Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge Oslo 4. juni 2014
Vi har i dag hør gode innlegg som gir rom for refleksjon Kapitalkrav, konkurranse og konsekvenser sett fra myndighetssiden (Jon G. Pedersen) Utfordringer for bankene, sett fra finansnæringens side (Idar Kreutzer) Bankenes betydning for næringslivet (Leo Grünfeld) Finansieringsbehov i små og mellomstore bedrifter (Vibeke Hammer Madsen) Fornuftig bruk av motsyklisk buffer som konjunkturregulator (Dag Aarnes) Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene (Bjørn Erik Næss) Kapitalkrav sett fra bankanalytikers ståsted (Bengt Kirkøen) 2
Med finanskrisen som bakteppe skal vi bygge mer robuste og solide banker for å bidra til finansiell stabilitet. Det er hele den norske banknæringen enig i Finanskrisen, en krise som forsterket et allerede betydelig offentlig gjeldsproblem i store deler av Europa. Mange land står nå midt oppe i en krevende reform med formål om å trygge finansiell stabilitet samtidig som den økonomiske aktivitet skal gjenvinnes, for å få millioner med arbeidsløse tilbake i arbeid. I Norge er vi heldigvis langt bedre stilt. 3
4
EU s finansielle reformer innebærer at norske finansinstitusjoner møter en «tsunami av nye regler» Høyt trykk i forhold til implementering av CRD IV og fortolkning av regulatoriske pålegg EU-Krav ICAAP Høyere kapitalkrav Risikostyring IFRS Stresstester LLL IRB AIRB Med og uten gulv BASEL III RECOVERY PLAN Pilar I Pilar II Pilar III Likviditets indikatorer Markedsrisiko CRD-IV MIFID Flere ulike buffere SOLVENCY II
Vi er enig i målet Uomtvistelig solide banker basert på full implementering av CRD IV Norske banker tar dette samfunnsoppdraget på stort alvor. En rekke utfordringer må adresseres i god dialog med Finansdepartement og Finanstilsynet slik at vi unngår utilsiktede konsekvenser Finans Norge opplever dialogen med regulerende myndigheter som god og konstruktiv 6
Perioden etter finanskrisen illustrere godt betydningen av et stort mangfold i norsk finansindustri Norske banker, spesielt sparebankene, hadde «Is i magen» under finanskrisen Særnorsk implementering av CRD IV må ikke medføre svekkelse av norske banker relativ utenlandske eller systematisk svekke regionale og lokale aktøre og lokale aktører. Kilde: Norges bank aktuell kommentar, Nr. 12, 2012. Dekomponering av gjeldsveksten
8 Det må ikke bli en utilsikted konsekvens av CRD IV, at det mangfoldet vi har av norske banker som vær især er viktige bl.a. for næringslivet lokalt og regionalt, skal forvitre?
Vedtak om systemkritiske finansinstitusjoner et tveegget sverd som illustrerer godt konsekvenser og kompleksitet Vil SIFI ha den effekten myndighetene ønsket, ut over å øke det generelle kapitaliseringsnivået? 9
Bankene gjennomfører krevende tilpasninger for å tilfredsstille nye kapitalkrav. Kapital en knapp faktor Banken må balansere Kapitalkrav Regulatoriske forhold Resultat Pris på kapital Vekst Utdeling Tilgang til kapital Emisjoner Salg av virksomhet Kapital Selskaper Nå formelt min 11 men reelt 13,5 % for SMN Drivere: Tøffere krav til ren kjernekapital, utvidet beregningsgrunnlag og økt krav til soliditet 10
Vi adresserer en bekymring for hvilke konsekvenser redusert evne til å finansiere SMB, innovasjon samt nyskaping fordi nasjonale, regionale og lokale banker rammes særskilt. Landbruk Varehandel Offshore Havbruk/fiskeri Teknologi Bank og finans Bygg og anlegg Olje og Gass Offentlig sektor
Utlånsvekst 4,4 % siste 12 måneder Fortsatt høy boliglånsvekst, reduserte utlån til bedriftskunder Utlånsvekst PM 8,8% NOK mrd. og prosent +12,5 % 56,8 63,9 +8,8 % 69,5 Utlånsfordeling Boligkr 28 % 31.3.12 NOK mrd. -2,8 % +5,8 % 40,6 31.3.13 Utlånsvekst NL -2,8 % 42,9 31.3.14 42,0 BM 38% PM 34% 31.3.12 31.3.13 31.3.14 12 Resultatrpresentasjon SMN Q1 2014
Finans Norge mener at norske myndigheter må følge CRD IV forordningen når det gjelder reduserte risikovekter for SMB bedrifter. Oppsiktsvekkende om Norge skal forhandle om unntak i EØS avtalen på dette punktet 13
Kapitalen bør holdes der tapene kommer, men er det det som skjer med dagens regulering av boliglånsvekter? «Selv etter markante fall i boligprisene har tap på utlån til husholdningene som oftest vært moderate» 14 Norges bank Staff memo
Dagens regulering medfører at bankene må holde betydelig kapital for eksponering mot boligmarkedet. Historien viser at tapene kommer på foretakssiden Eksempel på regulatorisk kapital på boliglån for SpareBank 1 Boligkreditt illustrativt 5.780 Gjennomsnittlig LTV i boligkreditt er 50% 3.200 Gitt 50% LTV så må boligprisene falle med ca 70% for å nå LGD Gulvet. 380 Regulatorisk kapitalbehov boliglån før LGD Gulv 1.100 LGD Gulv 10% 1.100 LGD Gulv Overgangsregel Sum krav 20% boliglån Effektiv risikovekt 40 % (i en standardbank er den 35 % for alle boliglån med LTV under 80 %) Den kapitalen som holdes i Boligkreditt vil ikke absorbere tap på foretakssiden 15
Er økte boliglånsvekter rett medisin dersom bekymringen er boligbobler? Vurderinger fra IMF gir ikke udelt støtte til denne type tiltak Dagens medisin er økte risikovekter og LTV-begrensninger Det gjenstår å se om dette får ønsket effekt i forhold til å dempe husholdningenes gjeldsvekst! 16 IMF; Financial Chrises, Causes, Consequences and Policy Responses
17 Norske Finanstilsynet og svenske Finansinspeksjon har grunnleggende ulik tilnærming i tilsynspraksis. Skal og kan det være slik uten langsiktige negative konsekvenser for norske finansinstitusjoners konkurransekraft og overlevelsesevne?
Slik reglene for risikovekter er utarbeidet er det betydelig forskjell på hvilke vekter de ulike bankene må benytte (myndighetene mener det er ulike risiko for ulike banker) 100 Risikovekter på næringslivslån og gulv (80%) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 95 SMN 70 58 54 BN Swedbank DNB Bank 52 36 30 Nordea Danske Handels Bank banken Går risikoen i Norge ned dersom utenlandske banker øker sin eksponering i Norge? Gitt modellene som legges til grunn vil den samlede risikoen i Norge reduseres dersom lånene overføres fra eksempelvis en norsk sparebank til Handelsbanken. Hvordan sikre like konkurransevilkår? Hvordan sikrer myndighetene er risikovektene for IRB-bankene er innbyrdes korrekt kalibrert? 18 Kilde: SpareBank 1 gruppen, data per 31.12.12
Ulikheter i risikovekter og Basel I gulv, medfører at norske banker fremstår som vesentlig mindre solide enn eksempelvis svenske banker Handelsbanken EK-andel per Q1-2014 4,2 Ren kjernekapitaldekning 31.03.2014. Basel III for nordiske, Basel I med overgangsregler for norske 19,5 Swedbank 5,3 18,3 SEB Nordea Danske Bank 4,5 4,4 4,4 14,6 14,0 15,7 Hedmark 11,4 15,1 SNN 8,6 12,9 DNB SR-Bank SMN 7,2 7,9 5,9 11,7 11,2 11,1 19
Konsekvens: Norske banker med betydelig rabatt mot svenske Pris/Bok under 1 gir lav motivasjon for å benytte emisjoner som verktøy Pris/Bok vs. Egenkapitalavkastning 2014 20 Kilde: SpareBank 1 Markets, data per 12.05.14
Harmonisering mellom landene er sentralt slik at det ikke oppstår konkurransevridning ut fra regulatoriske forhold Ulik regulering Ulik praksis Konkurransesituasjon? 21
Det er en krevende kommunikasjonsutfordring å få godt frem at myndighetenes nye krav også har en kostnadsside. Nye kapitalkrav gir utfordringer når det gjelder aksept hos publikum og politikere 22
Alle er for mer solide banker og norsk finansnæring har gitt sin tilslutning til internasjonalt harmoniserte strengere kapitalkrav. Det er således ingen diskusjon om strengere kapitalkrav, men heller hvordan de skal innrettes på veien mot målet. Ingen kan ha interesse av at DnB svekkes relativt sine svenske konkurrenter Det skal heller ikke være en konsekvens av særnorsk tilpasning at det regionale sparebankvesen og de mindre bankene svekkes og på sikt mister sin evne til å bidra til utvikling av det regionale næringslivet. Ingen andre er der når det blåser opp til uvær.. 23
En hårfin balansegang En i dag meget sunn og sterk Norsk finansnæring som begrunnelse for en særnorsk og strengere Implementering av CRD IV.sett opp mot de langsiktige konsekvenser for norske bankers konkurransekraft og fremtidige evne til å være der når norske SMB har utfordringer 24
25 Takk for oppmerksomheten