Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver



Like dokumenter
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Miljøløsninger i praksis

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

INNLEDNING INNHOLD. OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE s.3-4. PRODUKTENE s.5. KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETS- KONTROLL s.6. SAMFUNNS- ANSVAR s.

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Politikken virker ikke

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Globale utslipp av klimagasser

LOs prioriteringer på energi og klima

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Ren kraft Ren industri

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Hydro som kraftprodusent

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

4. møte i økoteam Torød om transport.

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Asker kommunes miljøvalg

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Fasit - Oppgaveseminar 1

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date:

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Slam karbonbalanse og klimagasser

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Konferanse om bærekraftig utvikling

Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1

Energi, klima og miljø

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Gass er ikke EUs klimaløsning

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden til Saint-Gobain Ceramic Materials AS

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Fornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi

HMS-rapport Norsk Protein AS 2010

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Energieffektivisering i Europa

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Klima- og energifondet

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Solnedgangsindustrien - morgendagens miljøhelter!

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Miljørapport - Østfold fylkeskommune

Klimagasser fra landbruket i Oppland

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Transkript:

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at de er en ansvarlig samarbeidspartner gjennom reduksjon i forurensende utslipp, for eksempel: - Svoveldioksid - Prosessindustriens miljøfond finansierer felles prosjekter for ytterligere reduksjoner i SO2 fram mot 2010 (Gøteborgavtalen) - Stoffer som bryter ned ozonlaget

Gjennomført reduksjoner i norsk industri mht utslipp av klimagasser Prosessindustrien har redusert utslipp av klimagasser med mer enn 20% i tidsrommet 1990 til 2007: - Energiøkonomisering og prosessomlegging i den enkelte bedrift - Felles avtale med Yara om reduksjon i utslipp av lystgass (N2O) tilsvarende nærmere 600.000 tonn CO2 ekvivalenter i tidsrommet 2004 til 2007

Nøkler for å få til gode utslippsreduksjoner - God dialog og godt samarbeid mellom myndigheter / industri og innen industrien - Like rammevilkår for industrien i Norge og EU - Økende globalisering gir nye muligheter for store utslippsreduksjoner, men gjør oss også mer sårbar og konkurranseutsatt

Reduksjon i utslipp av klimagasser må løses globalt! - Disse utslippene har ingen landegrenser! - Krever innsats fra en rekke aktører og land - Analyse og forståelse for verdens fremtidige energibehov vil være svært viktig for å sette inn riktige tiltak

Prognose for verdens fremtidige energi behov Total energi Annen energi Vind- og solenergi MBDOE 350 300 Gjennomsnittlig Vekst/år 2000 2030 1.6 % MBDOE 80 Andre Gjennomsnittlig Vekst/år 2000 2030 1.5 % MBDOE 4 Gjennomsnittlig Vekst/år 2000 2030 10.5 % 250 60 1.5% Vind & Solar Kull 10.5% 200 1.6% 40 150 Gass 1.0% 1.7% Biomasse, 100 20 MSW 2.2% 50 1.4% Olje inkl Vann biodrivstoff Kjernekraft 0 0 1980 2005 2030 1980 2005 2030 1.4% 8.4% 3 2 1 12.5% 0 1980 2005 2030 Vind Solar

Bakgrunn for global øking i behov for energi Populasjon GDP Energibehov 10 8 Billions Gjennomsnittlig Vekst/år 2000 2030 0.9% 80 70 Trillion (2000$) 2.8% 350 300 MBDOE 1.6% 60 250 6 4 2 Developing World Developed World 1.8% 1.1% 1.8% 1.4% 0.4% 0 1950 1990 2030 50 40 30 20 10 4.7% 1.9% 1.4% 2.2% 0 1950 1990 2030 200 150 100 50 12.4% 9.6% 0 1950 1990 2030

Høyere energiutnyttelse av kull, olje og gass Det vil være kritisk å få til en høyere utnyttelse av energien som går med såvel til produksjon som forbruk i årene som ligger foran Uten forventet bedring i utnyttelse av energien vil framskrevet energiforbruk i 2030 øke med ytterligere 40%

CO2 fangst og injeksjon Teknologien går ut på å separere CO2 fra avgass, minske volum, ytterligere trykksetting og transportere for lagring Siden fangst og injeksjon er mulig å utnytte for alle større punktkilder, kan dette vise seg å være et meget viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra fossilt brensel i årene som kommer

CO2 fangst og injeksjon Ca 60% av de menneskeskapte utslippene kommer fra store punktkilder Store kostnader og utredninger av sikkerheten og integriteten omkring langtidslagring av CO2 er utfordringer som må løses før utstrakt kommersiell bruk

Fakta om CO2 utslipp fra Essoraffineriet Raffineriets utslipp av CO2 utgjør ca 2% av utslippene fra våre produkter til forbruker Siden 1990 har CO2 utslippene økt fra 285.000 tonn til 379.000 tonn i 2006 I samme periode har råoljemengden økt fra 3,8 millioner tonn/år til 5,8 millioner tonn/år

Fakta om CO2 utslipp fra Essoraffineriet Investeringer i energiprosjekter og forbedret driftsoppfølging de senere årene gjør at raffineriet har forbedret sin energieffektivitet med rundt 25% siden 1990. Dette plasserer Essoraffineriet i øvre kvartil med hensyn til energiutnyttelse ved benchmarking mot andre raffinerier i verden. Strengere miljøkrav til produkter står for mer enn 90% av økningen i CO2 utslipp siden 1990 Et forbrenningsanlegg for sortert avfall med utnyttelse av energien til produksjon av damp for raffineriet, vil redusere raffineriets CO 2 utslipp med rundt 25.000 årstonn Det ligger fortsatt et stort, ubrukt potensiale i å utnytte raffineriets spillvarme i et fjernvarmenett

CO2 utslipp, utvikling 1993/1994: Utfasing av bly i bensin 1998/1999: Kapasitetsøkning (ca 20%) 1999: Reduksjon av benzene i bensin 1999-2000: Større energiprosjekter 2002: Ytterligere reduksjon av svovel i diesel 2005: Storstopp/ kapasitetsøkning (ca 10%) 1993/1994: Reduksjon av svovel i diesel 78 76 74 72 70 68 66 64 62 60 2006: Energioptimalisering Tusen tonn pr millioner tonn råolje