Betydningen av skrivekompetanse. Erfaring med skriving i fagene norsk og fysikk v/bente Aamotsbakken, Høgskolen i Vestfold
Prosjektramme Learning Resources and Writing in Educational Textual Cultures (2010-2013) Nivå i utdanningssystemet: videregående opplæring og universitetet Valgte fag: norsk og fysikk (studiespesialiserende program) / Design og Håndverk og Teknisk Industriell Produksjon (TIP) (yrkesspesialiserende program) / norskdidaktikk og fysikkdidaktikk (universitetet)
Motivasjon for å utforske skriving Antakelser om at fagenes tekstkulturer er styrende for sjangervalg, skrivemåter og bruk av læringsressurser Betydningen av bruk av læringsressurser Hva betinger vellykket skriving i et fag? Hva fører til at skriving mislykkes?
Fagsjangrenes betydning Norsk: et bredt spekter av sjangrer for skriving -> kreativitet verdsettes og etterspørres Fysikk: et begrenset antall sjangrer -> mer faste mønstre og standariserte oppgaver og oppgavesvar TIP: sammenliknbart med fysikk DH: inntar en mellomstilling, men kreativitet verdsettes høyt
Digitale mediers betydning for skriving Norskfaget: bruk av nettsteder tilhørende læreverk / Wikipedia / Google / søk etter musikk og kunstbilder som kan understøtte skriveoppgaver Fysikkfaget: nettstedet lokus.no koplet til læreverket Ergo brukes mye / søk etter bildemateriale som kan illustrere rapporter etc. -> Digitale medier har ulike, men betydelige støttefunksjoner i begge fag
Læreres betraktninger om hva som regnes som digitale læringsressurser: Pdf.sider fra lærebok Linker til eksisterende videoer, animasjoner Lydfiler fra lærebok Interaktive oppgaver knyttet til lærebøker Interaktive kunnskapstester Egenprodusert lærestoff i form av videoer og animasjoner E-bøker for Ipad og lesebrett
Betraktninger om læringsressurer Lärandets resurser inbegriper alla de redskap, råmaterial, teckenvärldar och symboler som brukas eller bearbetas i olika sammanhang» (Selander & Kress 2010: 49) Læringsressurser i prosjektet: dataprogram / plansjer / kollasjer / tegneserier / arbeidstegninger / arbeidslogger / laboratorierapporter / refleksjonslogger / skrivemaler / skrivemønstre / oppgaver / ordbøker / veiledninger / magasiner / brosjyrer Læreren som den viktigste læringsressursen (resultat fra samtlige valgte fag og besøkte klasser og grupper)
Betydningen av skrivekompetanse Digitale medier har endret kunnskapstilgangen Tekster finnes overalt Lesing og skriving er basisferdigheter nødvendige for å delta i yrkeslivet Skriving fremmer læring Språket som det viktigste av alle medierende midler -> både vitenskapelige og spontane begreper bearbeides gjennom skriving Drop-out i videregående skole relasjonen til manglende mestring av grunnleggende ferdigheter
Tekstkulturers betydning for skriving og læring Tekster ytringer som deltakerne i en viss kultur gir en spesielt avgrenset status eller verdi, der det i kulturen er utviklet tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi, og hvordan slike tekster ordnes (Berge, 2003) «De to kulturene» Charles Percy Snows distinksjon mellom kulturer i naturvitenskap og humanistisk fag (1959) I skolen møtes en rekke tekstkulturer knyttet til fag Eksempel: fysikk med krav til dokumentasjon av eksperimenter og forsøk, beskrivelse av fenomener ved hjelp av presise fagtermer Eksempel: norsk som er inndelt i emner og sjangrer utfordring å skrive ulike typer tekster i mange sjangrer, ulik lengde, ulik språklig utforming etc. Fagterminologi er noe neddempet, og personlige løsninger verdsettes ofte.
Hva betyr skrivekompetanse i yrkeslivet? Gjennom skolefagenes tekstkultur skal elever forberedes til å møte rådende tekstkultur i yrkeslivet Bruk av fagord og fagterminologi = å lære et fag forklaringer utformes ofte gjennom skrift De fleste yrker er «tekstyrker» eksempel: håndverkere må lese instruksjoner og arbeidstegninger med beskrivelser / de må ofte skriftliggjøre prosesser Lesing, leseforståelse og evne til å omsette i skrift er forutsetninger for å lykkes i svært mange yrker
Hva foretrekker elevene? Elever foretrekker å skrive på pc (hurtighet, mulighet til informasjonsinnhenting) Sjangerpreferanser er vekslende: Intervjuer i videregående viser at gutter som liker fysikkfaget, foretrekker sakprosasjangrer for skriving (rapporter, avisinnlegg etc.) Intervjuene viser at jenter som har valgt fysikk, er mer fleksible også litterære oppgaver ses positivt på Intervjuene viser at elevene synes norskfaget er for «fullt», at mange av sjangrene for skriving gir liten praktisk mening og at fysikk er bra fordi «Du bare skriver direkte hva som er»
Fra elevmunn om fagene: Elev på TIP: «Er 73 ord nok»? Elev på DH: «Når man skriver på pc, er det lettere å få til en ordentlig tekst.» Elev i norsk: «Synes dette har vært veldig morsomt!» Elev i fysikk: «Diktanalyse har aldri vært min greie» Student på fysikkdidaktikk: «Alt står i boka!» Student på norskdidaktikk: «Jeg sliter med å komme i gang med oppgaveskriving, i alle fall med sånne oppgaver som de kaller akademiske og universitetske om jeg kan kalle det det.»
Fra lærerhold: Det handler ikke bare om tekniske ting. Jeg vil at studentene skal kunne ha et repertoar av metoder som de kan reflektere over. Jeg prøver å være et forbilde, men jeg stopper ikke opp undervisningen og sier: «Hva gjør jeg nå?» Jeg vil at studentene skal skrive i passe doser, at de skal ha mindre oppgaver og særlig logger for refleksjon.
Takk for oppmerksomheten!