FAGGRUPPE MATRIKKEL 28.10.14. Innspill til dagsorden fra storkommunegruppa, punkt 4 Foreslått løsning med omnavning av tvist til uavklart er ikke besluttet. Kun forslag til lufting. Det henvises til «Nytt i matrikkelen versjon 3.1» på Kartverkets hjemmeside (18.02.14). Her har KV innført «ikke mulig å bruke Fiktiv grense/hjelpelinje». Dvs. det skal bare benyttes «Faktiske grenser». Vi ber om en orientering om hvorfor dette er innført og konsekvensene etter dette. Ytre grenselinje ut i sjø må derfor bli «faktisk grense» Det samme gjelder for grenser utenfor område som ble ØKkartlagt.
HJELPELINJE FIKTIV Føringsinstruks og Se eiendom
ONDETS / GODETS ROT..krav til grenser Versjon 3.1.0 18.02.2014
HVORFOR INNFØRT (1) Lovkrav til faktiske grenser; hjemmelsgrunnlag ML 33 Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve. ML 34: Merking og måling av grenser I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Noen unntak videre i 34 og i 10 fjerde ledd til krav om merking og måling. Men fortsatt krav om faktisk grense
HVORFOR INNFØRT (2) Praksis i strid med forskriften (MUF) Hovedregelen ved oppretting av ny enhet i matrikkelen er at enhetens grenser skal være målt og skal registreres samtidig. Unntaket ligger i matrikkelforskriften 25 Oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (MUF). "Søknaden skal være begrunnet og være vedlagt et kart som viser en fullstendig oversikt over samtlige grenser for enheten på en tilstrekkelig nøyaktig og entydig måte slik at foreløpige grenser kan føres inn i matrikkelen samtidig med at enheten blir opprettet. Særlige grunner: MD 2.2.2011 (kun en) Unntak jordskifte jf ML 10 femte ledd Sett praksis der det er syndet mot kravet til faktiske grenser
HVORFOR INNFØRT (3) Eksisterende matrikkelenheter Krav til faktiske grenser i lov / klient også ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn jf ML 13 og MF 31 Grenseforløp registreres samtidig med at enheten blir opprettet i matrikkelen Men ikke krav til merking og måling jf MF 40 første ledd: Kart som brukes som grunnlag for føring av grenser for umatrikulert grunn eller jordsameie i matrikkelen, skal være basert på best tilgjengelig offentlig kartverk. Retting: Hjelpelinjer håndteres som grense mht varsling, underretning osv. ML 17, 19 og 26, pluss prinsipputtalelse fra MD i 2012 Hjelpelinjer erstattes med grenser (hovedregel)
HVORFOR INNFØRT (4) / KONSEKVENSER (1) Klientens kontroll mot fiktive hjelpelinjer ble innført som en konsekvens av MUFèr med fiktiv avgrensning (åttekanter) Grenser klarlegges i delingstillatelsen. Pbl 21-9. Yttergrense? Andre konsekvenser som for yttergrense i sjø og områder utenfor ØKdekning er nok mer utilsiktet. Men lovkravet om grenser er klart. Utfordringer ved registrering av yttergrense i sjø og områder utenfor ØK-kartlegging Får vi opprettet/endret enheter uten at det som legges inn er klare grenser?
KONSEKVENSER (2) ML 10 Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ot.prp. 70: Bokstav c siktar spesielt til forhold der det ikkje er formålstenleg å merkje bestemte grenser, f.eks. i sjø eller mot opparbeidd gate med fortau. Dette kan òg gjelde måling av yttergrenser for eigedomsretten, f.eks. i sjø.
MULIGE LØSNINGER (1) 1. Faktiske grenser i tråd med tillatelse etter pbl 2. Kun bruk av kvalitetskoding på teiggrense (målemetode / stedfestingsnøyaktighet) 3. Navne om eksisterende egenskap tvist til uavklart teiggrense 4. Innføre ny egenskap i tillegg til tvist 5. Ny(e) kode(er) der grense følger terrengdetalj: "Vassdragsloven/Rettspraksis 6. Ny(e) kode(er) for hjelpelinje: Yttergrense i sjø 7. Reversere kontroll mot fiktiv hjelpelinje
MULIGE LØSNINGER (1) Teiggrenser (føringsinstruksen) Følgende regler gjelder for egenskaper på teiggrenser: Kvalitet skal bare lagres på teiggrenser når kvaliteten på selve teiggrensen er dårligere enn på grensepunktene den består av. Det gjelder ofte når det er ukjent/dårlig bestemt forløp mellom to målte grensepunkt. Datafangstdato er i utgangspunktet bare for konverterte data, men kan benyttes hvis kommunen ønsker det. Følger terrengdetalj brukes der den reelle grensen (ikke hjelpelinjer) følger terrengdetalj. Dette gjelder både vanlige teiggrenser, og "kurver". Hjelpelinjetype brukes der det er registrert en fiktiv avgrensing (hjelpelinje) i stedet for reelle grenser. Dette gjelder både vanlige teiggrenser, og "kurver". Hjelpelinjetype og Følger terrengdetalj kan derav ikke registreres på den samme Teiggrense Egenskapen omtvistet benyttes der teiggrensen er omtvistet. Hvis mulig registreres alle påstander og teigen som dannes merkes som omtvistet. Hvis teiggrensen faller sammen med en administrativ grense skal type administrativ grense angis. uavklart
TEIGGRENSER (1) Uavklart Utkast
TEIGGRENSER (2) Kommunens tillatelse etter pbl. er styrende for nye grenser. Bør være så god at den lar seg føre. Kun nabogrenser eller også yttergrense? Partenes påstander og framlagte dokument styrende for eksisterende grenser. Yttergrense følger rettspraksis Teiggrense uavklart (lilla). Stedfestingsnøyaktighet etter godt kommunalt skjønn (0.5m?, 2m?, 5m?, 10m?)
GRENSEPUNKT (1) retningspunkt, umerket punkt
GRENSEPUNKT (2)
UTENFOR ØK-OMRÅDET ML 17, 19 og 26, pluss prinsipputtalelse fra MD i 2012 Hjelpelinjer erstattes med grenser (hovedregel)