer etter planbestilling, skogverdi og miljøkrav. Det er nødvendig med godt forarbeid og stort lokalt engasjement for å få størst mulig oppslutning blant skogeierne. Hovedplanen bygger i tillegg på sentrale dokumenter som: Stortingsmelding nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren, Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregisterringer (4. februar 2004), samt rundskriv 2010/011 med vedlegg. Denne revideringen tar kun for seg det vi ser på som de mest sentrale temaene i hovedplanen; framdriftsplan og handlingsplan. 2
2 Skogressurser i Telemark Telemark er et av Norges største skogfylker med et produktivt skogareal på 5,3 mill daa. Det er et stående volum på 71 mill m3, og årlig tilvekst på 1,9 mill m3. Nyttbar tilvekst er estimert til 970 000 m3, mens den årlige avvirkningen de siste 10 år ligger mellom 550 000 m3 og 700 000 m3. Skogbruket med tre- og skogindustri har fortsatt stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Telemark. Skogarealet er fordelt på 6 300 eiendommer med gjennomsnittlig skogareal på 760 daa. Over 90 % er privateid. 2 000 eiendommer har under 100 daa, og 500 av eiendommene i Telemark har over 2 000 daa produktiv skog. 3 Skogbruksplanlegging på 2000 - tallet Skogbruksplanleggingen har endret seg på to vesentlig punkter på 2000 tallet. Fra 2002 har det blitt utarbeidet skog- og miljøplaner, hvor miljøregistreringer i skog (MiS) er en viktig premiss. Det foreligger nå (fra 2012) digitale skogbruksplaner m/ MiS for alle kommuner i fylket. I dagens planlegging blir eksisterende miljøfigurer kontrollert, samt at nye registreringer av biologisk viktige områder blir vurdert i forhold til MiS-utvelgelse. De siste områdetakstene er utarbeidet på bakgrunn at flybilder og ressursdata fra flybåren laserscanner, og med relativ liten markbefaringsgrad. Dette gir stor nøyaktig i dataene fra den eldre skogen, men mer usikre data fra ungskog, særlig der lauvskogandelen er høy. Det har vært stor interesse både for ortofoto og laserscanning fra kommunene og andre brukergrupper som er interesserte i terrengdata med høy nøyaktighet. Når slik registrering har skjedd i forkant av skogtakseringen, har dette gitt grunnlag for samfinansiering gjennom GEOVEKST. Det er høyst usikkert hvorvidt dette blir aktuelt for kommende prosjekter. Det foregår regional omløpsfotografering hvert 5 år, som gir flybilder av tilstrekkelig kvalitet og også infrarøde bilder for fototolkning i skogbruksplanleggingen. Dette gjør at skogbrukets behov for å framskaffe egne flybilder vil avta. 3
4 Planstatus Tabellen under viser data for gjennomførte områdetakster i Telemark. Første omdrev ble avsluttet i 2002, og 2. omdrev i 2012. Bakgrunnen for at vi regner 2. omdrev som ferdig, er at det nå har vært tilbud om å skaffe seg digitale skogbruksplaner med miljøregistreringer i alle kommuner i fylket Områdetakster Ferdig takst 1.omdrev Ferdig takst 2.omdrev Ferdig etterregistrering MiS Ferdig takst 3. omdrev Prod skogarea i daa (**) Totalt areal km2 (fra SSB) Plan bestilling (%) 1-2/3 omdrev Balansekvantum (***) Hogst snitt 2005-2014 (***) Bamble 1988-89 2004 181 000 300 90 % / 90 % 37 000 21 760 Tinn 1988-90 2011 345 000 2 062 50 % / 89 % 68 000 35 274 Vinje 1988-90 2008 187 000 3 117 72 % / 77 % 24 000 14 712 Nome 1991 2007 184 000 434 67 % / 81 % 48 000 40 330 Bø 1992 2006 131 000 266 59 % / 81 % 30 000 24 871 Sauherad 1992 2005 166 000 316 65 % / 85 % 43 000 30 837 Fyresdal 1991 2009 282 000 1 277 90 % / 92 % 65 000 30 163 Notodden 1993 2011 503.000 914 75 % / 94 % 138 000 87 505 Siljan 1993 2012 2005 14 000 216 53 % / 83 % 40 000 22 166 Skien 1994 2012 2005 (Gjerpen) 234 000 778 70 % / 78 % 110 000 78 444 Hjartdal 1995 2012 179 000 798 61 % / 81 % 41 000 28 459 Porsgrunn 1996 2005 2014 73 000 161 71 % / 60 % 18 000 11 174 Drangedal 1998 2003 2015* 607 000 1 062 61 % / 69 %* 137 000 46 229 Nissedal 1999 2006 2015* 267 000 901 65 % / 71 %* 51 000 29 792 Seljord 1999 2008 2017* 211 000 710 65 % 46 000 14 321 Kragerø 2000 2004 2016* 166 000 307 54 % 39 000 13 179 Kviteseid 2001 2006 2017* 252 000 708 67 % 61 000 31 868 Tokke 2002 256 000 980 84 % 45 000 21 243 Storskogbruket Revisjonstakst Prod. areal Løvenskiold-Fossum 1990 2013 217 000 Fritzøe Skoger 1995 2015* 150 000 S.D.Cappelen Skoger 1996 125 000 Aall-Ulefoss 2002 75 000 Statskog SF 1995 2011/12 100 000 Tabell 1: Tabellen viser data for gjennomførte områdetakster i Telemark. *) Kommuner hvor prosjekt er startet opp, men ikke avsluttet. **) Produktivt skogareal for kommunene er eksklusiv storskogbruket. ***) Registrert salgskvantum, gjelder for hele kommuner og alle kategorier skogeiere. 4
5 Hovedplan for perioden 2015 2024 5.1 Framdriftsplan for perioden 2014 2024 År Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Porsgrunn K Nissedal M K Drangedal M K Kragerø FO M K Seljord F FO M K Kviteseid F FO M K Bamble F FO M K Sauherad F FO M K Bø F FO M K Nome F FO M K Tokke F FO M K Vinje F FO M K Fyresdal F FO M K Tinn F FO M Tabell 2: Framdriftsplan for perioden år 2014-2024. Tabellen viser aktivitet hvert år fordelt på forprosjekt (F), planbestilling og fototakst (FO), markarbeid (M) og planleveranse og kurs (K). Tabell 2 viser planlagt aktivitet for skogbruksplanlegging i Telemark de neste 10 årene. Det er lagt opp til et aktivitetsnivå tilsvarende et årlig tilskuddsbehov på ca 2,5 millioner kroner ut fra dagens kjente kostnader. Framtidig skogbruksplanlegging forventes å kunne nyttiggjøre seg av det eksisterende digitale materiale og bestandsinndeling. Det er en betydelig usikkerhet i framtidig interesse for skogbruksplaner utover ren ressursregistrering og oppdaterte kart. Dette kan til en viss grad styres med å prioritere tilskudd til markbefaring og behandlingsforslag overfor skogeieren. Kostnadene til selve den tekniske planleggingen må forventes å gå ned ved å bruke eksisterende planer og laserdata som grunnlag for beregningsarbeidet. Det kan også være aktuelt å lage prosjekter som omfatter flere kommuner, for å oppnå kostnadsbesparingen som ligger i en samordning av ressursene. Storskogbruket med Løvenskiold-Fossum, Fritzøe Skoger, S.D. Cappelen Skoger, Aall-Ulefoss og Statskog SF er ikke med i framdriftsplanen, men er berettiget tilskudd på samme måte som de mindre skogeierne. Det er viktig at signaler om å starte opp nye takster gis Fylkesmannen tidlig i forhold til prioritering av midler og organisering av opplegget (eks. samordning med GEOVEKST). 5
5.2 Handlingsplan for perioden 2015 2018 Pris og tilskuddsnivå Kostnader og aktivitetsnivå er bygd på erfaringstall fra pågående takster. Det forventes 55-75 % planbestilling, og dermed er det ikke grunnlag for videre områdetakster. Det vil derfor bli lagt opp til fellestakster for de eiere som er interesserte. For ikke planbestilt areal, blir det laget en kommunevis oversikt over volum fordelt på hogstklasser basert på oppdaterte eldre registreringer. På bakgrunn av økte kostnader, reduserte tilskuddsmidler og forventninger om mer effektiv virkemiddelbruk har det fra 2003 blitt innhentet tilbud fra ulike takstselskap når det gjelder skogbruksplanlegging. Dette har resultert i både enklere planprodukt og lavere enhetskostnader, og dermed lavere priser til skogeier. Flerbruk av flyfotografering og laserscanning via GEOVEKST har også bidratt positivt i forhold til å skaffe et godt og rimelig digitalt bildegrunnlag for skogbruket. I de tilfeller hvor det har vært nødvendig å skaffe nye flybilder eller laserregistreringer, har kommunene dekket kostnadene til dette gjennom egne rentemidler. Tilbudsprosesser og samordning med GEOVEKST er elementer vi fortsatt vil vektlegge ved arbeidet med kommunevis skogbruksplanlegging. Handlingsplan Kommune Aktivitet 2015 2016 2017 2018 Sum tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd kommune * Nissedal Bestilling og fototakst Kurs K 1 400 1400 Drangedal Bestilling og fototakst Kurs K 2 800 2 800 Kragerø Bestilling og fototakst M 600 Seljord Kurs K 700 1 300 Bestilling og fototakst FO 200 M 600 Kurs K 600 1 400 Kviteseid Bestilling og fototakst FO 200 M 700 Kurs K 700 1 600 Bamble Bestilling og fototakst F FO 200 M 500 Kurs K 600 1 300 Sauherad Bestilling og fototakst F FO 200 Kurs 1 300 Bø Bestilling og fototakst F FO 200 Kurs 1 100 Nome Bestilling og fototakst F FO 200 Kurs 1 500 Annet 200 300 300 300 1 100 Totalt (kr) 5 400 2 500 2 100 1 500 Tabell 3: Oversikt over aktivitet og tilskuddsbehov(i 1000 kr) de neste 4 årene fordelt på kommune, aktivitet og år, jfr tabell 2. Sum tilskudd kommune viser stipulert behov for tilskudd for hele takstprosjektet, også utover handlingsplanens tidsramme *. 6
Som det går fram av tabellen er det lagt opp til jevn og høy aktivitet de neste 4 årene. Nissedal og Drangedal avsluttes i 2015, og de meste av tilskuddene til disse to prosjektene blir utbetalt dette året. Avsetning for 2018 gjelder kun oppstart for 3 nye prosjekter. Fylkesmannen forventer at de kommende prosjekter gjennomføres som fellestakst, og at det vesentligste av tilskuddet går som støtte til skogeiers investering i planer. Vi har lagt til grunn at en klarer å utnytte gamle takstdata på en effektiv måte, og også forutsatt at det foretas markbefaring på minimum 20 % av arealet, med vekt på hkl 2. Det er denne skogen hvor skogtilstand og behandlingsforslag er viktigst for skogeieren å få dokumentert. Det er en målsetting å benytte seg av ny teknologi, og å gi de eierne som ønsker det et differensiert planprodukt ut fra egne ønsker og behov. Handlingsplanen forutsetter tilstrekkelig tildeling av økonomiske virkemidler. 7
6 Framdriftskart Forventet tidspunkt for oppstart av skogbruksplanlegging etter hovedplanen er tegnet inn på fylkeskartet. Det tar vanligvis 3 år fra forprosjektet starter til planene er klare for levering. Figur 1. Fylkeskart over Telemark med planlagt oppstartsår og leveranseår for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. 8