Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Versjon 05.01.2012

Innhold Vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 7 B.1 SSBs energistatistikk på kommunenivå... 7 B.2 Energiforbruksdata Agder Energi Nett sin elektrisitetsstatistikk... 8 B.3 Forbruksdata fjernvarme... 8 B.4 Behandling av energidataene - temperaturkorrigering... 9 Vedlegg C: Bakgrunn for prognosen for stasjonært energiforbruk...10 Vedlegg D: Biobrenselforbruk og potensial...11 D.1 Biobrenselforbruk i kommunene...11 D.2 Prognose for energipotensial tilvekst bakgrunn for modellen...11 Vedlegg E: Energikilder...13 E.1 Biobrensel...13 E.2 Avfall...14 E.3 Spillvarme...14 E.4 Solenergi...15 E.5 Grunnvarme...16 E.6 Uteluft...17 E.7 Vindkraft...18 Vedlegg F: Normtallsanalyse kommunale bygg...19 Vedlegg G: Energiløsninger...20 G.1 Generelt...20 G.2 Fjernvarme...20 G.3 Eneboliger...20 G.4 Boligområder og tettsteder...22 G.5 Bygg...24 Vedlegg H: Små vannkraftverk, kartlegging og bygging...26 Vedlegg I Verneplan for vassdrag Aust- og Vest-Agder...29 Vedlegg J: Generelt om elektrisitetsnettet...30 Vedlegg K: Mer informasjon...31 2

Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser B Balansekvantum: er det høyeste kvantum en kan avvirkes i dag uten at kvantumet må reduseres i framtiden (100 år) (Kilde Rapport Skogressurser i Sør-Østerdal utarbeidet av skog og landskap). Dette er en andel av tilveksten. Bioenergi/biobrensel: energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. C CO 2 -ekvivalent: For å kunne sammenligne utslipp av forskjellige typer gasser, regnes mengden gass om til CO 2 -ekvivalenter. Det vil si den mengden CO 2 som ville ha gitt tilsvarende effekt på atmosfæren og klimaet. E Effekt: energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W]. Energi: evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former, som potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk og så videre. Energianalyse: En gjennomgang av et bygg for å identifisere energieffektiviserende tiltak. Energibruk: bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, for eksempel energibruken til et bygg. Energibærer: fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: et mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet areal og energibruket. Energiforvaltning: styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energimerke: En karakter som forteller hvilket energibehov et bygg har. Energimiks: sammensetningen av ulike energibærere. Eksempelvis kan energibærere brukt i husholdningene i kommunene sammenlignet med historiske tall eller gjennomsnittet i andre kommuner, i fylket og landet. Energiplaner: fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel å senke romtemperaturen. Energitjeneste: den tjenesten vi ønsker utført ved hjelp av energibruket vårt, for eksempel oppvarming, belysning og framdrift. Energiøkonomisering (ENØK): energiøkonomisering, alle de samfunnsøkonomiske forbedringene i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, redusert energiforbruk og mer fleksibilitet. Tiltakene vil føre til et bedre miljø. Enova: statlig foretak, etablert for å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Virksomheten finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Se www.enova.no for mer informasjon. Enøkpolitikk: tiltak, virkemiddel og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomme ENØKtiltak. Enøkpotensial: så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. Enøktiltak: atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. 3

EOS: Forkortelse for energioppfølgingssystem. F Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp (sol- bio- og vindenergi). Fossilt brensel: Energi som kommer fra hydrokarbon, olje, kull og gass. Blir produserte over svært lang tid. G Graddag: differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: summen av antall graddager i en periode. Grotvirke: i dette uttrykket inngår kvist, topp og annet treavfall Grønne sertifikater: Produsenter av ny fornybar energi tildeles grønne sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Så forpliktes alle kraftleverandører til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. Norge har inngått samarbeid med Sverige om ordningen. H Hvite sertifikater: Sertifikater utstedet av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker I ILE: Ikke levert energi Integrert energisystem: distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. K Klif: Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) Konsesjon: er en tillatelse fra offentlig myndighet til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. Hensikten med slike konsesjonskrav er at myndighetene ønsker å regulere og kontrollere at virksomheten utøves i samsvar med samfunnets felles beste. Eksempel på selskap som må søke konsesjon er innen energi (nettselskap og fjernvarmeselskap), innen kollektivtransport (drosje, buss og ferger), innen forurensing (bedrifter som forurenser), innen telekommunikasjon (radio- og tv-stasjoner, mobiltelefonnett) Konsesjonsområde: er et geografisk område der et selskap har konsesjon. KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi (ILE) ble innført av NVE fra 1.1.2001. I følge NVE skal KILE-forskriften sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, at nettet utnyttes og utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Forskriften skal legge grunnlag for et effektivt kraftmarked og kontroll av nettvirksomheten som et naturlig monopol. L LA 21: Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992, der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret til å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundret. Lavenergihus: Et hus som har et lavere energibehov til oppvarming enn kravet i teknisk forskrift. LNG: flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). 4

M Massevirke: er tømmer som inneholder kvalitetskravene til sagbrukene, mindre trærne som må ryddes vekk for at de andre trærne skal vokse seg store. Massevirke sendes til treforedling der det kjemisk eller mekanisk blir behandlet til tremasse og cellulose. Kalles også slip. (Kilde Norske Skog) Mobil forbrenning: Utslipp fra mobil forbrenning omfatter utslipp fra forbrenning av energivarer i transportsektoren Det er kjøretøy, luftfart og skipstrafikken. Det er forbrenning av drivstoff som bensin og diesel. N Naturgass: Fellesbenevnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. NGU: Norges geologiske undersøkelser NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: samlebenevnelse for energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet "nye" blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Nyttbart balansekvantum: er nettokvantumet som årlig kan tas ut av skogen for salg i overskuelig fremtid. Dette er en andel av balansekvantumet. Dette er gjort for å bevare et volum rot (rotnetto) i skogen. O Omgivelsesvarme: I energiutredningen for 2009 ble energibæreren omgivelsesvarme brukt for å henvise til energien som tas ut fra mediene grunnvarme, sjøvann, renset kloakk osv. Brukt i tilknytning vil fjernvarmeanlegg. Områdekonsesjon: en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi i distribusjonsnettet, det vil si lavere spenning enn 24 kv. Områdekonsesjonær: selskap/bedrift som har konsesjon for en gitt tjeneste i et konsesjonsområde. Oppvarmingssystem: et system som produserer, overfører og distribuerer varme. P Passivhus: Et hus som har et energibehov som er ca 25 % av normal byggestandard. Plusshus: Et hus som produserer mer energi enn det forbruker. Prioritert kraft: er kraft som gir kunden sikker levering, noe dyrere enn uprioritert kraft. Prosessutslipp: utslipp som ikke er knyttet til forbrenning. Eksempler er utslipp fra industriprosesser, fordamping, biologiske prosesser og fra avfallsdeponier. I SSBs oversikt over klimagassutslipp inngår kategoriene olje- og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk og avfallsdeponigass under prosessutslipp. S Sagtømmer: er rundvirke som skal anvendes til råstoff for produksjon av trelast (Kilde www.m3n.no/tm-malereg-sag.asp) Samtidighetsfaktor: en faktor som tas hensyn til ved effektberegninger når det er flere tilknytningspunkter i nye felles radielle nett og stikkledninger. Samtidighet til nærings settes generelt til 1, mens det får husholdninger er en faktor som avhenger av antall boenheter (Kilde Hafslund Nett). SFT: Statens forurensingstilsyn (gammelt navn, heter nå Klif) SSB: Statistisk sentralbyrå Stasjonær forbrenning: Stasjonær forbrenning omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer i ulike typer stasjonære utslippskilder. I den stasjonære forbrenningen fra SSBs inngår utslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponigass. Stasjonære klimagassutslipp: Utslipp fra stasjonær forbrenning som omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer i ulike typer stasjonære utslippskilder. I den stasjonære 5

forbrenningen fra SSBs inngår utslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponigass. T Tilvekst: årlig tilvekst er det volumet den stående skogen øker med på ett år målt i kubikkmeter V Vannbåren varme: varmeanlegg som bruker vann til transport av varme. Omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg), og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (nærvarme/fjernvarmeanlegg). Vannkraft: elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi) for eksempel i en elv. Varmeplan: kan og bør være en del av arealplanleggingen for å se på energi- og varmefaktorer. Dette kan være lokale klimaforhold, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. En varmeplan kan inngå som del av en energiplan. Varmepumpe: En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, der varmen blir avgitt. En varmepumpe avgir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde. Benevnelser energi 1 kwh (kilowattime) = 10 3 Wh = 1 000 Wh 1 MWh (megawattime) = 10 6 Wh = 1 000 kwh 1 GWh (gigawattime) = 10 9 Wh = 1 million kwh 1 TWh terawattime = 10 12 Wh = 1 milliard kwh Grunnenhet for effekt er watt, og følgende enheter blir brukt: 1 W (watt) = 1 J/s 1 kw (kilowatt) = 10 3 W = 1 000 W 1 MW (megawatt) = 10 6 W = 1 000 kw 6

Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag De lokale energiutredningene benytter stasjonære forbruksdata på kommunenivå innhentet fra Agder Energi Nett (AEN), Statistisk sentralbyrå (SSB), og for kommuner med fjernvarme er informasjon hentet fra det aktuelle fjernvarmeselskapet. Forbruket av følgende fem energibærere er tatt med i årets energiutredning: elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel og avfall. Dette er i henhold til statistikken fra SSB. Forbruket av de tre energibærere omgivelsesvarme, spillvarme og biogass er inkludert i forbruksdataene for fjernvarme samt i de kommunetilpassende prognosene for stasjonært energiforbruk. Når det gjelder omgivelsesvarme er det i praksis storskala varmepumpeanlegg tilknyttet fjernvarmeproduksjon. Det er per dags dato ikke oversikter over verken antall eller energigevinst fra henholdsvis luft-til-luft, luft-til-vann og vann-til-vann varmepumper. Energiforbruket er fordelt på fem brukergrupper. Det er husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Når det gjelder fjernvarme er dette i SSBs statistikker lagt under industri. Fjernvarme er også presentert i eget kapittel for kommuner der dette er aktuelt. Vedlegg B tar for seg: Informasjon om SSBs energistatistikk på kommunenivå Informasjon om Agder Energi Nett sin elektrisitetsstatistikk Informasjon om forbruksdata fjernvarme Behandling av energidataene temperaturkorrigering B.1 SSBs energistatistikk på kommunenivå Statistisk Sentralbyrå (SSB) har hvert år siden 2004 utgitt en statistikk over forbruk av fossilt brensel og biobrensel fordelt på alle landets kommuner. SSBs statistikker inneholder data for årene 1991, 1995 samt for årene 2000-2009. SSB har uttalt at kvaliteten på forbruksdataene for årene 1991 og 1995 ikke holder samme nivå som forbrukstallene for de andre årene. Energiutredningen tar derfor for seg energiforbruket i årene 2000 2009. I 2011 publiserte SSB tall for stasjonært energiforbruk av elektrisitet, fossil energi og biobrensel i kommunene for 2009, samt oppdatert statistikk for 2005-2008. Dette er tilgjengelig i Statistikkbanken på www.ssb.no. Energiforbruket for 2004 og 2000 er hentet fra statistikken utgitt i 2007. Informasjon om forbruket i 2003 er hentet fra energistatistikken som kom ut i 2006, mens forbruket i 2002 er hentet fra statistikken som ble offentliggjort i 2005 og forbruket i 2001 er hentet fra statistikken som ble offentliggjort i 2004. Statistikken bygger på nasjonale tall, som er fordelt på kommunene. Fordelingen skjer ut fra faktisk kunnskap om forbruket i kommunen, og ved hjelp av fordelingsnøkler som bygger på relevant bakgrunnskunnskap. Bruken av slike nøkler øker usikkerheten i tallmaterialet. Endringer gjort siden første utgave av den kommunefordelte energistatistikken kom ut i 2004, gjør at forbrukstallene fra de ulike årlige statistikkene ikke er direkte sammenlignbare. Dette er forbedret nå når statistikken er lagt ut på statistikkbanken. Det er betydelige usikkerheter i tallmaterialet, og NVE og SSB jobber videre med kvalitetssikring. SSB har utarbeidet et notat om kvaliteten til statistikken Energiforbruk utenom elektrisitet i norske kommuner en gjennomgang av datakvaliteten. Dette notatet ligger på SSBs nettsider: www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2007-06-12-01.html. Forbruket 7

er fordelt på brukergruppene og energibærerne vist i Tabell B.1. SSB har tidligere ikke oppgitt forbrukstall for fritidsboliger. For årene 2005-2009 har SSB oppgitt kun elektrisitetsforbruk for fritidsboliger i statistikkbanken. Fritidsboliger er derfor kun registrert med stasjonært elektrisitetsforbruk i energiutredningen. Elektrisitetsdata er hentet fra nettselskapet. Tabell B.1 Oversikt over brukergrupper og energibærere i SSBs statistikk Brukergrupper Husholdninger Tjenesteyting Industri og bergverk Primærnæringer Fritidsboliger (fra 2005, kun elektrisitet) Energibærere Petroleumsprodukter Kull, kullkoks, petrolkoks Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Biobrensel Ved, treavfall, avlut Gass Avfall B.2 Energiforbruksdata Agder Energi Nett sin elektrisitetsstatistikk Tallene for elektrisitetsforbruk er fremskaffet av Agder Energi Nett AS. Elektrisitetsforbruket for perioden 2003-2010 kommer direkte fra E-Rapp. E-Rapp er et elektronisk rapporteringssystem som blant annet energiselskapene bruker for å rapportere forbruksdata under ulike kategorier til NVE. Tallene for årene 2000, 2001 og 2002 er bearbeidet noe. For disse årene finnes det kun rådata for forbruket fordelt på brukergruppene og fylkene, ikke på kommunenivå. Dette forbruket er fordelt på kommunene med fordelingsnøkler basert på forbruket i 2003. For eksempel dersom husholdningene i Arendal brukte 40 % av det totale elektrisitetsforbruket i husholdningene i Aust-Agder i 2003, vil Arendal få 40 % av Aust-Agders elektrisitetsforbruk i husholdninger i 2000, 2001 og 2002. B.3 Forbruksdata fjernvarme For å få historiske data og prognoser for fjernvarmeutvikling i aktuelle kommuner er det tatt direkte kontakt med de aktuelle fjernvarmeselskapene. Det har blitt oppgitt størrelse på energiproduksjon, fordeling av energibærere og prosentfordelig på type kundegrupper. 8

B.4 Behandling av energidataene - temperaturkorrigering De historiske forbrukstabellene i energiutredningen er temperaturkorrigerte. Med temperaturkorrigert forbruk menes at det målte energiforbruket for et gitt år med tilhørende klimadata korrigeres til et referanseår med normalt klima i perioden 1971-2000. Slik kan energiforbruket fra år til år sammenlignes uten at det klimaavhengige energiforbruket til oppvarming influerer på resultatet. I beregningene er det benyttet klimadata for nærmeste målestasjon som referanse. Klimadata er hentet fra Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI). Energiforbruk som er temperaturkorrigert er blitt korrigert ved bruk av følgende formel: Temp.korrigert energiforbruk = Energiforbruk i aktuelt år x (Temp.avhengig %-andel) x (Grd normal år/ Grd målt år) + Temp.uavhengig %-andel Den prosentvise andelen av elektrisitetsforbruket som er avhengig av temperaturen, varierer mellom brukergruppene. Etter tilråding fra NVE er det benyttet følgende andeler: Tabell B.2 Temperaturavhengig andel for ulike brukergrupper Brukergruppe Temperaturavhengig andel Husholdninger 0,55 Tjenesteytende sektor 0,5 Primærnæring 0,5 Industri 0 Fjernvarme 1 Det er antatt at alt forbruk av biobrensel, petroleumsprodukter, gass og fjernvarme går til oppvarming, og hele dette forbruket er derfor temperaturkorrigert for alle brukergrupper bortsett fra industrien. Resten av andelen fylles opp med forbruk av elektrisitet. Graddagene (Grd) registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 C om høsten til den passerer 9 C om våren, se Figur B.1. Graddagene forteller hvor stort fyringsbehov det har vært i løpet av fyringssesongen. Figur B.1 Fyringssesongen Figur 1 Fyringssesongen 9

Vedlegg C: Bakgrunn for prognosen for stasjonært energiforbruk I henhold til NVEs veileder for de lokale energiutredningen er det laget en prognose med følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden I tillegg er forbruket innen fritidsboliger satt konstant. For prognosen er det tatt utgangspunkt i det temperaturkorrigerte forbruket i 2009. Forbruksøkningen, eller forbruksreduksjonen for kommuner med negativ befolkningsvekst, er lagt til forbruket av elektrisitet. Dersom det er kjente planer om økt fjernvarmeproduksjon eller større varmesentraler er dette lagt inn som økning i bruk av de aktuelle energibærerne, og tilhørende reduksjon i forbruk av elektrisitet og olje. Agder Energi Nett har utviklet en database som gir oversikt over utbyggingsplaner i kommunene. Disse er inkludert i energiutredningen, og omfanget er kommentert i forhold til det prognosen legger opp til. 10

Vedlegg D: Biobrenselforbruk og potensial Dette vedlegget kommenterer tallmaterial for biobrensel i rapporten samt gir en forklaring på modellen som er benyttet for å beregne energipotensialet i tilveksten i kommunen. D.1 Biobrenselforbruk i kommunene SSBs forbrukstall for biobrensel per kommune er basert på SSBs forbruksundersøkelse, som er en årlig spørreundersøkelse til husholdningene. Tallene er brutt ned på fylkesnivå ved hjelp av spørsmål i Levekårsundersøkelsen. For å komme ned på kommunenivå benyttes sammenhengen mellom vedforbruk og kommunestørrelse. Mindre folkerike kommuner har lettere tilgang til ved og fyrer mer per ildsted. Les mer: www.ssb.no/emner/01/03/10/notat_ 200440/notat_200440.pdf. Skogvirke avvirket for ved til brensel er en statistikk som SSB har gitt ut for perioden 1996-1997 og 1999-2005. Statistikken ble avviklet i 2006 hovedsakelig på grunn av den store usikkerheten i tallmaterialet. Forbruksundersøkelsen viser i følge SSB at 1/3 av veden er kjøpt, mens resten er skaffet gratis (på nasjonalt nivå). Den veden som skaffes gratis er ved som er hugget på egen tomt, fått av naboer og kjente osv. D.2 Prognose for energipotensial tilvekst bakgrunn for modellen Årlig tilvekst er det volumet den stående skogen øker med på ett år målt i kubikkmeter. Tilvekst er en energiressurs og består av ulik råstoffer som: ordinært tømmersortiment (sagtømmer, massevirke, slip) heltrevirke grotvirke (hogstavfall, kvist, topp, avkapp og annet vrakvirke) I den lokale energiutredningen er det bruk en beregningsmodell utarbeidet av AT Skog utarbeidet i 2004 som grunnlag for energimengden i tilveksten. I modellen til AT Skog er nyttbar tilvekst satt lik 80 % av total tilvekst. Dette er gjort for å bevare en rotnetto på > 50 kroner/m 3. Hvor mye av nyttbartilvekst som kan utnyttes i modellen utarbeidet er vist i Tabell D.1 sammen med brennverdiene for de ulike tretypene. Tabell D.1 Grunnlagsdata for beregninger - tilvekst Prosentandel av nyttbart balansekvantum som kan utnyttes (%) Effektiv brennverdi ferskt virke (kwh/fm 3 ) Gran Furu Lauv 2,5 41 56 1760 2030 2000 For gran er det kun tatt hensyn til potensialet for grotvirke, da massevirke regnes for kostbart og tynning ikke biologisk forsvarlig. Et uttak på ca. 0,025 fm 3 grotvirke per avvirket fm 3 gran (2,5 %) er antatt. Dette tilsvarer ca. 10 % av teoretisk beregnet mulig kvantum. For furu og lauvtrær er grotvirke ikke aktuelt, men det er potensial å ta ut både ordinært massevirke samt tynning/heltrevirke. For furu er det antatt 35 % av nyttbar tilvekst kan tas ut i massevirke, og at tynning tilsvarer ca. 0,06 fm 3 heltrevirke per avvirket fm 3 (6 %). 11

For lauvtrær er det antatt at 50 % av nyttbar tilvekst kan tas ut i massevirke, og at tynning tilsvarer ca. 0,06 fm 3 heltrevirke per avvirket fm 3 (6 %). 0,06 fm 3 heltrevirke per avvirket fm 3 tilsvarer ca. 25 % av teoretisk beregnet mulig kvantum. Formel for beregning av energipotensial i tilveksten: Energipotensial tilvekst KOMMUNEN = 0,8 x ((Tilvekst GRAN x Prosentandel GRAN x Brennverdi GRAN ) + (Tilvekst FURU x Prosentandel FURU x Brennverdi FURU ) + (Tilvekst LAUVTRÆR x Prosentandel LAUVTRÆR x Brennverdi LAUVTRÆR )) Datagrunnlaget om tilvekst samt prosentfordeling på tretype er innhentet fra fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder. Underlaget og resultatene fra beregningen ble høsten 2011 drøftet med og kommentert av fylkesmennene. 12

Vedlegg E: Energikilder E.1 Biobrensel Alt biologisk materiale kalles med et samlebegrep for biomasse. Biomasse som brukes til energiformål kalles biobrensel, som er en fornybar energikilde. Ved, flis, pellets og halm er eksempler på biobrensel. Så lenge man tar ut mindre biomasse enn det som kommer til hvert år, vil man kunne bruke denne energikilden uten at den tar slutt. I Norge er den årlige tilveksten av biomasse så stor at det ikke er en reell begrensning. Når biomasse vokser i naturen tar det opp CO 2. Denne CO 2 -mengden slippes ut når man brenner biomassen. Den samme CO 2 -mengden hadde sluppet ut i den naturlige råtningsprosessen dersom man ikke hadde brent biomassen. Man ser derfor at biobrensel er en CO 2 -nøytral energikilde, det vil si at bruk av biobrensel ikke fører til økte utslipp av CO 2 til atmosfæren. Erstatter man bruk av 1 TWh fyringsolje med biobrensel, kan man regne at Norges totale CO 2 -utslipp reduseres med 1 %. E.1.1 Foredlet biobrensel Pellets og briketter er eksempler på foredlet biobrensel. Se Figur E.1 og E.2. Pellets er biomasse som er presset sammen til små sylindere med diameter mindre enn 20 millimeter. Dette gjør at energiinnholdet per volumenhet blir høyere enn for uforedlet biomasse. De vanligste størrelsene på pellets er 6, 8 og 12 millimeter i diameter. De små dimensjonene gjør at pellets kan håndteres omtrent som flytende brensel. De fraktes i tankbil og brennes gjerne i pelletskaminer. Pelletskaminene er enkle å bruke, de er termostatstyrt og har automatisk inntak av brensel samt en vifte som sprer varmen i rommet. Det vil si at styringen av pelletskaminen er avhengig av elektrisitet. Pelletskaminen har egen tank til lagring av pellets, og en full tank pellets rekker til mellom 10 og 50 timers fyring i husholdninger. Figur E.1 Pellets Briketter er større sylindere av sammenpresset treflis eller annen biomasse. Vanlig diameter på briketter er 50, 60 eller 75 millimeter. Den høye energitettheten gjør at briketter tar mindre plass og derfor er lettere å transportere og oppbevare enn ved. Briketter kan brennes i vanlige vedovner, men på grunn av at energitettheten er høyere enn for ved må man ta visse forhåndsregler. Man må blant annet ikke legge flere enn to eller tre briketter om gangen. Figur E.2 Brikettproduksjon i Åmli Figur E.3 Brikett og vedkubbe med samme energiinnhold Figur E.3 viser en vedkubbe og en brikett med like høyt energiinnhold. Pellets og briketter produseres ofte av avfall fra trevareindustri. I 2010 ble det produsert i overkant av 30 000 tonn briketter i Norge, dette er en økning på 3 % i forhold til 2009. Det ble importert 19 500 tonn, en økning på hele 74% i forhold til 2009. Salget av briketter i Norge økte med 16% fra 2009 til 2010. Eksporten ut av Norge økte med hele 258 %. 13

Pelletsproduksjonen ble redusert med 3,3 % fra 2009 til 2010. Salget av pellets i Norge gikk opp med over 36 %, mens eksporten ble kraftig redusert med 87 %. Dagens pelletskjeler har en virkningsgrad på 95 %. E.1.2 Halm Halm er et biprodukt fra kornproduksjon, se Figur E.4. Det blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. I Norge har vi kornproduksjon på omtrent 3,5 millioner dekar. Dersom man regner med at man får 350 kg halm pr dekar, og at brennverdien for halm er 4 kwh/kg, får vi potensiell varmeproduksjon fra halm i Norge på 4,5 TWh årlig. Svært lite av dette er utnyttet i dag, til tross for at mange gårdbrukere har problemer med å finne en fornuftig anvendelse av halmen. Figur E.4 Halmball Halmen kan utnyttes til energi i form av baller, briketter eller pellets. I Norge er det vanlig å presse halm til rundballer ved innsamling av halm. Disse kan brennes direkte som de er, men det krever en del lagringsplass. Dagens halmfyringsanlegg vil ofte ha en virkningsgrad på mellom 80 og 90 %. E.2 Avfall Avfall deles gjerne inn i husholdningsavfall og industriavfall. Husholdningsavfall hentes av renovasjonsselskapene, og er kommunens eiendom. Det er i dag et betydelig underskudd på forbrenningskapasitet med energiutnyttelse i Norge og resten av Europa. Avfall er transportfølsomt og det vil være gunstig for den videre utvikling av renovasjonsavgiftene at det finnes forbrenningskapasitet i rimelig nærhet til avfallets kilde. Loven har også krav om energiutnyttelse, det vil si at avfallsforbrenningsanlegget må ha mulighet for avsetning av energien, for eksempel til en industribedrift eller til et fjernvarmenett. Etablering av et avfallsforbrenningsanlegg medfører investeringer på flere hundre millioner kroner. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 er det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. Dette innebærer at avfallsbransjens infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Virkningsgraden i forbrenningsanlegg vil være avhengig av den tekniske løsningen i anlegget. E.3 Spillvarme Omtrent halvparten av den stasjonære energibruken her i landet foregår i industrien, først og fremst innen kraftkrevende industri og treforedling. En del av denne energien bindes i produktet, mens resten slippes ut som spillvarme i form av oppvarmet vann, damp eller røykgass. Temperaturen på spillvarmen kan være fra flere hundre grader til et par grader over omgivelsestemperaturen. Kvaliteten på varmen varierer tilsvarende. For at det skal være interessant å gjenvinne energi i Figur E.5 Kraftkrevende industri 14

spillvarme, må det være en etterspørsel etter energien. Energiprisen som kan oppnås må forsvare investeringer for å tilrettelegge for gjenvinning. Virkningsgraden i anlegg som utnytter spillvarme vil være avhengig av den tekniske løsningen i anlegget. E.4 Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon med solcellepanel, til oppvarming av varmt vann ved solfangere eller til belysning og oppvarming av rom ved direkte solinnstråling. E.4.1 Solcellepanel Figur E.1 Solcellepanel Bruk av solcellepanel til elektrisitetsproduksjon i Norge har tidligere kun vært aktuelt i bygninger som ligger langt fra elektrisitetsnettet. I forbindelse med nye energiløsninger er solcelleproduksjon i boliger og bygg mer og mer aktuelt. I dag finnes det ulike typer solcelleløsninger hvor solcellene i større grad er integrert i bygningskroppen enn tidligere. Dette øker fleksibiliteten på hvor solcelle kan brukes. Bildet i Figur E.1 viser et tradisjonelt solcellepanel. Hvor mye elektrisitet som produseres i et solcellepanel avhengig av størrelsen på panelet og mengden sollys som treffer panelet. Solcellepaneler er derfor mer brukt i andre deler av verden med jevnere solinnstråling over året. Typisk virkningsgrad i et solcelleanlegg er 15-18 %. E.4.2 Solfangere Solfangere bruker energien i sollyset til å varme opp vann. De består av en svart plate, gjerne montert på hustaket, som varmes opp av sola. For at varmen ikke skal slippe ut, plasseres en glassplate over. Mellom disse to platene går det rør med vann som varmes opp av energien den svarte plata samler opp. I tillegg må man ha en vanntank, der man samler det varme vannet til det skal brukes. Vannet kan brukes både til varmt tappevann og til oppvarming av huset. Solfangere er ikke veldig utbredt i Norge, men de som er installert har gitt betydelige reduksjoner i elektrisitetsutgiftene. Se prinsippskisse i Figur E.6. Lenger sør er bruken mye mer utbredt, og i middelhavslandene dekker solfangere en betydelig del av varmtvannsbehovet til husholdningene. Figur E.6 Solfanger Virkningsgraden i et solfangeranlegg avhenger av forskjellen mellom varmemediets temperatur ut av solfangeren og omgivelsenes temperatur for noen ulike typer solfangere. Omlag 20 % av solenergien som treffer solfangeren går tapt gjennom refleksjon fra dekkflaten, jo flere dekklag desto større tap, se figur E8. 15

Figur E. 8 Virkningsgrad på solfanger E.4.3 Passiv solvarme Alle bygninger nyter godt av sollys til belysning og oppvarming, såkalt passiv solvarme. Er man litt bevisst, kan man utnytte større energimengder fra sola. Store vinduer mot sør og vest er et enkelt tiltak som vil øke utnyttelsen av energi fra sola. Et annet tiltak er å bygge den sydvendte veggen som en solvegg. Det vil si en tykk, svartmalt vegg av stein eller betong som absorberer mye varme i løpet av en dag i sola. Varmen transporteres langsomt gjennom veggen og inn i rommet, og på den måten vil den varme opp rommet også etter at sola har gått ned. Se Figur E.. Figur E.9 Passiv solvarme E.5 Grunnvarme Grunnvarme er energi som er lagret i grunnen under oss. Varmen som er lagret her kommer fra sola og fra jordas indre. Denne energien kan vi utnytte til å varme opp bygg og boliger ved hjelp av varmepumper. Varmepumper utnytter lavtemperatur varmekilder og hever temperaturen slik at vi kan bruke den til romoppvarming. Til dette trengs det elektrisitet. Varmepumper leverer mellom 2 og 4 ganger så mye varme som elektrisiteten de bruker, og er derfor et miljøvennlig og energieffektivt alternativ til helelektrisk oppvarming. Grunnvarmeanlegg kan brukes til oppvarmings- og/eller kjølingsformål. Grunnvarme kan utnyttes på tre forskjellige måter; jordvarme, borehull i fjell og grunnvann. E.5.1 Jordvarme En slange med frostvæskeblanding graves ned i grøfter som er mellom 60 og 150 cm dype. Slangen har vanligvis diameter på 40 millimeter. Frostvæsken henter varme fra jorda rundt slangen, og leverer den til varmepumpa. Grøftene må være 1,5 m fra hverandre. Se Figur E.10. Dette er en arealkrevende måte å utnytte grunnvarme på, for å dekke behovet til en vanlig enebolig vil man bruke et areal på 500-1000 m 2. Metoden har relativt lave investeringskostnader, men ved feil dimensjonering av systemet kan man oppleve forsinket vår, på grunn av at systemet trekker for mye varme fra grunnen. Figur E.10 Jordvarme 16

E.5.2 Borehull i fjell Her utnytter man varmen i fjellgrunnen. Dette gjøres ved at man borer et 100 200 meter dypt hull i grunnen, en såkalt energibrønn. En slange med frostvæskeblanding monteres ned i hullet. Frostvæsken tar opp varme fra grunnfjellet og -vannet rundt slangen. Se Figur E.71. Denne løsningen krever lite areal, diameteren på borehullet er som regel 15 cm. På overflaten er et kumlokk det eneste som synes. Energipotensialet i en slik energibrønn er avhengig av temperatur og varmeledningsevne til grunnen. Figur E.7 Energibrønn E.5.3 Grunnvann Ved bruk av denne metoden pumpes grunnvannet opp fra 10 40 meter dype brønner med diameter på 15 20 cm. Grunnvannet varmeveksles direkte mot varmepumpen, uten å benytte frostvæske først. Dette gjør at man får utnyttet grunnvarmen bedre. Potensialet til slike brønner er avhengig av temperaturen på grunnvannet og mengden vann som pumpes opp. Det er vanlig å pumpe opp mellom 5 og 25 liter vann per sekund. Denne løsningen krever lavere investeringer enn energibrønner, men man får problemer ved frost, og vannkvaliteten må være god. Grunnvann har omtrent 20 ganger bedre varmeledningsevne enn luft. Dette fører til at det kun er den vannfylte delen av borehullet som kan utnyttes. Grunnvannsnivået ligger ofte 1 10 meter under terrengoverflaten. Denne måten å utnytte grunnvarmen på har relativt høye investeringskostnader, men har også lang levetid, er driftsikker og varmekilden har stabil temperatur. E.5.4 Utbredelse grunnvarme Til tross for at grunnvarme er en meget miljøvennlig varmekilde, er det fremdeles lite utbredt i Norge. En av årsakene til dette kan være de høye investeringskostnadene. Norges Geologiske Undersøkelse har en oversikt over alle grunnvarmeanlegg som finnes i Norge i dag. Disse forsyner 4 100 enkelthusholdninger og over 200 større bygninger med grunnvarme. Større bygg er i hovedsak skoler, aldershjem, og kontorbygg, men det er også noen boligkomplekser. De fleste brønnene ble bygget etter tusenårsskiftet. E.5.5 Grunnvarmepotensial I prinsippet kan man bore energibrønner hvor som helst. Men prisen på brønnene avhenger av grunnforholdene på det aktuelle stedet. Er berggrunnen veldig kompakt, slik at det er lite vann i grunnen, vil varmeoverføringen bli lavere, og man må ha flere brønner. Brønnene må da også være lenger fra hverandre. Dersom det er mye sand over fjellet, vil man måtte fòre med rør. Det vil si at man borrer inne i et rør som forhindrer sanden fra å rase ned i brønnen. Dette er også svært fordyrende. E.6 Uteluft En luft-til-luft varmepumpe virker motsatt av et kjøleskap, det vil si at den tar varme fra kald luft og bruker den til å varme opp varm luft etter å ha hevet temperaturen. Dette bruker den elektrisitet til, og en typisk luft-til-luft varmepumpe avgir tre ganger så mye energi som den bruker. Ulempen er at den fungerer dårligst ved store temperaturforskjeller, det vil si når det kaldt ute. Blir det for kaldt bør varmepumpa slås av, og man bør derfor ha full tilleggsvarme. En varmepumpe som passer for en enebolig koster rundt kr 20.000-30 000. 17

Dersom man har vannbåren varme kan man også bruke uteluft som energikilde, da må man benytte en luft-til vann varmepumpe. Her vil man ha de samme ulempene som ved en tradisjonell luft-til-luft varmepumpe. En varmepumpe av denne typen koster mellom kr 55.000 65.000. E.7 Vindkraft Vindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskala elektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produsere strøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg i kombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned. NVE har fått utarbeidet et vindatlas som viser ressursene for vindkraft i Norge. Denne er tilgjengelig med informasjon om middel årsvind i kartutsnitt på nettsiden www.vindteknikk.no/default.asp?page=1&article=19. Figur E.8 Fra Fjeldskår vindmøllepark Per 1.desember 2011 forelå det forhåndsmeldinger eller søknader hos NVE tilsvarende årlig vindkraftproduksjon på nærmere 4 TWh på Agder. Plassering og forventet produksjon er oppsummert i Tabell E.1. Noen av planene kan være overlappende. Tabell E.1 Kjent vindkraftpotensial på Agder Planlagt Kommune vindkraftproduksjon (GWh) Grimstad 100 Lillesand 320 Bygland 600 Farsund 290 Lindesnes 10 Lyngdal 15 Kvinesdal 625 Flekkefjord 600 Åseral 311 Hægebostad 450 Sirdal 600 18

Vedlegg F: Normtallsanalyse kommunale bygg I normtallsanalysen for å bestemme ENØK-potensialet for kommunale bygg benyttes ENØK Normtall fra Enova for skolebygg, barnehage, kontorbygg, sykehjem og boliger, dersom byggår er oppgitt. Dersom byggeår ikke er oppgitt er det benyttet tall fra 1997 i ENØK normtall. For idrettsbygg, kulturbygg, svømmehall benyttes Enovas Byggstatistikk 2008, siden disse byggtypene ikke er oppført i ENØK Normtall. Enovas Byggstatistikk 2008 benyttes også dersom byggår ikke er oppgitt for de andre byggtypene. ENØK Normtall er basert på referanseverdier som beskriver bygningstype etter at lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført f.eks etterisolering, oppgradering av automatikk, varmegjenvinning, etablering av EOS osv. Det er tatt hensyn til at det i praksis ikke er mulig å oppnå en drift som er 100 %. ENØK Normtall fra Enova er delt inn etter kriterier vist i tabellen under: Bygningstype Byggeår Klimasoner Kontorbygg Sykehjem Lager 16 C Barnehage Barne- og ungdomsskole uten gymsal Universitet og høyskole uten gymsal Enebolig Rekkehus Boligblokk Byggforskrift 1997 Byggforskrift 1987 Eldre bygg Følgende to klimasoner benyttes avhengig av om kommunen ligger ved kysten eller i innlandet: 1. Sør-Norge, innland 2. Sør-Norge, kyst Enovas Byggstatistikk 2008 er basert på energiforbruk fra bygg som kommuner i Norge innrapporterer til Enova. I 2008 statistikken er det rapportert inn 2 195 bygninger fra 245 kommuner. Bygningstyper i byggstatistikken er delt inn på følgende måte: Boligblokk Industribygning Lagerbygning Kontorbygning Forretningsbygning Ekspedisjons- og terminalbygning Telekommunikasjonsbygning Garasje- og hangarbygning Hotellbygning Bygning for overnatting Restaurantbygning Skolebygning Universitets- og høyskolebygning Museums- og biblioteksbygning Idrettsbygg Kulturhus Bygning for religiøse aktiviteter Sykehus Sykehjem Primærhelsebygning Beredskapsbygning 19

Vedlegg G: Energiløsninger G.1 Generelt Kommuner har generelt sett vært lite opptatt av hvordan det lokale energisystemet utviklet seg. Denne delen av kommunens infrastruktur ble tidligere overlatt til det lokale energiverket som bygget opp et forsyningssystem for elektrisk energi. Boligbyggere, byggeherrer og industri valgte sine løsninger med mer fokus på investeringer enn på driftkostnader. Infrastrukturen for energiforsyningen skal dekke behovet for energi i boliger, boligfelt, yrkesbygg, tettstedsområder og industriområder. Løsninger som møter disse forskjellige behovene beskrives i de kommende avsnittene. G.2 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde, det er en måte å distribuere energi på. Et fjernvarmeanlegg består av en varmesentral der vannet varmes opp, og et rørsystem som frakter det varme vannet rundt til byggene. I tillegg må hvert bygg ha en kundesentral. Man kan bruke mange forskjellige energibærere til å produsere fjernvarme, blant annet avfall, biobrensel, olje, gass og elektrisitet. I følge NVE skal man i de lokale energiutredningene regne fjernvarme både som en brukergruppe og som en energibærer. Man trenger energibærere for å produsere fjernvarme, derfor kan man se på fjernvarme som en brukergruppe. Men som kunde i et fjernvarmeanlegg ser man på fjernvarmen som en energibærer, på linje med biobrensel eller olje. G.3 Eneboliger Med eneboliger menes enkeltboliger som bygges med internt energisystem. Elektrisitet tilføres utenfra og den enkelte boligeier velger om det skal satses på en helelektrisk løsning eller et integrert energisystem med mulighet for valg av energibærer. G.3.1 Elektrisitet Elektrisitet brukes til alle former for energibruk, varme og kjøling, arbeid og lys. Elektrisitetsnettet strekkes i lufta eller legges som kabel i bakken fram til det enkelte forbrukssted. I dette nettet kan det mates inn energi fra forskjellige kilder som for eksempel vannkraftverk, vindmølle og generator eller motor eller turbin drevet av gass, biobrensel eller olje. Norske myndigheter har gjennomført en helt klar regulering av det norske elektrisitetsnettet. Infrastrukturen er åpen for alle som vil levere inn energi på nettet. Det er blant annet stadig flere som produserer elektrisitet fra mikro og mini vannkraftverk som er leverandører til det nasjonale nettet. Det er imidlertid slik at dersom man skal utnytte andre energibærere til å produsere elektrisitet vil svært mye av energien forsvinne i tap dersom man ikke kan utnytte varmeenergien, som oppstår som et biprodukt, i andre infrastruktursystemer. En helelektrisk løsning innebærer at elektrisitet benyttes til alle energiformål, både arbeid, lys, varme og kjøling. Denne løsningen brukes i en stor andel av boligene her i landet. Det er billig å installere, men relativt dyrt å bruke, avhengig av strømprisene. Helelektrisk oppvarmingssystemer er driftsikre og enkle å bruke. Den største ulempen denne løsningen har for forbrukeren er at den ikke er fleksibel. Man står ikke fritt til å bruke en annen 20