Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen
Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling av forsikringstilfellet) Har sikrede 2 forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, er selskapet 3 ikke ansvarlig. 4 Er det ikke utvist svik, 5 kan selskapet likevel pålegges delvis ansvar. 4 12 gjelder i så fall tilsvarende. Har sikrede ved annen forsikring enn ansvarsforsikring 6 grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet, kan selskapets ansvar 4 settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. 7 Selskapet kan ikke påberope seg at sikrede har fremkalt forsikringstilfellet ved en uaktsomhet som ikke er grov. Selskapet kan ikke påberope seg reglene i denne paragrafen dersom sikrede eller en person som etter 4 11 skal likestilles med sikrede, på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling.
Straffeloven 272 272. 1 Med fengsel 2 inntil 6 år straffes den som ødelegger eller skader en forsikret gjenstand eller på annen måte framkaller et forsikringstilfelle, for at han eller andre skal få utbetalt en forsikringssum. Det samme gjelder den som i sådan hensikt uriktig oppgir eller gir det utseende av at et forsikringstilfelle er inntrådt, eller oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret eller ikke er til eller ikke er skadet. Bøter 3 kan anvendes sammen med fengselsstraffen. 2
Høyesterett Rt 1998 s 1549 Byklum II dommen om beviskravet Avskjæring av forsikringstakerens krav forutsetter som referert av førstvoterende i 1996 dommen : "...at det er en betydelig sannsynlighetsovervekt for at forsikringstilfellet er forsettlig fremkalt. Bakgrunnen er at anvendelsen av bestemmelsen innebærer at sikrede har gjort seg skyldig i et sterkt klanderverdig forhold. Kravet til bevis er i rettspraksis formulert litt forskjellig, dels som krav om "sterk" overvekt, Rt 1985 211 på side 214, dels som "klar" overvekt, Rt 1990 1082 på side 1086. Kravet er strengt. Som pekt på i dommen fra 1990, må det likevel ikke stilles så strenge krav at det i praksis nærmest utelukker anvendelse av bestemmelsene."
Agder lagmannsrett Dom 02.07.2009 Svikinnsigelsen er sterkt belastende og infamerende, og beviskravet er derfor strengt. Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. Beviskravet er uttrykt noe forskjellig i rettspraksis, så som et krav om «betydelig sannsynlighetsovervekt» Rt 1996 1635, krav om «sterk» overvekt Rt 1985 211, og krav om «klar» overvekt Rt 1990 1082. Kravet til sannsynlighetsovervekt må likevel ikke settes så strengt at det i praksis avskjærer forsikringsgiver fra å nekte erstatningsutbetaling, jf. Rt 1990 1082.
Norges Forsikringsforbund/FNO: Bransjenorm inntatt i Forbrukerpolitisk handlingsplan 14.04.1999 Problemstilling: Ved forsikringsselskapets sviksanførsel bortfaller enhver forsikringsdekning, også rettshjelpforsikringen Dette er et paradoks idet det ved sviksanklage, som rammer forsikringskunden særdeles hardt, er størst behov for rettshjelpforsikringen Paradokset ble forsøkt løst ved denne bransjenormen
Bransjenormen Problem Gjeldende selskapspraksis er at allerede ved berettiget mistanke om svik. avslår selskapene i de fleste tilfellene å utbetale erstatning til sikrede. Eventuelt avslår selskapet å utbetale ytterligere erstatning når berettiget mistanke om svik er oppstått. Etter forsikringsselskapenes rettshjelpdekning dekker selskapet som hovedregel utgifter til advokat, retten, sakkyndige og vitner når sikrede er part i tvist i egenskap av privatperson. Ordningen omfatter også tvist med eget forsikringsselskap, f.eks. om erstatningsoppgjøret etter brann i sikredes bolig. Under rettshjelpdekningen gis det tilsagn om dekning også ved berettiget mistanke om svik. Det tas imidlertid forbehold om at dersom svik blir endelig fastsatt vil det ikke bli foretatt noen utbetaling. Det foretas ikke forskuddsbetaling a konto til advokaten i slike tilfeller selv om svik ikke er endelig fastslått.
Bransjenormen Det er argumenter som taler både for og imot en slik selskapspraksis. Det er uheldig å belaste forsikringsfelleskapet med utbetalinger til personer som begår svik mot selskapet. Utbetalinger som allerede er skjedd, kan det være vanskelig å få tilbakebetalt. Utbetaling a konto til advokater kan også virke prosessfremmende. På den annen side kan gjeldende selskapspraksis i enkelte tilfelle føre til at sikrede med svak økonomi ikke ser seg i stand til å engasjere advokat og dermed kan få vanskeligheter med å få ivaretatt sine rettigheter fullt ut, herunder få prøvet sine rettigheter for domstolene. I noen tilfelle kan selskapets avslag på anmodning om utbetaling føre til at sikrede og sikredes husstand kommer i en ytterst vanskelig økonomisk situasjon for eksempel dersom brann har ført til tap av både hus og innbo. Slike konsekvenser av selskapenes praksis er uheldige.
Bransjenormen Tiltak Det innarbeides som bransjenorm at selskapene også ved berettiget mistanke om svik: a. Utbetaler a konto til dekning av rimelige og nødvendige utgifter under rettshjelpordningen ved større skader som for eksempel brann dersom sikrede/vedkommendes advokat anmoder om det. Selskapene skal ha mulighet til regress hvis svik blir konstatert. b. I begrenset utstrekning utbetaler erstatning under forsikringsordningen ved større skader som for eksempel brann til sikrede og dennes husstand for å sikre nødvendig IivsopphoId (husly, mat, klær). Selskapene skal ha mulighet til regress hvis svik blir konstatert. Bransjenormen avklares nærmere og iverksettes senest ved halvårsskiftet.
SINTEF/Norges Branntekniske Laboratorium «En sammenligningsanalyse av påsatte branner i boliger og næringsbygg i Norge i 1996 og 1997» Avgitt 11.03.2002 til Arbeids og administrasjonsdepartementet og Direktoratet for brann og elsikkerhet
SINTEF/Norges Branntekniske Laboratorium Antall påsatte branner i forsikringsselskapenes statistikker. I følge Forsikringsnæringens hovedorganisasjon (FNH) var 1051 av totalt nesten 36 000 bygningsbranner i Norge i '96/'97 påsatt. Disse var fordelt på 732 påsatte boligbranner (av 32 009 boligbranner totalt), og 319 påsatte branner i næringsbygg (av totalt 3 809 næringsbyggbranner). Dette er et betydelig høyere antall branner enn det politiet har etterforsket og rapportert inn til DBE. Dette skyldes delvis at en enkelt brann kan gi flere forsikringsutbetalinger, og dermed blir talt flere ganger i statistikken. Andelen påsatte bygningsbranner er en god del lavere i FNHs materiale enn i DBEs statistikk. Det er sannsynligvis mange små branner og branntilløp som ikke blir etterforsket av politiet, og som dermed ikke blir inkludert i DBEs statistikk.
SINTEF/Norges Branntekniske Laboratorium De fleste brannene blir påtent uten noe målrettet motiv. Påsatte branner i boliger og næringsbygg var temmelig like med hensyn til de aller fleste karakteristiske trekk. Felles for ildspåsettelser i boliger og næringsbygg var at svært få ble motivert ut fra forsikringssvindel (1 2 %), eller annen vinningskriminalitet. De fleste brannene ble påsatt av personer som ikke hadde noe målrettet motiv for ildspåsettelsen (ca 40 %). Dette var personer som enten var i psykisk ubalanse eller hadde svekket dømmekraft i gjemingsøyeblikket, eller brannene skyldtes barns lek med ild. Hærverk var også et viktig motiv i forbindelse med påsatte bygningsbranner. Hver fjerde påsatte brann i bygninger var motivert ut fra hærverk.
SINTEF/Norges Branntekniske Laboratorium 2.8.8.3 Vinningsmotivet For påsatte boligbranner utgjorde forsikringssvindel såvidt den største gruppen blant de påsatte brannene med vinning som motiv. Knapt 2 % av brannene i boliger (syv branner) ble påsatt med forsikringssvindel som motiv. En noe mindre andel ble påsatt for å skjule annen kriminalitet (her innbrudd/tyveri) og på grunn av bygningsstripping (å brenne ned bygget i stedet for å rive det). For næringsbygg utgjorde årsaken "for å skjule annen kriminalitet" (ved innbrudd/tyveri) de fleste vinningsmotiverte påsatte brannene (ni branner), foran forsikringssvindel. Forsikringssvindel utgjorde knapt 1 % av de påsatte brannene i næringsbygg, eller kun to påsatte branner i løpet av toårsperioden. Det var ingen av de vinningsmotiverte brannene i næringsbygg som ble forårsaket av bygningsstripping.
SINTEF/Norges Branntekniske Laboratorium Man kan på grunnlag av disse tallene konkludere med at vinningsmotiverte branner, og spesielt forsikringssvindel, utgjør et temmelig lite problem.
En brann på Toten
Børsjubel for Gjensidige Årets (2012) tre første måneder har vært historisk gode for Gjensidige. Finanskonsernet oppnådde et nettoresultat på 1.091 millioner kroner i første kvartal. Det var en kraftig vekst fra 652 millioner kroner i tilsvarende periode 2011. Premieinntektene fra skadeforsikring kom inn på 4.354 millioner kroner, en bedring fra 4.225 millioner kroner. Analytikernes forventning lå på 4.306 millioner kroner. Resultatet før skatt endte på 1.428 millioner kroner, kraftig opp fra 815 millioner kroner. Analytikerne så for seg et overskudd på 911 millioner kroner. Kilde: E24.no
Børsjubel for Gjensidige Vi er svært fornøyd med utviklingen i skadeforsikringsvirksomheten både i Norge og Norden. Virksomheten både i det norske privat og næringslivsmarkedet, og i Norden, har bidratt til god resultatutvikling gjennom presis risikoprising, kostnadseffektiv drift og økt salgs og distribusjonskraft, sier konsernsjef Helge Leiro Baastad. Den sterke bedringen forklares med en mild vinter, som ga langt lavere erstatningskostnader. Kilde: E24.no
Børsjubel for Gjensidige STERKT: Konsernsjef Helge Leiro Baastad sendte Gjensidige opp ved å ringe med bjella da selskapet gikk på børs. Fredag jubler aksjonærene.