Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 1
Oversikt 1. INNLEDNING 2. INSTITUSJONER 3. BESLUTNINGSPROSESS 4. GJENNOMFØRING I NORSK RETT 5. BETYDNING I NORSK RETT 6. FRITT VAREBYTTE 2
3 1. Innledning
Min EØS-bakgrunn Studiene EU-rett i Frankrike Direktoratet for arbeidstilsynet mye EØS-rett i arbeidsmiljøloven Konkurransetilsynet konkurranseloven kopierer det aller meste av EØS-konkurranseretten Konkurransetilsynet deltar i håndheving av EØS-konkurranseretten Utenriksdepartementet EØS-avtalen, forholdet til EU mv. Wikborg Rein EØS-, handels- og konkurranserett 4
Norges handelsavtaler WTO-avtaler (GATT m.fl.) EØS-avtalen (og andre avtaler med EU) Andre multilaterale avtaler (FN og EFTA mv.) Bilaterale handelsavtaler 5
Hva er EØS-avtalen? EØS-avtalen hoveddel: 129 artikler 49 protokoller: supplerer hoveddelen 22 vedlegg: sekundærlovgivning Overvåknings- og domstolsavtalen (ODA) EU, EUs 28 stater + 3 EFTA-stater (Norge, Island og Liechtenstein) Folkerettslig assosierings- og frihandelsavtale Knytter Norge til EUs indre marked Regler om handel, marked, konkurranse m.m. Kjøreregler for det offentlige 6
Særtrekk ved EØS-avtalen Omfattende forpliktelser på en rekke områder Omfattende krav til gjennomføring i intern rett Overnasjonal håndheving Gir private rettigheter og plikter Dynamisk utvikling 7
8 2. Institusjoner
EUs institusjoner Rådet (ministrene fra medlemslandene fortsatt det organet som har mest formell myndighet) Parlamentet (blitt viktigere i lovgivningsprosessen) Kommisjonen (navet i EU, som norske departementer) Domstolen (i realiteten Europas høyesterett på sine områder) 9
EFTAs institusjoner Den faste komité (EFTA-landene samordner seg) Sekretariatet (bistår EFTA-landene med forvaltning av EØS-avtalen) Overvåkningsorganet (passer på Norge, Island og Liechtenstein) Domstolen (EU-domstolens bittelillebror) 10
Felles EØS-organer Rådet (mest seremoniell funksjon) Komiteen (her beslutningene fattes formelt) Underkomiteene (forbereder saker for komiteen) Arbeidsgruppene (her gjøres grovarbeidet) Suppleres av forhandlinger utenom, multilateralt og bilateralt 11
Norske organer og EØS-avtalen Stortinget (prinsipielle diskusjoner, mye formaliteter) Regjeringen og Statsministerens kontor (fatter i realiteten de fleste viktige EØS-beslutninger) Utenriksdepartementet og EU-delegasjonen (Norges representant, og koordinerer Norges deltakelse) Rettsavdelingen og Regjeringsadvokaten (husadvokater/prosessfullmektiger) Justisdepartementet (hovedansvarlig for gjennomføring) Øvrige departementer (løpende oppfølgning og deltakelse innenfor sine områder) Underliggende etater (som departementene, gjerne mer teknisk) 12
13 3. Beslutningsprosess
Stadiene ved innlemmelse Lovgivningsprosessen i EU (her beslutningene tas) Oversendelse til EFTA-sekretariatet (teknisk gjennomgang) EFTA-statenes behandling (formalitet å innlemme, eller noe å ta tak i?) Behov for forhandlinger med EU? Sluttføring i EFTA/EU og EØS-organene Vedtak i EØS-komiteen 14
Spørsmål ved innlemmelse Omfattet av avtalens virkeområde EØS-relevant? Innhold som er akseptabelt? Behov for unntak? Behov for tilpasninger? Reservasjon mot innlemmelse? Suspensjon av hele eller deler av avtalen ved reservasjon? 15
Eksempler vanskelige saker Fornybar energi og bindende mål Alkoholreklame på TV Luftfartsbyrå og bøter Overnasjonale finanstilsyn Offshoredirektiv Datalagring Innskuddsgaranti Postombæring Vikarbyråer Klimakvotesystem 16
Fornybardirektivet (direktiv 2009/28/EF) EØS-relevant? (ja, men hva med forpliktelsen til en viss andel fornybar energi i 2020?) Konkrete forpliktelser for EUlandene fastsatt i direktivet Uklart hva Norges forpliktelse skulle være Et forhandlingsspørsmål: kunne bli ekstremt dyrt og fremtvinge massiv kraftutbygging Moderat løsning Norge nok var fornøyd med 17
Direktiv om audiovisuelle medietjenester (direktiv 2010/13/EU) Hovedformål: legge til rette for fri bevegelse av tv-tjenester over landegrensene Etter forløperen (fjernsynsdirektivet) hadde Norge unntak som forbød alkoholreklame EU: nei til fortsatt unntak Norge: ok, vi satser på at direktivet gir oss anledning til å forby likevel EFTA-domstolen får dermed siste ord 18
Luftfartsbyrå og bøter (forordning (EF) 216/2008) EUs luftfartsbyrå kompetanse til å ilegge personer og foretak bøter Hvordan løse dette på EFTA-siden? EUs luftfartsbyrå? EFTAs overvåkningsorgan? Vedk. EFTA-stat? Ingen? Norge aksepterte motvillig å gi ytterligere bøtekompetanse til ESA 19
20 4. Gjennomføring i norsk rett
Prinsipper for gjennomføring Lojalitetsprinsippet, EØS art. 3 Krav til gjennomføring av både avtalens hoveddel og sekundærlovgivning EØS-retten skal videreutvikles dynamisk og i pakt med EU-retten Utg.pkt.: Ikke direkte virkning, EØS-reglene må transformeres eller inkorporeres MEN I: vidtgående presumsjonsprinsipp MEN II: statenes erstatningsansvar De ulovfestede forvaltningsprinsippene utviklet av EU-domstolen materiell kontroll med forvaltningsskjønn (f.eks. forholdsmessighet) prosessuelle prinsipper for forsvarlig saksbehandling 21
Direkte virkning EU: Dersom klar, presis og ubetinget regel Norge: Ikke virkning dersom ikke gjennomført, men mulig erstatningsansvar for den norske stat dersom ikke gjennomført eller feil gjennomført 22
Forrang EU: I egenskap av å være EU-traktat eller EU-lovgivning Norge: Basert på nasjonal regulering, jf. EØS-loven 2 23
Mer om gjennomføring Direktiver vs forordninger, EØS art. 7 Totalharmonisering eller minimumsstandarder? Ren EØS-rett eller kombinasjon? Kombinasjon sekundærlovgivning og hoveddelen? EFTAs overvåkningsorgan passer på Traktatbruddssaker 24
Praktisk gjennomføring Inkorporasjon, to metoder: henvisning gjengivelse Transformasjon, valgfritt: henvisning gjengivelse integrasjon/endring ny lov/forskrift konstatering fjerning 25
Noen eksempler Skipsorganer firkantet gjennomføring forordninger Barnetrygd til utlandet Icesave islandske banker og innløsning Gullenker tilbakebetaling til enkemenn Offentlige kontrakter og sosial dumping Vannscootere 26
Skipsorganer (forordningene (EF) 1406/2002 og 2099/2002 m.fl.) Regulering av interne forhold i: European Maritime Safety Agency Committee on Safe Seas and the Prevention of Pollution from Ships Norge: Gir ikke mening å gjennomføre i norsk rett EFTAs overvåkningsorgan: Forordninger, og må gjennomføres som sådanne Må få unntak ifm. innlemmelse for å slippe 27
Barnetrygd til utlandet (EFTA-domstolens sak E-6/12) Utenlandske barns rett til norsk barnetrygd når en av foreldrene jobber i Norge Forelderen som jobber i Norge er skilt e.l. og barnet lever sammen med den andre forelderen i utlandet EFTA-domstolen: Norge må undersøke om forelderen som arbeider i Norge hovedsakelig forsørger barnet Dilemma: Dra til Romania og sjekke? 28
Icesave (EFTA-domstolens sak E-16/11) Bakteppe: Bankkrisen på Island (Landsbanki) Islandske myndigheter sikret innlandske innskudd, men ikke hos filialer i UK og Nederland Innskuddsdirektivet og EØS art. 4 (ikke-diskriminering) Saken hos EFTA-domstolen som har hatt størst oppmerksomhet hos EU EU nok overrasket over resultatet (Island medhold) 29
Ikke gjennomført eller feil gjennomført Sveinbjørnsdottir (sak E-9/97), tre vilkår for erstatning fra staten: Rettigheter for private Årsakssammenheng Tilstrekkelig kvalifisert brudd Finanger II: (Rt. 2005 s. 1365) 30
31 5. Betydning i norsk rett
Forholdet til andre rettsområder Folkeretten (EØS-avtalen er en folkerettslig avtale) Statsforfatningsretten (EØS-avtalen må holde seg innenfor Grunnlovens rammer) Forvaltningsretten (både direkte og indirekte) Næringsreguleringsretten (gjennomsyres av EØSavtalen) Konkurranseretten (overnasjonal, og nasjonal konkurranselov nesten blåkopi) Statsstøtte og offentlige anskaffelser Selskapsretten (en rekke direktiver) Arbeidsretten (EØS-lappeteppe) Osv. 32
Konkurranseretten i en særstilling Både Kommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan og Konkurransetilsynet håndhever EØS-konkurransereglene EØS-konkurranseretten er ren EØS-rett kommer til anvendelse når samhandelen er påvirket Konkurranseloven i utgangspunktet ren norsk rett, men ikke når samhandelen er påvirket Omfattende EØS-harmonisering også når samhandelen ikke er påvirket (frivillig) EU-domstolen klart viktigste kilde ved tolkning av konkurranseloven Utfordring for norske domstoler 33
Tolkning av EØS-rett Utg.pkt: Wienkonvensjonen om tolkn. traktater Men: Skal tolkes i samsvar med EU-retten EU-domstolens metode/praksis! EØS art. 6: praksis fra før undertegningen (2. mai 1992) ODA art. 3.2: tilbørlig hensyn til senere praksis Norges forutsetninger ved inngåelsen/ innlemmelsen Særlig om forarbeider 34
Kollisjonsregler og presumsjon Forrang ift. annen norsk lovgivning, jf. EØS prot. 35 og EØS-loven 2 Gjelder ikke ift. Grunnloven Gjelder kun for gjennomførte EØS-regler Særlig om senere lover i strid med EØS-regler, egentlig bare et forsterket presumsjonsprinsipp og ikke en kollisjonsregel Presumsjonsprinsippet Finanger I (Rt. 2000 s. 1811) sterk presumsjon, men ikke sterk nok ved klar motstrid EØS-konform tolkning (EFTA-domstolens sak E-1/07) 35
36 6. Fritt varebytte
Artikkel 11 og 13 Art. 11: Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning forbudt Plikt for stater mv., men også en rettighet for private til å kjøpe og selge varer på tvers av landegrensene Art. 13: Restriksjoner tillatt kun dersom de er begrunnet i et legitimt allment hensyn, forholdsmessige 37
3 klassiske dommer om restriksjonsbegrepet Dassonville (belgiske regler med forbud mot import av brennevin uten medfølgende opprinnelsessertifikat) direkte og indirekte, aktuelt og potensielt Cassis de Dijon (tyske regler med forbud mot salg av likører med et lavere alkoholinnhold enn 25%) ikke-diskriminerende restriksjoner også omfattet; gjensidig anerkjennelse av lovlig omsatte produkter i et annet land Keck (franske regler med forbud mot å selge varer under innkjøpspris) sondring mellom produktkrav og former for salg: regulering av bestemte former for salg som påvirker innenlandske og utenlandske varer likt ok 38
Legitime hensyn Hensyn i art. 13 og rettspraksis Flere legitime hensyn dersom ikke direkte diskriminerende Nasjonalt handlingsrom Forskjellige beskyttelsesnivåer Eksempel: Spillemonopol (EU-domstolens sak C-42/07 Liga Portuguesa m.fl., EFTAdomstolens saker E-1/06 og E-3/06) 39
Forholdsmessighet Egnet? Har det faktisk de påståtte virkninger? Nødvendig? Finnes mindre inngripende tiltak? (Forholdsmessig (i snever forstand)?) Spurv m/kanon? 40
Philip Morris-saken (EFTA-domstolens sak E-16/10) Forbud mot å vise frem tobakk i hyllene i norske butikker og kiosker Tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ restriksjon? påvirkes salg av innenlandske produkter og salg av varer fra andre EØS-stater likt? Staten kan gjøre inngrep for å beskytte den offentlige helse ikke strenge krav til egnethet Går staten for langt, og har forbudet noen helsemessig effekt? Kan det samme oppnås med mindre inngripende tiltak nasjonal domstol vurdere om nødvendig Oslo tingrett: nødvendig (rettskraftig) 41
Heiser og løfteplattformer (ESA-sak) 1/2 Heisleverandørenes Landsforening (HLF) klaget norske myndigheter inn for ESA for brudd på heisdirektivet og maskindirektivet Byggteknisk forskrift 15-13 stiller krav til heiser mv. som avviker fra europeiske standarder Gjør at uklart om heiser mv. som oppfyller europeiske standarder må tilpasses særskilt for omsetning på det norske markedet I strid med systemet for teknisk harmonisering, jf. EØS art. 11 og 13 Også innbyrdes motstridende bestemmelser i forskriften: krav om universell utforming + tekniske krav som ikke oppfyller det Formål trolig å legge til rette for løfteplattformer 42
Heiser og løfteplattformer (ESA-sak) 2/2 Klage inngitt til ESA april 2013 HLF møte med ESA juli 2013 Korrespondanse mellom ESA og KMD frem til "formelt åpningsbrev" mai 2014 Neste trinn i saken fra ESAs side ville vært "grunngitt uttalelse" og deretter stevning for EFTA-domstolen KMD ga seg juni 2014 Ny forskrift nylig på høring 43
44 LYKKE TIL MED EKSAMEN!