Tenker vi rik)g eller er bransjen på ville veier?

Like dokumenter
Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Bedre grunnlag for valg av miljøvennlige byggevarer III

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

Brød & Miljø Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? produsentens erfaringer Markedsdir. Hallvard Thomassen

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

HVORFOR TRENGER VI EPD?

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Informasjon til byggenæringen

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD. Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

EPDer hvordan lese og forstå disse?

Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter

KLIMAUTFORDRINGEN STATSBYGGS MILJØSTRATEGI I SENTRUM AV. Zdena Cervenka, Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Regler og rammer for anbudsprosesser

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

STATISTIKK FRA A TIL Å

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

INFORMASJONSMØTE OM PILOT-E

Nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...

Vedlegg 6 Miljøerklæring for kjøp av renholdstjenester

Studiedag om mobbing

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

ORIENTERING OM RETTEN TIL

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA)

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Effektivitetsundersøkelsen 2008

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Høring - finansiering av private barnehager

Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene

DRIFT OG VEDLIKEHOLD EFFEKTIV ORGANISERING

Bergen næringsråd. Tirsdag 17. mars 2015

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Mal for vurderingsbidrag

Studie om ombruk i regi av NHPnettverket

Byggavfall fra problem til ressurs

Olje- og energiminister Einar Steensnæs Olje- og energidepartementet

SINTEF MILJØSERTIFIKAT. Thale S. Plesser, Seniorforsker SINTEF Byggforsk.

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Miljøstrategi

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Læringsnettverk Innovative offentlige innkjøp av velferdsteknologi Roald Lysø

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Betongelementer og fabrikkbetong

Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak.

Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler

PPT for Ytre Nordmøre

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

Resolusjoner landsmøtet 2016

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne ( )

Barnehagepolitisk offensiv

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Innspill fra Framtidens byer: Avfallsmeldingen. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere

«Hvitebok» mer tre i offentlige bygg. Foreløpig utgave

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Høring - finansiering av private barnehager

Gode bygg for et bedre samfunn En framtidsrettet bygningspolitikk. Kommunal- og regionaldepartementet

Miljørapport - Østfold fylkeskommune

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Nytt fra Bolig- og bygningsavdelingen

Nye Oslo lufthavn effekten av innovative anskaffelser

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Byggavfall fra problem til ressurs

EUs politikk og regelverk for farlig avfall: Hva kan vi vente oss fra Brussel? Paal Frisvold Bellona Europa

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Tilsyn i byggesaker. Teknisk tilsyn. Ulovlighetsoppfølging

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Transkript:

Tenker vi rik)g eller er bransjen på ville veier? Trine Dyrstad Pe8ersen, Byggevareindustriens forening BUG Arena 2014 24. april 2014

Noen få ord om Byggevareindustriens forening En bransjeforening for norsk byggevareindustri 200 bedriher Representert i hele landet Misjonen 6l foreningen: Fronte landets byggevareindustri felles interesser og påvirke rammebe)ngelser og bedre medlemmenes og industriens konkurransekrah." 03.05.14 2

Full oversikt eller full forvirring? 03.05.14 3

For 2015 anslår Op0mera at tre av fire prosjekter vil bygges i henhold 0l BREEAM. 03.05.14 4

Mange bygg BREEAMes 100 bygg (per mars 14) Forventer 180 i løpet av året 6 offentlige Skoler, barnehager Resten privat Kontor/Næring Barnehager Kjøpesentra.. 1,4 millioner kvadratmeter ferdigs)lte miljøser)fiserte bygg i det norske markedet sommeren 2016. 03.05.14 5

Ulike krav 6l dokumentasjon BREEAM Nor (LEED) FutureBuilt Klimagassregnskap LEED EPD (LCA, 3. part) EcoProdukt REACH. Miljøbyggnad GreenBuilding BREEAM Byggvarudeklarasjon REACH? Fylkesvise kjemikaliekrav utover Reach. LEED BREEAM Finsk ordning..?????? 03.05.14 6

Nordisk prosjekt Guide for sustainable materials 03.05.14

Bakgrunn Økt bevissthet rundt bærekrahige bygg (og materialer) Kravene varierer fra Land )l land Fra fylke )l fylke Fra prosjekt )l prosjekt Variasjoner innen hva og hvordan det skal dokumenteres samt kravsnivå Behov for felles nordisk forståelse og dokumentasjon i )lknytning )l (bærekrahige) materialer Hva med felles kravsnivå også.? Med nordisk enighet enklere å påvirke resten av Europa 03.05.14 8

Nordic Guide to Sustainable Materials Målsetning Legge )l re8e for omforente funksjonskrav i Norden S)mulere )l utvikling av EPD er Forenkle bes)llerprosessen for bærekrahige materialer Ønsket resultat: Guide som gir veiledning i å s)lle miljøkrav )l materialer Samarbeidsprosjekt mellom nordiske land og industrien 03.05.14 9

Delprosjekt 1: State of the art Innhente erfaringer om ordninger i dag, og iden)fisere de vik)gste barrierene Oversikt over pågående ak)vitet i de nordiske landene og i resten av Europa Oversikt over eksisterende kriterier for bærekrahige materialer i ulike verktøy Prosjektleder: 03.05.14 10

En start på hva vi har i Norge BREEAM Nor ()ldeles poeng e8er antall oppnådde poeng) Eks.vis formaldehyd E1 < gi8e nivå minimumskrav av regulerte treimpregneringsmidler er overholdt ingen kreh- eller allergiframkallende stoffer migrering av tungmetaller og andre gihige stoffer < gi8e nivå klimagassregnskap Antall EDP'er for hovedkonstruksjoner/materialer Antall produkter med Svanemerke eller Ecoprodukt- nivå (grønn eller hvit) Krav om minstestandard for miljøgiher (Reach) DIFI Forslag )l miljøkriteriese8 for innkjøp av prosjekteringstjenester for offentlige bygg Redusere/fase ut bruk av materialer og produkter som inneholder prioriterte helse- og miljøskadelige stoffer. Velge materialer som kan ombrukes eller gjenvinnes. Redusere/fase ut bruk av trevirke fra ikke bærekrahige kilder. Velge materialer som i leve)den gir minst mulig CO 2 - utslipp. Forsvarsbygg Krav )l bruk av miljømerkede produkter når mer enn tre alterna)ver )lgjengelig av produk8ypen Krav om miljødeklarasjoner (EPD) for de mest brukte produktene i byggeprosjekter Statsbygg EPD for minimum 10 produkter i forskjellige produktgrupper. Det mest miljøvennlige produktet )lstrebes valgt. Unngå bruk av materialer som inneholder mer enn 0,1 vektprosent per stoff på Prioritetslista og Kandidatlista. Det skal brukes metaller med høy resirkuleringsgrad, og bruk av materialer fra knappe, ikke- fornybare ressurser skal reduseres. Tropisk trevirke og trevirke fra ikke bærekrahig skogsdrih skal ikke beny8es... Hvordan dokumentere (og tolke dokumentasjonen)? 03.05.14 11

Delprosjekt 2: Definere kriterier Harmonisere kriterier for bærekrahige byggevarer og definere aksepterte metoder å dokumentere disse kriteriene Også inneholde forslag )l nivåer? Basert på europeiske standarder (også "gyldig" utenfor Norden) Eks: Nivåer for klimagassutslipp for ulike materialer Nivåer for inneklimaemisjoner Innhold av ulike farlige stoffer Krav )l avfallsbehandling Prosjektleder: Prosess: Samarbeid med byggenæringen ala' BREEAM Nor- utviklingen 03.05.14 12

Noe som har betydning for betong(elementer)? En EPD for en gi8 dimensjon/bæreevne.? 03.05.14 13

Delprosjekt 3: Verifisering av miljødokumentasjon S)mulere )l utarbeidelse av flere EPD'er Spesifikke EPD'er har "høyere verdi" enn generiske Sentrale spørsmål kan være Hvilke områder mangler Hvilke områder bør ulike land prioritere Funksjonsre8ede EPD'er eller materialre8ede EPD'er Hvordan håndtere nasjonale krav i EPD'er i de nordiske landene? Lære av hverandre Deklarasjon av nordiske bærekrahig produksjon. i motsetning )l mindre bærekrahig produksjon i resten av Europa.. Prosjektleder: 03.05.14 14

Delprosjekt 3: Verifisering av miljødokumentasjon 03.05.14 15

03.05.14 16

03.05.14 17

Delprosjekt 4: Veiledningen Et prak)sk verktøy for å e8erspørre bærekrahige byggematerialer Til bruk i ulike klassifiseringssystemer (BREEAM, LEED, Miljøbyggnad ) Vil også inneholde forslag )l kriterier/hvordan man kan kreve resirkulering og effek)v materialbruk Veiledningen vil inkludere: Kriterier for bærekrahige byggematerialer Metode for å spesifisere, dokumentere og evaluere byggematerialer basert på disse kriteriene Både enkeltprodukter og konstruksjoner Veiledning for anskaffelser. Prosjektleder: Prosess: Samarbeid med byggenæringen ala' BREEAM Nor- utviklingen 03.05.14 18

FremdriPsplan 2014 2015 WP 1 Status WP 2 Definisjon av kriterier WP 3 Verifisering av produktdata WP 4 Utarbeidelse av veiledningen WP 4 Veiledning om resirkulering og materialeffek)vitet WP 5 Kommunikasjon og samarbeid 03.05.14 19

Hvem vil være med å bidra/påvirke? De som blir med i nasjonale workshops får større mulighet )l å påvirke Ta kontakt: trine.pe8ersen@bnl.no 03.05.14 20