Interkommunalt næringsfond Utredning 26.03.2015
Innholdsfortegnelse Bakgrunn for utredningen... 2 Om kommunale næringsfond... 2 Lignende ordninger... 2 Interkommunalt næringsfond Røros og Holtålen... 2 Næringsalliansen i Fosen... 4 Solørfondet... 4 Hamarregionen Utvikling (HrU)... 4 Fylkeskommunal praksis... 5 Praksis i Sør-Trøndelag fylkeskommune... 5 Praksis i Nord-Trøndelag fylkeskommune:... 5 Praksis i Hedmark fylkeskommune:... 6 Vurdering... 6 Argumenter for felles næringsfond... 8 Argumenter mot felles næringsfond... 9 Mulige modeller... 9 Praktisk gjennomføring... 10 Foreløpig forslag til vedtekter for et Interkommunal Næringsfond for Fjellregionen... 11 1
Bakgrunn for utredningen De åtte kommunene i Regionrådet for Fjellregionen utgjør, selv om de er delt av en fylkesgrense, i stor grad en felles, funksjonell region, og har en utstrakt grad av samarbeid, som oftest koordinert av Regionrådet for Fjellregionen. Det eksisterer rundt 70 ulike samarbeidsordninger i regionen og kommunene har i regi av Regionrådet en felles strategisk plan og en felles næringsplan. I tråd med den strategiske næringsplanen er det 1) opprettet en felles, strategisk næringsenhet for kommunene i regionen, og 2) Rørosregionen næringshage har fått utvidet sitt virkeområde fra Røros og Holtålen kommuner til å gjelde samtlige kommuner i Fjellregionen. Det arbeides også med å 3) utrede og etablere et privat investeringsfond. En fjerde oppgave i strategisk næringsplan, er å 4) utrede et felles, interkommunalt næringsfond for hele Fjellregionen. Røros og Holtålen har som de første kommunene i Sør-Trøndelag etablert et slikt fond med bidrag også fra fylkeskommunen. Hovedoppgaver i utredningen om interkommunalt næringsfond er følgende: - Innhente informasjon om lignende ordninger - Utrede fordeler og ulemper med et felles næringsfond med juridisk og annen bistand fra andre med erfaring fra etablering av lignende fond - Avklare mulige samarbeidspartnere - Praktisk gjennomføring av en eventuell etablering av fondet. Om kommunale næringsfond Et av virkemidlene som skal bidra til å oppnå nasjonale politiske mål er midler fordelt i statsbudsjettet over kapittel 551 post 60. Arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og Innovasjon Norge, hvor fylkeskommunene fikk det strategiske ansvaret for regional utvikling, samtidig som de skulle forvalte tilretteleggende virkemidler, og Innovasjon Norge fikk ansvaret for forvaltning av bedriftsrettede virkemidler, ble innført i 1993. Ved innføring av ansvarsreformen i 2003 ble denne arbeidsdelingen videreført. Tilsagnet fylkeskommunene får fra kap. 551 post 60 fordeles dermed videre mellom fylkeskommunen selv (tilretteleggende midler) og Innovasjon Norge (direkte bedriftsstøtte), i tillegg til kommunale og regionale næringsfond. Midlene til de kommunale næringsfondene utgjør således kun en liten andel av denne posten. Den nye Regjeringen har overlatt til fylkeskommunene selv å bestemme om de fortsatt vil bevilge midler til kommunale næringsfond. Både Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har valgt å videreføre ordningen. Lignende ordninger Interkommunalt næringsfond Røros og Holtålen Holtålen, Røros og Os hadde på deler av 90-tallet et felles næringsfond som i mange år fungerte godt. Fondet ble imidlertid lagt ned, blant annet på grunn av bortfall av stimuleringsmidler for felles fond. 2
På bakgrunn av at Røros og Holtålen allerede hadde et tett samarbeid på flere områder, ble spørsmålet om interkommunalt næringsfond på nytt tatt opp i 2011, på et møte der en så på nye samarbeidsområder. Innenfor næringsarbeidet var samarbeidet allerede tett gjennom at Rørosregionen Næringshage AS dekker begge kommunene. Et tettere samarbeid og en felles interkommunalt næringsfond var interessant av flere årsaker: - Sør-Trøndelag fylkeskommune etablerte fra 2011 en ny ordning for interkommunale næringsfond. Bakgrunnen var at fylkeskommunen ønsket et tettere samarbeid mellom kommunene i næringsarbeidet og de viser til at regionale næringsfond er etablert mange steder i landet og erfaringene oppgis å være positive. - Sør-Trøndelag fylkeskommune gir en bonus på kr 100.000 pr kommune dersom kommunene legger inn minst 50% av de kommunale fondene i et felles regionalt fond. Utfordringene i næringsarbeidet er på mange områder de samme for de to kommunene og et felles næringsfond som kan ta tak i slike fellesutfordringer vil ha en større økonomisk handlekraft enn ved en separat løsning. Eget fondsstyre. - Det kan bidra til en mer felles holdning/prioritering av regionale prosjekter og interreg prosjekter og gjennom det få til en for kommunene samlet mindre ressurskrevende oppfølging av prosjektene. Det kreves egne retningslinjer for fondet. - Bidra til et tettere samarbeid innen næringsarbeidet. - Forenkle saksbehandlingen av søknader til næringssaker da søknader som gjelder begge kommuner kan saksbehandles en plass (vertskommune). Mange prosjekter og tiltak gjelder dessuten direkte i begge kommuner. Dette ser vi spesielt i saker som er initiert fra Regionrådet for Fjellregionen, Rørosregionen Næringshage AS og Interreg prosjekter. Det å få slike søknader og prosjekter behandlet i et interkommunalt næringsfond vil spare administrative ressurser både i behandlingen og oppfølgingen og det vil i mange slike prosjekter være en styrke om kommunene har en felles holdning til prosjektene. I vedtektene for interkommunalt næringsfond for Røros og Holtålen står det at: Fondet skal forvalte økonomiske virkemidler til næringsutvikling tildelt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på nærmere angitte vilkår. Målet med fondet er å styrke kommunenes arbeid med næringsutvikling med utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter som finnes her. Fondet skal benyttes til utrednings- og forprosjektfasen, til finansiering og oppfølging av tiltak i tråd med kommunenes og fylkeskommunens satsningsområder. Midlene skal prioriteres som følger: 1. Støtte til overordnede tiltak og prosjekter som kommer næringslivet i begge kommuner til gode. Eksempler på dette kan være utdannings- og kompetansehevende tiltak, etablererkurs, Interregprosjekter osv. 2. Større bedriftsrettede tilskudd til bedrifter/gründere der tiltaket har et klart potensiale for å gi en regional effekt. 3. Mer lokalt pregede etablererstipend hvis det er økonomisk rom igjen for dette I tillegg har kommunene hvert sitt eget næringsfond. I tråd med nasjonale føringer for kommunale næringsfond, kan midlene her brukes til både tiltaksarbeid generelt, infrastruktur, bedriftsutvikling og investering i bedrifter. 3
Næringsalliansen i Fosen Fosen Regionråd har i møte 19.12.14 fastsatt vedtekter for et felles regionalt næringsfond, som er sendt kommunene til vedtak innen februar 2015. Alle midlene til felles næringsarbeid for kommunene gjennom Næringsalliansen (kr 1.400.000) legges inn i det felles næringsfondet i tillegg til den fylkeskommunale bonusen på kr 100.000 pr kommune. Målet med fondet er å styrke Næringsalliansen i Fosen sitt arbeid med regional næringsutvikling på vegne av kommunene, med utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter som finnes her. Fondet skal benyttes til å finansiere Næringsalliansen i Fosen sitt arbeid med å utrede samt iverksette tiltak i den til en hver tid gjeldene strategiske næringsplan for regionen samt finansiering og oppfølging av tiltak i tråd med fylkeskommunenes satsningsområder. Solørfondet Fylkeskommunen bevilger hvert år over Regionale utviklingstiltak midler til de kommunale næringsfond. Solørkommunenes næringsfondsmidler blir slått sammen til et felles fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre, med felles sekretariat, regnskapsfører og revisjon. For 2013 fikk Grue kr 445.027, Åsnes kr 468.454 og Våler kr. 434.595, samlet kr1.348.076. Solørfondet ble opprettet i 1989, og er et samarbeid mellom de tre Solørkommunene (Våler, Åsnes og Grue) om næringsutvikling. I tillegg til å være en arena for utvikling formidles det statlige midler fra fylkeskommunen til tilskudd gjennom fondet. Solørfondets styre består av de tre ordførerne. Solørfondet gir tilskudd innen fellessatsningsområde for Solør. Med dette menes tiltak som tydelig begunstiger og er til berikelse for alle tre kommunene. Solørfondet gir bl.a. tilskudd til: Opplevelser og reiseliv, knoppskyting, foredling og nisjeproduksjon, kompetansehevende tiltak og nettverksbygging, infrastruktur, entreprenørskap blant barn og unge. Tilskuddene til enkeltpersoner gis primært til: Bedriftsutvikling (forprosjektering/planlegging, produktutvikling, markedsundersøkelse, kompetanseheving og nettverksbygging) og investeringer. Solørfondets midler skal prioriteres som støtte og stimulering for søkere som ønsker å starte egen virksomhet eller utvikle eksisterende bedrift i tråd med Solørfondets satsingsområde. Saksbehandlere fra hver kommune forbereder sakene og kan avgjøre saker opptil kr 30.000. Solørfondet er et regionalpolitisk samarbeid i h. t. kommunelovens 27 mellom Grue, Åsnes og Våler kommune, som har eksistert siden 1989. Hamarregionen Utvikling (HrU) HrU er organisert som et interkommunalt selskap eid av kommunene Hamar, Stange og Løten. Selskapet var tidligere også eid av privat næringsliv, men måtte endres fra et privat selskap til et offentlig organ, bl.a for å kunne forvalte offentlige utviklingsmidler. HrU har som mål å etablere en virksomhet med to hovedområder. For det første ønsker HrU å bli den største interesseorganisasjon for næringslivet i Hamarregionen. For det andre har HRU som mål å være regionens næringsråd ved å utføre førstelinjetjenester for både det etablerte næringslivet og nyetablerer. 4
HrU har førstelinjetjeneste for kommunene og er saksbehandler for hver av kommunene sine næringsfond. At de er saksbehandlere for de 3 kommunene gir mulighet til å gjøre regionale samordninger og prioriteringer. Hedmark fylkeskommunes tildeling til kommunale næringsfond i HrU-kommunene var for 2014 følgende: Hamar kr 405 000, Løten kr 253 000 og Stange kr 317 000. Fylkeskommunal praksis Praksis i Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune setter følgende vilkår for forvaltningen av felles fond: Eksisterende samarbeid mellom kommunene videreutvikles Fondene skal anvendes i tråd med fylkeskommunens føringer gitt i årlig tilsagnsbrev, samt gjeldende satsingsområder i det regionale handlingsprogrammet Kommunenes næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondene Fondene kan ikke brukes til ordinære kommunale driftsoppgaver KRDs retningslinjer for kap. 551, postene 60 og 61, gjelder for fondene Veiledende arbeidsdeling i Sør-Trøndelag: Bedriftssaker: Kommunene behandler alle saker som krever lokal innsikt og som har et lokalt marked. Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med nasjonalt og internasjonalt marked. Utviklingsprosjekter under kr. 150.000. Prosjekter med kostnadsrammer under kr. 150. 000 bør behandles på lokalt/regionalt nivå. BU-saker: Fylkesmannen forvalter de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene til utviklings og tilretteleggingstiltak. De bedriftsretta virkemidlene forvaltes av Innovasjon Norge. Kommunen er førstelinjetjeneste for begge ordningene. Det utarbeides årlig retningslinjer for bruk av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Organisering For de kommunale fondene, ligger ansvaret hos kommunene. De regionale fondene tildeles kommuner som samarbeider, der en av partene eller en felles organisasjon har ansvar for forvaltningen. Følgende hovedmodell anbefales: Politisk valgt styringsgruppe Et sekretariat foretar ordinære sekretariatsoppgaver Det skal utarbeides vedtekter for bruken av midlene Sekretariatene har ansvaret for rapporteringen (beskrevet nærmere i tildelingsbrevet til kommunene) for bruken av hele fondet. Det åpnes for at en andel på inntil 5 % av fondet kan brukes til administrasjon. Praksis i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Forvaltning av kommunale/ regionale fond har vist at interkommunal organisering styrker kompetanse og kapasitet. De fleste kommunene samarbeider om bruken av midlene. Det ønskes fortsatt regional organisering av kommunale fond basert på de gode erfaringene. Det legges ikke føringer på hvor stor andel av fondene som legges ut til enkeltkommunene. 5
Fondene vil bli tildelt regionrådene/ kommunesamarbeidene slik at de fortsatt vil ha ansvar for forvaltning og rapportering. Følgende forutsetninger stilles: Samarbeidet mellom kommunene videreføres og videreutvikles Kommunenes næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondene Deltakelse i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling Praksis i Hedmark fylkeskommune: For bruken av midlene legges de nasjonale mål og strategier til grunn. Midlene deles ut til den enkelte kommunes næringsfond, og det legges ingen føringer på samarbeid mellom kommunene når det gjelder kommunale næringsfond. Fylkesrådet mener at det er viktig at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør har virkemidler for tilretteleggende næringsutvikling og ressurser som kan utvikle fylket i samsvar med vedtatte politiske prioriteringer. Samtidig ser fylkesrådet at for å lykkes i dette er en avhengig av både Innovasjon Norge og kommunene i næringsutviklingsarbeidet. På denne bakgrunn prioriterer fylkesrådet at tildelingene til disse for 2015 blir på samme nivå som i 2014. I sum mener fylkesrådet at fordelingen av de statlige overførte virkemidlene, samt fylkeskommunens egne virkemidler, vil bygge opp under nasjonalpoltikk og egne politiske satsninger. For å bedre forvaltningen og effekten av offentlige virkemidler vil fylkesrådet i 2015 kople virkemidlene i enda sterkere grad opp mot satsninger og utviklingsarbeid i regi av regionale partnerskap. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet 28 millioner til Innovasjon Norge for 2015. I underkant av 30 millioner utlyses og forvaltes av Hedmark fylkeskommune. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne virkemidler for regional utvikling. Kommunale næringsfond opprettholdes på samme nivå, dvs. rundt 9,3 millioner. Tildelingene til kommunale næringsfond er basert på en nøkkel bestående av innbyggertall og distriktspolitisk sone. Vurdering Formålet med tildeling av kommunale/regionale fond er å skape politisk engasjement for et aktivt næringsutviklingsarbeid i kommunene, tilføre midler til mindre og lokale prosjekt, og at det kommunale tiltaksapparatet skal kunne spille en aktiv rolle. Det er flere prosjekter ordninger kommunene i Fjellregionen er felles om, for eksempel den regionale strategiske næringsenheten. Til dette arbeidet bevilger kommunene tilskudd i hovedsak fra Kraftfond eller næringsfond. 6
Oversikt over kommunale bevilgninger til regional strategisk næringsenhet. Kommune Årlig beløp Bevilget fra Holtålen 119.770 Næringsfond Røros 330.00 Kraftfond Os 120.065 Næringsfond Tolga 99.179 Driftsbudsjett Tynset 328.630 Næringsfond Rendalen 112.600 Kraftfond Alvdal 144.491 Kraftfond Folldal 97.000 Næringsfond 50.000 Kraftfond kr 47.000 Samlet 1.351.735 De kommunale næringsfondene fikk for 2014 følgende påfyll fra fylkeskommunene: Kommune På fyll i 2014 kommunalt fond Interkommunalt næringsfond R & H Sør-Trøndelag 200.000 Holtålen 275.000 (50%) 275.000 Røros 275.000 (50%) 275.000 Os 470.290 Tolga 466.780 Tynset 505.560 Rendalen 468.910 Alvdal 474.430 Folldal 466.420 Samlet for regionen 3.402.390 750.000 Vi har ikke noen lokal evaluering av bruken av de kommunale næringsfondene eller interkommunale næringsfond. På oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet har Rambøll Management Consulting i samarbeid med Telemarksforsking og Agderforskning foretatt en evaluering av kommunale og regionale næringsfond i 2011/12. Her er følger noen utdrag av sammendragsrapporten av evalueringen: Når det gjelder hvorvidt midlene er brukt etter ordningens formål finner de at de kommunale og regionale næringsfondene oppfyller dette punktet. Midlene har bidratt til å nå regjeringens distriktspolitiske målsetninger om å styrke lokal og regional vekstkraft. Bruken av midlene har vært variert, noe som samsvarer med målsetningene, og en overvekt av forvaltende kommuner har tildelt midler både direkte til bedrifter og til tilretteleggende formål, noe som viser bredde i bruken. De regionale fondene har hovedsakelig tildelt midler til tilretteleggende formål. Tre fjerdedeler av midlene er blitt benyttet til de tre formålene støtte til entreprenører/gründere, støtte til (mindre) bedrifter (nyetablerte og etablerte), og støtte til omdømmeog stedsutviklingsfremmende tiltak. En fjerdedel av midlene har blitt benyttet til en rekke ulike andre formål, slik som næringsrettede infrastrukturelle tiltak eller fremming av utdanningstilbud og/eller tjenester i lokalmiljøet. Regionale fond har på sin side i hovedsak konsentrert innsatsen om stedsutvikling og profileringstiltak. Det er vanlig at næringsfondsmidlene spiller sammen med andre offentlige og privat investerte midler. 7
Når det gjelder hvilke resultater fondene har medført og hvilken effekt de har hatt finner de at næringsfondsmidlene særlig har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter, men hatt begrenset innvirkning på bosetting og flyttestrømmer utover det å bidra til å fastholde eksisterende bosetning ved å støtte etablerte bedrifter. Sammenlignet med midlene fra Innovasjon Norge, fører KNF-midlene i mindre grad til innovasjon, men av tilskuddsmottakerne blir KNF-midlene opplevd som enklere å tilpasse lokale forhold og behov. Midlene har hatt særlig verdi for mindre og mindre sentrale kommuner der sysselsetting er konsentrert i industri-, forretnings- eller besøksnæringen. Næringsfondsmidlene spiller sammen med andre offentlige og privat investerte midler, slik som støtte fra Innovasjon Norge, og har hatt en utløsende effekt for annen finansiering. Resultater og effekter lar seg dermed vanskelig løsrive fra omkringliggende innsatser og faktorer, siden andre midler har hatt viktig innvirkning på resultatene frembrakt av KNF- midlene. Når det gjelder hvordan lokale og regionale variasjoner i samspill med virkemiddelapparatet påvirker ordningen, har de funnet at det er behov for tydelig ansvarsfordeling mellom de ulike involverte partene for å oppnå gode resultater, noe evalueringen viser at ikke alltid er tilfelle i dag. Videre finner de at midlene har en særlig verdi for å styrke kommunen eller regionrådets rolle som pådriver for lokal nærings- og samfunnsutvikling, en verdi lokalt tilpassede løsninger i virkemiddelapparatet kan bidra til å øke. Virkningene av midlene er (ikke overraskende) størst der en opplever et godt samspill i virkemiddelapparatet, slik som at næringsfondsmidlene støtter tidlige initiativ og tidlig fase, mens Innovasjon Norge støtter prosjekter i en senere fase. Et annet sentralt punkt er at å oppleve å få støtte, oppmuntring og oppmerksomhet i virkemiddelapparatet, av mange blir fremhevet som viktigere enn summen på de konkrete midlene. KNF-ordningen har dermed en rolle å spille som pådriver for lokal nærings- og samfunnsutvikling, i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet. Evalueringen til Rambøll fra 2012 viser at de regionale fondene tildeler mer til tilretteleggende formål som stedsutvikling og profileringstiltak. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter, men hatt begrenset innvirkning på bosetting og flyttestrømmer utover det å bidra til å fastholde eksisterende bosetning ved å støtte etablerte bedrifter. Evalueringen viser også at det er behov for tydelig ansvarsfordeling mellom de ulike involverte partene for å oppnå gode resultater. Argumenter for felles næringsfond Fjellregionen er i dag et regionsamarbeid med 8 kommuner. Mange bedrifter har hele regionen, eller et enda større område som marked. Noen bedrifter har kun egen kommune, eventuelt nabokommunen, som marked. De aller fleste bedrifter som ønsker vekst har behov for et større marked enn bare egen kommune. Det er derfor viktig å se på en felles utvikling av hele regionen. Samtidig er regionen delt i to hovedarbeidsmarkedsområder med Røros og Tynset som hvert sitt sentrum. Positive ting som skjer i nabokommunene kommer i aller høyeste grad også egen kommune til del. Dette kan tilsi at interkommunale næringsfond kanskje burde etableres etter arbeidsmarkedsområdene. 8
Å ha et felles regionalt fond vil klart styrke mulighetene til å se tiltak og søknader i en større sammenheng enn den enkelte kommune vil gjøre. Det vil også gi muligheten for å bevilge større beløp og sette inn mer kraft på de riktige prosjektene enn den enkelte kommune kan greie. Det vil være en mer lik behandling av søknadene når de behandles av et organ, og ordningen vil gi mindre byråkrati. Hvis regionen ønsker å prioritere noen områder eller ønsker å få utredet felles sak, kan det finansieres av et felles næringsfond. Det vil kunne gi en mer effektiv bruk av midlene. Argumenter mot felles næringsfond Ulempene med et interkommunalt næringsfond ligger først og fremst i at noe av kommunens handlefrihet flyttes over i et annet organ. I et interkommunalt fond vil det også være et fokus på tiltak som har effekt for næringsliv og tilgang på arbeidsplasser i flere kommuner. Det kan også være krevende å få til en fordeling som oppfattes som rettferdig for alle parter da det ikke vil være like god tilgang på gode prosjekter i alle kommunene til enhver tid. Hvis kommunene ikke har egne næringsfondsmidler kan noen potensielle søkere føle at terskelen for å søke er høyere. Det er viktig at vedtektene gir klare føringer på hva som kan støttes for å motvirke dette. En kan vurdere å ha 50% av tilskuddet i eget kommunalt fond og 50% i et interkommunalt fond, som bonusordningen i Sør-Trødenalg fylkeskommune gir grunnlag for. Utredningen fra Rambøll (2012) peker på at mottakerne av kommunale næringsmidler opplever at midlene er enklere å tilpasse lokale forhold og behov, og at opplevelsen av å få støtte, oppmuntring og oppmerksomhet i virkemiddelapparatet av mange blir fremhevet som viktigere enn summen på de konkrete midlene. Disse effektene kan bli svakere i et regionalt næringsfond, samtidig som terskelen for å søke blir høyere. På den annen side kan man anta at midlene i større grad vil føre til konkret innovasjon ved at det satses noe mer på prosjekter som i større grad er liv laga. Slik sett vil midler i et kommunalt næringsfond kunne noe mer likhet med Innovasjon Norges midler. Dette reguleres uansett av vedtektene for fondet. Mulige modeller Samlet sett disponerer kommunene i Fjellregionen 3.950 mill kr som er tildelt til kommunale næringsfond. Kommune Komm. Næringsf. (50%) Bidrag, regionalt næringsgsf (50%) Fylkeskommunal bonus Strategisk enhet Holtålen 275 000 275 000 100 000 120 000 Røros 275 000 275 000 100 000 330 000 Os 235 000 235 000 100 000 120 000 Tolga 233 000 233 000 100 000 99 000 Tynset 253 000 253 000 100 000 329 000 Rendalen 234 000 234 000 100 000 113 000 Alvdal 237 000 237 000 100 000 144 000 Folldal 233 000 233 000 100 000 97 000 Sum 1 975 000 1 975 000 800 000 1 352 000 9
Om man forutsetter en fylkeskommunal bonus på kr 100.000 for alle kommuner (ikke avklart) får man følgende alternativer: 1. 50% i egne kommunale næringsfond og 50% til felles regionalt fond: Kr 2.775.000 2. Hele næringsfondet til felles regionalt fond: Kr 4.750.000 3. Legge inn midlene til strategisk enhet til 50% Kr 4.127.000 3. Legge inn midlene til strategisk enhet i tillegg til 100% Kr 6.102.000 Et resultat av disse alternativene er at de kommunale næringsfondene enten blir halvert eller helt tappet. Man må da i så fall henvise mulige forprosjekter og lignende til enten det regionale næringsfondet, Innovasjon Norge eller fylkeskommunen. Skal en ta finansieringen av strategisk næringsenhet kun fra næringsfond betyr det en vesentlig reduksjon av næringsfondsmidler til andre næringssaker. De fleste bevilger fra andre potter. Det må avklares om et regionalt næringsfond skal organiseres etter vertskommunemodellen, som IKS, eller legges til Regionrådet. Praktisk gjennomføring Et felles interkommunalt næringsfond kan organiseres etter vertskommunemodellen, som et IKS eller legges til Regionrådet. Et naturlig styre kan være Regionrådet ved AU. Det bør vurderes å trekke inn representanter fra næringslivet. Det må i så fall vurderes om det er lovlig at AU velger 3 representanter og næringsforum 2 representanter til det interkommunale næringsfondets styre. Saken må diskuteres med kommunene og fylkeskommunene før endelig konklusjon trekkes. En avgjørende forutsetning vil trolig være at Hedmark fylkeskommune gir tilsvarende bonus som Sør-Trøndelag fylkeskommune med kr 100.000 pr kommune. Hedmark fylkeskommune gir i dag ikke slik bonus til f.eks Solørfondet og HrU. Trekker man fra den fylkeskommunale bonusen på kr 600.000 fra tabellen blir det i praksis snakk om ganske begrensede midler i et felle næringsfond. 10
Foreløpig forslag til vedtekter for et Interkommunal Næringsfond for Fjellregionen 1 - Formål Fjellregionens interkommunale næringsfond har som overordna formål å fremme utvikling av næringsvirksomhet i regionen etter de mål, satsingsområder og strategier som er vedtatt i gjeldende strategisk næringsplan for Fjellregionen. Støtte fra interkommunalt næringsfond kan bevilges til både privat og offentlig næringsvirksomhet, samt tiltak som også omfatter forhold av mer generell karakter, som samarbeidsprosjekter mellom flere aktører som er rettet mot å utvikle næringslivet i fjellregionen. Bruk av interkommunalt næringsfond skal sees i sammenheng med andre offentlige, tilgjengelige finansieringskilder og utfylle disse. 2 - Interkommunalt næringsfonds kapital Interkommunalt næringsfonds midler består av en grunnkapital, den årlige renteavkastningen og årlige bevilgninger og utgjør følgende elementer: a. Innskudd fra deltagende kommuners næringsfond. b. De beløp Hedmark og Sør-Trøndelag fylkesting bevilger. c. Kapitalavkastning og andre innbetalinger d. De beløp deltagende kommuner bevilger. 3 - Bevilgninger av kapitalen Styret fastsetter støtteformer, støtteformål, prioriteringer og vilkår fra fondet innenfor rammen av det årlige tildelingsbrev fra fylkeskommunene samt vedtatt strategisk næringsplan for Fosen. 3-1 Bevilgningsmyndighet i enkeltsaker (tilsagn om støtte) Styret har bevilgningsmyndighet og avgjør søknader om støtte. Styret kan fastsette nødvendige retningslinjer for saksbehandling og administrasjon. 3-2 Anvisningsmyndighet Anvisningsmyndigheten er tillagt Regionrådgiver i Regionrådet for Fjellregionen og følger retningslinjene for anvisning i Regionrådet. 4 - Næringsfondets styre 11
Næringsfondets styre består av tre medlemmer fra Regionrådet for Fjellregionen og to medlemmer fra Næringsforum i Fjellregionen. Styret skal behandle de saker etter og skal videre påse at interkommunale næringsfondets midler blir forvaltet i samsvar med overordna målsetting og øvrige vedtekter. Styrets leder sørger for at styret har møter så ofte som det trengs. Medlem av styret kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med minimum 5 dagers varsel. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede og har avgitt stemme. Styremøtene ledes av styreleder eller nestleder i dennes fravær. Det føres protokoll for møtene. 5 Fondets administrasjon Fondet administreres av Regionrådet for Fjellregionen, ved Strategisk næringsenhet. 6 - Fullmakter Styrets vedtaksfullmakt delegeres ikke. 7 - EØS - statsstøtteregelverket Bevilgninger fra det interkommunale næringsfondet gis etter reglene for Bagatellmessig støtte. Statsstøtteregelverket i EØS-avtalen må derfor legges til grunn ved bevilgninger fra interkommunale næringsfondet. 8 - Regnskapsføring Innfordring av renter og avdrag samt regnskapsføring og depotansvar foretas av regionrådet. 9 - Revisjon og kontroll Fylkesrevisoren i Hedmark foretar revisjon av Fjellregionens interkommunale næringsfond. 10- Årsrapport Det fremlegges for regionrådet i Fjellregionen hvert år regnskap og beretning om næringsfondets virksomhet. 12