Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Årsmelding 2004

Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Årsmelding 2004 1

2 Illustrasjon: Bernt Tordhol

Nasjonalparkene vår nye profil Forsida er tatt fra den regionale profileringsbrosjyra, og viser Memurutindane i Jotunheimen Innholdsfortegnelse Regionrådsleder Per Dag Hole... 4 Regionsjef Ole Aasaaren... 6 På vei til Nasjonalparkriket... 8 DA-midler for Nord-Gudbrandsdal... 10 Jord- og skogbruk... 11 Lokal forvalting av BU-midlar... 12 Fjellbeite gjev beste lammekjøttet... 13 Regiondata samarbeid og samordning av IKT... 14 Handel og reiseliv... 16 Profilering Lillehammer... 17 Støtte til enkeltbedrifter... 17 Utflyttertreff i Oslo... 18 OPUS gir de voksne en ny sjanse... 19 Opplæringskontoret for snekkerfag... 20 Regionalt rusprosjekt... 21 Fyrkjer i fokus... 22 SAVIS - samordning av virkemidler innen sysselsettingspolitikken... 24 Aktuell statistikk... 25 Partnerskapsmidler tildeling 2002 2003 2004... 26 3

Regionrådsleder Per Dag Hole 2004 har vært et år der Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal der det har hatt flere møter for å finne tilpasningsformer på det regionale samarbeidet som er i samsvar med de forventninger og krav kommunene setter, og ikke minst våre samarbeidspartnere, samt regionale og sentrale myndigheter. Disse prosessene må kontinuerlig bli diskutert. Vi må alltid være åpne for hvordan dette arbeidet skal organiseres, slik at vi framstår som en attraktiv region. Vi må stille krav til dette arbeidet slik at de samarbeidende kommuner kan se resultater av de ressurser som blir satt inn i det regionale samarbeidet. For å lykkes med det må vi minst ha det ambisjonsnivå som er i dag, alternativet vil bli at en kobler seg fra samfunnsutviklingen. Økonomiske midler må i så stor grad som mulig bli fordelt så nær brukerne som mulig. Det oppnår vi ikke uten et regionalt forpliktende samarbeid. Det regionale arbeidet må både politisk og administrativt ha en fri og uavhengig rolle. Ikke minst må vi vitalisere regionrådets rolle, slik at den enkelte kommunepolitiker blir mer delaktig i regionalpolitikken. Det vil også være en utfordring å samordne de administrative ressursene i kommunene til å bistå regionkontoret i dette arbeidet. Det har vært mange gode debatter i 2004, som gir all grunn til å tro at en vil komme frem til forbedringer, og som vil bidra til at Nord- Gudbrandsdalen vil få den ønskede utvikling i 2005 og årene som kommer. Vi har mange utfordringer å ta fatt på. Her kan nevnes områder som den regionale satsingen på næringutvikling i randsonene til nasjonalparkene (Nasjonalparkriket). Det vil etter min mening være næringslivet selv, ved reiselivbransjen, som må få en aktiv rolle i forhold til prosjektets fremtid når prosjektet 100 % blir tatt over av regionen fra 1.1.06. Det bør ikke være noen tvil om at her har alle kommunene i NGD gode muligheter til resultater. Vårt klare signal til omverdenen er at vi er klare for å ta den utfordringen. Distriktsmedisinsk senter er under etablering. Det vil være viktig for befolkningen i vår region å få tilgang på helsetjenester uten å måtte reise lange avstander. Politisk vil det imidlertid være viktig at dette ikke blir en unnskyldning for 4

helsemyndighetene til å sentralisere viktige spesialisthelsetjenester i enda større grad enn det som blir gjort i dag. Ordningen med kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift vil stille krav, og samtidig gi oss muligheter til å styre virkemiddelbruken mot næringslivet og bedriftene i regionen. Dette bør ha den effekten at næringlivet selv kan ha den nødvendige utviklingsmulighet, og møte fremtiden vel så godt som i konkurrerende regioner. Sammen med prøveordningen for BU-midlene mener jeg dette arbeidet klart viser at om det ikke har vært et forpliktende godt samarbeid i regionen ville disse midlene fortsatt vært styrt fra sentralt hold. Dette bør være begynnelsen, her er det utfordringer fremover til å overta nye områder. I tilegg er det en rekke saker og områder som det har vært jobbet godt med fra regionkontoret. Her kan bl.a. nevnes: felles innkjøpsordning, ITsamarbeid, landbruk, der sentrale områder har vært rovdyrmelding, WTO-forhandlinger, samferdsel, de videregående skolene i regionen og ordningen med desentralisert høyskoleutdanning, kultur og kulturbasert næringsliv. I tillegg kommer alle de saker regionrådet har sendt uttale på. Dette er en god samordning av den interessepolitikk som blir ført fra Nord-Gudbrandsdalen. Dette arbeidet vet vi alle at det bare blir mer og mer behov for, særlig når det i den sentrale politikken ikke blir lagt nok vekt på distriktenes spesielle utfordringer. Når en summerer det antall saker og områder som det er nødvendig og nyttig å ha en regional samordning på, ville det ikke vært mulig for kommuner enkeltvis å få gjort denne jobben. Derfor er min konklusjon etter erfaringer som er gjort gjennom 2004 at vi er enda mer avhengig at vi lykkes i det regionale samarbeidet i 2005. 5

Regionsjef Ole Aasaaren Vi er å regne med når Innlandet skal peke på mulige fyrtårnssatsinger. Det å være synlig og attraktiv er en arbeidsoppgave som aldri avsluttes. Ved å stå fram som døler som er sterke i troen på egne ferdigheter, bevisste på kvaliteter i egen region og evne til å gjøre naboene gode, vil folk trives. Nord-Gudbrandsdalen en region for opplevelse, utfoldelse og livskvalitet Av Ole Aasaaren, regionsjef Etter tre år med partnerskapsavtaler mellom kommunene i Nord- Gudbrandsdal er fremdeles innholdet i samarbeidet under utvikling. Nytt ved utgangen av 2004 var utviklingskontrakter for 2005, med fokus på regionens konkurranseprofil nasjonalparksatsinga i regionen. Selv om regionenes initiativ og utfordringer spenner over et vidt spekter av oppgaver, er arbeidet med å få flest mulig virkemiddelaktører i Opplandssamfunnet til å bidra inn mot vårt store utviklingsprosjekt en fornuftig tenking. For alle som arbeider med samfunnsutvikling er prioritering en vanskelig øvelse. Gjennom satsingen på Innlandet 2010 ble Nord-Gudbrandsdalen synliggjort innenfor flere viktige utviklingsområder, slik som nasjonalparksatsing, mat og matkultur og profileringsarbeid. Regionale virkemidler Gjennom partnerskapsmidler, DAmidler og BU-midler forvaltes betydelige økonomiske virkemidler via regionkontoret. Partnerskapsmidlene er i stadig større grad i ferd med å bli midler som partnerskapsstyret setter inn for å utvikle områder som er prioritert i planarbeid for regionen. Det betyr at mulighetene for å bruke partnerskapsmidlene som søknadspott for mer tilfeldige søknader blir tilsvarende mindre. Forsøksordningen med lokal forvaltning av BU-midler har nå fått regionalt prioriterte retningslinjer, og er i ferd med å få en form som vi forventer skal bli en permanent ordning. Kompensasjonsordningen for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift (DA) har fått en form i norddalen som kopieres av andre regioner. På tross av at vi ønsker den gamle ordningen tilbake, må vi si at tilbakeføringen av midler gir mange muligheter for å stimulere gode bedriftsretta satsinger og regionale utviklingstiltak. 6

Nasjonalparkriket Nasjonalparkriket har i 2004 blitt et begrep som brukes av statsråder når de skal gi eksempler på interessante utviklingsprosjekt som de har tro på. Ved å gi en halv million kroner har Landbruksdepartementet vist at regjeringen har tro på prosjektet. Gjennom arbeidet med langsiktig tiltaksplan får nå satsinga en konkretisering som gjør at oppmerksomheten og interessen for satsing vil nå nye høyder i 2005. Reiselivet har vist vei når det gjelder å ta utviklingsprosjektet raskt i bruk i konkret salgsarbeid for å øke verdiskapingen i regionen. Regiondata Omstilling og modernisering av offentlig sektor har regional fokus, og er gjennom prosjektet Regiondata i ferd med å vise resultater som forhåpentligvis vil innfri de forventninger kommunene har. Regionen ansatte prosjektleder høsten 2004. Det er flere aktuelle utviklingsområder innen IKT som i løpet av 2005 kan komme inn under overbygningen Regiondata. Fokusområder og samarbeid Behandlingen av kommunestrukturprosjektet syner foreløpig at det er en noe avventende holdning til sammenslåinger. Etablering av ulike former for samarbeid mellom kommunene får imidlertid et stadig større omfang. Det sveiser regionen sammen, og blir et alternativ for å få ut stordriftsfordeler. Et stadig mer utvidet samarbeid vil også være et grunnlag for å kunne tildele enkeltkommuner eller samarbeidende kommuner, et ansvar for noen arbeidsoppgaver på vegne av hele regionen. På regionalt nivå ser vi at det er etablert en sterk holdning i norddalen for at en del oppgaver naturlig hører hjemme på regionkontoret. Vi på regionkontoret er tilfreds med at vi er en opplagt samarbeidspartner for alle kommunene i viktige spørsmål for samfunnsutviklingen i regionen. Næringslivets rolle i regionsamarbeidet I samarbeidsavtalen mellom de seks kommunene heter det at regionrådet skal fremme regionens interesser med spesiell vekt på næringsutvikling. I den sammenheng er det nå i ferd med å formalisere seg et forum der næringsansvarlige i kommunene og regionkontoret møtes. Et regionalt næringsforum, med regionkontoret som sekretariat, er under etablering. Ordningen med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, og regionkontoret som sekretariat, har ført til et tettere samarbeid mellom regionkontoret og regionalt næringsliv. Framtida i norddalen Landbruks- og matdepartementet har et forskningsprosjekt som heter Framtidsbygda 2020. En av konklusjonene som presenteres er: Bygdenes muligheter for overlevelse og suksess avhenger litt av rammevilkår, beliggenhet og naturlige forutsetninger, men mest av alt av mentalitet, endringsvillighet og kultur i bygda. Jeg har god tro på bygdene i Nord- Gudbrandsdalen - også i 2020! 7

På vei til Nasjonalparkriket I 2015 kommer en italiensk familie oppover Gudbrandsdalen, på vei til Nasjonalparkriket de har lest så mye om før de dro hjemmefra. De stopper ved den store velkomsttavla og informasjonsskiltene ved E6, og plukker med seg en informasjonsavis om sommerens arrangementer før de drar videre. Men de er allerede godt forberedt gjennom håndboka de har skaffet seg, der de har lest om rafting i ville elver, møter med urtidsdyrene moskus, de hyggelige småturene gjennom velholdte kulturlandskap, de vide, åpne fjellslettene, mulighetene for en dag å leve som veidemenn, geologistien der du kan lete etter egne steiner, de gamle seteranleggene som serverer lokal mat, de spennende konsertene som hvert år holdes inne ved Gjende, og mye, mye mer. Etter de planlagte to dagene finner de besøkende ut at de vil forlenge oppholdet. Ved henvendelse til den felles informasjons- og bookingsentralen for hele området får de omgående oversikt over ledig overnattingskapasitet den neste natta Nasjonalparkbegrepet brukes over hele verden, og er en internasjonalt innarbeidet merkevare som signaliserer natur av høy kvalitet. I Nord- Gudbrandsdalen har vi en unik konsentrasjon av nasjonalparker, også i internasjonal sammenheng, men de markedsmessige fortinn dette gir, er svakt utnyttet i dag. Nasjonalparksatsinga i Nord- Gudbrandsdal er et regionalt utviklingsprosjekt som har som visjon å utvikle Nasjonalparkriket, med særlig vekt på verdiskaping både i reiselivsbedriftene og tilgrensende næringer, som annen servicenæring og landbruket. Det er internasjonal enighet om at framtidig etterspørsel ikke bare vil omfatte dramatisk og vakker natur, men en kombinasjon av natur, aktiviteter og kultur. Nord- Gudbrandsdalen har nettopp muligheten for å tilby en slik kombinasjon. Regionen har flere områder som er utpekt som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, flest freda bygninger i landet, synlige spor etter en gammel fangstkultur, satsing på lokal matkultur og et bredt aktivitetstilbud, både innen naturaktiviteter og kulturarrangementer. Hovedutfordringen i satsinga blir å tilrettelegge og samordne eksisterende elementer, slik at en kan tilby aktive naturopplevelser i kombinasjon med ekte, lokal kultur. Utgangspunktet er med andre ord at det skal skje like mye i områdene mellom parkene, men at nasjonalparkene skal tjene som de markedsmessige fyrtårnene og fungere som en felles overbygning for utvikling av et helhetlig reiselivsprodukt. Prosjektet har ei styringsgruppe bestående av representanter for deltakerne i samarbeidsavtalen, som ble undertegnet i februar 2004. Styringsgruppa består av representanter fra Regionrådet i Nord- Gudbrandsdal, reiselivslagene og fjellstyrene i Nord-Gudbrandsdalen, 8

Skjåk Almenning, Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statsskog Sør-Norge. Prosjektet har egen prosjektleder, faglig referansegruppe, en politisk referansegruppe (bestående av ordførerne i de seks deltakende kommunene), samt arbeidsgrupper for temaene Kompetanseutvikling, Innovasjon og produktutvikling innen landbruk/kulturlandskap/ kulturminner, Område- og produktutvikling innen tradisjonelt reiseliv, Markedsføring og Skilting. I tillegg jobbes det med en sårbarhetsanalyse av regionale miljøvernmyndigheter (Fylkesmannen). Bidragene fra disse gruppene skal danne grunnlaget for den langsiktige tiltaksplanen for nasjonalparksatsinga. Satsinga skal være tiltaksretta. I april 2004 ble det lyst ut 1.2 mill. kr. i tiltaksmidler. Med en måneds søknadsfrist og en klausul om at hver søker bare kunne sende en søknad, kom det likevel inn 45 søknader. Midler ble fordelt i juni, slik at vi kom i gang med konkrete tiltak allerede første sommeren. Det ble fordelt midler til tiltak i alle kommuner, bl.a. støtte til et seterturismeprosjekt i Lordalen, kultursti på Høvringen, bedriftsutvikling i Vågå og Dovre, og et prosjekt for å lage kulturstier langs noen av de gamle vatningsvegene i Lom og Skjåk. Når det gjelder fellesoppgaver på regionalt nivå er vi i gang med et prosjekt for å få til en mer helhetlig skilting, kompetansetiltak, felles markedsplan for reiselivslaga i regionen, og opprettelse av en nasjonalparkrute, dvs. ei bilrute med en del stoppunkter/opplevelses-punkter langs ruta, etter mønster av utenlandske ruter, som Skottlands Malt whisky trail. Det jobbes også mot nasjonale myndigheter i forhold til nasjonale rammebetingelser, som nasjonale sertifiseringsordninger for kommersielle aktører i nasjonalparkene Satsinga fikk i 2004 økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, og er utpekt som utviklingsområde i Innlandet2010 av Landbruksdepartementet. Fra Brenden Sæter seterturismeprosjektet i Lordalen 9

DA-midler for Nord-Gudbrandsdal Kort historikk Geografisk differensiering av arbeidsgiveravgiften ble innført som regionalpolitisk virkemiddel i 1975. Satsen for Nord-Gudbrandsdalen har i de siste årene vært 6,4 %. Etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA måtte ordningen avvikles fra 1. januar 2004, det vil si lik sats for alle på 14,1 %. Konsekvensen av dette uten kompensasjonstiltak ville være en formidabel kostnadsøkning for næringslivet. Eksempelvis ville en bedrift med lønnskostnader på kr 10 mill. (ca 25 ansatte) uten kompensasjon fått en kostnadsøkning på kr 770 000. De viktigste kompensasjonstiltakene er følgende: 1. Overgangsperiode på tre år for sone 3 og 4 (2004: 8,3 %, 2005: 10,2 %, 2006: 12,1 %, 2007: 14,1 %). 2. Fribeløp /bagatellmessig støtte (inntil 100 000 over 3 år/ca 270 000 kr årlig). Ordningen vil kompensere foretak med lønnsutgifter mindre enn 3,5 mill. kr. (med unntak av transportbransjen). 3. Direkte transportstøtte 4. Næringsrettede utviklingsmidler Bevilgningen over statsbudsjettet for 2004 var på 500 mill. kr. Ramme for Nord-Gudbrandsdalen for 2004 er kr 5 712 559. Dette utgjør ca. 79 % av beregnet kostnadsøkning (Telemarksforskning). Rammer for kommende år skal i utgangspunktet øke i forhold til økningen i arbeidsgiveravgiftssatsen. DA-styrets arbeid i 2004 Forvaltningsansvaret er i.h.t. vedtak i Fylkesutvalget delegert til Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Et eget styre for ordningen DA-styret ble konstituert 25.8.2004: Jan Skrefsrud, Nor-Dan Otta AS (næringslivsrepresentant) leder Eli Claudia M. Frich, Frich AS (næringslivsrepresentant) - nestleder Bente Skaarud, Jotunheimen Reiseliv AS (næringslivsrepresentant) Stein Ulvolden, AIT Otta AS (næringslivsrepresentant) Geir Inge Kirkestuen, Kirkestuen Transport AS (næringslivsrepresentant) Ola Stensgård, ordfører i Skjåk kommune (representant fra Regionrådet) Dag Erik Pryhn, ordfører i Sel kommune (representant fra Regionrådet) DA-styret har vedtatt vedtekter, søknadsskjema og standardvilkår. Det er behandlet 43 søknader om bedriftsrettede tiltak, og 27 søknader om regionale utviklingstiltak. Tilsagn fra 2004-midlene er følgende: o Bedriftsrettede tiltak: Kr 2 602 785 (bedriftsutvikling, kompetanseheving, investeringsstøtte) o Regionale utviklingstiltak: Kr 610 000 Regionale utviklingstiltak vil ofte ligge i grenseland mellom tiltak som kan støttes gjennom Partnerskapsmidler og DA-midler. DA-styret har i denne type saker lagt følgende prinsipp til grunn: o Tiltakene skal være næringsrettede o Tiltakene skal være initierte av næringsdrivende o Det skal legges stor vekt på samordning og samarbeidsløsninger Flere enkeltbedrifter vil motta tilskudd fra Innovasjon Norge Oppland, og det er avgjørende at en får til gode samarbeidsrutiner. Det samme vil gjelde kommunale næringsfond. Et felles mål må være å få til så gode finansieringsløsninger som råd for bedriftene, gitt at en holder seg innenfor EØS-regelverket. 10

Jord- og skogbruk Flere samdrifter Stadig flere melkeprodusenter i Nord- Gudbrandsdalen ser fordelen av å gå inn i samdrift. For noen har ordna forhold med ferie og fritid vært en utløsende faktor, mens andre har stått overfor større investeringer i driftsbygninger, og har sett fordelen av å gå sammen med naboer for å få gjort dette. Nedgang i antall bruk Antall bruk som søker produksjonstilskott går stadig nedover. Utviklingen er noenlunde lik den en finner for hele landet. Størrelsen på de aktive brukene øker. Leie av ledig areal er nok den viktigste årsaken til det. Dersom nedgangen i antall bruk forsetter slik tendensen har vært de siste årene, vil det kunne få store konsekvenser blant annet for bosetting og fagmiljø i regionen. Antall Antall bruk 20 15 10 5 0 300 250 200 150 100 50 0 Dovre Lesja Skjåk Samdrifter Lom Vågå Sel Søknad om produksjonstilskott pr. 31.7 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk 2003 2004 2001 2002 2003 2004 Geita på vei ut Tall hentet fra søknad om produksjonstilskott viser at geita er på vei ut. Det har i de tre siste åra vært en nedgang i antall dyr fra 2803 til 2274 og i antall bruk med geit fra 37 til 28. Samla sauetall for regionen har vært noenlunde konstant, mens det har blitt noe mer gris. Når det gjelder storfe, er tallene noenlunde like de tre siste åra, men statistikken sier ikke noe om fordelinga mellom melkeku og ammeku/ungdyr. Økt aktivitet i skogen Tendensen er at det har vært en økning i avvirkninga de siste tre åra. Økt bruk av hogstmaskiner samt en positiv utvikling av prisene, kan være noe av årsaken. Totalt sett er avvirkningen liten slik at f. eks. noen få større drifter gir stort utslag på statistikken. Antall m 3 Avvirkning i Nord-Gudbrandsdalen 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel 2002 2003 2004 11

Lokal forvalting av BU-midlar Kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk samarbeider gjennom Regionrådet om lokal forvalting av bygdeutviklingsmidlar (BU-midlar), ei forsøksording godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet for 4 år. Desse midla vart tidlegare forvalta gjennom Opplandskontoret til SND (nå Innovasjon Norge) og nokre av dei gjennom landbruksavdelinga til Fylkesmannen. Forsøket skjer i nært samarbeid mellom landbrukskontora i dei seks kommunane og regionrådsadministrasjonen. Eit BUstyre, der 6 ordførarar og 3 repr. frå faglaga i landbruket er med, er ansvarleg organ. Ordførar Rune Øygard er styreleiar. Saksbehandling i 2004 Tradisjonelt jordbruk: 29 søknader er behandla. Av desse vart 20 innvilga og 9 fekk avslag. Dei 20 høyrde til høgste prioriteringsgruppe. Etter klage vart 1avslått søknad imøtekome. 1 søkar i nest høgste prioriteringsgruppe fekk tilskott frå restmidlar ved årets slutt. Tilleggsnæring/tilrettelegging: 31 søknader behandla, av desse 24 innvilga og 7 avslag. Etter klage vart 2 søknader imøtekome. Ei klage frå 2003 førte ikkje til endring av vedtak. Samla godkjente kostnadsoverslag for sakene summerer seg opp til 48,5 mill. kroner, så investeringsviljen er stor. Fordeling av midla for 2004 Tilskott Rentestøtte Tradisjonelt jordbruk 3 172 795 8 177 550 Tilleggsnæring/bedriftsutvikling 904 900 1 337 000 Tilrettelegging/utgreiing (fellestiltak) 726 000 0 SUM, disponert 4 803 695 9 514 550 Tildelt 4 900 000 9 400 000 Til overføring i 2005 96 305 (114 550) Hege Krukhaug og Sidsel Tofte (bak) ved Heidal Ysteri fyller ostemasse i lange pølser før osten seinare vert delt opp og pakka. Nye investeringar med BU-støtte har gjort arbeidsforholda vesentleg lettare, seier dei. 12

Fjellbeite gjev beste lammekjøttet Dette er ord som meir enn ein gong har kome frå Arne Brimi sin munn. Han tilrår jo elles bruk av lokale urter, noko lamma gjer i rikt mon når dei beiter i fjellet om sommaren ein liten ekstra dose av slike urter under tilberedinga av kjøttet understrekar den opprinnelege smaken. Neste steg i dette prosjektet vil vere å dokumentere eigenskapar for fåreslakt frå Nord-Gudbrandsdal under ein lovmessig Beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Vert eit slikt merke godkjent av Mattilsynet, bør det få god klang i marknaden og dermed utløyse høgre prisar. Lam og sau frå fjellbeite gjev også eit sunt kjøtt, om vi skal tru nyare forsking der ein har funne høgt innhald av Omega3- fettsyrer i slikt kjøtt. Dette bør det forskast meir på. Partnerskapsprosjektet med foredling av lokalt slakt som tema, har fokusert nettopp på slakt av sau og lam frå Nord- Gudbrandsdal. Mål for dette arbeidet er på sikt å auke lokal verdiskaping frå sau og lam, slik at både primærledd og foredlingsledd skal kunne ta ut meirpris i forhold til dagens situasjon. Resultata så langt viser i korte trekk at: Nord-Gudbrandsdal har tilstrekkeleg stort årleg produksjonsvolum av sau og lam til at det kan forsvarast å investere i lokalt foredlingsanlegg for slakt av denne kategori, under tvil også med lokal slakteløysning. Det bør vere råd å hente ut større marginar til primær- og sekundærleddet i verdikjeda, under føresetnad av at det vert satsa på slakt av lam og sau frå fjellbeita våre som ein positiv merkevare. Landskapspleiaren i fjellet. 13

Regiondata samarbeid og samordning av IKT RegionData Samarbeid og samordning av IKT i Nord-Gudbrandsdal fikk i 2004 tildelt kr. 800000 av Fylkesmannens skjønnsmidler. I tillegg ble prosjektet tildelt kr. 400000 i partnerskapsmidler, i tillegg til tilskudd fra eierkommunene. Prosjektet eies i sin helhet av Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Prosjektet har som målsetting å opprette og utvikle et bedre og mer brukervennlig og effektivt tjenestetilbud for kommunene og deres innbyggere. Dette skal skje gjennom utstrakt samarbeid om oppbygging, utnytting og utvikling av felles dataløsninger, nettverk og kompetanse. Dette skal også bidra til å utvikle kommunene som organisasjon. RegionData skal være pådriver og legge til rette for felles utnyttelse av IKT i Nord- Gudbrandsdal. RegionData er en administrativ gruppe sammensatt med representanter fra alle eierkommunene. Sel Kommune er vertskommune for RegionData. RegionData rapporterer til Rådmannsutvalget for Nord-Gudbrandsdal som også er styringsgruppe for prosjektet. RegionData oppretter brukergrupper for hvert aktuelt delprosjekt som innlemmes. Brukergruppene lager kravspesifikasjon og rutiner for hver enkelt løsning som skal inngå som en del av en felles dataløsning. Hvert innkjøp fra valgte leverandører av løsninger foretas av Fagrådet for innkjøp i Nord-Gudbrandsdal. RegionData skal forvalte dataavtaler, få på plass nye rutiner og utvikle samarbeidet videre. Leder av RegionData er Morten Kielland, Skjåk Kommune. Prosjektleder er Egil Barhaugen, med arbeidssted Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal. I forhold til opprinnelig prosjektsøknad for 2004 er prosjektet forsinket. Dette skyldes i hovedsak at det ikke har vært noen fast organisering. Prosjektets fremdrift har i stor grad vært avhengig av at enkelte ansatte i eierkommunene har hatt tid til overs. Det ble tidlig i 2004 nedsatt faggrupper blant de ansatte i kommunene som hadde ansvar for å utarbeide kravspesifikasjoner for de fagsystemer som skal inn i en etablert datasentral. Følgende faggrupper har vært/er i arbeid: Faggruppe for Økonomisystemer Faggruppe for Sak- og Arkivsystem Faggruppe for Serverpark. Prosjektleder ble ansatt i november 2004, og dette ga muligheter for en mer sammenhengende fremdrift. Prosjektet kan legge frem følgende resultat ved årsskifte 2004/2005. Innen 1. kvartal 2005 ha etablert en felles serverpark i Otta Veksthus Innen 1. halvår 2005 ha implementert et felles Sak- og Arkiv System på serverpark. Innen 1.1.2006 ha etablert felles Arkivplan for alle seks kommuner. Produksjonsoppstart felles Sak- og Arkivsystem inkl. elektronisk arkiv pr. 1.1.2006. Innen 1.1.2006 ha installert og produksjonssatt felles Økonomisystemer på serverpark. 14

FAKTA Hva er RegionData? Investerings- og driftsramme for 2004 2005 Hva skjer i 2005? Nye tiltak Moderniseringsprosjektet Hva skjer 1.1.2006? Kommunal gevinst Interkommunalt samarbeid innen IKT. Felles datasystem og programvare ved bruk av moderne bredbåndsteknologi. 4400000 Leverandørvalg på og etablering av utstyr og programvare til felles datasentral, sak- og arkivsystem og økonomisystem. Felles arkivplan, elektronisk arkiv. Felles helse- og sosialsystemer sett i sammenheng med felles oppkobling mot Norsk Helsenett (Fyrtårnsprosjektet) Prosjektstart for IP-telefoni og elektronisk signatur. Det er for 2005 søkt om skjønnsmidler på kr. 400000 til innføring av IP-telefoni, elektronisk arkiv og elektronisk signatur. Felles sak- og arkiv og økonomisystem settes i drift. Betydelig lavere drift- og vedlikeholdskostnader på datautstyr og fagprogramvare omfattet av ny felles løsning. 15

Handel og reiseliv Mari Harildstad på Søre Harildstad i Heidal, ønsker kursdeltakere velkommen 2004 ble et år da bedrifter innen Handelog Reiselivsbransjen i norddalskommunene fikk mulighet til å fokusere på service/kundebehandling og stedskompetanse (unntaket var Dovre som hadde gjennomført dette allerede i 2002). Prosjektet kom i gang med et forprosjekt året før. Medlemmene representerte målgruppen, og dette skapte en solid forankring for videre utarbeiding av kursene. Målsettingen var å få til et modulbasert opplæringsprogram for handel- og reiselivsbransjen med vekt på salg/service. Prosjektet ble finansiert gjennom tilskudd fra kompetanseutviklingsprogrammet (KUP spredningsmidler). Det ble arrangert kurs i Service- og kundebehandling på Otta, Lesja, Lom og Vågå. Knut Eggen var foreleser, og han ga inspirerende og glade kursdager med fokus på motivering, bevisstgjøring av egen service og holdninger. Som oppfølging til denne modulen, ble det arrangert Stedskompetanse dvs. en busstur i egen kommune for å bli bedre kjent med severdigheter, lokalmiljøet, historie m.m. der man bor og arbeider. 300 personer gjennomførte disse kursene i forkant av sommersesongen. Slik kunne deltakerne være et bedre vertskap for turister, kunder og gjester på sine arbeidsplasser. Prosjektet har også arrangert to kurs for Gardsturisme-vertskap. Første kurs gikk over to dager og tok for seg vertskapsrollen. Neste modul gikk på Fortellerkunst. Det var et dagskurs i kunsten å skape, formidle den gode historien. Ann-Elin Lium og Bente Liljan, som er profesjonelle fortellere, var kursledere. Prosjektet hadde godt samarbeid med Handels- og Næringsforeninger på Otta, og Reiselivslagene i Lesja, Lom og Vågå. I tillegg til gode kursledere og guider, inngikk vi samarbeid med Reiselivstjenester v/ Anita Koot for Stedskompetansekurset i Sel og Kreativ 16

Næringsutvikling v/ Anette Svastuen og Cecilie Asp for kursene rettet mot Gardsturismevertskapene. Deltakerne har fått kursbevis og OPUS sendte ut informasjon om Praksiskandidatkurs til deltakerne. Dette kurset ble satt i gang på Otta høsten 2004. Dette har vært en god start på viktig fokusering i et område der vi tar imot svært mange turister gjennom året. Fremover blir det også viktig at vi som vertskap både for tilreisende og sambygdinger er oss bevisste på hvordan vi tar imot kunden eller gjesten. Er vi gode på dette, vil vi få positive tilbakemeldinger og arbeidsdagen blir også gladere og Nord-Gudbrandsdal blir et område der folk vil stoppe og komme tilbake til. Profilering Lillehammer På 10-årsfesten for Lillehammer-OL 14. februar inntok norddølene torget med lokal mat, kunsthåndverk, reiselivsmarkering og kulturprogram. Det regionale profileringsprosjektet sto bak arrangementet. Kommunene hadde plukket ut matprodusenter og kunsthåndverker til den store torgdagen. På isscena med snøskulpturer presenterte danse- og musikkglade ungdommer dans og dikt, felemusikk og toraderleikjer. Støtte til enkeltbedrifter Regionkontoret har gjennom åra utvikla kompetanse på områder som enkeltbedrifter og etablerarar spør etter hjelp til. Dette gjeld t.d. selskapsformer og forretningsplanar, finansieringsløysingar, søknader av ymse slag, internkontroll og sentral godkjenning for byggefirma. Også i 2004 har bedrifter fått slik hjelp. Behovet på dette området er stort, og det burde truleg vore sett av større ressursar til slik hjelp her bidreg ein til å trekkje betydelege utviklingsmidlar inn til bedrifter i regionen. 17

Utflyttertreff i Oslo Det første regionale utflyttertreffet ble arrangert i Oslo 21. oktober. Regionen tok dermed opp tråden fra kommunene, som har invitert utflyttere til treff både i Oslo og Trondheim tidligere. Det er viktig for oss å holde kontakt med utflytta norddøler, både for å informere om hva som skjer heime, og for å få impulser og innspill om hva som rører seg i byen. Pysje med alt-gutta Jørn Dissen og Rune Solhjem underholdt på treffet. (Foto: Olav Barhaugen) Vi fikk mange innspill til ettertanke med oss heim fra oktober-treffet, og siterer fritt blant svar på spørsmåla Hva særpreger norddalen og norddølene? : - Lever i pakt med naturen. Reagerer kanskje ikke for fort altfor inneslutta! Hvilke kvaliteter ser dere som attraktive/mindre attraktive for tilflytting/tilbakeflytting? : - Attraktive: Oppvekstvilkår for barn. Nettverk. Jakt, fiske og friluftsliv. - Mindre attraktive: Lite tilbod i forhold til storbyen. Lågare lønn. Vanskelig å skaffe seg arbeid som passer til utdanninga. Vanskeleg å få seg kjerring. Hvilke utviklingstiltak bør prioriteres? - Mer variert og mangfoldig arbeidsmarked være flinkere til å fange opp nyskaping og gründere. Utvikle det vi alt er gode på, og samordne regional profilering av produktene. Hvilke typer næringsliv har Nord-Gudbrandsdalen naturlige forutsetninger for? - Dølamat natur turisme - Utvikling av nasjonalparkene - Reiseliv: Holdningsendring turister er et gode! - Vær obs på hyttefolket - IT/kunnskapsbedrifter Dette er en liten smakebit av svara fra gruppene som deltok på treffet, som ble avslutta med invitasjon til nytt treff 30. april i 2005, da ungdomsmusikalen Boogie Nights skal settes opp på Edderkoppen Teater. 18

OPUS gir de voksne en ny sjanse av Tore Jan Killi, leder for OPUS Vi gir papir på det du faktisk kan OPUS har som kjent ansvaret for å tilby voksne fagopplæring og studiekompetanse. Store ressurser er nå satt inn på å gi de voksne muligheter til å dokumentere realkompetanse, altså det de faktisk kan uten at de har papirer på det. Livets skole opplevd bak skranken eller på fabrikkgulvet har tilført den enkelte kompetanse som i liten grad har blitt dokumentert eller utnyttet. Ved å analysere arbeidsoperasjoner og arbeidsoppgaver kan man nå veksle dette inn i formell kompetanse ved utstedelse av kompetanseattester. Dersom enkeltbedrifter setter dette i system og utnytter muligheten til å dokumentere sin faktiske kompetanse, kan dette bety et kompetansefortrinn i kampen om anbud og oppdrag. Fag- og yrkesopplæring Over 150 voksne har siste år avsluttet en eller annen form for fagopplæring. Opplæring på arbeidsplassen og i fleksible former krever mye tilrettelegging og sporty innstilling hos veilederne. En utfordring er å få bedrifter til å initiere opplæring, i stor grad er det enkeltpersoner som tar initiativ og bestemmer målsetting og opplæringsretning. I løpet av de 4 første åra i det nye årtusen har OPUS satt i gang utdanning for eller uteksaminert 60 hjelpepleiere. Flesteparten av disse har arbeidet i flere år på institusjoner og hjemmebasert omsorg uten formell kompetanse. Det kan synes som at man i disse yrkene i større grad må basere seg på rekruttering av nyutdanna voksne. Hanne Blytt Kaurstad (Ringebu), Lene Grothe (Vågå), Tone Kristin Granskogen (Nord-Fron), Bjørg Fossmo-Kristiansen (Sel), Dagne Hovind (Lesja) og Laila Storkjørren Odden (Skjåk) ved allmennlærerutdanningen. 19

Høgskole Nye studier og 10 års jubileum for økonomi- og regnskapsfag Ved siden av profesjonsutdanning av allmennlærere og sykepleiere har videreutdanningen i psykisk helsevern og spesialpedagogikk tilført regionen viktig og etterspurt kompetanse. Bruk av IKT og videokonferanse gjør at avstanden til høgskolene blir mer overkommelig. Et eksempel på dette er utdanningen i økonomi- og regnskapsfag utdanningen baserer seg nå kun på denne teknologien og studentene presterer minst like godt som ved studier der vi har lærerne i klasserommet. Men dette krever svært motiverte studenter. Denne utdanningen, som hovedsakelig har gått i regi av Høgskolen i Hedmark, har nå foregått kontinuerlig i 10 år. Vi ser at en rekke regnskapsførere og etter hvert også noen revisorer er klekt ut hos oss. For å støtte opp regionens arbeid med å utvikle turist- og reiselivsnæringen har vi startet opp et nytt studie i natur- og kunnskapsturisme. Over 40 studenter i alle aldersgrupper, rekruttert fra 3 fylker og med bred bransjeerfaring, er nå i gang med et årsstudium som skal gå over 2 år, og som skal munne ut i nyetableringer og videreutvikling av igangværende bedrifter. Vi venter spent på resultatene! Opplæringskontoret for snekkerfag Kontoret er eigd av bedrifter innan møbel- og trevareindustrien i Gudbrandsdal. Dagleg leiar i 10 % stilling er innleigd frå Regionkontoret. Bedriftene dekker løn og andre kostnader knytt til drifta. Føremålet er å organisere fagopplæring hos medlemsbedriftene, eventuelt også hjelpe med tilrettelegging av anna opplæring. Kontoret har lærlingar frå Lillehammer i sør til Lesjaskog i nord. I 2003-04 tok kontoret på seg å tilby kursopplegg for 9 vaksne kandidatar. Desse fekk kompetansebevis svarande til grunnkurs og vidaregåande kurs i trevare- og møbelsnekkerfaget, og dei tek nå svennebrev. Amund Haugstulen er klar til å ta svenneprøva hos Granly Snekkerverksted på Otta. 20

Regionalt rusprosjekt Fra venstre: Atle Holstad fra Østnorsk Kompetansesenter, sosialleder Margrethe Øvrelid fra Skjåk, kommunelege Jannik Falhof fra Vågå, sosialleder Aud Kvamme fra Lom, ruskonsulent Per Erik Rotmo, sosialleder Magnhild Vole fra Vågå og trubadurene Espen Ulen og Magne Nygård fra Skjåk Foto: Arve Danielsen/Fjuken Bakgrunn for prosjektet: I mars 2003 ble de 6 norddalskommunene, Østnorsk Kompetansesenter (ØKS) og Fylkesmannen enige om å samarbeide for å få ansatt en interkommunal rusmiddelkonsulent. Målet med dette var å følge opp Fylkesmannen og ØKS sitt forslag om etablering av interkommunale Rusfora. Tiltak gjennomført i 2004: Mål 1. Styrke det rusforebyggende arbeidet i regionen: Tiltak i 2004: - Den rusforebyggende innsatsen i regionens 6 kommuner er blitt samordnet gjennom etablering av 6 kommunale arbeidsgrupper. - De ansatte i det kommunale hjelpeapparatet har deltatt på regionale kurs for å øke sin kompetanse om målrettet rusforebyggende arbeid - Alle ungdomsskoleelever i regionen har deltatt på en omfattende rusundersøkelse. Undersøkelsen har gitt økt kunnskap om de unges holdninger til og bruk av rusmidler. Mål 2: Styrke den rusfaglige kompetansen i 1. linjen. Tiltak i 2004: - I november 2004 ble Rusforum Norddalen etablert i samarbeid med ØKS og Fylkesmannen i Oppland. - Ruskonsulenten har gitt veiledning til ansatte i det kommunale hjelpeapparatet. Mål 3: Begrense tilgjengligheten av alkohol. Tiltak i 2004: - Støtte opp om de nasjonale målsettingene om å senke alkoholbruken i landet: - Arbeidet med en regional ruspolitisk handlingsplan er igangsatt, og skal sluttføres. 21

Fyrkjer i fokus I 2004 samla FyrkjeFokus kvinnelege lokalpolitikarar på Otta, heldt FyrkjePøbb på Dovre og kurs i avvæpning av hersketeknikkar på Lesja. Fyrkjeåret 2004 vart avslutta med framsyning av dyktige kvinner på Vianvang i Vågå. Der vart vi godt mottekne av Arne Brimi. Tema for årets seminar var korleis ein kan få realisert draumane sine og sett planane sine ut i livet. Desse kvinnene ga oss sin versjon av dette temaet: Cecilie Skog fyrkja som drøymde om Mount Everest og gjekk dit! Anne Slåen jenta som drøymde om å kle opp Fyrkje-Noreg, og gjer det! Eilen Austlid fyrkja som stikk seg fram! Ann Hådi jenta som snur skinka til...! Til slutt vart Årets Fyrkje 2004, fjelldronninga Lina Eiesar frå Skjåk på 75 år, heidra. Arne Brimi takka Lina for den rollemodellen ho har vore og framleis er for alle jenter som tør og vil realisere sine ressursar, då han delte ut prisen. FAKTA På Vianvang samla FyrkjeFokus 160 kvinner frå Nord-Gudbrandsdalen. Til saman har no 300 kvinner i NordGudbrandsdalen vore innom eit arrangement i regi av FyrkjeFokusprosjektet. Lina Eiesar på setra i Tundradalen (Foto: Liv Eide /Fjuken) FyrkjeFokus har sett fokus på kvinner si rolle i distrikts-noreg gjennom avisreportasjar mellom anna i Nationen. Det kom inn mange forslag til Årets Fyrkje 2004 då prisen vart oppretta og annonsert. Dette prosjektet skaper engasjement. 22

Seminar ved Tesse ( fritt etter Aksion på Tande ) Det va eit gildt seminar ved Tesse som det bli tålå um den dag i dag. Og dit kom kvinnfolk frå mange plasse, ja, fyrkjefillo tå alle slag. Ja, e ska si de at det vart ståk der, va stappfull bil frå nørdst i Skjåk der, og Lesjafyrkje og Heidalsfyrkje og Vågåfyrkje innfann se der og narne Brimi og enda fleir. Ved Tesse ser ein vidt utover, men fy, det æ jaddi bratt te gards! Og været slo se, for eit veonder, det vart beint fram som attpå tøyr n i mars! Å kåmå dit kunn kje likar vera, ja,det æ någå som fleir skull gjera! Og snøgg og sneug og laus og leug gjekk sloe beint innåt Vianvang, summe labba, mens nøygre sprang. I Norddal n let det i alle grende: ska du På seminaret, ved Tesse, du? Å jagggu ja, lell, det passa bra,du, Og bånfost fækk e mæ heill du? Og drikkast laut det, og kakao ha døm, ja 160 fyrkjo hjå n Arne va døm Sild i tynne va det, Men sa trivle, sa det Og ette kvart så vart heto hard Så barnevognein laut på fri gard. Cecilie Skog gjekk te sveitten hylja, ja, fyrkja gjekk kav åt verdas tak. Og stormen bråka og jakuksen bølja og braut sherpaein på att-å-båk. Oss andre ha fullkome nok mæ trua ner ongain rin og karkvosten hua og det bli riving og haugg og hiving - men fjellfyrkja kom både upp og ned, slett ikkje alle gjere det Det leid på da n, sole skein så ute, på Vianvang stonda mang ei madam, for nå va ventetide umsider ute: Årets fyrkje skull visast fram. Og Brimi n tålå um tradisjone, um grunnmur n som oss i livet fæ, og alle tenkte, og augun blenkte da n ofna konvolutten og tydele sa: at fyrkja vår, æ budeia Lina På eftassida og seminaret umsider enda det væl vart bygdabore bå upp og ned. Tefredse fyrkjo ned bakkom for som um vår n i land-floten rekarved. Døm va nok keie,og ha ekte huv-hår, døm fækk ein flott dag, messom ein ny vår! Da vind spakna og fyrkja se spakla, og Moe n spelte upp te fyrkjedans - låg Tesse veldigt i kveldssolglans Ho Ann mæ skinka frå Hådisletta Du kan da veta deg, ho va der og ho Sjoa-Anne, mæ, den klæ-fyrkja, og enda fleir som ska nemnast her Ja det va godprat og foredrag der, og jomfrulaks som på stappa låg der og fyrkjun lydde - døm va kje tydde te slutt da ho Eilen stilte se upp og fortalde sitt eventyr frå start te slutt. 23

SAVIS - samordning av virkemidler innen sysselsettingspolitikken Hensikten med prosjektet er å kunne møte noen av de nasjonale utfordringer Norge står overfor i dag på følgende områder: stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen offentlig og privat sektor arbeidskraftreservens behov for kvalifisering behov for tilpasning av regelverk og samordning av virkemidler for å løse disse utfordringene redusere utgiftene i folketrygden Gjennom hovedprosjektet ønsker man å prøve ut en tredelt modell for å bidra til at de gruppene, som i dag står uten mulighet for å delta på kompetanseheving og/eller arbeid, får denne muligheten. Dette skal løses gjennom forenkling av regelverket, samordning av virkemidler med forpliktende samarbeid, og kompetansehevingstilbud tilpasset målgruppens og arbeidsmarkedets behov. Prosjektmedarbeider ble ansatt 10. mai 2004 og det ble forsøkt etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Aetat, Trygdeetat og kommunene i regionene. Arbeidsgruppa baserer seg på samarbeidet mellom Aetat, Trygdeetaten og sosialsektoren. Arbeidsgruppas medlemmer består av de personer som partene stiller til disposisjon som prosjektmedarbeidere. Arbeidsgruppa er inntaksteam. Sammen med veileder lager arbeidsgruppa forslag til løsninger for brukerne, og sørger for at nødvendige avklarings-/opplæringsopplegg blir igangsatt. Ved årsskiftet 2004/05 var gruppa enda ikke fulltallig, da Aetat ikke var på plass. Denne er på plass fra og med 1. april 2005. Prosjektet har også lidd under at det har vært bytte av kommunal representant i gruppa. Arbeidsgruppa har avholdt 10 møter og behandlet 84 saker. Aktivitetsoversikt pr. 31.12.2004 Nord- og Midt-Gudbrandsdal Tiltak Motivasjons- avklaringskurs 45 VGS ordinært 8 VGS annet 15 Praksiskandidat 3 Høgskole 3 Totalt 75 Innsøkende etat Aetat 33 Sosialkontorene 32 Trygdeetaten 10 Totalt 75 Stønadstype ved innsøking Dagpenger 18 Sosialstønad 18 Attføringspenger 7 Overgangsstønad 2 Rehabiliteringspenger 7 Uføretrygd 2 Enkepensjon 1 Individstønad 6 Sykepenger 2 Uten stønad 12 Totalt 75 Annet Takket nei til deltakelse 7 Avslag på søknad om deltakelse 13 Avbrutt deltakelse 5 Totalt 25 24

Aktuell statistikk 8000 7000 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i kommunane i Nord-Gudbrandsdal i perioden 1980-2004. 6000 5000 4000 3000 2000 1980 1990 2000 2004 1000 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: SSB 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Sysselsetting etter næring Primærnæring Industri, bergverk Tjenesteytende e Kilde: Oppland fylkeskommune (Panda) 1986 1996 2003 Utvikling av sysselsettinga etter næring i Nord-Gudbrandsdal i perioden 1986-2003 Fr ek ve ns 10 8 6 4 2 Etableringsfrekvens (nyreg. i % av eksist. bedr.) 2003 Snitt siste 5 år Etableringsfrekvens for kommunane i Nord-Gudbrandsdal i 2003 og i gjennomsnitt for dei 5 siste år. (etableringsfrekvens er nyregistrerte bedrifter i % av eksisterande bedrifter) 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Foretaksregisteret 1800 1600 1400 1200 Verna og foreslått verna areal Verna og foreslått verna areal i kommunane i Nord-Gudbrandsdal (hoveddelen er nasjonalparkar, landskapsvernområde og naturreservat) km2 1000 800 600 Foreslått verna Verna 400 200 0 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Kilde: Kommunane (2005) 25

Partnerskapsmidler tildeling 2002 2003 2004 Region Nord-Gudbrandsdal, kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja Tilsagn om midler over flere år er gjort med forbehold Prosjekt nr Prosjektnavn Beskrivelse Finansiering PF 01/02 Kompetanseprosjekt i Utarbeide/gjennomføre/evaluere R ngbrd. 100.000,- (131-0) bygge- og anleggsbransjen opplæringsprogram i samarbeid m/ Vågå Næringshage div. bedrifter 150.400,- PF 02/02 Forprosjekt etablereropplæring/ Vurdere ulike løsninger mtp R ngbrd, 100.000,- (128-0) oppfølging videreføring av tilbudet om Etablereropplæring og oppfølging i regionen PF 03/02 Kompetansebehov i framtidas Fremskaffe bilde av forventede R ngbrd. 100.000,- (140-0) arbeidsliv endringer i arbeidslivet i regionen særlig fokus på krav til kompetanse for arbeidsstyrken PF 04/02 Videreføring distriktaktiv skole Utarbeide modell for org. av arb. m/ R ngbrd 150.000,- (123-0) (Entreprenørskap i skolen) distriktaktiv skule innen siste læreplan, skape samarbeidsmiljø, styrke motivasjon, tilføre relevant kompetanse til lærer og elev som arb m/elevbedr. i skolen PF 05/02 SAMUNG-Hjerleid Utnytte skolens samlede ressurser R ngbrd 200.000,- (133-0) til å skape merverdi for OPUS 200.000,- skole og lokalsamfunn PF 06/02 Skianlegget Bjorli Utarb planer alpin/langrennarena R ngbrd 75.000,- (141-0) Treningssamlinger og renn fra treningsnivå til internasjonalt nivå. Funksjonsfriske og -hemmede. Samt nærmiljøskapende kvaliteter PF 07/02 Profileringsprosjektet Profilere regionen for eksterne R ngbrd 250.000,- PF 02/03 målgrupper, potensielle innflyttere, R ngbrd 500.000,- PF 01/04 etablerere, sentrale beslutn.tagere, R ngbrd 250.000,- (122-0) utflytta ungdom. Bidra til økt samhandling og engasjement PF 08/02 Forprosjekt felles reiselivstiltak Skape en felles plattform for R ngbrd 75.000,- (130-0) konkret og forpliktende samarbeid for de fem reiselivslaga PF 09/02 Samarbeid mellom matprosjekt Målretta arbeid for å få opphavs- R ngbrd 100.000,- (127-0) merking av lokale produkt og sikre kvaliteten fra råvare til ferdig produkt 26

PF 10/02 God mat i Gudbrandsdalen II Utvikle mangfald av småskala R ngbrd 203.333,- (121-0) matprodukt av høg kvalitet. Ulike div kommuner 84.733,- produkt og foredlingsgrad, både økolog. og konvensjon. produkt. Produkt skal være lett tilgjengelige for serv.sted, turist, lokalbefolkning PF 11/02 Regionale Helsetjenester Desentralisering av spesialhelsetj., R ngbrd 250.000,- PF 03/03 etablering av distriktsmedisinsk R ngbrd 250.000,- PF 02/04 senter, utvikl telemedisin, interkomm R ngbrd 250.000,- (70-0) samarbeid føde/jordmor, legevakt R ngbrd 300.000,- ambulanse, rusomsorg sos/helsedir 250.000,- OSSHF 200.000,- reg.nær.f. 400.000,- OFK 200.000,- PF 12/02 Rovvilttiltak Politisk interessearbeid i R ngbrd 100.000,- (129-0) forhold til rovviltforvaltningen i regionen PF 13/02 Interkommunalt samarbeid Samarbeidstiltak for hele regionen R ngbrd 195.000,- PF 16/03 samt i noen grad til administrasjon R ngbrd 300.000,- (135-0) av partnerskapsavtale PF 01/03 Etablereropplæring Tilbud om etabl.oppfølg for mottakere R ngbrd 300.000,- (124-0) av etabl.stip. SND/BU midl, tilskudd/ 120.000,- SND lån, komm.nærfond, reg.nær.f., R ngbrd 300.000,- nær.f. interkomm BU-midler, samt enkeltpersoner/virksomheter som starter uten tilskudd PF 04/03 Sats Vest Kontakt med nabokommuner i 50.000,- R ngbrd vest for felles samarbeidstiltak PF 05/03 Samordning/bruk av IKT Bedre samordn av IKT-løsninger i 200.000,- R ngbrd PF 03/04 infrastruktur, Regiondata regionen, felles strategi, info- 400.000,- R ngbrd (158-0) sikkerhet, anskaffelse og drift av nett- 800.000,- skjønnsmidl verkbasert datautstyr/system og kompetanseutvikling 1.002.000,- 6 kommuner PF 06/03 Innovasjon Vågå Bygge nettverk og etablere ressurs- 250.000,- R ngbrd gruppe i lokalmiljøet, regionalt og norsk næringsliv. Ideutveksl drøftinger. Lokalisere eventuelle investeringsområder. Utfordre ressursgruppa til aktiv oppfølging og prioritering/strukturering av tiltak/prosjekt PF 07/03 Samordning av studiesentrene Samordn OPUS, studiesentra i 90.000,-R ngbrd Lom, Skjåk, Lesja 27

Prosjekt nr Prosjektnavn Beskrivelse Finansiering PF 08/03 Samordning i reiselivet Utvikle Jotunheimen/Rondane/ 133.000,-R ngbrd PF 04/04 Dovrefjell til ledende reisemål i 200.000,-R ngbrd ( 145-0) Skandinavia PF 09/03 Destinasjon Rondane Sel-Rondane reiselivslag skal 35.000,- R ngbrd i form av Destinasjon Rondane bli en attraktiv organisasjon å være tilknyttet for reiselivsbedrifter. PF 10/03 FyrkjeFokus Skape størst mulig trivsel blant 100.000,- R ngbrd pf 05/04 alle som bur i Nord-Gudbrandsdal. 100.000,- R ngbrd Størst mogleg trivsel blant kvinner i alderen 25-40. (154-0) Forbedre den dårlige likestillingsstatistikken PF 11/03 Guideopplæring Etabl. felles regional plattform for 75.000,- R ngbrd kompetanseheving innen ledelse av friluftsliv/guiding knyttet til nasjonalparkene. Styrke reisemålets profil og kvalitet, øke sikkerheten for mennesker og miljø. PF 12/03 Foredling av lokalt slakt Bjorli Fjellmat ønsker å slakte 325.000,- R ngbrd (143-0) og foredle sau og lam for videreutvikling av lokalt produsert mat. Bruke mobilt slakteri PF 13/03 Møteplasser, fra læring til næring Skape samarbeidsarenaer 80.000,- R ngbrd mellom næring og opplærings- institusjoner PF 14/03 Kompetansebehov helse Kartlegging av hvilken kompeta- 50.000,- R ngbrd nse det blir behov for ved full utbygging av distr.med.senter Kartlegging av hvilken kompetanse som finnes i regionen PF 15/03 Kompetanseheving i Møte fremtidig utfordr på samme 100.000,- R ngbrd (147-0) mekanisk industri måte som øvrig industri i Norge Stor konkurranse krever fokus på effektivisering, prosjektstyring (147-0) og produktutvikling, konkurranse, ny teknologi, samarbeid m/bedrifter PF 17/03 Fjell-utmarksforvaltning Kartlegging av kulturminner 37.000,- R ngbrd i Dovre, Vågå og Lom 28

PF 18/03 Modulbasert opplæringsprogram Fokus på kundebehandling og 200.000,- R ngbrd (157-0) for handel- og reiseliv service i handel og reiselivsnær 450.000,- KUP/VOX ingen i regionen PF 19/03 Interkommunal rusmiddelomsorg Kompetanseheving, sikre like- 150.000,- R ngbrd (156-0) behandling, samarbeid, rus/psyk 150.000,- 6 kommuner Gjennomføre reformene i Rus I Østnorsk kompet.s. og II, regionale ruskonferanser, 710.000,- regional rusplan PF 06/04 Vaktsentral Omstrukturering og videre- 200.000,- R ngbrd utvikling av vaktsentralen PF 07/04 Utvikling av Nasjonalpartregion Bærekraftig og tiltaksretta satsing 1 200.000,- R ngbrd (162-0) nr 1 for å utvikle Nord-Europas nasjonalparkregion nr 1 PF 08/04 Stiftelsen Kristindagene Midler til utvikling av teateropp- 100.000,- R ngbrd setningen av Kristin Lavransdatter PF 09/04 Ungdomsmusikalprosjektet Oppsetting av musikal der 150.000,- R ngbrd ungdom fra hele regionen deltar PF 11/04 Rondane Revyforum Nyskapning som bygger på et 15.000,- R ngbrd spirende teaterliv i regionen Barn/unge/eldre får mulighet til å prøve seg i teaterverdenen PF 12/04 Pilegrimsdager på Dovrefjell Skape opplevelser og oppmerk- 25.000,- R ngbrd somhet i fjellområdet som er en viktig del av nasjonalparkreg. PF 13/04 OPUS Øremerkede midler 200.000,- R ngbrd iflg beskrivelse fra OPUS PF 14/04 Brimikonferanse Mat og kulturfestival 95.000,- R ngbrd PF 15/04 Pillargurifestivalen Festivalens formål er, med utgangspunkt i historien om R ngbrd 95.000,- slaget i Kringom, å øke kunnskapen om de historiske handlingene i Gudbransdalen PF 16/04 Ny læreplan treskjærerfag Læreplanarbeid med Senter for Bygdekultur Senter for Bygdekultur R ngbrd 45.000,- R ngbrd 0,- i 2004 PF 17/04 OPUS Høgskuleutd. Høgskoleutdanning i natur- og Natur og Kunnskapsturisme kunnskapsturisme men får 90.000,- i 2005 og 2006 29