MEDLEMSBLAD FOR HUMAN- ETISK FORBUND ØSTFOLD NR 2-2014

MEDLEMSBLAD FOR HUMAN- ETISK FORBUND ØSTFOLD NR 2-2014 Mange fra Østfold deltok på World Humanist Congress i Oxford i august. Det største trekkplasteret var professor Richard Dawkins, britisk evolusjonsteoretiker og populær foredragsholder. FOTO: BJØRN GUDEVOLD

HumanØst Side 2 Innhold: Innhold... 2 Årsmøter i lokallagene i 2015... 3 Lederen har ordet... 3 Moss lokallag på tur... 4 Færre medlemmer i kirken... 5 Meningsfull leksehjelp... 6 Bokkafé og humanistiske uker... 7 Etikkseminaret 2015... 8, 9,10 Landskonferansen... 11 Mot stupet...12 Verdenskongressen i Oxford... 13 Seremonier...12 Lokallagsinfo... 15 Redaksjon: Gunn Hedberg Redaksjonens adresse: Human- Etisk Forbund Østfold fylkeslag Nygaardsgaten 3, 1606 Fredrikstad www.human.no/ostfold e-post: gunn.hedberg@human.no Alt stoff i dette nummer, som ikke er signert, er skrevet av redaksjonen. Den er også ansvarlig for utvalgte tekster, bilder og grafikk. Dette nummeret av HumanØst speiler den del av aktivitetene som foregår rundt i lokallagene. Halden har månedlige medlemsmøter med bokutlån, pluss to større med innledere. Moss går turmarsj og arrangerer også medlemsmøter med innleder, det samme har Fredrikstad gjort. Oslo, Akershus og Østfold har i to tiår hatt et felles seminar om høsten, over et brennbart i tiden i tiden. I år var det bioteknologi, der utviklingen går raskere enn noensinne. Les mer på sidene 8, 9 og 10. På nasjonalt plan har vi den årlige Landskonferansen, se side 11. Alle lesere av HumanØst kan delta på disse tilbudene om de ønsker det. Den mest omfattende aktiviteten, som krever mye innsats og tid fra lokallagene, er likevel seremoniene. 11 navnefester og 16 konfirmasjonsseremonier er gjennomført i Østfold i år, med tusenvis av gjester til stede. Oversikt over seremoniene neste år kan dere se på side 14. Noe du lurer på for ditt lokallag? På side 15 ser du hvem du kan ringe til! Velkommen til årsmøter i lokallagene i 2015 Moss: Tirsdag 24. februar kl 18.30, Peppes Pizza Fredrikstad: Onsdag 25. februar kl 19, Café Nyt (Kunstnernes hus i Fergestedsveien) Halden: Onsdag 25. februar kl 19, Frivilligsentralen Indre Østfold: Torsdag 26. februar kl 18.30, Smaalenene hotell i Askim Sarpsborg: Torsdag 19. februar kl 18, Glenghuset

HumanØst Side 3 Lederen har ordet HØSTEN ER PÅ VEI MOT VINTER Vi har i løpet av dette halvåret hatt mange humanistiske begivenheter, som noen av oss har hatt gleden av å delta på. Den største var nok den humanistiske verdenskongressen (World Humanist Congress WHC) i Oxford i august. En veldig godt gjennomført og spennende kongress. De hadde kjente foredragsholdere som Peter Atkins, Richard Norman, P.Z. Myers, Phillip Pullman, Richard Dawkins og mange andre. Ut fra samtaler med andre delegater skjønner vi at Human-Etisk Forbund (HEF) som organisasjon er ganske unik i verden, med statstilskudd og 83.000 medlemmer. Mange lever i land hvor det ikke å være troende, innebærer personlig risiko. En kjent indisk humanist var i sommer blitt myrdet av en religiøs fanatiker. Her hjemme hadde vi sammen med nabofylkene Oslo og Akershus det årlige etikkseminaret vårt. Denne gangen i Son, med temaet: «Er det galt å forbedre mennesket?» Det handlet om bioteknologi, et fag i rivende utvikling. Seminaret var en innledning til humanistiske uker, som arrangeres hvert år i september. Et fulltegnet seminar der vi møter gode innledere og deltar i spennende debatter. Under de humanistiske ukene var det forskjellige aktiviteter i tillegg i lokallagene, med stand og håp om nye medlemmer i Østfold. Human-Etisk Forbund arrangerte sin Landskonferanse i oktober på Gardermoen, med temaer som internasjonalt engasjement og klimatrusselen. Her var det gode innlegg fra blant annet Dag Hessen. Det ble nye, interessante debatter og mye ettertanke. Vi har i tillegg hatt noen lokale foredrag og debatter om tema som blant annet klima og eutanasi. Jeg vil bare oppfordre flere av dere som medlemmer å delta. Det er sterkt subsidiert av lokallag og HEF sentralt, så det koster ikke mye å være med. Denne typen aktiviteter informerer vi om på hjemmesiden vår på internett. For de mer lokale arrangementene sender vi i tillegg ut SMS og e-post til medlemmer som vi har mobilnummer til. Av og til annonserer vi i lokalavisene. Ønsker du å stå på eller bli fjernet fra SMS-listene, ta kontakt med fylkeskontoret (69317165). Vi vil være mer enn en seremonileverandør. Derfor ber vi medlemmene komme med innspill til aktiviteter de mener er av interesse. Når dagene blir kortere er det kanskje tid til å finne frem en god bok eller dele litt tid og tanker med noen venner. Det gjelder å få med seg de gode stundene selv i de hektiske tidene rundt vintersolverv og julestria! Lorentz Kvammen Leder Human- Etisk Forbund Østfold

HumanØst Side 4 14. august 1814 ble fredsavtalen mellom Sverige og Danmark undertegnet på Konvensjonsgården i Moss. 200 år etterpå gikk humanistene i Moss turmarsj for å feire begivenheten. GLADE TURGJENGERE Styret i HEF Moss og omegn lokallag oppfordret alle medlemmer av lokallaget til å melde seg på Christian Frederik løpet, som går av stabelen hvert år 14. august. Det markerer fredsavtalen som ble framforhandlet i Konvensjonsgården i Moss 14. august 1814. Det var en glad gjeng humanetikere som deltok på den 10 kilometer lange trim/ vandreløypa i Moss. Vi ønsket å reklamere for HEF og iførte oss kledelige T-skjorter med humanistsymbol. Det var masse folk i byen under disse festdagene, og hyggelig for oss å være synlig i bybildet på denne måten. Sola skinte og folk heiet langs løypa. Vi hygget oss alle sammen underveis, og alle fikk medalje! Begivenheten er selvfølgelig lagt ut på vår Facebook-side: Human-Etisk Forbund Moss og omegn lokallag. Tekst og foto: Tor Egeberg 200 ÅR MED FRED: Denne gjengen fra Moss gikk Christian Fredrik-løpet, som går hvert år for å feire fredsavtalen i 1814. 76 prosent av nordmenn er i år medlemmer i Den norske kirke, og tallet synker for hvert år. Human-Etisk Forbund Moss og omegn lokallag hadde nylig medlemsmøte på Riis Kafé i Møllebyen i Moss. Politisk rådgiver Lars-Petter Helgestad fra Human-Etisk Forbund (HEF) sentralt innledet til debatt om FÆRRE MEDLEMMER I KIRKEN temaet Blåblå regjering og Human-Etisk Forbund; hva innebærer det? Økt HEF-støtte Han ga en god analyse av regjeringas politikk på områder som har betydning for HEFs aktiviteter og medlemmer. Medlemstallet i Den norske kirke synker for hvert år. Dagens regler for statlig støtte fører da til at HEF får økt statlig tilskudd. Regjeringspartienes politikk bygger på tradisjon og kristen kulturarv, liberale tradisjoner, individuelle rettigheter og kristendommen som nasjonal identitetsmarkør. Støttepartiet KrF vil bygge landet med kristendommen

HumanØst Side 5 som kulturarv, mens det liberale Venstre er mer enig med HEF. Ulikt i tros- og livssynsspørsmål Det er tydelig ulike meninger mellom regjeringspartiene og støttepartiene når det gjelder spørsmål om tro og livssyn, særlig statens rolle i slike spørsmål. Lars Petter dro oss gjennom en interessant forståelse av regjeringas plattform om Den norske Folkekirke. Regjeringa har varslet en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn, særlig likebehandling av tros- og livssynssamfunn i forhold til økonomiske tilskudd. Helgestad snakket om grunnlovens 2, som slår fast at kristendommen og humanismen utgjør verdi-grunnlaget som den norske stat er tuftet på. Kristen og humanistisk arv Videre sier den at grunnloven skal sikre demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Regjeringa mener «både samfunn og kirke er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat. Samtidig som 16 handler om fri religionsutøvelse, slår den fast at den evangelisk-lutherske kirke forblir Norges Folkekirke: Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, FELLES LOV FRA 2020: Medlemmer i Moss lokallag er spente på om også kirkens medlemmer skal betale medlemsavgift fra 2020. forbliver Norges Folkekirke og understøttes som sådan af Staten. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje. Felles lovverk i 2020 Videre fikk vi innsikt i et nytt forslag fra Kulturdepartementet om å skille stat og kirke. Den norske kirke blir her et eget rettssubjekt, men er fortsatt et strengt, lovregulert statlig trossamfunn. Dette er tenkt som en overgangsordning 2017-2019. Fra 2020 er planen ett felles lovverk for alle tros- og livssynssamfunn i Norge. Hvis dette blir gjennomført, blir det spennende å se om Den norske kirke samtidig får en form for medlemsfinansiering fra 2020. Et vellykket medlemsmøte, hvor medlemmene også fikk luftet egne meninger og stilt spørsmål om saker de er opptatt av. Tekst og foto: Tor Egeberg Har du lyst til å delta på medlemsmøter og seminarer, som du kan lese om i dette nummeret av HumanØst? Da må du melde inn ditt mobilnummer og/eller din e-post til gunn.hedberg@human.no All informasjon fra lokallag og fylke går via sms eller e-post, og vi håper flest mulig vil registrere seg.

HumanØst Side 6 MENINGSFULL LEKSEHJELP ØNSKER LÆRDOM: Fayhiye Ahmed (26 år) og Faiza Yusuf (29 år) går på Fredrikstad Internasjonale Skole, begge på ungdomsskolenivå, og er glade for at Hans Karlsen og Kirsti Pedersen hjelper dem med leksene. Frivilligsentralen i Fredrikstad har tilbud om leksehjelp til innvandrere, men de trenger flere hjelpere, særlig innen matematikk. -Vi synes tilbudet om leksehjelp er kjempebra, men skulle gjerne hatt mer hjelp med matematikken, sier Fayhiye Ahmed fra Somalia. På flyttefot Sammen med Faiza Yusuf har hun fått hjelp til leksene i to år. I dag er det Kirsti Pedersen som bistår henne, men matematikk er ikke hennes fag. - Vi har størst behov for folk som kan matematikk, helt opp til videregående nivå, men ellers er vi glade for alle som melder seg, sier Inger Marie Solgård, ansatt på Frivilligsentralen i Fredrikstad. For øyeblikket får de som ønsker det hjelp to timer hver onsdag på skolen i Gamlebyen. I midten av desember flytter de inn i lokalene til Institutt for journalistikk, på østsiden. Det betyr mer plass og bedre arbeidsforhold for hjelpere og ansatte. Meningsfullt Birgit Blekken er blant dem som har meldt seg som hjelper på Selbak. - Det er bare snakk om to timer i uka, etter avtale. For meg er det meningsfull fritid, sier den pensjonerte psykologen. Ifølge Solgård er det viktigste at leksehelperne er tålmodige. - Selv om elevene er voksne, befinner mange seg på grunnskolenivå. Det kan ofte være vanskelig å få dem til å forstå. Kontakt Like viktig som undervisningen er kontakten med nordmenn. - Det mangler de, mange av dem er enslige kvinner fra Somalia, sier Solgård. Frivilligsentralen har lokaler både i gågata og på Selbak. De som ønsker å bidra kan henvende seg der det passer best. - Vårt eneste krav er at de skriver under på en taushetserklæring, sier Solgård. Hvis dette frister, er det bare å ringe. Frivilligsentralen i Fredrikstad har 90 99 38 15, Selbak har 99 59 90 29. Tekst og foto: Gunn Hedberg

HumanØst Side 7 VELKOMMEN TIL BOKKAFÉ I BAKGÅRDEN! Halden lokallag har bokkafé som et fast tilbud første onsdag i måneden, et lavterskeltilbud uten forpliktelser. -Vi har en gjeng faste som kommer hver gang, mens andre stikker innom i ny og ne, sier styreleder for Halden lokallag Erling Rennemo-Melsom. Utlån og diskusjon Han vil gjerne se flere medlemmer fra Halden eller omegn på det månedlige treffet. Lokallaget abonnerer på alle bøker fra Humanist forlag. - Dermed har vi bygd opp et lite bibliotek, og bøkene lånes ut og blir levert tilbake disse kveldene, sier Rennemo-Melsom. Møtene er helt uforpliktende. Alle medlemmer får innkalling per e-post eller sms, og det er bare å stille opp uten å melde fra på forhånd. BARE KOM: Medlemmene i Halden som samles rundt bordet i Bakgården leser, låner og diskuterer bøker som lokallaget eier. Bakgården Møtene foregår på restaurant Bakgården i sentrum av Halden. Lokallaget spanderer kaffe og kake. - Vi diskuterer bøkene vi har lest, og snakker ellers om alt mellom himmel og jord som opptar oss i samtida, reklamerer han. Så da er det bare å møte opp, klokka 19 første onsdag i måneden, for en kopp kaffe og en diskusjon om løst og fast, og interessante bøker i særdeleshet. Du kan ellers lese omtale av bøkene på hjemmesiden til Human-Etisk Forbund, www.human.no. Gå litt ned på siden, så finner du lenke til Humanist forlag. Tekst: Gunn Hedberg Foto: Morten Rølling HUMANISTISKE UKER: Styreleder i Halden Erling Rennemo-Melsom og Kai Barnholdt sto på stand i Tistedals-senteret to dager under humanistiske uker, en trivelig opplevelse for begge.

HumanØst Side 8 Regionalt etikkseminar 2014 RETTEN TIL IKKE Å VITE I dag kan en enkel blodprøve eller gentest fortelle mye om framtidig helse. Hvis slike tester rutinemessig blir tilbudt alle gravide, vil antall aborter på foster med avvik øke. Det viser erfaringen fra Danmark, der det knapt blir født barn med Downs syndrom lenger. - Alle ønsker seg et friskt barn, og slike tester kan i dag enkelt bestilles på nett, sier leder for Bioteknologirådet Kristin Halvorsen. dnatesten.no Det er forbudt å genteste andre, men ingen kan hindre at en foretar slike tester utenlands. De er billige, og noen synes det Ifølge forsker Rune Kjeken går utviklingen av genmedisiner raskt. er festlig å teste seg selv. - Men la oss si besteforeldre ønsker å teste barnebarna, før arven fordeles, tenker Halvorsen høyt. Ofte sier ikke slike tester mer enn at du kan være disponert for en sykdom. Hvis mange tar dem kan følgen bli økt press på helsevesenet, fordi alle vil tro at vi er eller kan bli syke. En som får beskjed om livstruende sykdom, vil selvsagt tegne en svær livsforsikring. Det vil ødelegge forsikringssystemet vårt, slik det fungerer i dag. Hvem er mor? Bioteknologirådet blir stilt overfor mange vanskelige, etiske dilemmaer. Skal enslige mødre få assistert befruktning? Når det er lov å donere sæd, hvorfor ikke egg? - Et anerkjent prinsipp i Norge er at moren din er den som har født deg. Det er dessuten en fordel for barn å ha to foreldre, om den ene faller fra, påpeker Halvorsen. Hvis egget kommer fra en annen kvinne, hvem er da moren? - Hvis både egg og sæd er donert, da løsriver vi foreldreskapet, mener hun. Den ytterste konsekvensen av dette er allerede fullt mulig. Du kan bestille egg og sæd på nett, og en livmor i India. FRAMTIDAS BIOTEKNOLOGI: Leder for Bioteknologirådet Kristin Halvorsen ønsker diskusjon om utviklingen som går med sjumilssteg, og særlig om retten til ikke å vite alt om egen framtidige helse. Designbabyer I visse land er det utbredt med abort på jentefoster, fordi tradisjonen sier at gutter er best. Resultatet ser vi i land som India og Kina, der gutter blir stadig mer overtallige. Det neste steget blir å ønske seg barn med spesielt utseende eller egenskaper. Blå øyne og lyst hår er populært, kanskje de skal være musikalske og gode i matte i tillegg? Genteknologien gir mulighet til å skreddersy rådyr medisin til den enkelte. Det krever enorme ressurser av helsevesenet, som uansett er nødt til å prioritere.

HumanØst Side 9 Stamceller Forsker Rune Kjeken ved Legemiddelverket ser at vi allerede i dag er kommet langt når det gjelder bruken av stamceller i medisinen. - I dag kan vi erstatte ødelagt brusk i knær og reparere hornhinner. Det fins stamceller som kan brukes til alle deler av kroppen, sier Kjeken. Dette er metoder som er i startfasen, og det vil ta tid å utvikle dem til medisiner tilgjengelig for alle. De vil dessuten bli så dyre at mange land ikke har råd til dem. Norge har i dag ingen stamcellebehandling av MS-pasienter, men den kan fås i utlandet. Overtallige egg Forskning ved hjelp av overtallige egg er omdiskutert. I dag er det bare lov å bruke slike egg til spesielle formål, som å utvikle metoder for å oppnå graviditet eller finne ny kunnskap for å helbrede sykdom. Genforskere har til nå først og fremst konsentrert seg om forskning på kreft. I løpet av de kommende årene vil flere nye medisiner bli godkjente. Men de er så dyre at bare et mindretall kan få tilgang til dem. Den siste tiden har vi sett hvordan genmodifiserte planter er brukt i kampen mot ebola. Genterapi brukes dessuten mot HIV, og millioner av mennesker har nytte av dem i dag. VIDUNDERLIGE NYE VERDEN HVER SIN SIDE: Robert Rustad (t.v.) frykter utviklingen mot «det perfekte mennesket», Ole Martin Moen mener at deler av menneskekroppen bør kunne skiftes ut, på samme måte som slitte bildeler. Paneldeltager Marit Simonsen i midten. Mens filosofen Ole Martin Moen ser en lysende framtid for oss mennesker ved hjelp av bioteknologi, ønsker humanetikeren Robert Rustad sterkere samfunnskontroll og mer diskusjon rundt utviklingen. -Vi kan snart stanse uønsket aldring og bytte ut feilede organer, akkurat som vi bytter slitte deler på en gammel bil, spår Ole Martin Moen. - Vi har ett kjent forsøk i litteraturen på å skape ett nytt menneske, det ble Frankensteinmonsteret, svarer Robert Rustad. Verdifulle egenskaper Eugenikk er læren om å forbedre kvaliteten på befolkningen, populær i mellomkrigstiden og under nazistene. Mennesker med verdifulle egenskaper skulle avles fram, mens de mindreverdige skulle holdes i sjakk eller utryddes. - Er vi på vei mot å endre hva samfunnet aksepterer når det gjelder sykdom og funksjons-

HumanØst Side 10 hemming, og en grense for hva fellesskapet mener skal behandles, spør Rustad, styremedlem i Human-Etisk Forbund (HEF). Rustad påpeker at HEF er utviklingsorientert og støtter rasjonalitet og vitenskapelige framskritt. Ifølge forbundet skal mennesker kunne bestemme over seg selv og rå over sine egne liv. Framskritt Rustad ser en rekke framskritt med den bioteknologiske utviklingen. Vi kan gjøre menneskers liv bedre fra livets begynnelse, og gi bedre råd og veiledning i løpet av livet. Diagnoser kan stilles tidligere, til og med under graviditeten. Nye legemidler og kroppsdeler gir bedre behandling. - Samtidig rommer utviklingen mange etiske dilemmaer, mener Rustad. Holdninger til sykdom og funksjonshemming endrer seg. Det er lett å tenke at dette kunne vært unngått, at sykdom er personens egen skyld eller ansvar. - Resultatene ser vi allerede, med abort av syke foster. Eller designerbarn, der blant annet kjønn, øyen- og hårfarge kan bestilles. Kan selektere Utviklingsoptimistene har alltid vansker med å forstå de etiske sidene av den teknologiske utviklingen, mener Rustad. - Valgene teknologien åpner for vil bli misbrukt uten sterk styring. Samfunnet må hele tiden vurdere og diskutere bruken av teknologien. - Menneskene trenger ikke lenger bli til ved tilfeldigheter, vi kan selektere bort egenskaper vi ikke ønsker, mener Moen. Allerede forbedret Menneskelivet var likt i millioner av år, før jordbruket og boktrykkerkunsten revolusjonerte det. - Dermed forbedret vi vår kapasitet, og la grunnlaget for dagens utvikling, sier Moen. Gjennomsnittlig levealder lå like lenge på 30 år, mens den i vår vestlige del av verden øker for hvert år. Det er et gode, særlig hvis alderdommen samtidig kan lettes ved å bytte ut dårlige deler, mener Moen. - Er det mulig å fjerne Downs syndrom ved å tilsette noe i drikkevannet til gravide, vil ingen protestere på det. Eksplosiv utvikling Moen mener utviklingen framover vil bli eksplosiv. Selv har han valgt å betale for nedfrysning når han dør, for å kunne vekkes til live når det er mulig. Ifølge Moen er det godt mulig vi akkurat nå lever i den beste av verdener, og at vi bør stanse utviklingen. Innvendingen mot det er Amish-folket i USA et eksempel på. De avsverger alt fra biler til radio. - Det er umulig å se hva vi bør omfavne, og hva vi bør avvise. Det kan bare tiden vise, avslutter Moen. Tekst og foto: Gunn Hedberg Ønsker du å lese flere nyheter om saker Human-Etisk Forbund jobber med? Gå inn på hjemmesiden vår, www.human.no. Der kan du lese om det som rører seg. Velger du fylkeslag Østfold, får du en liten nyhetsoversikt fra Østfold. Alle er velkomne til årsmøtene i sine lokallag. Samtlige blir avviklet i løpet av februar 2015. Du finner tid og sted for ditt lokallag på side 2 i dette bladet. Velkommen!

HumanØst Side 11 Hva skal vi gjøre for å sikre liv på planeten i uoverskuelig framtid, og kan klimakrisen føre til et samarbeid mellom kristne og humanetikere? Human-Etisk Forbunds årlige landskonferanse med overskrift «Engasjere seg eller ei?» ble 11. og 12. oktober arrangert på Quality Airport Hotel Gardermoen. Fra Østfold deltok åtte medlemmer. Landskonferansen 2015 ENGASJERE SEG ELLER EI Global urettferdighet Den første store saken kom lørdag: «Global urettferdighet og hva vi kan gjøre». Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp (NF) hadde en times innledning. Deres første innsats under og etter krig var nødhjelp og å fjerne landminer og andre eksplosiver. Deretter kom den viktige fasen med å hjelpe befolkningen å bygge demokratiet nedenfra. Internasjonalt Vår egen generalsekretær Kristin Mile hadde innledning om «HEFs internasjonale engasjement». Så var det tid for gruppesamtaler og diskusjon. Alle fra Østfold kom i samme gruppe. Hver gruppe hadde en kvalifisert og dyktig samtaleleder. Dette bidro til en åpen og positiv debatt. Kristin Mile bekjentgjorde at PANELSAMTALE: Tom Hedalen (t.v.), Dag O. Hessen og Hans-Jürgen Schorre innledet til debatt om klima og framtid. HEFs Sentralstyre etter en grundig evaluering allerede hadde bestemt at NF skulle være vår samarbeidspartner. Styret vil at HEFs internasjonale bistand skal kanaliseres gjennom dem. Sikre livet Søndag morgen kom så den største saken med en times innledning ved Dag Olav Hessen: «Hva må vi gjøre for å sikre liv på planeten i uoverskuelig framtid?». Hessens bunnsolide saklighet og positive faglighet kom fram - som alltid. Men den energiske og empatiske mannen virket litt sliten og noe resignert. Hans konklusjon var at han ikke var optimist, men at det fortsatt er håp. Noen av oss gråt. Deretter var det panelsamtale med Hans-Jürgen Schorre, seniorrådgiver i Kirkerådet og Tom Hedalen, styreleder i HEF og Dag Hessen. Da foreslo Hessen at det kanskje kunne utvikles et samarbeid mellom kristne enkeltpersoner som følte ansvar for skaperverket og oss HEF-medlemmer!? Tekst: Inge Anzjøn Foto: Kirsti Bergh

HumanØst Side 12 Klimadebatt PÅ KANTEN AV STUPET Human-Etisk Forbund i Fredrikstad inviterte til debatt på Litteraturhuset, om vår mangel på evne til å gjøre noe som monner for et bedre klima. -Det er et paradoks at jeg ikke får til å engasjere meg i klimadebatten, selv om jeg vet det blir stadig viktigere å handle, sier lege og skribent Elisabeth Swensen. Handle lokalt Swensen er kommunelege i Seljord, gift med en lokal storbonde som produserer melk og kjøtt. For henne er det lokale fellesskapet viktig, og hennes misjon er først og fremst å bidra til at pasientene overlever best mulig. - Alt som tjener fellesskapet er bra. Det som undergraver det er dårlig, mener Swensen. At økt CO2-utslipp undergraver samfunnet fikk vi nylig illustrert, bokstavelig talt, med flommen på Vestlandet. Andre steder i verden får flom og stigende havnivå atskillig verre følger. - Men det er ikke de rike og friske som dør, i Norge kan vi forebygge, slår Swensen fast. Ateist Swensen har ingen gudstro, og tror derfor ikke at det er Gud som straffer oss for våre handlinger. Samtidig er hun skeptisk til miljøbevegelsen, som ofte framstår som utviklingsfiendtlige. - Jeg tror på utvikling og framskritt. Om jorda har en holdbarhetsdato interesserer ikke meg, det er livet her og nå som angår meg. Hun tviler ikke på at klimaendringene er her, og at følgene av dem blir stadig mer merkbare. Men hun har ingen sans for frykten for en snarlig apokalypse, at jorda går under og vi med den. - Vi har hatt undergangsvisjoner til alle tider, og nå ser det ut SKAPTE DEBATT: Elisabeth Swensen, lege og skribent, fikk opp temperaturen i debatten med sin distanserte holdning til dagens klimadebatt. som økologi er blitt folkets nye opium, mener Swensen. Klimadugnad Klimakamp er på sin plass, men den må være politisk. - Kapitalismen har økt forbruk som mål og mening. Den som vil være klimaaktivist må samtidig være antikapitalistisk, mener hun. Mange møtte fram til debatten på Litteraturhuset i Fredrikstad. Flertallet av dem som tok ordet er uenige med Swensens holdning. - Det er stor forskjell på tidligere tiders tro på dommedag og dagens klimadebatt. Nå kan vi vitenskapelig slå fast at det ender med forferdelse, om vi ikke handler raskt, mente flere. FULLT: Mange møtte opp i Litteraturhuset for å diskutere klima. Tekst og foto: Gunn Hedberg

HumanØst Side 13 SOMMERENS HØYDEPUNKT Verdenskongressen i Oxford var sommerens humanistiske høydepunkt TO FRA ØSTFOLD: Joelle og Lorentz Kvammen fra Halden var interesserte i materiell fra The International Humanist and Ethical Union (IHEU), som dokumenterer overgrep mot ikke-troende verden over. Frihet til å tenke og uttrykke sine meninger er en selvfølge i Norge, særlig innenfor tema religion og livssyn. I lille Norge leter vi etter andre humanistiske utfordringer å problematisere og diskutere. På verdenskongressen fikk vi som var tilstede til fulle bekreftet og illustrert hvilke store utfordringer humanister står overfor på helt selvfølgelige menneskerettigheter. Farlig Å uttrykke mangel på tro eller stille kritiske spørsmål til religiøse forestillinger er mye mer kontroversielt og i mange land farligere enn å «banne i den norske kjerka». Vi fikk utrolig mange sterke eksempler på hvilke utfordringer humanister står overfor i deler av verden der religionene står sterkt og demokratiene er svake. For egen del ga Peter Tatchells og Taslima Nasreens innlegg sterke inntrykk. En stor begivenhet var også møtet med Richard Dawkins, forfatteren av suksessboka The God Delusion. Perfekt ramme Oxford som ramme rundt kongressen var perfekt. Vandringene mellom det berømte Sheldonian Theatre og Examination Schools i ekte engelsk universitetsmiljø satte den humanistiske tanken I fokus. Det må innrømmes at inspektør Morse også var med på lasset. Også Østfold Den internasjonale humanistkongressen holdes hvert tredje år. På årets kongress var humanister fra over 60 land samlet under fanen til The International Humanist and Ethical Union (IHEU). Østfold var sterkt representert med sine seks delegater fra lokallagene i Halden, Sarpsborg og Moss. Tekst og foto: Bjørn Gudevold

HumanØst Side 14 NAVNEFEST OG KONFIRMASJON I LOKALLAGENE Å delta på en navnefest koster i 2015 kr 800 for barn der minst én av foreldrene er medlem i HEF, kr 1.900 der ingen er medlemmer. Det er 25 prosent rabatt for søsken som har navnefest samtidig. Påmeldingen til konfirmasjonen 2015 er avsluttet, totalt er 570 påmeldte. For informasjon på dagtid: Kontakt Human-Etisk Forbund Østfold, tlf 69 31 71 65. NB: Vi har påmelding til navnefest, konfirmasjon og vigsel på nett, www.human.no, velg Østfold seremonier påmelding humanistisk navnefest/konfirmasjon/vigsel. OVERSIKT NAVNEFEST 2015: Lokallag Dato Sted og tid Fredrikstad 17. januar, 9. mai og 19. september BBlå Grotte kl 12 (hvis mange barn også kl 14) Moss 6. juni og 31. oktober Kammersalen kl 12 (hvis mange også kl 14) Indre Østfold 2. mai og 10. oktober Kulturhuset i Askim kl 12 (hvis mange også kl 1330) Sarpsborg 18. april og 7. november Rådhuset, kl 12 (hvis mange også kl 1330) Halden 25. april og 31. oktober Brygga Kultursal kl 12 KONTAKTPERSONER FOR NAVNEFESTER I ØSTFOLD 2015: Navn e-post Mobil Sarpsborg: Ane Røste aneroste@hotmail.com 95 79 77 50 Moss: Linda Andal lindandal@gmail.com 45 00 86 41 Indre Østfold: Brit Haugbro bhaugbro@hotmail.com 95 81 62 39 Halden: Kari Sørlie og Wenche Erichsen Fredrikstad: Tore Willy Adamsen afskari@gmail.com ; werichsen@online.no 91 63 51 73 99 44 38 46 fredrikstad@human.no 90 55 66 65 KONTAKTPERSONER FOR KONFIRMASJON I ØSTFOLD 2015: Navn e-post Mobil Sarpsborg: Madelen Huuse Piperud madelenhp@gmail.com 90 61 09 52 Moss: Mari Funk mari.funk1@gmail.com 92 20 61 29 Indre Østfold: Caroline Ruyter truyter@online.no 90 87 21 26 Halden: Lene Gløboden og Linn E. R. Andersen lene.globoden@gmail.com linn.rokke.andersen@gmail.com 92 62 34 34 95 15 26 27 Fredrikstad: Anna-Lena Ruud annaruud@online.no 95 78 65 27 Hvis du ønsker informasjon om møter og seminarer fra oss, meld inn din e-post og mobilnummer til: ostfold@human.no OBS: Tid og sted for årsmøter i lokallagene i 2015 ligger på nett!

HumanØst Side 15 ADRESSER OG TELEFONNUMMER TIL HUMAN- ETISK FORBUNDS LOKALLAG I ØSTFOLD: Østfold Fylkeslag Telefon: 69 31 71 65, man-tors kl 9-15 Post- og besøksadresse: Nygaardsgt 3, 1606 Fredrikstad E-post ostfold@human.no Lorentz Kvammen, fylkesleder, 90 16 03 77, lorkva@ostfoldk.no Fredrikstad Lokallag Nygaardsgt 3, 1606 Fredrikstad Tore Willy Adamsen, leder, 90 55 66 65 Humanistisk navnefest: Tore Willy Adamsen, 90 55 66 65 Humanistisk konfirmasjon: Anna-Lena Ruud, 95 78 65 27 For vigsel og gravferd: Kontakt fylkeskontoret Indre Østfold Lokallag Hammerveien 38, 1870 Ørje Jørgen Sæterdal, leder, 95 87 07 66 Humanistisk navnefest: Brit Haugbro, 95 81 62 39 Humanistisk konfirmasjon: Caroline Ruyter, 90 87 21 26 For vigsel og gravferd: Kontakt fylkeskontoret Sarpsborg Lokallag Pb 290, 1702 Sarpsborg Berit Smedsrud, leder, 91 14 93 58 Humanistisk navnefest: Ane Røste, 95 79 77 50 Humanistisk konfirmasjon: Madelen Huuse Piperud, 90 61 09 52 For vigsel og gravferd: Kontakt fylkeskontoret Moss Lokallag Postboks 86, 1501 Moss Gry Cindahl, leder, 45 50 11 51 Humanistisk navnefest: Bjørn Gudevold, 99 79 56 05 Humanistisk konfirmasjon: Mari Funk, 92 20 61 29 For vigsel og gravferd: Kontakt fylkeskontoret Halden Lokallag Rognalleen 7, 1777 Halden Erling Rennemo-Melsom, leder, 45 42 73 98 Humanistisk navnefest: Wenche Erichsen, 91 63 51 73 og Kari Sørlie, 99 44 38 46 Humanistisk konfirmasjon: Lene Gløboden 92 62 34 34 og Linn E. R. Andersen 95 15 26 27 For vigsel og gravferd: Kontakt fylkeskontoret Gå inn på hjemmesiden vår: www.human.no og velg Østfold, så finner du navn og e- post til samtlige tillitsvalgte i alle lokallag i Østfold.

Returadresse: Human-Etisk Forbund Østfold Fylkeslag, Nygaardsgaten 3, 1606 Fredrikstad HØSTENS NAVNEFEST I BRYGGA KULTURSAL I HALDEN: Pyntet sal, pyntete gjester, vakker sang, flott tale og god stemning. FOTO: KARI SØRLIE HumanØst ønsker alle sine lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Møklegaard Print Shop 69 35 49 99 - www.mprint.no