Høringsnotat - utkast til forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet for 2013

Høringsnotat kun publisert på Luftfartstilsynets hjemmesider Vår saksbehandler: Telefon direkte: Vår dato: 13. november 2012 Vår referanse: 201203813-29/505/HSA Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat - utkast til forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet for 2013 1. Innledning Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet (heretter gebyrforskriften) har vært endret årlig de siste årene, senest ved forskrift 5. juni 2012 nr. 516. Luftfartstilsynet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet utkast til gebyrforskrift for 2013. Luftfartstilsynet har på bakgrunn av ny gebyrberegningsmodell, basert på selvkostmetoden, gjennomført en analyse av de direkte og indirekte kostnadene innenfor Luftfartstilsynets arbeidsområder. 2. Fastsettelse av gebyrer 2.1 Om beregning av kostnadsgrunnlaget Utkast til gebyrforskrift bygger i stor grad på inneværende års gebyrforskrift, med nødvendige endringer som følge av nye eller endrede oppgaver. Luftfartstilsynet startet i 2009 med en større kartlegging av den enkelte avdelings- og seksjons ressursbruk i tilknytning til ulike arbeidsoppgaver. Denne kartleggingen er fulgt opp med nye intervjuer og innhenting av opplysninger som er utarbeidet i forbindelse med årsplan- og budsjettarbeid for 2012. Relativ tidsbruk estimeres i dagsverk per ansatt/seksjon/avdeling for de forskjellige oppgavetypene. Målet med gjennomgangen er å kvalitetssikre ressursanslag som fremkommet i intervjuene, og identifisere eventuelle endringer i ressursbruk samt kartlegge nye eller endrede oppgaver. Det er også foretatt en gjennomgang av driftskostnader på det enkelte gebyrbelagte området med utgangspunkt i regnskap for 2011 basert på direkte og indirekte kostnader. Luftfartstilsynet er en arbeidsintensiv organisasjon hvor lønns- og personalkostnader utgjør hoveddelen av de totale driftskostnader. Kartlagt ressursbruk fordelt på kategorier/oppgaver er benyttet som kriterium for å fordele de direkte og indirekte kostnadene per 1

oppgave/avdeling/seksjon. Dette er ansett å gi den beste angivelsen av kostnadsfordelingen mellom de ulike områdene. Det er også innført en ny kategori, øvrige oppgaver som ikke er tilsynsrelevant, for mer presis kartlegging av oppgaver som ikke er tilsynsarbeid. Ved beregning av alle kostnader er regnskapstall for 2011 lagt til grunn. Det er videre så langt mulig tatt hensyn til kjente endringer. Tabellen viser hvordan direkte og indirekte kostnader fordeler seg på tilsynsrelaterte oppgaver og oppgaver som ikke er tilsynsarbeid. Oppgaver Budsjetterte kostnader 2013 i mill.kr (2013-kr) 1 Direkte kostnader tilsynsvirksomhet 90,7 Indirekte kostnader tilsynsvirksomhet 49,7 Sum gebyrfinansierte tilsynskostnader 140,4 Direkte og indirekte tilsynskostnader GA/luftsport 4,0 Direkte og indirekte kostnader øvrige oppgaver 45,4 Sum totale kostnader 189,8 Tabell 1: Budsjetterte totale kostnader 2013, basert på regnskap 2011 med kjente endringer per september 2012 Følgende kategorier lagt til grunn ved ressurskartleggingen: a) administrasjon b) kommunikasjon/samfunnskontakt c) analyse d) regelverksutvikling e) internasjonalt arbeid f) øvrige oppgaver som ikke er tilsynsarbeid g) kompetanseutvikling h) annet tilsynsrelevant i) tilsynsoppgaver: virksomhetstilsyn og adgangskontroll Det har ikke vært mulig å kartlegge eksakt ressursbruk til hvert enkeltgebyr. Dette innebærer at medgåtte ressurser på de fleste områder er slått sammen i forbindelse med kartleggingen av tidsbruk. For eksempel er alle operative teoriprøver slått sammen til én kategori. Ved fastsettelse av størrelsen på det enkelte gebyr er kostnaden for gjennomsnittlig tidsbruk for den spesifikke oppgaven lagt til grunn. 1 Inflasjonsjusterte 2011-tall basert på KPI hentet fra Statistisk Sentralbyrå http://www.ssb.no/kt/, prognose prisstigning i 2012 og 2013 på henholdsvis 1,3% og 1,4% 2

2.2 Nærmere om hvilke kostnader som er inkludert i kostnadsgrunnlaget for seksjonen/avdelingen Det er lagt til grunn at en del av det arbeidet som faller inn under begrepet administrasjon, og som utføres av ledere, relaterer seg til Luftfartstilsynets generelle drift. Dette kan for eksempel være arbeid i tilknytning til Luftfartstilsynets budsjett og årsplanlegging. Etter en konkret vurdering er henholdsvis 60 dagsverk for avdelingsdirektører og 10 dagsverk for seksjonsledere tilordnet kategorien administrasjon. Samme antall dagsverk er lagt til grunn for alle avdelinger/seksjoner. Administrasjon av tilsynsoppgavene er kostnadsmessig tilordnet seksjonene, og ressursbruken er tilordnet kategorien annet tilsynsrelevant. Tid brukt av seksjonsledere på administrasjon av tilsynsoppgaver fordeles da forholdsmessig som kostnad på alle aktuelle tilsynsaktiviteter. Direkte og indirekte kostnader knyttet til kommunikasjon/samfunnskontakt, analyse, regelverksutvikling, internasjonalt arbeid, samt kategorien øvrige oppgaver som ikke er tilsynsarbeid, inngår ikke i kostnadsgrunnlaget for beregning av gebyrer. I sistnevnte kategori inngår for eksempel utredningsoppdrag fra Samferdselsdepartementet. Det varierer mellom de ulike fagområdene hvilke krav som stilles til løpende kompetanseutvikling for avdelingens/seksjonens ansatte. Kostnader knyttet til kompetanseutvikling er derfor fordelt forholdsmessig på den aktuelle avdelingens/seksjonens tilsynsaktiviteter. Fagseksjonene utfører en del faglig arbeid som ikke direkte kan relateres til den enkelte gebyrbelagte myndighetshandling, men som likevel er en del av seksjonens arbeidsoppgaver. Omfanget av dette generelle arbeidet varierer mellom seksjonene, og kostnadene er fordelt forholdsmessig på tilsynsoppgavene. Eksempler på dette er informasjonsmøter med aktørene på området, utarbeidelse og vedlikehold av prosedyrer, oppfølging av ulykker og hendelser og annet safetyarbeid. Tilsynsoppgavene består av adgangskontroll og virksomhetstilsyn. Gebyret for de ulike adgangskontrollene skal dekke faktiske kostander med arbeidet med den konkrete tillatelsen samt andel av indirekte kostnader. I mange tilfeller, fordi kostnadene varierer sterkt fra sak til sak, påløper det gebyr etter regning. Etter Luftfartstilsynets oppfatning vil det kunne være til fordel for brukerne at det påløper gebyr etter regning, da søker gjennom å oversende komplett søknad med all nødvendig dokumentasjon, vil kunne bidra til å redusere gebyrkostnadene. Luftfartstilsynet bruker mye tid på å etterspørre dokumentasjon, i tillegg til at det i seg selv medfører merarbeid at dokumentasjon oversendes i mange forsendelser, til dels over lang tid. For enkelte typer adgangskontroller er faste gebyrsatser ansett å være mest hensiktsmessig på grunn av stor saksmengde og tilnærmet ensartede saker, for eksempel på områder som sertifikat og bakgrunnssjekk. I hovedsak er det slik at årsgebyret skal dekke de direkte kostnadene ved virksomhetstilsynet samt andel av indirekte kostnader. Årsgebyret dekker tiden benyttet under selve virksomhetstilsynet, forberedelser, reise, etterarbeid og utarbeidelse av rapport, oppfølgning av avvik mv. Årsgebyret skal også dekke administrativ oppfølging, for eksempel henvendelser på telefon, e-post og brev gjennom hele året samt, i de fleste tilfeller, fornyelse av tillatelsen de årene hvor dette er aktuelt. De indirekte kostnadene kan ikke tilbakeføres til et bestemt gebyr, men er å anse som 3

Luftfartstilsynets felleskostnader. Følgende regnes som indirekte kostnader: Alle driftskostnader som relaterer seg til Luftfartstilsynet som helhet, for eksempel husleie, strøm, telefoni og datakostnader. Den andel av avdelingenes og seksjonenes administrasjon som angår Luftfartstilsynets generelle drift. Fellesadministrative lønnskostnader, som personal, økonomi, arkiv, IT osv. De indirekte kostnadene er fordelt forholdsmessig på faktisk medgått ressursforbruk knyttet til tilsynsrelaterte oppgaver og de oppgavene som ikke inngår i kostgrunnlaget for gebyrene. De indirekte kostnadene er altså fordelt på samtlige oppgaver og ikke kun tilsynsoppgavene. Som indirekte kostnad regnes også kostnader knyttet til drift av luftfartsdirektørens stab. Enkelte kostnader relatert til saksbehandlingen i juridisk avdeling er fordelt og belastes gebyrbelagte oppgaver, i hovedsak saksbehandlingen i Norges luftfartøyregister og lisens/driftstillatelse. 2.3 Nærmere om kostnader knyttet til oppgaver som ikke gebyrfinansieres For 2013 er fordeling av de totale kostnadene endret i forhold til tidligere år, blant annet på bakgrunn av innføring av ny kategori i ressurskartleggingen; øvrige oppgaver som ikke er tilsynsrelevant. En del ressursbruk som tidligere var kategorisert under de øvrige områdene, er nå lagt inn under denne kategorien. Dette er gjort for å få bedre oversikt over oppgaver som ikke er tilsynsarbeid, men som likevel ikke naturlig kommer inn under de tidligere fire kategoriene kommunikasjon og samfunnskontakt, analyse, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Avvikene mellom 2012 og 2013 skyldes variasjoner i ressursbruk over tid. Reduksjonen i kostnader knyttet til kommunikasjon og samfunnskontakt skyldes at en del oppgaver som tidligere ble vurdert inn under denne kategorien, nå inngår i tilsynskategorien. Dette gjelder for eksempel deltakelse i informasjonsmøter i markedet, informasjon i forbindelse med innføring av nytt regelverk og en del generell kommunikasjon med aktørene. Videre er noe ressursbruk knyttet til oppfølging av ulykker og hendelser som tidligere har blitt kategorisert under analysearbeid, nå vurdert som en del av tilsynsarbeidet. 4

Oversikt over kostnader i tilknytning til Luftfartstilsynets øvrige oppgaver, dvs. ikke tilsynsbaserte oppgaver: Øvrige oppgaver Lagt til grunn for gebyrforskrift 2012 i mill.kr Inflasjonsjusterte direkte og indirekte kostnader 2013 i mill.kr (2013-kr) 2 Kommunikasjon og samfunnskontakt 11,8 6,8 Analyse 12,0 8,6 Regelverksutvikling 12,0 8,8 Internasjonal deltakelse 13,5 16,7 Øvrige oppgaver som ikke er tilsynsrelevant 4,5 Sum øvrige kostnader 49,3 45,4 Tabell 2: Budsjetterte direkte og indirekte kostnader øvrige oppgaver 2013, basert på regnskap 2011 med kjente endringer september 2012 2 Tallene for 2012 og 2013 er ikke sammenlignbare som følge av innføring av ny beregningsmodell for 2013. Inflasjonsjusterte 2011-tall basert på KPI hentet fra Statistisk Sentralbyrå http://www.ssb.no/kt/, prognose prisstigning i 2012 og 2013 på henholdsvis 1,3% og 1,4% 5

2.4 Oversikt over direkte og indirekte tilsynskostnader For å oppnå bedre samsvar mellom inntekter og kostnader per gebyrområde, foreslås en del endringer i gebyrsatser. Tabellen gir et bilde av inntekter i 2011 samt beregnede direkte og indirekte tilsynskostnader på de ulike områdene, basert på regnskapstall for 2011 med kjente endringer. Videre fremkommer anslag inntekter for 2013. Nye gebyrsatser er beregnet slik at gebyrinntektene på de ulike områdene så langt det er mulig skal dekke samlede kostnader per gebyrområde. Der det tidligere har vært over-/underdekning er dette forsøkt utjevnet. Tilsynsoppgaver/gebyrområder Inntekter 2011 i mill.kr (2013-kr) 3 Inflasjonsjusterte direkte kostnader 2013 i mill.kr (2013-kr) 3 Inflasjonsjusterte indirekte kostnader 2013 i mill.kr (2013-kr) 3 Inntekter budsjettert 2013 i mill.kr Flymedisin 5,8 4 2,5 1,7 4,2 Norges luftfartøyregister 2,4 2,1 0,9 2,4 Tekniske gebyrer 33,5 19,2 9,8 29,9 Flytekniske sertifiktater og teori 1,2 1,8 1,0 1,3 Innleie luftfartøy 2,2 1,0 0,5 3,0 Operative sertifkater og teori 17,3 11,9 5,3 18,1 Simulatorer 2,6 1,6 0,7 2,8 Selskaper, AOC/lisens/driftstillatelser 13,6 19,9 9,7 24,2 Flyplasser, konsesjoner 10,0 4,9 4,5 11,7 Skoler/utdanningsorganisasjoner 2,4 3,2 1,7 4,0 Flysikring/LTT og FNT 18,5 13,9 7,5 21,0 Security 11,0 8,7 6,4 17,8 Sum 120,5 90,7 49,7 140,4 GA/luftsport 2,8 1,2 4,0 Totalsum 120,5 93,5 50,9 144,4 Tabell 3: Budsjetterte direkte og indirekte kostnader tilsyn 2013, basert på regnskap 2011 med kjente endringer september 2012 3 Inflasjonsjusterte 2011-tall basert på KPI hentet fra Statistisk Sentralbyrå http://www.ssb.no/kt/, prognose prisstigning i 2012 og 2013 på henholdsvis 1,3% og 1,4% 4 Faktisk inntekt 5,8 millioner. Av dette utgjorde 3,7 millioner som ble utbetalt til Flymedisinsk institutt for å dekke flymedisinske undersøkelser. Ordningen opphørte i september 2011. 6

Sum direkte og indirekte kostnader, når GA ikke er hensyntatt, er 140,4 millioner. Totale kostnader for GA er 4 millioner. Sum direkte og indirekte kostnader for tilsynsområdet er 144,4 millioner. 3. Detaljert gjennomgang av forslag til gebyrforskrift Forslag til gebyrforskrift bygger i stor grad på gjeldende gebyrforskrift. Som følge av ressurskartleggingen og fastsetting av kostnadsgrunnlaget for det enkelte gebyr/de enkelte gebyrområdene, foreslås det endringer i en rekke gebyrsatser. Endringene foreslås for å sikre bedre samsvar mellom kostnader knyttet til arbeidet på området og gebyrinntekten. Til tross for at enkelte gebyrsatser foreslås økt betydelig, har det fortsatt ikke vært mulig å oppnå fullstendig kostnadsdekning på alle områder. Dette har som konsekvens at det på noen områder isolert sett fortsatt er en overdekning. Alle inntektsberegninger er gjort på grunnlag av erfaringstall og kjente endringer. Siden antallet søknader vil kunne variere fra år til år, vil også beregnet inntekt på de ulike områdene variere i tråd med aktiviteten. Kostnaden vil på kort sikt likevel være den samme, siden endringer i personellressurser vil måtte skje over tid. Under gjennomgås alle endringer som foreslås i forskriften. I utkast til gebyrforskrift som er vedlagt høringen, er endringer i forskriftsteksten markert med rød skrift. Hvor det foreslås at bestemmelser skal utgå, er dette markert med rød skrift samt en gjennomgående strek gjennom teksten. Kapittel 1. Innledende og generelle gebyrbestemmelser 4 Nærmere om gebyr etter regning Timesatsen for gebyr etter regning foreslås endret til kr 1 130. Økningen utgjør om lag 25% og er nødvendig for å dekke beregnede gjennomsnittskostnader for et timeverk. Det er på det rene at beregnet timekostnad de forutgående år har vært satt for lavt, og dette er årsaken til den foreslåtte prosentvise store økningen. Kapittel II. Luftfartøy 11 Om gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister I tredje ledd foreslås det at gebyret for forhåndsvurdering av dokumentasjon økes med om lag 5% til kr 1 370. Øvrige gebyrer foreslås ikke økt. 12 Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. Alle gebyrsatser foreslås økt med 5%. 13 Gebyr for registrering av pantedokument og andre rettigheter Alle gebyrsatser foreslås økt med 5%. 14 Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/permit to Fly for ikke-ervervsmessig luftfartøy som nevnt i forordning (EF) nr. 15925/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II (Annex IIfartøy) Det foreslås en ny og forenklet struktur for 14 og 16. Det foreslås nye vektkategorier bedre tilpasset dagens tekniske regelverk, i tillegg til at tillegget for vekt ut over en viss minstevekt tas 7

ut. Det foreslås imidlertid ikke helt samsvarende vektkategorier for 14 og 16. Endringen innebærer at nær alle vektkategoriene har fått redusert gebyr, samtidig som den nye strukturen er enklere slik at det blir lettere for den enkelte eier å se hva gebyret faktisk vil være. For å kunne fastsette lavere faste satser, er det inntatt et nytt tredje ledd om at kostnader knyttet til besiktigelse og prøveflyging påløper etter regning. Gebyrsatsen for seilfly, motorseilfly, ballong, selvbygde luftfartøy og historiske luftfartøy foreslås økt med 5%. Den foreslåtte faste gebyrsatsen innebærer at gebyret for motordrevet luftfartøy opp til 1000 kg er økt med 5%. Det foreslås følgende satser: Foreslått nytt gebyr Seilfly, motorseilfly, ballonger 4 100 Motordrevet luftfartøy opp til 1200 kg 5 300 Motordrevet luftfartøy fra 1 201-2 000 kg 7 500 Motordrevet luftfartøy fra 2 001 5 700 kg 12 000 Motordrevet luftfartøy fra 5 701 12 000 kg 30 000 Motordrevet luftfartøy over 12 001 kg 50 000 Selvbygde luftfartøy 5 300 Historisk luftfartøy 5 300 15 Gebyr for utstedelse av Airworthiness Review Certificate (ARC) Alle gebyrsatser foreslås økt med 5%. 16 Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/permit to Fly Airworthiness Review Certificate (ARC) Som nevnt ovenfor foreslås ordningen med tillegg per påbegynt 100 kg ut over fastsatt minstevekt, ikke videreført. Den foreslåtte endringen innebærer at årsgebyret for nær alle fartøy reduseres. Årsgebyret for seilfly, motorseilfly og ballong foreslås økt med 10%. Årsgebyret for selvbygde luftfartøy og historiske luftfartøy foreslås ikke endret. Det foreslås følgende satser for årsgebyr: Foreslått nytt gebyr Seilfly, motorseilfly, ballong 1 660 Motordrevet luftfartøy t.o.m. 1000 kg 4 500 Motordrevet luftfartøy fra 1 001 t.o.m. 2000 kg 5 500 Motordrevet luftfartøy fra 2 001 t.o.m. 5700 kg 9 500 Motordrevet luftfartøy fra 5701 t.o.m. 10 000 kg 35 000 Motordrevet luftfartøy fra 10 001 t.o.m. 30 000 kg 48 000 Motordrevet luftfartøy fra 30 001 t.o.m. 50 000 kg 65 000 Motordrevet luftfartøy fra 50 001 t.o.m. 100 000 kg 92 000 Motordrevet luftfartøy over 100 000 kg 150 000 Selvbygde luftfartøy 3 240 Historiske luftfartøy 3 240 Den samlede reduksjon i inntekter knyttet til årsgebyr utgjør om lag 5,2 millioner. 8

18 Gebyr for andre tekniske godkjenninger mv. Alle gebyrsatser med unntak av duplikat for reisedagbok, foreslås økt med om lag 5%. Kapittel III. CAMO og flyverksted mv. 19 Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som administrer luftfartøy og vedlikehold av disse (CAMO) Gebyrene for første gangs godkjenning foreslås økt som følger: Foreslått nytt Endring gebyr Grunngebyr 10 500 25% Tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 13 500 25% MTOW t.o.m. 2 500 kg Tillegg for hver luftfartøymodell/variant med MTOW t.o.m. 2 500 kg 27 700 20% Tillegg for hver luftfartøymodell/variant med MTOW t.o.m. 2 500 kg 44 100 20% Årsgebyrene foreslås økt som følger: Foreslått nytt Endring gebyr Grunngebyr 6 500 25% Tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 9 200 25% MTOW t.o.m. 2 500 kg Tillegg for hver luftfartøymodell/variant med MTOW t.o.m. 2 500 kg 16 400 20% Tillegg for hver luftfartøymodell/variant med MTOW t.o.m. 2 500 kg 25 200 20% 20 Årsgebyr og gebyr for godkjenning av flyverksteder som utfører vedlikehold, modifisering og reparasjon av flymateriell (Part-145/Part M subpart F) Bestemmelsens tredje ledd om at det kun er for godkjenning av flyverksteder som kommer inn under andre ledd bokstav c til og med h hvor det skal betales gebyr etter regning, foreslås ikke videreført. Det foreslås nå at det skal påløpe gebyr etter regning for samtlige første gangs godkjenninger. Alle årsgebyr foreslås økt med 15%. 23 Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell Også her foreslås det at bestemmelsens tredje ledd skal utgå, dvs. at det skal påløpe gebyr etter regning for samtlige første gangs godkjenninger. Alle årsgebyr forslås økt med 15%. 9

Det er isolert sett fortsatt underdekning på områdene CAMO og flyverksted og det vil derfor måtte vurderes økning av disse gebyrene også i årene som kommer. Kapittel IV. Luftfartsselskap mv. 24 Årsgebyr og gebyr for lisens/air Operator s Certificate (AOC) og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet Det er på området operativt tilsyn betydelig underdekning mellom inntekter og kostnader. For å oppnå ønsket utjevning er det nødvendig med en betydelig oppjustering av samtlige gebyrsatser. Underdekningen er særlig fremtredende når det gjelder helikopterselskaper, og den største prosentvise økningen foreslås derfor i tilknytning til årsgebyr driftstillatelse. Når det gjelder konsekvensene dette vil ha for selskapene, må den foreslåtte økningen sees i sammenheng med at det er foreslått betydelig reduksjon i årsgebyrene for luftfartøy ( 16). De foreslåtte endringene i 16 og 24 innebærer en bevisst omlegging slik at gebyrene på hhv. operativt og teknisk område blir bedre i samsvar med kostnadene på disse områdene. Når det gjelder AOC, foreslås samtlige årsgebyr økt med 50%. Når det gjelder driftstillatelse foreslås årsgebyrene fra bokstav a til og med bokstav e økt med 100%, mens de resterende tre kategoriene foreslås økt med 50%: AOC Driftstillatelse a) VFR, opptil 2 000 kg 43 600 15 200 b) VFR, 2 001 5 700 kg 65 400 23 000 c) VFR, 5 701 10 000 kg 91 200 30 600 d) IFR, opptil 2 000 kg 141 600 45 600 e) IFR, 2 001 5 700 kg 184 800 91 400 f) IFR, 5 701 10 000 kg 283 300 100 700 g) IFR 10 001 30 000 kg, under 10 fartøy 593 800 167 900 h) IFR 10 001 30 000 kg, 10-19 fartøy 1 453 000 224 000 i) IFR 10 001 30 000 kg, 20 fartøy eller flere 1 885 000 j) IFR, 30 001 kg eller tyngre, under 10 fartøy 1 885 000 k) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 10-29 fartøy 3 423 000 l) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 30 fartøy eller flere 4 885 000 26 Årsgebyr og gebyr for godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart Det eksisterende faste gebyret for adgangskontroll for operative organisasjoner for ikkeregelbunden luftfart, foreslås endret til gebyr etter regning. Det vil sikre at det blir samsvar mellom kostnader og inntekt ved denne type søknader. Årsgebyrsatsene foreslås økt med 50%. 27 Gebyr for godkjenning av leie av luftfartøy mv. I forbindelse med gjennomføring av forordning (EF) nr. 1008/2008 (forskrift 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS) er regelverket for godkjenning av innleie av luftfartøy endret. Det skal ikke lenger skje noen formell godkjenning ved avtale om utleie av norskregistrert luftfartøy til utenlandske operatører. Luftfartstilsynet vil imidlertid fortsatt måtte 10

utføre en del arbeid i tilknytning til denne type saker, og gebyret foreslås derfor videreført. Arbeidet er i stor grad det samme som tidligere, spesielt i forhold til det arbeidet som må gjøres i forhold til utenlandske luftfartsmyndigheter, med den forskjell at det ikke ender opp med en godkjenning fra Luftfartstilsynet. Det foreslås gebyr etter regning så langt det gjelder arbeid i forbindelse med forlengelse av slik avtale om utleie. Foreslått nytt Endring gebyr Godkjenning av leieavtale 18 450 Ingen Forlengelse av godkjenning av leieavtale 11 100-10% Godkjenning av eierskifte 11 100-10% Godkjenning av avtale om wet-lease 12 300 Ingen Arbeid i forbindelse med utleie 12 300 Arbeid i forbindelse med forlengelse av utleie etter regning Godkjenning av White List 12 900 28 Gebyr for andre operative tillatelser Første ledd er en videreføring av eksisterende bestemmelse om gebyr for søknad om tillatelser til Aerial Work eller lufttransport utenfor landingsplass fra utenlandske luftfartsselskaper. Gebyret foreslås økt med 5%. Det foreslås nytt gebyr for søknad om tillatelse til privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy i Norge. Dette knytter seg til situasjoner hvor personer bosatt i Norge, i forbindelse med import av luftfartøy, søker om tillatelse til å benytte fartøyet uten omregistrering til norsk register i en periode, jf. AIC N 08/03. Det foreslås et nytt gebyr kr 2 000 for behandling av søknad om slik tillatelse. Ved eventuell søknad om forlengelse av perioden, påløper nytt gebyr for behandling av søknad om tillatelse til slik privatflyging. Videre foreslås det i tredje ledd nytt gebyr kr 2 000 for søknad om tillatelse til flygeoppvisning, samt nytt gebyr kr 1 000 for behandling av søknad om tillatelse til enkeltstående flygeoppvisning. 30 Gebyr for tillatelse til flyging i restriksjonsområde Gebyret foreslås økt med 10%. Kapittel V. Sertifikat mv. I forbindelse med gjennomføring av forordning (EF) nr. 216/2008, vil det bli gitt gjennomføringsregler tilknyttet sertifikatområdet. Det er på det rene at det vil skje en del endringer på sertifikatområdet i den forbindelse, men det er per i dag ikke mulig klart å forutse alle virkninger av dette. For å unngå en situasjon hvor det gjøres større endringer som raskt deretter må endres på nytt, foreslås det ingen større strukturelle endringer for 2013. Det foreslås likevel i tilknytning til 31 et nytt andre ledd: Hvor det er fastsatt gebyr for ulike sertifikattyper, omfatter dette alle kategorier innenfor typen. Bestemmelsen skal ivareta nye sertifikattyper som følge av det nye regelverket. 11

32 Gebyr for teoriprøver - piloter Gebyrsatsene for full teoriprøve foreslås økt med 10%, mens satsen for enkeltfag foreslås økt med 5%. Det ventes innført en ny type sertifikat, Light Aircraft Pilots Licence, LAPL, og det foreslås derfor enkelte nye gebyrsatser som skal dekke kostnader i tilknytning til arbeid med dette sertifikatet. Det ligger an til at arbeidet med teoriprøven vil være sammenlignbart med PPL og det foreslås derfor samme gebyrsats som for PPL. 33 Gebyr for ferdighetsprøve (skill test) - piloter Det foreslås innført nytt gebyr for ferdighetsprøve LAPL, se ovenfor. Gebyrsatser for ferdighetsprøver foreslås økt med 10% for å oppnå bedre kostnadsdekning. Videre foreslås kategoriene klasse/typerettighet énpilot/flerpilots operert fly eller helikopter og typerettighet flerpilots operert fly eller helikopter (bokstav d i gjeldende forskrift), slått sammen av effektivitetshensyn. Ny gebyrsats foreslås til kr 6 050. Forslaget innebærer en reduksjon i gebyrsatsen for typerettighet flerpilots operert fly eller helikopter. I forbindelse med høringen av gebyrforskriften for 2012 ble det informert om at det var planlagt at kontrollanthonorarene skulle gjennomgås. Denne gjennomgangen har ikke blitt foretatt ennå. For å oppnå kostnadsdekning på området vil derfor en eventuell økning av kontrollanthonoraret sannsynligvis medføre at gebyrsatsene må økes ytterligere. Gjeldende forskrifts fjerde ledd ( Ved resultat partial pass betales 90% av fastsatt gebyr ved neste ferdighetsprøve. ), foreslås fjernet. Luftfartstilsynets kostnader er de samme, og det er derfor riktig at ordinært gebyr må betales i forbindelse med avlegging av neste ferdighetsprøve. 34 Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) - piloter Satsen for ferdighetskontroll PPL foreslås økt med 10% til kr 1 250. Øvrige satser foreslås ikke endret. 36 Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter Det foreslås at gebyrsatsen for prøve til og utstedelse av instruktørrettighet for FI, CRI, IRI eller akro (første ledd) økes med 10% til kr 5 040. Øvrige satser foreslås ikke endret. Både i første og andre ledd er teksten noe endret, uten at dette innebærer noen realitetsendring. Det foreslås ny bestemmelse som fastsetter lavere gebyr for utstedelse av instruktørrettighet når dette skjer på grunnlag av nasjonalt instruktørbevis for seilfly og ballong. Videre er det foreslått nytt gebyr for prøve og utstedelse av ny kontrollantrettighet med kr 5 040. 37 Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell Gebyrsatsene i bokstav b og d foreslås økt med om lag 50% fra kr 640 til kr 960. Øvrige satser foreslås ikke endret. 38 Gebyr for sertifikat til flygeledere og flygelederelever og autorisasjonsbevis til AFIS/HFIS-fullmektiger Alle gebyrsatser, med unntak av årsgebyr for flygeledere, foreslås økt med 10%. Årsgebyret for flygeledere foreslås imidlertid økt med 33%, da satsen i forbindelse med innføringen av 12

årsgebyret i 2012 var stipulert for lavt. 39 Gebyr for utstedelse av legeattest, medisinske tjenester mv. Gebyr for utstedelse av legeattest i tredje ledd bokstav a foreslås økt med om lag 7% fra kr 560 til kr 600. Øvrige satser foreslås ikke endret. 40 Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser Årsgebyret for registrert lærested (RF), bokstav a, ble i gebyrforskriften for 2012 økt med 25% til kr 5 600. Denne økningen ble varslet i forbindelse med gebyrforskriften for 2011. Årsgebyret for registrerte læresteder foreslås også for 2013 økt med 25% til kr 7 000. Disse økningene, som har blitt gjennomført over tre år, er helt nødvendig for å sikre bedre samsvar mellom faktiske kostnader og gebyrinntekten når det gjelder Luftfartstilsynets tilsyn med flyskoler. Årsgebyret for flygetreningsorganisasjon FTO og TRTO (bokstav b og e), flyteknisk skole (bokstav k) og treningsorganisasjon for kabinbesetning (bokstav j), foreslås alle økt med 50%. Årsgebyret for utdanningsorganisasjon for flygeledere og AFIS/HFIS (bokstav n) foreslås økt med 10%. Satsen i bokstav o foreslås ikke endret. I bokstav o foreslås teksten endret for å klargjøre at det påløper gebyr per godkjent sertifiseringsenhet. Endringen innebærer ingen realitetsendring i hvilke enheter som er omfattet av gebyrplikten. 41 Årsgebyr og gebyr for godkjenning av syntetiske flygetrenere Bestemmelsen er omskrevet uten at bestemmelsens materielle innhold er endret. Satsene for årsgebyr foreslås økt med 10%. Kapittel VI. Flyplass, flysikring og security 42 Gebyr for konsesjon for flyplass Gebyrene for fornyelse av konsesjon for flyplass til offentlig gebyr foreslås redusert med om lag 10% til kr 60 300. Videre foreslås gebyret for fornyelse av konsesjon for flyplass til privat bruk redusert med om lag 10% til kr 14 700. 43 Årsgebyr og gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplasser Årsgebyrene for flyplasser foreslås økt som følger: Foreslått nytt Endring gebyr Bokstav a) - flyplass kat. II eller III 750 000 Ingen Bokstav b) - flyplass kat. I 241 500 12% Bokstav c) ut fra fartøyenes vekt/størrelse 56 400 12% Bokstav d) ut fra spesielle operasjoner mv. 12 800 10% Bokstav f) - øvrige flyplasser 1 100 10% De foreslåtte økningene skal dekke økte kostander i tilknytning til ny inspektørstilling. 13

46 Årsgebyr for tjenesteytere på flysikringsområdet Årsgebyrene foreslås endret som følger: Foreslått nytt gebyr Endring Lufttrafikktjeneste, grunngebyr 315 200 Ingen Kontrolltårn/enhet for innflygingskontroll 231 100 10% Kontrollsentral 315 200 Ingen AFIS/HFIS 84 600 10% Tjenesteyter kun AFIS/HFIS 127 000 10% Flynavigasjonstjeneste, grunngebyr 420 200 Ingen Flyplass, kategori II eller III 525 300 Ingen Flyplass, kategori I 173 300 10% Flyplass, ikke-presisjons 104 000 10% instr.landingssystem MET 231 000 10% AIM 231 000 10% Kontrollflyorganisasjon 39 400 25% 47 Sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, fraktleverandør, sikkerhetsopplæringsorganisasjon, kjent avsender og andre aktører I forbindelse med nye oppgaver i tilknytning til godkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, samt tilsyn med disse, foreslås nye gebyrer for dette arbeidet, jf. nytt tredje og fjerde ledd. Det foreslås at gebyr skal påløpe etter regning, men likevel med minstesatser basert på en vurdering av sannsynlige kostnader knyttet til arbeidet. Så langt det gjelder godkjenning av nytt underkontor hos allerede sikkerhetsgodkjent leverandør, er arbeidet med disse og kostnadene sammenlignbare med tilsvarende godkjenning av nytt underkontor til fraktleverandør, jf. nytt fjerde ledd. Det foreslås derfor samme gebyrsats som for fraktelevrandører. Selve gebyrsatsen foreslås ikke endret. 48 Årsgebyr for lufthavn, luftfartsselskap og sikkerhetsopplæringsorganisasjon Den tidligere bestemmelsen om årsgebyr i tilknytning til securityområdet, foreslås delt i to nye bestemmelser. Årsgebyr for lufthavner, luftfartsselskaper og sikkerhetsopplæringsorganisasjoner er nå samlet i 48. Når det gjelder lufthavnene foreslås det en endring i kategoriene. Tidligere var kategoriene mer enn 10 millioner passasjerer, fra 1-10 millioner passasjerer og færre enn 1 million passasjerer. De nye kategoriene foreslås nå slik at laveste kategori er færre enn 2 millioner passasjerer noe som innebærer at neste kategori vil være mellom 2-10 millioner passasjerer. 14

Videre når det gjelder luftfartsselskapene foreslås det en omlegging fra antall ansatte i selskapet, til at vurderingstemaet er hvilke fartøy som benyttes. Kategorien mer enn 100 ansatte er erstattet med selskap med luftfartøy over 19 seter, eller luftfartøy over 15 tonn MTOW, mens kategorien færre enn 100 ansatte er erstattet med selskap med luftfartøy til og med 19 seter. Når det gjelder luftfartsselskaper som driver med rene fraktfly, er kategorien nå fastsatt til fartøy over 15 MTOW. Alle satser foreslås økt med 50%. 49 Årsgebyr for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, leverandør av forsyninger og kjent avsender Årsgebyrene for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør foreslås økt med 50%. Det foreslås videre at det skal påløpe ett tillegg på kr 5 000 per sted hvor fraktleverandøren er ansvarlig for fysisk sikkerhetskontroll. Luftfartstilsynets kostnader til å føre tilsyn med gjennomføringen av sikkerhetskontroll er betydelige, og markert høyere der hvor det gjennomføres denne type sikkerhetskontroll. Det foreslås derfor et særskilt tillegg for dette, slik at denne kostnaden knyttes mer direkte opp mot de fraktleverandørene som faktisk har ansvar for slik sikkerhetskontroll. Luftfartstilsynets kostnader knyttet til tilsyn med fraktområdet har økt betydelig siste år, og det forventes betydelig tilsynsvirksomhet fra Luftfartstilsynet på området. Det foreslås nye årsgebyr for sikkerhetsgodkjente leverandører av forsyninger, jf. 47. De foreslåtte satsene er basert på et anslag over forventede kostnader med dette tilsynsarbeidet og foreslås beregnet på samme måte som for fraktleverandører ut fra antall kontorer/sted. Det er 2 selskaper som kommer inn under dette regelverket. Årsgebyret for kjente avsendere foreslås økt med 20% fra kr 1 000 til kr. 1 200. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Direkte kostnader per avdeling Det er ikke mulig å gi en fullstendig oversikt over kostnader spesifikt per avdeling, da enkelte avdelingsrelaterte driftskostnader føres på felles koststed. Oppgitte tall under inkluderer derfor kun samlede lønns- og driftskostnader for tilsynsavdelingene. Kostnadene er i henhold til internregnskap for 2011. Samlet lønns- og driftskostnader for Teknisk avdeling om lag 22,6 millioner i fjorårets høringsnotat var Operativ avdeling, seksjon for allmennfly inkludert i oppgitt kostnad Samlet lønns- og driftskostnader for Operativ avdeling om lag 22,2 millioner unntatt seksjon for utdanning og seksjon for allmennfly Samlet lønns- og reisekostnader for Operativ avdeling, seksjon for utdanning om lag 12,4 millioner 15

Samlet lønns- og reisekostnader for Operativ avdeling, seksjon for allmennfly om lag 3,1 millioner Samlet lønns- og driftskostnader for Flyplass- og flysikringsavdelingen om lag 26,1 millioner Samlet lønns- og driftskostnader for Securityavdelingen om lag 8,9 millioner 4.2 Nærmere om Luftfartstilsynets kostnader Luftfartstilsynet hadde i 2011 en samlet bevilgning på 185,4 millioner. Ordinære bevilgede midler utgjorde 179,6 millioner, overførte midler fra 2010 var på 6,34 millioner og tilleggsbevilgning med hensyn til lønnskompensasjon var på 1,3 millioner. Derimot ble den ordinære bevilgningen redusert med kr 1,84 millioner, som følge av at flymedisinske undersøkelser ble direkte fakturert av Flymedisinsk Institutt (FMI) fra 1. september 2011. Luftfartstilsynets lønns- og personalkostnader utgjorde 113,1 millioner, som er en økning på 1,6 % fra 2010. Lønnsutgiftene utgjorde en relativ andel på 57,4 % av Luftfartstilsynets samlede utgifter i 2011 som totalt var på 197 millioner. Dette ga en samlet merkostnad på om lag 11,5 millioner. Tar man hensyn til totale refusjoner på 11,7 millioner har det imidlertid vært et samlet mindre forbruk på rundt to hundre tusen kroner, som vil bli søkt overført til 2012. Reisekostnadene har vært stabile de tre siste årene og utgjorde i 2011 23,2 millioner, noe som utgjorde en relativ andel på 11,8 % av de totale kostnadene. Kostnader tilknyttet innleide tjenester har økt fra 5,4 millioner i 2009 til 9,3 millioner i 2011, og utgjorde en relativ andel på 4,8 % av de totale kostnadene siste år. Mye av økningen kan relateres til implementering av nytt fagsystem (EMPIC). Andre driftskostnader utgjorde i 2011 44,6 millioner, noe som er en økning på 11,1 % fra 2010 og en relativ andel på 22,7 % av Luftfartstilsynets totale kostnader i 2011. Økningen kan i stor grad relateres til økt husleie i følge med flytting inn i nytt bygg, samt en måneds ekstra husleie i kontorlokalene ved Bodø lufthavn og Dreyfushammeren. Av de totale driftskostnadene i 2011 ble 66,6 % dekket av gebyrinntekter. Dekningsgraden er omtrent på samme nivå som i 2010, mens inntektene i 2011 økte med om lag 10 millioner. 16

Luftfartstilsynet har kontinuerlig fokus på effektivisering av tilsynsvirksomheten for å redusere kostnadene. Samferdselsdepartementet vil gjennomføre et benchmarkingprosjekt i samarbeid med Difi som grunnlag for vurdering av Luftfartstilsynets kostnader. Videre vil Samferdselsdepartementet høsten 2012/vinteren 2013 gjennomføre et utredningsprosjekt om brukerfinansiering av Luftfartstilsynets tilsynsvirksomhet. Også dette prosjektet vil danne grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere Luftfartstilsynets kostnader. 4.3 Generelt om inntektskrav, beregnet gebyrinntekt og kostnadsdekningen Luftfartstilsynets gebyrinntekter er i stor grad basert på årsgebyrer, noe som innebærer at hoveddelen av gebyrene normalt innkreves og betales første kvartal. Totale gebyrinntekter for 2011 var 119,5 millioner, noe som var om lag 600 000 lavere enn den reviderte inntektsrammen. Luftfartstilsynets totale gebyrinntekter har vært slik de siste årene: 2011: 119 500 000 2010: 109 414 609 2009: 125 996 650 2008: 118 632 351 2007: 113 792 705 17

Dette gir følgende bilde av kostnadsdekningen: 4.4 Nærmere om inntektskrav og beregnet gebyrinntekt for 2013 Det foreslås en rekke endringer i gebyrene for å kunne sikre bedre samsvar mellom kostnader og gebyrinntekter. Generelt foreslås det kun nye gebyrer på områder som tidligere ikke har vært gebyrbelagt, ut fra en vurdering av at det er rimelig at gebyrbelastningen fordeles på samtlige aktører. For 2013 foreslås det ikke nye gebyrer av særlig omfang, men dette vil måtte vurderes for 2014 og 2015 i forbindelse med innføring av nytt EU-regelverk. Luftfartstilsynets gebyrinntekter er i stor grad basert på årsgebyrer. Både når det gjelder årsgebyrene og gebyrene for adgangskontroll, må det legges til grunn erfaringstall mht. hvilke størrelser og antall som kan ventes i løpet av året. På teknisk område foreslås det endringer som for de fleste vektkategorier innebærer en betydelig reduksjon i årsgebyrene; totalt om lag 5,2 millioner sammenlignet med hva som ble fakturert for 2011. På operativt område er det foreslått endringer som innebærer en samlet øking av årsgebyrene på om lag 7,2 millioner. De foreslåtte økningene skal bidra til bedre kostnadsdekning på dette området. Det foreslås en omlegging av gebyrstrukturen med reduksjon av årsgebyr knyttet til fartøyene, samtidig som årsgebyrene for luftfartsselskaper foreslås økt betydelig. Omleggingen vil slå noe 18

ulikt ut mellom de ulike luftfartsselskapene, men generelt vil de to største selskapene få en viss reduksjon. Innenfor offshore og innenlands helikopter, vil omleggingen innebære en økning av samlede gebyr i omtrent samme størrelsesorden som samlet reduksjon for fixed wingselskapene. Dette skal i større grad gjenspeile ressursbruk og kostnader knyttet til tilsynsvirksomheten. På flysikringsområdet foreslås det endringer som innebærer samlet økning av årsgebyrene med om lag 1,7 millioner. For flyplassområdet foreslås det endringer som samlet utgjør om lag 1,2 millioner. På securityområdet foreslås nye gebyrene i tilknytning til kjente leverandører av forsyninger. Videre foreslås nytt gebyr i form av tillegg per sted som fraktleverandør har ansvar for gjennomføring av fysisk sikkerhetskontroll. Samlet antas de foreslåtte nye gebyrene å gi en inntekt på 0,5 millioner. Det foreslås videre økning i eksisterende gebyrer som samlet utgjør om lag 2 millioner. Samlet økning i gebyrene ventes å utgjøre om lag 2,5 millioner. Anslaget for samlet gebyrinntekt (årsgebyr, faste gebyrer, gebyr etter regning) for 2013 er om lag 140,4 millioner. Samlet kostnad for tilsynsvirksomheten er som nevnt anslått til å være 140,4 millioner, jf. tabell på side 2. Av hensyn til næringen foreslås det ikke gebyrsatser som vil innebære full kostnadsdekning på alle områder. Det foreslås heller ikke at samtlige gebyrer hvor det isolert sett er en viss overdekning, blir redusert tilsvarende, da det ville innebære tilsvarende økning på andre gebyrområder. Det er på det rene at det foreslås en rekke endringer som har økonomiske konsekvenser for markedet. Det bes derfor særlig om høringsinstansenes kommentarer knyttet til dette punktet. 5. Ikrafttredelse Det foreslås at forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet trer i kraft 1. mars 2013. 6. Høringsmøte Det inviteres til høringsmøte mandag 7. januar 2013 kl. 12 14.30 i Akersg. 59, 1. etasje, (R5) Oslo. Høringsmøtet er åpent for alle interesserte. 7. Høringen Det bes om høringsinstansenes eventuelle kommentarer til vedlagt forskriftsutkast. Spørsmål i tilknytning til høringen kan rettes til seniorrådgiver Toril Madsen (telefon 98 26 16 95; tem@caa.no. Kommentarer bes sendt skriftlig per e-post til postmottak@caa.no eller eventuelt sendes til: Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 Bodø Eventuelle kommentarer bes merket med referanse 201203813 og må være mottatt innen 7. 19

februar 2013. 20