Regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE UNNTATT OFFENTLIGHET DATO 12/7397 Offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1. 04.03.2013 ledd nr. 2 Regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett 1. BAKGRUNN Det vises til brev fra Finansdepartementet av 29. juli 2012, Finanstilsynet svar av 3. oktober 2012 og Finansdepartementets brev 18. desember 2012 vedrørende vurderinger av regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Finanstilsynet er bedt om å vurdere om en kvali tativ regel om at banker ikke skal overføre mer enn det som er forsvarlig av egne aktiva til kredittforetak kan bidra til å redusere systemrisiko. Videre ber Finansdepartementet om en oversikt over de økonomiske forpliktelsene mellom bank og kredittforetak, hvilke kapitalkrav som gjelder for garantier og trekkfasiliteter mellom morbank og kredittforetak, relevante risikovekter og mulige tiltak som kan bidra til å redusere de økonomiske båndene. Det bes også om en vurdering av om båndene mellom morbank og kr edittforetak vil reduseres dersom kredittforetakene får begrenset bankkonsesjon og låneadgang i Norges Bank. Hovedformålet med dagens OMF - regelverk har vært å sikre obligasjonseiernes rettigheter til den underliggende sikkerhetsmassen. Adgangen til å uts tede obligasjoner med særskilt sikkerhet ble inntatt i finansieringsvirksomhets loven kap. 2 IV i 2004, og ble endret til obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i 2007. Formålet med bestemmelsen var i henhold til Ot.prp. nr. 58 (2004-05) " å gjøre investeri nger i slike obligasjoner særskilt sikre. Det stilles bl.a. krav til organisering og drift og til hvilke utlån som kan inngå i porteføljen og nærmere krav til de underliggende panteobjekter mv. Endelig stilles det spesielle krav for å sikre obligasjonseier nes rettigheter i en eventuell konkurssituasjon, herunder krav til rettidig betaling. " I tillegg til krav ene som stilles til OMF - foretakene i gjeldende regelverk, stilles det krav fra ratingselskapene. Kravene omfatter blant annet overpantsettelse (verdien av aktivaene i FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Telefon 22 93 98 00 Telefaks 22 63 02 26 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Saksbehandler Kristin Holberg Dir. tlf. 22 93 99 26

FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 19 sikkerhetsmassen større enn OMF - foretakets forpliktelser) og likviditetsgarantier fra mor banken. Hensikten bak disse kravene er å gi OMF - investorene ytterligere beskyttelse. I del 2 følger en vurdering av pantsettelse av bankkonsernenes aktiva og Finanstilsynets vurdering av en kvalitativ regel. I del 3 gjøres en vurdering av båndene mellom eierbankene og kredittforetakene, mens spørsmålet om begrenset bankkonsesjon for kredittforetakene behandles i del 4. I den 5 gir det en oppsummerende vurdering. 2. PANTSETTELSE 1 AV BANKKONSERNENES AKTIVA Omfanget av OMF har i løpet av få år kommet opp på et meget høyt nivå. Ved utgangen av 2012 var det utstedt OMF for nærmere 800 mrd. kroner, og samlet ligger om lag 60 prosent av alle boliglån nå i OMF - foretak. Finanstilsynet har tidligere pekt på fordeler og risiko knyttet til utstedelser av obligasjon er med fortrinnsrett, jf. brev av 3. oktober 2012. Figur 1: Andelen aktiva overført fra bank til kredittforetak I figur 3 vise s den aggregerte fordelingen av sikkerhetsmassen for utstedte OMF pr. 31. desember 2012. Figur 3: Sikkerhetsmasse for utstedte OMF på aggregert nivå 1 Begrepet pantsettelse i dette dokumentet omfatter også andre øremerkede midler som ikke er umiddelbart tilgjengelige for bankens kreditorer.

FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 19 2.1 Konsekvenserav økendepantsettingsgrad Bankenesfinansieringsstrukturhar endretsegbetydeligde senereårene.det er særligdenøkte betydningenav sikret finansiering,blant annetgjennomutstedelseav OMF, somer sterkest fremtredende.den øktebetydningenav sikret finansieringhar blant annetsin bakgrunni investorenesrisikoaversjonunderden finansielleuroenfra 2007.For norskebankerhar OMF utviklet seg til å bli en viktig finansieringskilde,og bidro til at bankenei stor gradkunne opprettholdenormalutlånsvirksomhetunderdeninternasjonalefinanskrisen.omf-finansieringen har bidratt til laverefinansieringskostnader, redusertlikviditetsrisiko og til en mer diversifisert finansieringsstruktur.denneutviklingen har skjeddsværtraskt,og for enkeltebankerer andelen overførtelån til boligkredittforetakenemegethøy. Utstedelseav OMF kan ogsåha uheldige virkninger: Redusertfleksibilitet Det er en generelltrend internasjonaltat finansinstitusjoneri økendegradpantsettereiendelerfor å finansierevirksomheten.økt pantsettingav bankkonsernenes eiendelerredusererfleksibiliteteni balansestyringen. Destostørreandelav eiendelenesompantsettes,destolavereandeleiendelerer tilgjengelig som sikkerhetfor fremtidig finansiering.dette innebærerat tilgangenpå eiendelersom kan pantsetteser liten når det oppståren krisesituasjon.det er ogsåfare for at finansinstitusjonen undernormale markedsforholdkan mangletilstrekkelig mengdepantbareeiendeler.for bankens kreditorerkan det oppståusikkerhetom omfangetav pantsatteeiendelerog hvilke eiendelersomer pantsatt. Systemrisikoogprosyklikalitet Et relativt lavereavkastningskravpå OMF og vesentliglavererisikovekterpå boliglån ennpå foretakslånkan ha gitt, og fortsatt gi, bankeneinsentivertil å vri utlånsvekstentil boliglån fremfor lån til bedriftsmarkedet. Økendeboligprisergir økt rom for markedsfinansie ring gjennomomf, og en reduksjoni boligprisenevil svekkefinansieringsmulighetene tilsvarende.en slik prosyklisk virkning på kredittilførselentil husholdningenekan bli ytterligereforsterketi periodermed boligprisvekstdersomdettemedførerat prisforskjellenemellom usikredeobligasjonerog OMF økermed overføringenav boliglån til kredittforetak.økte krav til overpantsettelse ved et fall i boligmarkedenevil føre til redusertefinansieringsmuligheter. Mer genereltkan pantsettingav eiendelenekunne virke prosyklisk gjennomøkte marginkravi periodermed stress. I Danmarkfalt boligprisene19prosentfra toppeni 2007til utgangenav 2011.2 Som følge av krav til belåningsgrad, har det værtbehovfor ekstrasikkerheti de danskekredittforetakene.for å overholderegulatoriskeminstekravvar behovetfor supplerendesikkerhetdkk 122mrd. ved utgangenav 2011.Dette var en økningpå DKK 37 mrd. fra utgangenav 1. kvartal 2011,og skyldtesprimærtfall i eiendomsprisene. Samlethaddeforetakenestilt supplerendesikkerhetfor 2 Jf. DanskeMarkets2012, "DanishCoveredBond Handbook,"link: http://www.danskebank.com/da -dk/ir/documents/other/danish -Covered-BondHandbook-2012.pdf

FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 19 DKK 246 mrd. ved utgangenav 2011.Den danskenasjonalbanken uttalte at skjerpederatingkravi 2011kan ha hatt størrebetydningfor sikkerhetsstillelsenenn lovpålagtekrav.3 Økt risikofor usikredekreditorer og innskytere Når en størreandelav bankkonsernets eiendelerbrukessom sikkerhetfor utstedteomf, er det færreikke-pantsatteeiendelerigjen. Kvalitetenpå ikke-pantsatteeiendelerblir dessutendårligere, hvilket innebærerat usikredekreditorerog innskyteremå bæreen størredel av risikoen i det finansiellesystemet.dette kan begrensetilgangenpå usikret finansieringog dermedøke risikoen i det finansiellesystemet. 2.2 Erfaringer fra andr e land De flesteeuropeiskeland har, somnorge, et OMF-regelverksomer utformet med hensiktå beskytteomf-investorene.det er imidlertid økendeforståelseinternasjonaltfor at myndighetene må vurderekonsekvenserav bankenesredusertefleksibilitet i periodermed finansiell uro og svakerebeskyttelseav usikredekreditorerog innskytere. I flere land har myndigheteneinnført begrensningerpå volumet av pantsettelseav eiendeler(som coveredbonds).i Canadahar tilsynsmyndighetenefastsattat verdienpå uteståendecoveredbonds ikke må overstige4 prosentav utstederstotale forvaltningskapital.i Australia,New Zealandog Hellasbenyttesliknendetak på henholdsvis8, 10 og 20 prosent.i Italia opererermyndighetenemed en rammefor utstedelseav coveredbondssomer avhengigav kapitaldekningen,jf. Finanstilsynets brev til Finansdepartementet av 3. oktober2012. Den norskemodellenlar segikke direkte sammenliknemed andrelandsregelverkfor obligasjoner med fortrinnsrett,først og fremst fordi coveredbondsi utlandetofte utstedesdirektefra bankens balanse.i noenland, slik somuk, Frankrike,Spaniaog Nederland,skilles sikkerhetsmassen ut i "SpecialPurposeVehicles" (SPV). Selveobligasjoneneutstedesav banken(storbritanniaog Nederland)eller av spesialforetaket(frankrikeog Spania).SPV-modellenbrukesi Canada,menher er ikke obligasjonermed fortrinnsrettregulerti egetregelverk.bådeulikt regelverkog strukturelle forskjeller mellom land gjør det vanskeligå etablereen generellkvantitativ regelbasertpå internasjonalpraksis.det kan uansettværevanskeligå fastsetteett godt begrunnetkvantitativt tak, og et optimalt nivå på pantsettingkan i praksisneppebestemmes. Det er noenland sompraktisereren kvalitativ regel. Storbritanniainnførteregler for coveredbonds i 2008hvor kredittforetaketmå gjennomførestresstester i samrådmedtilsynsmyndighetenefør hver enkeltemisjon.ogsåi Nederlander reguleringenbasertpå stresstester. Utstederdiskuterersin langsiktigefi nansieringsplanmed tilsynsmyndigheteni forkant av utstedelserav strukturerte coveredbonds.påbakgrunnav stresstestene vurderertilsynsmyndighetene hvorvidt andelen utstedtecoveredbondser forsvarlig i forhold til konsernetsforvaltningskapital.vid erevurderes kvalitetenpå sikkerhetsmassen og eiendelersomkan brukessomfyllingssikkerhet. Nederlandske 3 Jf. DanmarksNationalbank,"Financialstability 2012," link: http://www.nationalbanken.dk/c1256be9004f6416/side/52388879c6b6ed54c1257a15002925e8/$file/dn_fin_stab_2012_uk.pdf

FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 19 myndighetervurdererogsåseniorkreditorersposisjonog bankensfinansielleposisjon,såsom soliditet, risikoprofil og rating.4 I Sverigefinnes det ingen absoluttebegrensningernår det gjelderoverføringav aktiva fra bank til kredittforetak,men svenskemyndigheterhar innført krav om at bankenemå gjennomføreen stresstestfør utstedelseav coveredbonds.dette kravettrer i kraft 1.juli 2013. 2.3 Finanstilsynetsvurdering av kvalitativ regel Finanstilsyneter bedt om å vurdereen kvalitativ regel for overføringav boliglån. En kvalitativ regel må innrettesslik at dentar høydefor at aktørenei det norskeomf-markedeter sværtulike, blant annetmedhensyntil størrelse,eierstrukturog porteføljesammensetning. Bankkonsernene må selv ha et aktivt forhold til risiko knyttet til pantsettelseav egneaktiva og vurderehva som er forsvarlig overføringav midler til kredittforetaketog øvrig grad av pantsettelse.etter Finanstilsynets vurderinger det mesthensiktsmessig å vurderehvert enkeltkonsernindividuelt. Finanstilsynetvil følge opp bankenesegnevurderingerav risiko knyttet til overføringav boliglån gjennom vurderingenav risiko, risikostyring og kapitalisering.dette gjøresinnenforfinanstilsynetspilar 2prosess. Bankenehar et egetansvarfor å identifisere,kontrollereog håndtererisiko knyttet til pantsettingav egneaktiva. Dettemå væreinkludert i risikostyring og beredskap splaner.somet ledd i slike vurderingerbør det gjennomføresregelmessigestresstester.bankenemå vurderesårbarhetknyttet til gradenav pantsatteeiendelerog ikke-pantsatteeiendeler,og kredittkvalitetenpå disseeiendelene må vurderes.bankeneskal ha systemersom sikrer intern rapportering,fangeropp avvik fra egne retningslinjerog angir nødvendigetiltak. Finanstilsynetleggerogsåtil grunnat bankenebidrar til forutsigbarhetog transparensved å offentliggjøreinformasjonsomgjør det enklere for OMF-kreditorerå vurderekvalitet på sikkerhetsmassen, og enklerefor usikredekreditorerå vurderekvalitet på, og omfangav, ikkepantsatteeiendeler.dette vil værei tråd med intensjonenmed offentliggjøringskravenei pilar 3. Bankenemå i utgangspunktetselv vurderehvilke kriterier som skal ligge til grunnfor en forsvarlighetsvurdering. Finanstilsynetvil på dettegrunnlagvurderebankensegen forsvarlighetsvurdering.somfølge av pantsettelseav bankensaktiva, bør det gjøresen vurderingav hvordandettepåvirker likviditetsrisiko, porteføljekvalitetog soliditet i morbank.størrelsersommå inngåi vurderingav likviditetsrisiko er bl.a. likviditetsreserverog likviditetsbehovi morbank, gjenværendeaktiva somkan brukestil ytterligereomf-utstedelser,samtkvalitet på sikkerhetsmassen. Videre må kredittverdighetog diversifiseringav morbankensbalanse,andelren kjernekapitaldekning,samtkapitaldekningog nedskrivbargjeld i morbank, inngåi vurderingav porteføljekvalitetog soliditet. 4 ECBC CoveredBondsComparativeDatabasewww.ecbc.eu/

FINANSTILSYNET SIDE 6 AV 19 Finanstilsynet ser et behov for større oppmerksomhet på problemstillinger knyttet til overpantsettelse, blant annet i ICAAP 5 og SREP'ene 6. Finanstilsynet vil følge opp bankenes vurderinger av risiko knyttet til overføring og pantsetting av aktiva og sørge for at disse tilfredsstiller forsvarlighetskravet. Det kan opplyses at ESRB (European Systemic Risk Board) 18. februar 2013 publiserte en anbefaling 7 vedrørende finansinstitusjoners finansiering, deriblant pantsetting av bankenes aktiva. ESRB skrive r i en tidligere pressemelding "Investors have become increasingly aware of the risks of an excessive level of encumbrance, implying subordination of other creditors," ( ) "Future access to unsecured markets and correct pricing of risks may as a consequence become more difficult." EBA er bedt om å utarbeide retningslinjer som sannsynligvis vil gjelde norske finansinstitusjoner 8. Finanstilsynets anbefalinger synes å være i overensstemmelse med anbefalingene fra ESRB. 2.4 Hjemmel for håndtering av utfordringer knyttet til pantsetting av bankenes aktiva Finansieringsvirksomhetsloven stiller generelle krav til finansinstitusjonenes virksomhet. Finansieringsvirksomhetsloven 2-9, andre ledd og tredje ledd lyder som følger: "En finansinstitusjon skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at institusjonen skal ha: a) klar organisasjonsstruktur, b) klar ansvarsfordeling, c) klare og hensiktsmessige styrings - og kontrollordninger, d) hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko institusjonen er, eller kan bli eksponert for. Finansinstitusjonenstyrings - og kontrollo rdninger samt retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen ved og omfanget av virksomheten i institusjonen. " Finanstilsynet legger til grunn at kravet ti l forsvarlighet omfatter innretn ing av konsernstruktur og omfang av pantsettelse av banke ns eiendeler, og antar at det ikke er nødvendig å etablere en ny lovregel for å ivareta et forsvarlighetskrav for pantsettelse av eiendeler. Hvordan foretakenes risiko skal gjenspeiles i foretakenes kapitalkrav og samlet kapitalbehov er nærmere regulert i finansieringsvirksomhetsloven 2-9a og 2-9b. Påleggshjemmel ved økt risiko i banken Finansdepartementet har videre bedt Finanstilsynet utarbeide en hjemmel til å pålegge institusjonene økte kapitalkrav hvis risikoen i banken som overfører lån øker betr aktelig. 5 Internal Capital Adequacy Assessment Process 6 Supervisory Review and Evaluation Processes 7 ESRB/2012/2 8 http://www.esrb.europa.eu/news/pr/2012/html/pr121220.en.html

FINANSTILSYNET SIDE 7 AV 19 Finanstilsynethar påleggshjemleri finansieringsloven 2-9b, fjerde ledd og 2-9c og i finanstilsynsloven. I finansieringsvirksomhetsloven 2-9d stårfølgende: "Institusjonersom ikke oppfyller krav i henholdtil 2-9, 2-9 a, 2-9 b, 2-9 c eller forskrifter fastsatt i medholdav lovbestemmelsene skal straks iverksettenødvendigetiltakfor å rette opp dette. Vedmanglendeetterlevelseav kravenekanfinanstilsynetpåleggeinstitusjoneneå: a) endreorganiseringen,styringenog kontrollen av virksomhetenog de strategier,prosesser, retningslinjer og rutiner somvirksomhetendrives etter, b) ha høyerekapitalkravsomfølge av institusjonenstapsavsetningspraksis eller behandlingenav eiendeler, c) endreeller begrensevirksomheten, d) redusererisikoenknyttettil virksomheten,herunderprodukter og systemer. " Videre kan Finanstilsyneti medholdav finansieringsvirksomhetsloven 2-9b, fjerde ledd og finanstilsynsloven 4 nr 4 "pålegge institusjonersomde har tilsyn medå ha høyereansvarlig kapital ennde lovbestemteminstekrav". I forarbeidenestårdet at: "De minstekravtil ansvarligkapital somstilles opp i lovgivningen,vil ikke alltid væretilstrekkeligetil at det kan siesåforeligge enforsvarlig kapitaldekning.semerknadene foran til utkastet 2-9. Det kanfor eksempelskyldesat institusjonenharflere særlig store risiki, at den er ensidigengasjerti en enkeltbransjeeller at det er andreforhold veddriften somgj ør den utsatt.i slike tilfelle vil Kredittilsynetetter dengjeldendelov kunneta opp sakenog gi uttrykkfor at den ansvarligekapital bør økes.i praksis er det lite tenkeligat en institusjonkan eller vil unnlateå ta hensyntil en slik anførsel.det syneslikevel hensiktsmessig at det i slike tilfelle kangis etformelt bindendepålegg." Bestemmelsene gir, etterfinanstilsynetsvurdering, tilstrekkelig hjemmeltil å pålegge institusjoneneå endresin virksomhetdersomoverføringsgraden/pantsettelses gradenanseså være for høy ut fra bankeneller bankkonsernets perspektiv. Det er derfor ikke nødvendigå innføreen ny påleggshjemmel. Hjemmelsgrunnlag for offentliggjøringav informasjonompantsatteeiendeler Finanstilsynethar gjort vurderingerav hjemmelsgrunnlaget i forslagettil CRR medhensyntil å krevepublisering.av offentliggjøringskravenei forordningener det ikke lagt opp til spesiellekrav om offentliggjøringav informasjonom pantsettelsesgrader. Det følger imidlertid av CRR artikkel 4 18 (3) at dersomkravenetil offentliggjøringsom følger av CRR artikkel 422-436 ikke ansessom tilstrekkelig for at markedsaktørene kan vurdererisikoprofilen til institusjonen,skal institusjonene offentliggjøreytterligereinformasjon.den ytterligerei nformasjonensom skal offentliggjøresmå bli vurdertå væreav avgjørendebetydning,og informasjonenmå ikke væretaushetsbelagt eller konkurransesensitiv ettercrr artikkel 419. Etter CRR artikkel 419 (1) følger det at informasjon skal anseså væreav avgjørendebetydningdersomutelatelseav denneinformasjoneneller feil i

FINANSTILSYNET SIDE 8 AV 19 denneinformasjonenvil endreeller påvirke vurderingenetil markedsaktørene. Videre følger det av nr. 2 i artikkel 419 at konkurransesensitiv informasjoner informasjonsomvil undergrave institusjonenskonkurranseevne dersomdenblir offentliggjort og informasjonansessom konfidensielldersomdettefølger av avtaler medkundereller andreavtalemotparter.finanstilsynet vurdererat artikkel 419 ikke er til hinder for at institusjonene offentliggjør informasjonom pantsettingav sineeiendeler. Oppsummering Finanstilsynetleggeropp til å kommuniseretil aktørenehvilke forventningersomleggestil grunn for god virksomhetsstyringpå området.hvorvidt dettevil fastsettesi forskrift eller rundskrivvil ogsåavhengeav det videre arbeidi EBA. 3. ØKONOMISKE BÅND MELLOM BANK OG KREDITTFORETAK OMF utstedesav egnekredittforetaksomeiesentenav ènbank (heleideforetak) eller av flere bankeri fellesskap(deleideforetak).det er hensynettil å sikre OMF-eierneen utvilsom rett til sikkerhetsmassen somer årsakentil at man i Norge har egnekredittforetak,slik at OMF ikke utstedesdirektefra bankenesbalanse.resultaterslår for heleidedatterselskaper direkte inn i morbankenesresultater. Kredittforetakeneer organisertsomegneforetak,menhar i liten grad egenadministrasjon.de minsteav foretakenehar ansatten daglig leder,mensde størreforetakenehar noenfå ansatte.som hovedregeler det morbankenesomhar kontakt med kundenog utfører administrativeoppgaverpå vegneav kredittforetaket.dette gjelderogsåi tilfeller hvor lånetutstedesfra kredittforetakets balanse.uavhengigav hvorvidt lånetutstedesfra kredittforetaketseller bankensbalanse,fordeles det mellom bank og kredittforetaketterbelåningsgrad.ofte er det slik at den delenav lånet som overstigeren gitt belåningsgradblir liggendei morbanken,og i enkeltetilfelle r har morbanken ansvarog risiko for tapsengasjementer. I tillegg til kundekontaktog administrativeoppgaver,er det vanlig at bankenpriser lånene.de størstebankenestårogsåsommotparteri derivatavtalerfor sine kredittforetak. Ansvar og oppgavefordelingmellom morbankog kredittforetaker regulerti forvaltningsavtaler.i forvaltningsavtalenemellom morbankog kredittforetakstilles det ogsåkrav til morbankenesstøttei form av likviditetsgarantier,trekkfasiliteter,gjenkjøpsavtalermv. som skal sikrekredittforetaket. Båndenemellom norskebankerog kredittforetakvurdereså været ette.ratingselskapenes krav synliggjørdisseforpliktelsenesomalleredeeksisterermellom morbankeneog kredittforetakene. Overføringav boliglån fører til størrekreditt- og likviditetsrisiko i morbankerenni kredittforetaket. Eventuelleproblemervil måtteantasførst å oppståi morbankog ikke i kredittforetaket.det er vanskeligå forestille segat bankeneville la kredittforetakenesinebli insolvente.følgelig vil det værevanskeligå reduserede økonomiskeforpliktelsenefra mor somhar til hensikt å sikre kredittforetaket.nedenforgis en oversikt over de økonomiskeforpliktelsenesomnorskebankerhar overfor sinekredittforetak,samthvilke kapitaldekningskravsomgjelderfor slike forpliktelser.

FINANSTILSYNET SIDE 9 AV 19 3.1 En oversikt over de økonomiske båndene mellom bank og kredittforetak Nedenfor følger tabeller over de økonomiske båndene mellom eierbankene og heleide OMF - utstedende kredittforetak er 31. desember 2012. Tabellene viser ikke for liktelser overfor felleseide kredittforeta

FINANSTILSYNET SIDE 10 AV 19 3.2 Problemstillinger knyttet til regnskapsføring av lån i morbank og kredittforetak Regnskapsreglene inneholder bestemmelser og vilkår for når utlån kan føres ut av bankenes balan se og over på kredittforetakets balanse, såkalt "fraregning" og "innregning". Ett av vilkårene for å overføre lån fra bankens til kredittforetakets balanse, er at all risiko og fordeler knyttet til lånet faktisk er overført til kredittforetaket, eventuelt der dette er uklat, hvorvidt all kontroll av lånet er overført. Finanstilsynet har kartlagt regnskapsføringen av overførte utlån til kredittforetak. Bankene fører ikke lånene som inngår i OMF - sikkerhetsmassen på egen balanse, men har regnskapsført dem i kredittforetaket. Kartleggingen viser videre at det er forskjeller i hvordan avtalene er utformet, og hvordan bankene begrunner den regnskapsmessige behandlingen. 3.3 Kapitalkrav og risikovekter Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet gi en oversikt over de kapitalkrav og risikovekter som gjelder for garantier og trekkfasiliteter mellom bank og kredittforetak, herunder hvorvidt det skilles mellom benyttede og ubenyttede garantier og trekkfasiliteter. Nedenfor følger en oversikt. Det er skilt mellom ubenyttede og benyttede garantier og trekkfasiliteter. Deretter følger Finanstilsynets tidligere vurderinger av hvordan avtaler om kredittfasiliteter og garantier skal behandles kapitaldekningsmessig.

FINANSTILSYNET SIDE 11 AV 19 3.3.1 Kapitalkrav på ikke - konsolidert nivå (standardmetoden) Innvilgede garantier og trekkfasiliteter som ikke er benyttet, inngår ikke i institusjonenes balanse. Inndelingen av utenombalanseposter følger av kapitalkravforskriftens kapittel 6 som sier at verdien av slike poster skal justeres med en konverteringsfaktor. Det konverterte beløpet vektes direkte inn i beregningsgrunnlaget. Engasjementskategorier som er angitt i kapitalkravforskriftens kapittel 5 får tilsvarende anvendelse, jf. kapitalkravforskr iften 6-1 (1). Forpliktelsens løpetid avgjør hvilken konverteringsfaktor som skal benyttes. Dersom avtalt løpetid tilsvarer eller overstiger 12 måneder, skal en konverteringsfaktor på 50 prosent benyttes, jf. kapitalkravforskriften 6-1 (8). For trekk fasiliteter med en løpetid som tilsvarer 12 måneder eller mindre skal en konverteringsfaktor på 20 prosent benyttes, jf. kapitalkravforskriften 6-1 (9). For f asiliteter som kan sies opp på et hvilket som helst tidspunkt, eller hvor det foreligger bestemm elser om automatisk oppsigelse ved forringelse av låntakers kredittverdighet, skal en konverteringsfaktor på null prosent benyttes, jf. kapitalkravforskriften 6-1 (10). Benyttede trekkfasiliteter risikovektes 20 prosent etter kapitalkravforskriften 5-6 (1), ettersom dette er et balanseført engasjement med en institusjon. Kapitalkravene for trekkfasiliteter fremgår av tabellen nedenfor. Konverteringsfaktor Risikovekt Kapitalkrav Ubenyttet - Avtalt løpetid over 1 år 50 % 20 % 0,8 % - Opprinnelig på 1 år eller mindre 20 % 20 % 0,32 % - Kan sies opp på et hvilket som 0 % 20 % 0 % helst tidspunkt eller omfattes av bestemmelser om automatisk oppsigelse Benyttet - 20 % 1,6 % Tabell 5: Kapitalkrav for trekkfasiliteter Garantier tilordnes en konverteringsfaktor på 100 prosent etter kapitalkravforskriftens 6-1 (1). En garanti som omfatter erverv av OMF, vektes 10 prosent etter kapitalkravforskriften 5-13 (1a). Videre vil en utstedt garanti, hvor banken garanterer for kredittfo retakets forpliktelser risikovektes med 20 prosent jf. kapitalkravforskriften 5-6 (1). Hvorvidt garantier er benyttet eller ubenyttet er uten betydning for kapitalkravet ettersom konverteringsfaktoren for garantier er 100 prosent. Kapitalkravene for gar antier fremgår av tabellen nedenfor. Konverteringsfaktor Risikovekt Kapitalkrav Ubenyttet - Garanti om å erverve OMF 100 % 10 % 0,8 % - Garanti for selskapets forpliktelser 100 % 20 % 1,6 % som sådan Benyttet - Garanti om å erverve OMF - 10 % 0,8 % - Garanti for selskapets forpliktelser som sådan - 20 % 1,6 %

FINANSTILSYNET SIDE 12 AV 19 Tabell 6: Kapitalkravfor garantier 3.3.2Kapitalkravpå ikke-konsolidertnivå (IRB) Etter grunnleggendeirb skal konverteringsfaktoren for trekkrettigheterfor lån, inklusive garantier for låneprogrammer, være75 prosent,jf. kapitalkravforskriften 12-1 (3). Risikovektenbestemmes basertpå bankensegneestimaterfor kundensmisligholdsannsynlighetog sjablongverdierfor tap dersomengasjementet misligholdes(11,25prosentfor OMF og 45 prosentfor øvrigeusikrede engasjementer), jf. 12-1 (2a og c). Etter avansertirb-metodebenytterbankenogsåegneestimater for konverteringsfaktorog forventetta som skal reflektereutn ttelses rado ta s radi økonomiskened an stid 3.3.3Kapitalkravpå konsolidertnivå Finanstilsynetleggertil grunnat det ikke skalberegneskapitalkravfor kredittfasiliteterog garantier overforboligkredittforetaketpå konsolidertnivå. Det følger av forskrift av 31.januar 2007om anvendelseav soliditetsreglerpå konsolidertbasis(konsolideringsforskriften) 4 (3) at ikkebalanseførtepostermellom foretakeneskal elimineres.videre skal interneeiendelerog gjeldsposter elimineres,jf. konsolideringsforskriftens 4 (2). Det skal heller ikke beregneskapitalkravfor kredittfasiliteterog garantierpå konsolidertnivå for eierbankeri felleseidekredittforetaksom foretarforholdsmessigkonsolideringav sinerespektiveandeleri kredittforetakene,jf. finansieringsvirksomhetsloven 2a-9 tredje ledd og henvisningenetil konsolideringsforskriften over. De tre størstesparebank 1-bankeneforetarforholdsmessigkonsolideringav sineeierandeleri SpareBank1-gruppensto kredittforetak,mensde øvrige SpareBank1-bankeneog deltakerbankene i TerraBoligkreditt AS gjør fradragi morbankensansvarligekapital for å ta hensyntil plasseringeni kredittforetakene.de bankenesomikke foretarforholdsmessigkonsolideringvil måtteberegne kapitalkravfor kredittfasiliteterog garantieroverfor boligkredittforetaketpå konsolidertnivå siden de ikke elimineresved konsolidering. Banklovkommisjonenhar imidlertid foreslåtti NOU 2011:8 om ny finanslovgivningat det alltid skal foretasforholdsmessigkonsolideringuavhengigav størrelsenav de enkelteeierforetakenes eierinteresser. 3.3.4 Oppsummering Regelverketkrever at bankenehar en kapitaldekningsom ståri forhold til risiko, bådepå konsolidertog på ikke-konsolidertgrunnlag.for bankkonserninnebæreroverføringav boliglån fra morbanktil boligkredittforetak,og de omtalteøkonomiskebånd sometableres,ingen endringi konsernetssamledekredittrisiko. Båndenemellom morbankog kredittforetakpåvirker derfor ikke bankkonsernets konsolidertekapitalkrav.dette gjelderogsåfor bankkonsernsomforholdsmessig konsolidererinn sineeierandeleri deleidekredittforetak.imidlertid må alle bankerholde kapital for forpliktelsermedboligkredittforetakpå ikke-konsolidertgrunnlag.

FINANSTILSYNET SIDE 13 AV 19 3.4 Finanstilsynets vurderinger av utstedte kredittfasiliteter og garantier Finanstilsynet gjorde våren 2011 en undersøkelse av hvordan kredittfasili teter/garantier stilt overfor heleide boligkredittforetak skal behandles i kapitaldekningssammenheng. Tilsynet undersøkte avtalene mellom 13 banker og heleide kredittforetak. Et sammendrag av tilsynets funn og konklusjoner ble oversendt de aktuelle bankene i brev av 12. mai 2011. 3.5 Vurdering av tiltak Finanstils ynet vil ikke nå foreslå å fjerne eller begrense bankens adgang til å stille kreditt - eller likviditetsgarantier overfor kredittforetakene. Slike forpliktelser eksisterer i betydelig omfang og er viktig for at kredittforetakene kan utstede OMF med høy kval itet. Dersom adgangen begrenses eller fjernes, er det stor fare for at det vil utløse generell uro i markedet for OMF, herunder svekket kredittrating. Høy grad av overføring av boliglån fra banker til kredittforetak kan være uheldig. Finanstilsynet vil u nderstreke bankens ansvar for å identifisere, vurdere og håndtere risiko knyttet til pantsettelsesgrad som en del av kravet til forsvarlig virksomhetsstyring jf. punkt 2. Dette vil bidra til å redusere bånd mellom banker og kredittforetak. Finanstilsynet v il følge opp bankenes virksomhetsstyring. Finanstilsynet vil understreke viktigheten av bankenes åpenhet om omfang av garantier og likviditetsfasiliteter i OMF - markedet. Dette bidrar til å redusere usikkerheten for investorene i urolige tider. Finanstils ynet vil derfor anbefale at banker offentliggjør relevant informasjon om garantier og likviditetsfasiliteter i sin rapportering, herunder pilar 3 - rapporteringen. 4. VURDERING AV BEGRENSET BANKKONSESJON FOR KREDITTFORETAK Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere hvorvidt begrenset bankkonsesjon for kredittforetakene kan redusere behovet for garantier og trekkfasiliteter fra eierbanken til kredittforetaket. Med begrenset bankkonsesjon vil kredittforetakene kunne f å låneadgang i Norges Bank. Finansdepartementet har også bedt Finanstilsynet undersøke om sammenlignbare kredittforetak i andre land har låneadgang i sentralbanken. Finanstilsynet viser til at spørsmålet om hvorvidt kredittforetakene bør ha en låneadgang v urderes av Norges Bank.

FINANSTILSYNET SIDE 14 AV 19 4.1 Vil begrensetbankkonsesjonbidra til å reduserebehovetfor bånd mellom eierbank og kredittforetak? 4.1.1Moody'svurderingerav lånetilgang Moody's skriver i sin rapportav 3. januar 2013 at en låneadgangi sentralbankenikke vil gjøre garantierfra morbankhelt overflødige: "Theability for the issuer sadministratorto pledge its own coveredbondsto the central bankwould increasethe likelihood that coveredbondholdersreceive timelyp aymentsevenafter the default of both the issuerandparent bank,which is creditpositive. Thisprovision would beparticularly supportiveas, undernorwegiancoveredbondlaw, coverpool assetsmaynot be directly pledgedor similarly encumberedinfavo r of particular creditors." 9 Moody's vurdererdet likevel slik at en låneadgangi sentralbanken ikke vil fjerne de økonomiske båndenemellom morbankog kredittforetak,og at detteikke vil ha noeninnvirkning på kredittforetakeneskreditverdighetsom sådan: "( )grantinga bankinglicenseto mortgage companiesdoesnot cut the ties betweenbanksand their wholly ownedmortgagecompanies( ) mortgagecompaniesare strongly interwovenwith their parent banksand often the rating of the parent bank/groupis our referencepoint for the issuer sdefaultprobability. Theissuer sability to accesscentral bankfunds would in itself not sufficientlystrengthenthe issuer scredit quality to makeit an independent,self-reliant entity eliminating the needfor parent banksupport." Det kan synessomom låneadgangi sentralbanken i begrensetgradkan bidra til å redusere ratingselskapenes krav om kredittforetakenesgarantierog trekkfasiliteterhos morbanken. 4.1.2Låneadgangi NorgesBank NorgesBank yter lån til bankerfordelt på to hovedtyper:d -lån og F-lån tilbys uten særskilt behovsprøving,menss-lån kan gis til enkeltbankermed mer fundamentaleproblemer.sistnevnte omtalesgjernesom "långiver i sisteinstans".d -lån gir låntakerfinansieringgjennomdagenog over natten.d -lånsadgangen skalbl.a. sikre gjennomføringav sværtkortsiktigebetalingsstrømmer er somgår gjennombetalingssystemene. Eksempelvisvil enbank somved dagsslutthar mer av intradagut- enninnstrømmeri NorgesBanksoppgjør,automatiskgå i en D -lånsposisjon. F-lån gis for å bidra til generelllikviditetstilførsel til banksystemetog gis vanligvis mednoen dagersløpetid,men kan ha løpetidpå flere år. F-lån tildeles etterauksjon. S-lån kan ytestil bankereller andredersomfinansiell stabiliteter truet,jf. sentralbankloven 19 tredje ledd og 22. Lån gis mot full sikkerhet.gitt at hensynettil finansiell stabilitettilsier det og det stilles tilfredsstillendesikkerhet,åpnesdet i dagensregelverkfor at f.eks. et OMF-foretakkan gis S-lån. I de flesteland utstedescoveredbondsdirektefra bankensbalanse,og det er ikke aktueltmed noen særordninghos sentralbanken da den aktuelleutstederhar låneadgangi kraft av å værebank.det finnesimidlertid noenunntak.sverigesriksbank gir kun lån til bankerog ikke til andreutstedere 9 Moody'sInvestorServices'specialcommenton Norway'sproposalto grantcoveredbond issuersa bankinglicense;credit positive for coveredbonds 3. januar 2013

FINANSTILSYNET SIDE 15 AV 19 av coveredbonds.danmarksnationalbankhar til sammenlikningen annenpraksisved at både realkredittforetakene og bankenehar låneadgangi sentralbanken. Realkredittforetakene fikk denne låneadgange n i 1999. Den DanskeBank er den enesteav de danskebankenesomhar benyttetadgangentil å utstede coveredbondsfra egenbalanse.i Norge har svenskeseb og DanskeBank adgangtil D -lån og Flån somfølge av at OMF utstedesfra bankensbalanseog ikk e kun via et separatkredittforetak. 4.2 Kan kredittforetakene få begrensetbankkonsesjon? Etter dagensregelverkvil det ikke væremulig for kredittforetakeneå få begrensetbankkonsesjon sominnebærerat de ikke kan motta innskudd.rettentil å motta innskuddfra allmennhetener det somdefinererenbank.det visestil forretningsbankloven 1. Kredittforetakenehar i dagkonsesjonsomfinansieringsforetaki medholdav finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3. I tillegg har de en særskilttillatelseti l å drive virksomhet somkredittforetak.kredittforetaker i finansieringsvirksomhetsloven 1-5 nr. 1 definertsom kredittinstitusjonersomikke er banker.kredittforetakenehar adgangtil å yte kreditt og utstede obligasjoner,men kan ikke motta innskuddfor å finansieresin virksomhet.begrepet kredittinstitusjonet samlebegrep for bankerog kredittforetak.begrepetble innført i norskrett i forbindelsemed implementeringav førstebankdirektiv10. Bankdirektivethindrerikke at man kan differensierenasjonaleregler for forskjellige typer kredittinstitusjonersålengereglenetilfredsstiller EØS-reglene. I Norge har manbevisstvalgt å definerebank og kredittforetaki to ulike kategorier.dette er også foreslåttvidereførti ny finanslov.i NOU 2011:8bind B side628-629 uttalerbanklovkommisjonen følgende: "Selvom EU/EØSdirektivenebenytterbegrepet«kredittinstitusjon»somenfellesbetegnelse på bankerog andre institusjonersomkan motta innskuddog andre tilbakebetalingspliktigemidlerfra allmennheten(jf.finansieringsvirksomhetsloven 1-5 nr. 3 og utkastet 1-7første ledd),mener Banklovkommisjonen at det i lovutkastetprinsipielt bør skilles mellombankersomkan motta innskudd(sparebankloven 1 ogforretningsbankloven 1) og andrekredittinstitusjoner kredittforetak sombare kan motta andre tilbakebetalingspliktigemidlerfra allmennheten, jf. finansieringsvirksomhetsloven 1-5 nr. 1. Det visestil utkastet 2-10 og 2-11. Uavhengigav dettegir EU/EØSlovgivningengrunnlagfor et skille mellomkredittinstitusjoner(bankog kredittforetak)og andrefinansieringsforetak,jf. kredittinstitusjonsdirektivetartikkel 4 nr. 5 somer endretveddirektiv 2009/110/EFartikkel 20." Ved å endreloven slik at OMF-foretakenefår bankkonsesjon,vil man endrepå innholdeti et innarbeidetnorskbankbegrep.det kan etterfinanstilsynetsvurderingskapeuklarhetnår to typer foretakmed sammebetegnelsedriver ulik type virksomhet.dette kan væreuheldig. I denne 10 First Council Directive 77/780/EECof 12 December1977on the coordinationof the laws,regulationsand administrative provisionsrelatingto the taking up and pursuitof the businessof credit institutions

FINANSTILSYNET SIDE 16 AV 19 sammenheng skal det nevnesat en av begrunnelsene for at utstedelseav OMF ble lagt i egne foretak, var å skapeen oversiktlig situasjonfor investorene.i en slik kontekstbør man f.eks. søkeå opprettholdeinnarbeideteterminologierfor å unngåmisforståelser.virksomhetensomomfforetakeneskal drive vil ikke væreannerledesenn denvirksomhetensomde driver i dag,selv om de får bankkonsesjon.dette er ogsået momentsomtaler for å opprettholdeskillet mellom kredittforetakog banker. Dersomet kredittforetakskal få begrensetbankkonsesjon, må loven endresslik at begrepetbank ogsåomfatterinstitusjonersomikke har adgangtil å ta imot innskuddfra en ubestemtkrets av innskytere.finanstilsynetvil ikke anbefaleå endrebankbegrepetder det enesteformåletmed endringenvil væreå gi kredittforetakenelåneadgang.det vil i såfall benyttessammebetegnelsepå foretak somdriver ulik type virksomhet.det vil ogsåmedføreflere lovendringer. Etter Finanstilsynetsvurderingbør en eventuellendringav bankdefinisjoneni norsk lovgivning vurderespå et brederegrunnlag. 5. OPPSUMMERENDE VURDERINGER 5.1 Vurdering av en kvalitativ regel Bankenesfinansieringsstrukturhar endretsegbetydeligde senereårene.det er særligdenøkte betydningenav sikret finansiering,blant annet gjennomutstedelseav OMF, somer sterkest fremtredende,i tillegg til at bankenesatserpå økt andelkundeinnskudd.den øktebetydningenav sikret finansieringhar blant annetsin bakgrunni investorenesrisikoaversjonunderdenfinansielle uroenfra 2007. For norskebankerhar OMF utviklet segtil å bli en viktig finansieringskilde,og bidro til at bankenei stor gradkunneopprettholdenormalutlånsvirksomhetunderden internasjonalefinanskrisen.omf-finansieringenhar bidratt til laverefinansieringskostnader, redusertlikviditetsrisiko og til en mer diversifisertfinansieringsstruktur.denneutviklingen har skjeddsværtraskt,og for enkeltebankerer andelenoverførtelån til boligkredittforetakenemeget høy. Overføringog pantsettingav boliglån kan ogsåha uheldigesider.det er særligtre forhold somer av betydning.for det førstekan høy gradav pantsettingav bankeneseiendelerog redusertpotensial f or ytterligerepantsettingføre til at bankenemister fleksibilitet i periodermed finansiell uro, noe somkan begrensetilgangenpå usikret finansiering.for det andrevil høy gradav pantsettingøke risikoen til usikredekreditorerog innskytere.for det tredje er det en fare for at et lavt avkastningskravpå OMF, og lave risikovekterpå boligl ån,kan bidra til å vri bankenesutlån fra foretakslåntil boliglån og forsterkeoppgangeni husholdningsgjeldog boligpriser.i en nedgangskonjunktur med stortboligprisfall kan bankenemåtteoverføreytterligereboliglån til kredittforetakenefor å innfri kontraktsmessige og lovfestedeforpliktelser.i tillegg kan ratingbyråenekreve størregradav overpantsetting.risikoenfor en kraftig innstrammingi utlån fra morbankenekan øke og forsterkenedgangen.mer genereltkan pantsettingav eiendelenekunne virke prosyklisk gjennomøktemarginkravi periodermed stress.

FINANSTILSYNET SIDE 17 AV 19 Finanstilsynetviser til at enkelteland har innført kvantitativebegrensningerpå hvor mye av bankenesbalansersomkan stilles som sikkerhetfor pantsettingav eiendeler.i de flestel and utstedesomf direkte fra banken.finanstilsynetvil pekepå at ulikheter som størrelse,eierstruktur og porteføljesammensetning er forhold somtalte for en kvalitativ regelmed individuell vurdering av konsernene.finanstilsynetvil pekepå at ulikheter mellom landenegjør det vanskeligå benytte internasjonaleerfaringersomgrunnlagfor generellekvantitativereguleringeri Norge.Det kan uansettværevanskeligå fastsetteet godt begrunnetkvantitativt tak, og et optimalt nivå på pantsettingkan i praksisneppebestemmes. Finanstilsynethar vurdert en kvalitativ regel for overføringav boliglån. En kvalitativ regelmå innrettesslik at dentar høydefor at aktørenei det norskeomf-markedeter sværtulike, blant annet med hensyntil størrelse,eierstruktur og porteføljesammensetning. Bankkonsernene må selv ha et aktivt forhold til risiko knyttet til pantsettelseav egneaktiva og vurderehva somer forsvarlig overføringav midler til kredittforetaketog øvrig gradav pantsettelse.etter Finanstilsyne ts vurderinger det mesthensiktsmessig å vurderehvert enkeltkonsernindividuelt. Finanstilsynetvil følge opp bankenesegnevurderingerav risiko knyttet til overføringav boliglån gjennom vurderingenav risiko, risikostyring og kapitalisering.dette gjøresinnenforfinanstilsynetspilar 2prosess. For å styrkeinvestorsinformasjonsgrunnlag, vil Finanstilsynetanbefaleat det innføres krav til hvilke opplysningerbankkonsernene og kredittforetakenebør offentliggjøre.dette er i tråd medkraveneom transparensi pilar 3. En kvalitativ regelhar til hensiktå begrenseutstedelserav OMF til et omfangsom er forsvarlig, bådefor den enkeltebank og for det finansiellesystemet.bankenesfinansieringmå værelangsiktig og robust,noe OMF har bidratt til. Høy pantsettingredusererimidlertid bankenes finansieringsmuligheter i en krise, hvor fleksibilitetenhar størstverdi. Nivået på overføringav boliglån til selveideomf-foretaker høyt, og etterfinanstilsynetsvurderingbør det stilles strengere krav ti l enkeltbankersbruk av OMF. Finanstilsynetanbefalerat det setteskrav til bankeneom å utarbeideegneretningslinjerfor forsvarlig håndteringav pantsettingav sineeiendeler,herundergjennomoverføringav boliglån til boligkredittforetak.bankeneskal ha systemerfor å identifisere,overvåkeog styrerisiko knyttet til pantsettingav eiendeler.det skal foreligge beredskapsplaner og gjennomføresstresstester. Retningslinjeneskal væreforankreti administrasjonog styre.bankeneskal ha systemersom sikrer intern rapportering,og somfangeropp avvik fra egneretningslinjer. Finanstilsynetvil vurdere bankenesretningslinjerpå området,samtinnførekrav til rapporteringav viktige nøkkeltall og indikatorerover bl.a. gjenværendefleksibilitet og potensialefor ytterligerepantsettingi bankene. Finanstilsynetvil vurdererisikoen knyttet til pantsettingog overføringav boliglån, og på denne bakgrunnvurderetiltak overfor den enkeltebank. Finanstilsynethar vurdertbehovetfor en lovhjemmelsomgjør at Finanstilsynetkan påleggeekstra kapitalkravhvis risikoen i bankensomoverførerlån økerbetraktelig.et høyerekapitalkravkan gjøredet lettereå sikre langsiktig finansiering,og vil øke mulighetentil å henteinn ny finansieringi

FINANSTILSYNET SIDE 18 AV 19 vanskelige tider. Etter Finanstilsynetvurderinghar tilsynet tilstrekkeligepåleggshjemleri finanstilsynslovenog finansieringsvirksomhetsloven. Finanstilsynethar hjemlertil å iverksette tiltak for å begrensevirksomhet,redusererisiko eller påleggeøkte kapitalkrav. EuropeanSystemicRisk Board (ESRB)har 18. februar2013 fremmetanbefalingerknyttet til bankenesfinansiering,herunderpantsettingav eiendeler.eba er bedt om å utarbeideretningslinjer. Finanstilsynetanbefalerat en ikke avventerretningslinjene fra EBA, selv om endringerkan bli aktuellepå bakgrunnav "bestpractice".finanstilsynetstilråding syneså værei overenstemmelse med anbefalingenefra ESRB.Finanstilsynetleggeropp til å kommuniseretil aktørenehvilke forventningersomleggestil grunnfor god virksomhetsstyringpå området.om dettevil fastsettesi forskrift eller rundskrivvil avhengeav om EBAs arbeidfår statussomf.eks.retningslinjereller forordninger. 5.2. Vurdering av økonomiskebånd mellom morbank og kredittforetak Finanstilsynetvil pekepå at det er betydeligeøkonomiskebåndmellom bankerog kredittforetak. Eierbankenehar i betydeligutstrekningutstedtgarantierog innvilget kredittfasilitetertil kredittforetaket.finanstilsynethar undersøktog vurdertbåndenemellom kredittforetakog morbank.i vurderingenhar Finanstilsynetlagt til grunnet regelverksombidrar til mer robuste banker,menhvor det opprinneligeformåletved OMF-instituttet ivaretaspå en god måte. Kravenefra ratingbyråeneom garantierfra morbanksynliggjørde forpliktelserog tettebånd som alleredeeksisterermellom bankeneog de heleideog felleseideboligkredittforetakene.resultatene fra heleidedatterselskaper slår direkteinn i morbankensresultater.boligkredittforetakenehar liten administrasjon,og administrasjonenutføresi hovedsakav banken.forholdettil kundenhåndteres av banken,og lånenefordelesetterbelåningsgradmellom bank og kredittforetak.i enkeltetilfeller overføresmisligholdtelån fra kredittforetakettil banken.prising av lån er i stor gradet bankanliggende.finanstilsynetvil pekepå at overføringav boliglån fører til størrekredittrisiko og likviditetsrisiko i banken,og at eventuelleproblemervil måtteantasførst å oppståher, og ikke i kredittforetaket. Finanstilsynetvil ikke nå foreslåå fjerne eller begrensebankenesadgangtil å stille kreditt- eller likviditetsgarantieroverfor kredittforetakene.slike forpliktelsereksistereri betydeligomfangog er viktig for at kredittforetakenekan utstedeomf med høy kvalitet. Dersomadgangenbegrenseseller fjernes, er det fare for at det vil utløsegenerelluro i markedetfor OMF, herundersvekket kredittrating.samtidigmå det erkjennesat eierbankenes forpliktelsermot kredittforetakenereiser spørsmålom det reelleøkonomiskeinnholdeti lovgivingenskrav om utstedelseav OMF i egne kredittforetak. Finanstilsynetvil pekepå at morbankenhar økte kapitalkravsomfølge av avgittegarantier og kredittfasiliteter.kapitalkravenepå konsolidertnivå endresikk e. Ved overføringerav de best sikredeboliglåneneøker kredittrisiko og kapitalkravi morbankene.økt likviditetsrisiko somfølge av redusertfleksibilitet i en krisesituasjonreflekteresikke i økteminstekravtil kapital, menmå

FINANSTILSYNET SIDE 19 AV 19 inngå i kapitalkravene i pilar 2. Bankene må foreta forsvarlige risikovurderinger i sine kapitalkravberegninger av pantsetting av aktiva generelt og overføring av boliglån spesielt. Finanstilsynet må vurdere bankens risiko og risikostyring og om dette er tilstrekkelig hensyntatt i bankens soliditet, slik Finanstilsynet har skissert ovenfor. Finanstilsynet kan med eksisterende hjemler, i tillegg til å pålegge økte kapitalkrav, også pålegge den enkelte bank kvantitative begrensninger på overføringer. 5.3 Vurdering om kredittforet ak bør gis begrenset bankkonsesjon Etter sentralbankloven er det bare sparebanker og forretningsbanker som har ordinær låneadgang i Norges Bank. Finansdepartementet har bedt om en vurdering av om kredittforetakene kan gis begrenset bankkonsesjon, uten ret t til å motta innskudd fra allmennheten. Det er stilt spørsmål om en eventuell låneadgang kan redusere båndene mellom morbank og kredittforetak. Kredittforetakene kan ikke få bankkonsesjon innenfor dagens regelverk. Etter norsk lov er det innskuddsretten som definerer en bank. Dersom et kredittforetak skal få begrenset bankkonsesjon, må loven endres slik at begrepet bank også omfatter institusjoner som ikke har adgang til å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Finanstilsynet vil ikke anbef ale å endre bankbegrepet der eneste formålet med endringen vil være å gi kredittforetakene låneadgang. Det vil i så fall benyttes samme betegnelse på foretak som driver ulik type virksomhet, og vil også medføre flere lovendringer. En slik endring reiser fl ere spørsmål og må eventuelt vurderes på et bredere grunnlag. I henhold til sentralbankloven kan S - lån også gis til andre enn banker. Finanstilsynet mener at det vil være selve "lender of last resort" - funksjonen som må legges til grunn ved en vurderin g av låneadgang, og at det ikke er Finanstilsynet som bør foreta en slik vurdering. Finanstilsynet er usikker på om at en eventuell låneadgang i praksis vil bidra til å redusere båndene mellom bank og kredittforetak. Det vises til at Norges Bank er bedt om å gi en vurdering av mulig låneadgang. For Finanstilsynet Morten Baltzersen f inanstilsynsdirektør Emil Steffensen d irektør for finans - og forsikringstilsyn Kopi: Norges Bank