Etterutdanning av yrkessjåfører

STATENS VEGVESEN Seksjon for trafikkopplæring Etterutdanning av yrkessjåfører

Etterutdanning av yrkessjåfører I 2008 ble det innført ny grunn- og etterutdanning for yrkessjåfører i Europa. Hensikten er å forbedre trafikksikkerheten, ivareta god sikkerhet ved arbeid når kjøretøyet står i ro og optimalisere utnyttelsen av kjøretøyene. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Telefonnr: 02030 Telefaksnr: 22 07 37 68

Innholdsfortegnelse Lovgrunnlaget 1 Formålet med etterutdanningen 1 Krav til etterutdanningen 1 Hvem kan tilby etterutdanning? 2 Eksempel på timefordeling for person- og godstransport 14 Vedlegg 4 15 Frist for gjennomføring av etterutdanning 15 Hva skal til for å bli godkjent som lærested? 2 Hva kan det søkes godkjenning for? 3 Undervisningsplanen 3 Undervisningsansvarlig 3 Undervisningspersonellet 3 Utstyr og kjøretøy 4 Geografisk tilholdssted 4 Søknad om godkjenning - adresse 5 Hvor kan jeg hente informasjon? 5 Læreplan yrkessjåførutdanning 6 Modulinndeling i etterutdanningen 6 Planlegging av etterutdanning 7 Moduler og timefordeling 7 Temavalgene i etterutdanningen 9 Innholdet i undervisningsplanen 11 Undervisningsmetodene 11 Vedlegg 1 12 Eksempel på timefordeling for persontransport 12 Vedlegg 2 13 Eksempel på timefordeling for godstransport 13 Vedlegg 3 14

Innledning Lovgrunnlaget I vegtrafikkloven 29 og i yrkessjåførforskriften hjemles kvalifikasjonskravene til yrkessjåfører, herunder kravene til etterutdanning som er spesielt omtalt i forskriften 3, 12 og 50. Loven og forskriften er den norske reguleringen av kravene i Rådsdirektiv 2003/59/EF (yrkessjåførdirektivet). Formålet med etterutdanningen Formålet med etterutdanningen er nedfelt i yrkessjåførforskriften 50. Emnene skal hentes fra hovedmålene i grunnutdanningen. Det skal legges vekt på sikkerhet og optimal kjøring. Likeledes skal yrkessjåførens omdømme og yrkesstolthet vektlegges. Krav til etterutdanningen For å opprettholde yrkessjåførkompetansen skal den enkelte yrkessjåfør gjennomføre etterutdanning innen hvert femte år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse ble utstedt første gang eller fornyet. Etterutdanningen skal gjennomføres på minimum fem dager med syv sammenhengende timers varighet, totalt 35 timer. For opprettholdelse av yrkessjåførkompetanse for både person- og godstransport skal det gjennomføres fem moduler, hvorav minst en modul må være spesielt relatert til persontransport og en til godstransport, samlet 35 timer. En time er en undervisningsperiode på 60 minutter. Etterutdanningen må være fullført innen seks måneder etter at den første av de 35 timene er gjennomført. Ved fravær må undervisning tilsvarende den tapte undervisningen gjennomføres for å få godkjent etterutdanningen. Søknad om yrkessjåførbeviset skal leveres på trafikkstasjonen/ regionvegkontoret senest innen tre måneder etter at etterutdanningen er gjennomført. Overholdes ikke fristen for å ta ut bevis, må hele etterutdanningen gjennomføres på nytt. 1

Etablering av etterutdanning Hvem kan tilby etterutdanning? Yrkessjåførforskriften legger til rette for at transportbedrifter, trafikkskoler og andre som tilfredsstiller forskriftens krav, kan tilby etterutdanning. For å kunne tilby etterutdanning må det foreligge en godkjenning fra myndighetene som godkjent lærested etter yrkessjåførforskriften kapittel 3. Et lærested skal ha en adresse der yrkessjåføren fysisk møter opp for å gjennomføre etterutdanning og samtidig ha mulighet for å henvende seg til undervisningsansvarlig. Hva skal til for å bli godkjent som lærested? Godkjenningen som lærested oppnåes på grunnlag av en søknad som inneholder o Lærestedets navn, adresse (hvor undervisningen foregår) og organisasjonsnummer o Oversikt over hvilke deler av utdanningen lærestedet søker godkjenning for o En plan for hvordan undervisningen skal gjennomføres på det aktuelle stedet (undervisningsplan) o En redegjørelse for hvilke undervisningsmetoder man ønsker å benytte og hvordan undervisningen skal oppfylle kravene i forskriften o Opplysninger om den undervisningsansvarliges kvalifikasjoner og faglige bakgrunn o Opplysninger om undervisningspersonellets kvalifikasjoner og faglige bakgrunn o Opplysninger om geografisk tilholdssted, undervisningslokaler, undervisningsmateriell, utstyr og kjøretøyer som skal brukes i undervisningen Det kan knyttes vilkår til godkjenningen. Godkjenningen kan avgrenses til å gjelde bestemte deler innen moduler eller gis midlertidig. Formålet med dette er å tilstrebe fleksibilitet, og å muliggjøre at søkere gis godkjenning for deler av den totale utdanningen. Særlig aktuelt vil slik delvis godkjenning kunne være i forhold til å gi mulighet for virksomhetsintern utdanning. Med virksomhetsintern utdanning menes at utdanningen blir arrangert og gjennomført av en virksomhet/bedrift for eget personell eller andre tilknyttet til virksomheten. 2

Hva kan det søkes godkjenning for? Det kan søkes om godkjenning som lærested for regelmessig etterutdanning for både person- og godstransport hver for seg, eller som en kombinasjon som dekker begge transportområdene. Undervisningsplanen Undervisningsplanen er en plan som viser hvordan det enkelte lærested kan oppfylle forskriftens krav med de ressurser det har til rådighet. Med ressurser menes blant annet undervisningspersonell, utstyr, områder, kjøretøy og eventuelt samarbeidsformer for gjennomføring av undervisningen. Undervisningsplanen utgjør kommunikasjonsgrunnlaget både til deltakerne i form av måloppnåelse, utdanningstilbud og til myndighetene i deres godkjennings- og tilsynsarbeid. En undervisningsplan innen yrkessjåførutdanningen skal til enhver tid være oppdatert og hvert halvår meldes inn til regionvegkontoret. Lærestedet skal bruke undervisningsplanen til å vurdere sin faglige utvikling og som grunnlag for kontinuerlig utvikling av undervisningen. Undervisningsansvarlig De som ønsker å tilby etterutdanning skal kunne dokumentere at personellet som de ønsker å benytte i sin undervisning har inngående kunnskap om faget og den seneste utvikling av regler og utdannelseskrav. Alle godkjente læresteder skal ha egen undervisningsansvarlig som godkjennes av myndighetene etter yrkessjåførforskriften kapittel 4. For lærestedet som kun tilbyr etterutdanning, er det tilstrekkelig at undervisningsansvarlig har fagbrev med minst fem års relevant erfaring som yrkessjåfør. Undervisningsansvarlig må ha god kjennskap til fagområdene det undervises i og bakgrunnen for de enkelte bestemmelsene i lovverket. Likeledes må undervisningsansvarlig kunne se dette i sammenheng med læreplanen og den godkjente undervisningsplanen som undervisningen skal gjennomføres i tråd med. En person kan kun være undervisningsansvarlig for ett lærested. Undervisningspersonellet En person som har fagbrev og minst fem års dokumentert erfaring kan undervise i etterutdanningen. I tillegg kan en person som har utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng under oppsyn av lærer som oppfyller kravene til utdanning jf. 26 første eller annet ledd, undervise i emner som har en relevant faglig sammenheng 3

med vedkommendes utdanning. De som underviser skal dokumentere at de besitter fagkunnskap og ha vist pedagogisk innsikt for å undervise på godkjente læresteder. Undervisningen i den individuelle kjøretreningen innen økonomisk og optimal kjøremåte kan også gjennomføres av en person som har minst fem års dokumentert erfaring som yrkessjåfør med relevant kjøretøy. Yrkeserfaring skal dokumenteres av tidligere og nåværende arbeidsgivere som skal gi en beskrivelse av hvilke oppgaver personen har vært involvert i, hvor lang yrkeserfaringen vedkommende har hatt innenfor et bestemt fagområde og på hvilke måte personen oppfyller undervisningsplanens vilkår. Undervisningspersonellet må besitte evne til å formidle kunnskap og kunne legge til rette for at læring faktisk skjer. Likeledes er god allmennkunnskap i de emnene det skal undervises i og forståelse for direktivets og læreplanens innhold et krav. Undervisningspersoneller må også være bevisst på å formidle at yrkessjåfører er rollemodeller via sin identitet og kan knytte forbindelser til framtidig rekruttering. For å inneha kunnskap om fagområdet og tilhørende regelverk må undervisningspersonellet selv ha fått opplæring, eller oppnådd tilsvarende kunnskap ved egenopplevelser og erfaring. For å sikre at undervisningspersonellet er faglig oppdatert kan Vegdirektoratet kreve at de gjennomgår særskilte kurs for å kunne gi undervisning etter forskriften. Utstyr og kjøretøy Lærestedet må disponere relevant utstyr for å gjennomføre undervisningen i de deler av læreplanen som det er søkt om. Øvingskjøretøyene som benyttes i etterutdanningen skal være tilsvarende den kjøretøytypen yrkessjåføren bruker som hovedkjøretøy i sitt daglige arbeid. Det er ikke krav om ekstrautstyr i form av eksempelvis dobbelt pedalsett og speil slik at en transportbedrifts ordinære kjøretøy kan benyttes. Kjøretøyet må likevel være utstyrt slik at følgende registreres: Start- og sluttidspunkt for kjøringen, forbruk av drivstoff, effektiv kjøretid, komfort samt antall girskifter for både automatisk og manuelt girsystem. Geografisk tilholdssted Det er adressen der opplæringen foregår som er det geografiske tilholdssted. Opplysninger om tilholdssted skal sikre at det foreligger samsvar mellom opplæringstilbudet som søkeren ønsker å gi og de forutsetningene som ligger til grunn for godkjenningen. De praktiske forutsetningene i form av undervisningslokaler, lærekrefter, undervisningsmateriell, utstyr og kjøretøyer må være tilstede for at det tiltenkte opplæringstilbudet skal være tilfredsstillende. 4

Undervisningsplanen som kreves skal være tilpasset det aktuelle undervisningssted. For eksempel må planlagt kjørerute for den optimale kjøringen fremkomme i undervisningsplanen. Yrkessjåføren skal der vise optimal utnyttelse av tunge kjøretøy ved å gjennomføre læreplanens modul 6 del 6.2 økonomisk og optimal kjøremåte etter tidsplanen i tabell 2 eller 3 pkt 1. Søknad om godkjenning - adresse Lærested som tilbyr etterutdanning etter yrkessjåførforskriften 18 skal være godkjent av Statens vegvesen. I Statens vegvesen er det regionvegkontoret i Region øst som er behandlende enhet for slike søknader fra hele landet. Søknadene sendes: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 Lillehammer eller firmapost-ost@vegvesen.no Søknad om godkjenning av lærested skal minst inneholde tidligere nevnte opplysninger. Ut fra erfaring vil vi presisere viktigheten av å legge mye arbeid i å utforme undervisningsplanen. Yrkessjåførforskriften regulerer en yrkesmessig utdanning med bakgrunn i internasjonale krav. Dette medfører at de formelle kravene til undervisningsplaner er mer omfattende enn for tradisjonell føreropplæring. Videre i dette dokumentet vil vi kommunisere hva myndighetene krever av opplysninger for å kunne gi godkjenning som lærested. Hvor kan jeg hente informasjon? Statens vegvesen har utarbeidet egne internettsider for yrkessjåførutdanningen. På nettsidene finnes informasjon om både grunn- og etterutdanning, samt regelverk. Læreplan og forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) kan lastes ned på www.vegvesen.no 5

Innhold og oppbygging Læreplan yrkessjåførutdanning Det er i tilknytning til yrkessjåførforskriften utarbeidet en læreplan. Det formelle grunnlaget for læreplanen er yrkessjåførforskriften. I forskriften 41 til 49 er det angitt mål for yrkessjåførutdanningen. Disse er gjengitt og utdypet i læreplanen. Grunnutdanning Læreplanen for yrkessjåførutdanningen dekker innhold og læringsmål for å bli yrkessjåfør innen både person og godstransport. Avhengig av alder og førerrett, skal det tilbys forskjellige typer grunnutdanning tilpasset den enkelte elev, enten som fullstendig grunnutdanning på hhv 280 eller 70 klokketimer, eller som komprimert grunnutdanning på hhv 140 eller 35 klokketimer. Etterutdanning Faginnholdet i etterutdanningen er i sin helhet hentet fra læreplan for grunnutdanningen. Utvelgelsen av fagstoff fra grunnutdanningen som skal bli innholdet i etterutdanningen, må gjøres bevisst i forhold til den gruppen yrkessjåfører som skal ha etterutdanning. Læreplanen må ses på som en helhet selv om man skal undervise kun i deler av den. Etterutdanningen har en fast tidsramme på 35 klokketimer, også hvis etterutdanningen retter seg mot både gods og persontransport. (se tabell 1). De 35 timene skal fordele seg over 5 dager med 7 undervisningstimer hver dag. De angitte timer er minimumstimetall. Modulinndeling i etterutdanningen I grunnutdanningen er emnene inndelt i moduler. Læringsmålene fra disse modulene kommer også til anvendelse i etterutdanningen. Lærestoffet skal tilpasses den enkelte yrkessjåfør, gruppe av yrkessjåfører og/eller bedriftens behov for kompetanseheving vurdert ut fra helse, miljø og trafikksikkerhetsperspektiv. Etterutdanningen skal sikre at yrkessjåføren har kunnskap om den seneste tekniske utviklingen innenfor transport- og logistikkbransjen. Innholdet i etterutdanningen skal rette seg spesielt mot trafikksikkerhet og optimal bruk av tunge kjøretøy. Yrkessjåføren vil dermed bli jevnlig oppdatert om endringer i aktuelle regelverk som vedkommende er underlagt. 6

Det vil være mulig å utvikle et stort og variert utdanningstilbud på grunnlag av modulene. Dermed åpnes det også for at etterutdanningen kan endres over tid og bli tilpasset nye utfordringer innen transportbransjen. På denne måten vil det la seg gjøre å foreta kompetanseheving som er tilpasset de markedsmessige forhold de forskjellige transportbedriftene møter i sitt daglige arbeide. Selv om lærestedene fritt kan velge å vektlegge tema innen de enkelte modulene, har Vegdirektoratet likevel valgt å legge føringer på tema innenfor modulene 2, P5, G5 og 6. Som et ledd i trafikksikkerhetsarbeidet er det i føreropplæringen innført obligatoriske kurs i lastssikring og ulykkesberedskap for nye tungbilførere. For at eksisterende yrkessjåfører også skal bli tilført denne kompetansen, skal disse temaene inngå som fastlagte timer i etterutdanningen. I modul 2 skal også temaer som ergonomi og helse samt kriminalitet og smugling inngå i de resterende timer uten at det er satt noen minimumstid. I tillegg skal utdanningen fremme optimal utnyttelse av tunge kjøretøy gjennom å bevisstgjøre føreren om de påvirkningsmulighetene vedkommende har på miljøet. Derfor er det også fastsatt et bestemt timetall for denne delen av etterutdanningen. Planlegging av etterutdanning En avgjørende faktor ved planlegging av undervisningens innhold, er å ta utgangspunkt i de forskjellige oppgaver og funksjoner yrkessjåføren har. Det er stor forskjell med hensyn til hvilke behov etterutdanningen skal dekke, alt fra tømmertransport på landsbygda til distribusjon av varer i en storby og fra skolebuss til transport av funksjonshemmende i maxi-taxi. Lærestedet skal utforme sin etterutdanning ved å hente lærestoff fra læreplan for grunnutdanning og tilpasse det til den aktuelle transportvirksomhet. Innholdet i den planlagte undervisningen skal framkomme gjennom en helhetlig undervisningsplan for lærestedets tilbud. Undervisningsplanen må være godkjent før undervisningen settes i gang. Når undervisningsplanen er godkjent blir lærestedet registrert i Statens vegvesen sitt elektroniske register som gir tilgang til elektronisk innmelding om hva yrkessjåføren har gjennomført. Innmeldingen er basert på de enkelte modulers innhold og rekkefølge som undervisningsplanen reflekterer. Moduler og timefordeling Lærestedet kan utarbeide undervisningsplaner på grunnlag av modulene og de timerammene som framkommer i tabell 1. Lærestedet har anledning til å kombinere de ulike modulene i vilkårlig rekkefølge, likevel skal samlet undervisningstid være minst 7 sammenhengende klokketimer pr. dag. Hvordan dette er planlagt skal framkomme av undervisningsplanen. Tabell 1. Obligatoriske timer 7

Tabell 1 viser obligatoriske timer (klokketimer) for gjennomføring av etterutdanningen. Tall med fet skrift i tabellen, refererer til Ulykkesberedskap i modul 2, lastsikring i modul P5 og G5 samt optimal bruk av tunge kjøretøy i modul 6. Modulene 1, 2 og 3 består totalt av 14 timer. Den generelle delen i utdanningen dekker etterutdanning for både person- og godstransport. Utdanningen rettet mot persontransport i modulene P4, P5 og 6, skal ha en varighet på minst 21 timer og fordeler seg til 14 timer for modulene P4 og P5 og 7 timer i modul 6. Utdanningen rettet mot godstransport i modulene G4, G5 og 6, skal ha en varighet på minst 21 timer og fordeler seg til 14 timer i modulene G4 og G5 og 7 timer i modul 6. Skal etterutdanningen omfatte både person- og godstransport, skal modulene P4, P5, G4, G5 og 6 ha en samlet varighet på minst 21 timer. Modul P4, P5, G4 og G5 skal ha en varighet på minst 14 timer fordeles til 7 timer for persontransport og 7 timer for godstransport. Når sikring av last i modul P5 og G5 gjennomføres samlet for begge transporttypene, skal emnet ha en total varighet på 4 timer. Modul 6 skal ha en varighet på 7 timer og øvingskjøretøyet 8

som benyttes skal være identisk med kjøretøytypen yrkessjåføren bruker mest i sitt daglige arbeid. Temavalgene i etterutdanningen Valg av innhold fra de forskjellige modulene må gjøres i forhold til det fastsatte tidsforbruket og behovet den enkelte fører og bedrift har. Gjennom hele etterutdanningen skal det gjenspeiles at alle yrkessjåfører har et felles ansvar for yrkets omdømme. Likeledes skal det reflekteres over den enkeltes yrkesstolthet og derigjennom øke bevisstheten om rekruttering til yrket. Valg av tema fra modul 1 tar utgangspunkt i hovedmålene for modul 1 vegtransporten og samfunnet. Det skal fokuseres på aktuelle lovbestemmelser som er vesentlige for føreren, herunder de bestemmelsene som omhandler førerettigheter og yrkessjåførkompetanse. Kravene til gjennomføring av utdanning og utstedelse av yrkessjåførbevis på trafikkstasjonen innen de tidsfrister som er satt må presiseres. Undervisningen i modul 2 Yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ta utgangspunkt i hovedmålet i forskriften 43 bokstavene f, h og i. Etterutdanningen skal bidra til at alle tungbilførere skal være ressurspersoner fra det tidspunkt en trafikkulykke eller krisesituasjon oppstår og til profesjonelt utrykningspersonell ankommer jf læreplanens tema 2.8 ulykkesberedskap. Temaet har derfor fått et fastlagt timetall. I de resterende timer skal temaene ergonomi og helse samt kriminalitet og smugling inngå. Ut over dette er det i de resterende timer opp til lærestedet å velge temaer fra modul 2 som er relevant for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. I modul 3 Kjøretøyteknikk og optimal bruk av tunge kjøretøy er det den seneste tekniske utviklingen innen motorteknologi, aktive og passive førerstøttesystemer som skal vektlegges. Det er samtidig viktig å legge til rette for at denne kunnskapen skal kunne sees i sammenheng med den optimale utnyttelsen av kjøretøyet fra tema 6.2 i modul 6. I modulene G4 Godstransportens vilkår og i P4 Persontransportens vilkår skal lærestedet velge ut aktuelle tema som er relevante for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. I modulene G5 Godstransport i praksis og P5 Persontransport i praksis inngår tema sikring av last med et bestemt timetall. Innholdet i de resterende timer velges etter behov fra øvrige tema i modul G5 og P5 etter hva som er relevant for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. 9

Dekker utdanningen begge transporttyper, skal på tilsvarende måte innholdet i de fastsatte timer til sikring av last hente temaer fra P5.1 og G5.2 i henhold til fastsatt timefordeling. Innholdet i de resterende timer velges etter behov fra øvrige tema i modul G5 og P5 etter hva som er relevant for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. I modul 6 Sikker atferd på vegen inngår optimal kjøring med 4 fastsatte timer. Innholdet er hentet fra læreplanens tema 6.2. Disse 4 timene deles inn i to økter med varighet på 2 timer hver. Kjøretøy skal tilsvare samme kategori som yrkessjåføren bruker til daglig. Hver økt fordeles slik: 1 time brukes til innledning, klargjøring og oppsummering. 1 time skal avsettes til kjøring på en på forhånd fastsatt rute hvor følgende skal registreres: Start- og sluttidspunkt for kjøringen, forbruk av drivstoff, effektiv kjøretid, komfort samt antall girskifter for både automatisk og manuelt. 1 time brukes til forberedelse til tur nummer to der innledning og klargjøring med bakgrunn i resultatene fra første økt inngår samt oppsummering og refleksjon av begge øktene. 1 time skal avsettes til kjøring på samme rute som i første økt hvor følgende skal registreres på nytt: Start- og sluttidspunkt for kjøringen, forbruk av drivstoff, effektiv kjøretid, komfort samt antall girskifter for både automatisk og manuelt girsystem. Resterende tid avsettes til andre aktuelle tema i modul 6 som er relevante for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. Undervisningsplanlegging Undervisningsplanen er som nevnt en plan som viser hvordan det enkelte lærested kan oppfylle forskriftens krav med de ressurser det har til rådighet. Undervisningsplanen skal reflektere det reelle undervisningstilbudet lærestedet til enhver tid har. Det å utvikle en undervisningsplan er arbeidskrevende og lærestedet må således være forberedt på å nedlegge stor innsats i dette arbeidet. Undervisningsplanen skal være styrende for undervisningen slik at den gjennomføres på en faglig og pedagogisk god måte. 10

Innholdet i undervisningsplanen Undervisningsplanen skal inneholde en redegjørelse for hva det skal undervises i, hvordan (metodevalg/arbeidsmåter), hvorfor (begrunnelse for innholds- og metodevalg) og hvordan en skal foreta vurdering av måloppnåelse. Når og hvor undervisningen skal foregå (inkludert kjøreruter), hvilke ressurser som er ønskelig og hva man faktisk har tilgjengelig må også framkomme i planen. Det må også synliggjøres de tilpassinger som vil bli gjort i forhold til målgruppene som undervisningen rettes mot og de læreforutsetningene disse har. Undervisningsmetodene I begrepet undervisningsmetode inngår arbeids- og undervisningsform. Med dette menes en bevisst fremgangsmåte for å nå hovedmålet for etterutdanningen og de enkelte delene undervisningsplanen dekker. Metodene skal være tilpasset den enkelte yrkessjåfør, slik at yrkessjåføren sikres riktig progresjon i forhold til sine forutsetninger. Metodene man ønsker å benytte skal beskrives på en slik måte at lærestedet synliggjør at de tilfredsstiller de faglige, pedagogiske og administrative krav forskriften stiller. Valg av undervisningsmetode vil også influere på tidsforbruket innen modulene, hvor mye tid som blir planlagt brukt i forhold til om undervisningen skal være deltakerstyrt eller lærerstyrt, eller kombinasjoner mellom disse. Metoden kan ha forskjellig preg som bestemmes dels av stoffets karakter, dels av yrkessjåførenes erfaring og forutsetninger og dels av undervisningspersonellets kompetanse og erfaring. Ettersom dette er en etterutdanning forutsetter vi at deltakerne i stor grad kan bidra med relevante erfaringer, selvutvikling, mestring og livslang læring som betinger metoder som har høy grad av elevaktivitet. Vegdirektoratet har gitt eksempler på arbeidsmåter s.16 del 1 i læreplanen som kan benyttes. 11

Vedlegg 1 Eksempel på timefordeling for persontransport Alternativer til timefordeling for persontransport. Eksemplene viser at det er flere måter å organisere etterutdanningen på. Hvert enkelt lærested kan utvikle sin egen undervisningsplan som passer best for sine målgrupper. Med frie valg menes at lærestedet kan utdype temaer som er hensiktsmessig for den aktuelle virksomhet yrkessjåføren utøver. For eksempel kan tema fra modul 1.3 utdypes mer i P 5.3.1 og tema fra1.4 utdypes mer i P 5.2 12

Vedlegg 2 Eksempel på timefordeling for godstransport Alternativer til timefordeling for godstransport. Eksemplene viser at det er flere måter å organisere etterutdanningen på. Hvert enkelt lærested kan utvikle sin egen undervisningsplan som passer best for sine målgrupper. Med frie valg menes at lærestedet kan utdype temaer som er hensiktsmessig for den aktuelle virksomhet yrkessjåføren utøver. For eksempel kan tema fra modul 1.3 utdypes mer i G 5.3.1 og tema fra 1.4 utdypes mer i G 4.4. 13

Vedlegg 3 Eksempel på timefordeling for person- og godstransport Alternativer til timefordeling for person- og godstransport som kombinert utdanning. Eksemplene viser at det er flere måter å organisere etterutdanningen på. Hvert enkelt lærested kan utvikle sin egen undervisningsplan som passer best for sine målgrupper. Med frie valg menes at lærestedet kan utdype temaer som er hensiktsmessig for den aktuelle virksomhet yrkessjåføren utøver. For eksempel kan tema fra modul 2.1 utdypes mer i modul 6.1 og tema fra 3.6 utdypes mer i modul 6.2. 14

Vedlegg 4 Frist for gjennomføring av etterutdanning Siste frist for Førerrettens utløpsdato: etterutdanningen: D,D1 etter 10 sept 2008 2011 C,C1 eller D,D1 i 2009 2012 C,C1 eller D,D1 i 2010 2013 C, C1 i 2011 2014 D, D1 før 10/9 2011 2011 C, C1 før 10/9 2012 2012 D, D1 mellom 10/9 2011 og 10/9 2015 Førerkortets utløpsdato D, D1 etter 11/9 2015 2015 C, C1 mellom 10/9 2012 og 10/9 2016 Førerkortets utløpsdato C, C1 etter 11/9 2016 2016 D, D1 i 2016 2014 C, C1 eller D, D1 i 2017 2015 D, D1 i 2018 2014 C, C1 i 2018 2016 15