Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen P.b. 6706 St. Olavs plass 0608 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 2. april 2008 Deres ref.: Vår ref.: 2008/4063 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 E-post: info@nchr.uio.no Nettadresse: www.humanrights.uio.no Læreplan i religion, livssyn og etikk - høringssvar fra Norsk senter for menneskerettigheter 1. Innledning Det vises til e-post om forslag til læreplan i faget religion, livssyn og etikk (RLE) fra Utdanningsdirektoratet 24. januar 2008. Nedenfor følger høringssvar fra (SMR). Brevet er også sendt per e-post i dag (post@utdanningsdirektoratet.no). Dette høringssvaret må sees i sammenheng med vår høringsuttalelse av 21. januar 2008 til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 5. desember 2007 om forslag til endringer i opplæringsloven. 1 SMR er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (jfr. kgl. res. av 21. september 2001) og er ved dette gitt en særskilt rolle for å overvåke at de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene respekteres og oppfylles av norske myndigheter. Utarbeidelse av høringsuttalelser ved myndighetsinitiativer av betydning for menneskerettighetenes stilling i Norge, er et sentralt ledd i SMRs virksomhet som nasjonal institusjon. På generelt grunnlag vil SMR vise til at norske myndigheter har bestemt at en rekke internasjonalt vedtatte menneskerettighetsforpliktelser legger begrensninger på og føringer for norsk myndighetsutøvelse. Etter vedtakelsen av lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og FNs barnekonvensjon 1 Se regjeringen.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/horing- -forslag-til-endringer-i-opplarin-2/horingsuttalelser/horingsinstanser-med-merknader.html?id=493779
UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 6 (BK) som norsk lov og skal ha forrang foran annen norsk lovgivning ved motstrid, jfr. menneskerettsloven 2 og 3. 2 Menneskerettsloven 2 jfr. 3 innebærer at konvensjonenes rettighetsbestemmelser utfyller eller begrenser virkeområdet for øvrig lovgivning på områder hvor denne ikke er i tråd med konvensjonenes krav. Lovgivning som ikke er utarbeidet på en slik måte, må tolkes innskrenkende i lys av konvensjonene som omfattes av menneskerettsloven. Samtidig er det viktig at myndighetene vurderer lovendringers forhold til de internasjonale menneskerettighetene, og synliggjør disse vurderingene i lovarbeidet (jfr. høringsinstruksen). 2. Om læreplanen Utdanningsdirektoratet inviterer til innspill til utkast til læreplan for faget religion, livssyn og etikk. Endringene i læreplanen er foranlediget av dom av 29. juni 2007 fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)(Folgerø-dommen) 3 og regjeringens forslag om endringer i opplæringslovens 2-3 (innhold og vurdering i grunnskoleopplæringen), 2-3a (fritak fra aktiviteter m.m. i opplæringen) og 2-4 (undervisningen i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) med høringsfrist 4. februar 2008. 4 Direktoratet tar forbehold om at Stortingets behandling av regjeringens forslag til endringer i opplæringsloven kan medføre behov for ytterligere endringer i læreplanen. Læreplanen har følgende oppbygning: Formål med faget beskriver retning og premisser for opplæring i faget ut i fra et samfunnsmessig og individrettet perspektiv. Hovedområdene beskriver hvordan det sentrale innholdet i faget er strukturert. Kompetansemål er formulert innenfor hvert hovedområde. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på det nivå/årstrinn de er formulert for. Følgende endringer foreslås nå i læreplanen: - Formålet med faget er endret og henvisningen til opplæringsloven er tatt bort. 2 Lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), hvor konvensjonene er inntatt som vedlegg. 3 Se Folgerø and others vs Norway 29 June 2007 Application no. 15472/o2 Grand chamber http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?action=html&documentid=819532&portal=hbkm&source= externalbydocnumber&table=f69a27fd8fb86142bf01c1166dea398649 4 Mer informasjon om forslaget her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/horing--forslag-til-endringer-iopplarin-2.html?id=493556
UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 6 - Det er ikke anledning til å forskyve kompetansemål til høyere årstrinn. - Bestemmelsen om prosentfordeling av mengde (timetall) mellom de ulike hovedområdene er tatt bort. - Kompetansemålet for kristendom etter 4. trinn foreslås endret. Grunnleggende ferdigheter, hovedområder, og vurderingsordning er beholdt uforandret. Utdanningsdirektoratet ønsker innspill til formålsbeskrivelsen for faget, strukturen i faget, endringen i kompetansemålet i kristendom etter 4. trinn og generelle kommentarer. 3. s vurdering vil innledningsvis påpeke at Utdanningsdirektoratet skal sikre at innholdet i læreplanen er i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser. Videre skal norske myndigheter sikre at praktiseringen av faget i den konkrete undervisningssituasjonen er innenfor de minimumskravene menneskerettighetene stiller. Innholdet i læreplanen for RLE-faget berører grunnleggende menneskerettigheter som individets tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, barns rett til undervisning i samsvar med sin egen og foreldrenes overbevisning og det nærmere innholdet i utdanningen, jfr. EMK artikkel 9 og EMK første tilleggsprotokoll artikkel 2, SP artikkel 18, ØSK artikkel 13 og BK artiklene 14 og 29. Senter for menneskerettigheter understreker at læreplanen for RLE-faget er svært viktig for å sikre at undervisningen blir så objektiv, kritisk og pluralistisk som menneskerettighetene og den foreslåtte, nye bestemmelsene i opplæringsloven 2-4 forutsetter. Utvikling av læringsmateriell, utdanning av lærere i det nye faget og etablering og styrking av kontrollrutiner er andre nødvendige tiltak for å oppnå dette. I beskrivelsen av formålet for faget i læreplanen gir første avsnitt rom for å synliggjøre at det historisk og i dag er brytninger i samfunnet som bygges på argumenter hentet fra ulike religioner og livssyn. Selve fagets historikk er eksempel på slik brytning. Tredje setning kan for eksempel få tilføyelsen verditradisjoner, som i noen tilfeller hevdes å stå i konflikt med hverandre. Første avsnitt avsluttes med setningen: Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. SMR vil foreslå at det her tilføyes følgende setning: Et mangfold av ulike religioner og livssyn er blitt en del av vårt moderne samfunn, globalt, nasjonalt og ofte også lokalt.
UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 6 Tredje avsnitts to siste setninger forslås erstattet med følgende ene setning: Faget skal bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatning av tros- og livssynsspørsmål og gi grunnlag for gjensidig respekt og tillit på tvers av tros- og livssynsforskjeller. I fjerde avsnitt står det: De ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres ut i fra sin egenart, og likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Senter for menneskerettigheter viser i den forbindelse til OSSE-dokumentet Toledo Guiding Principles on Teaching about Religions and Beliefs in Public Schools. 5 Et overordnet poeng i Toledo Guiding Principles er at den offentlige skolens undervisning bør være om religioner og livssyn, ikke i religioner og livssyn. SMR ber på denne bakgrunn direktoratet endre uttrykket presenteres ut fra sin egenart til framstilles med respekt eller tilsvarende. Det første uttrykket antyder et innenfraperspektiv som menneskerettslig er problematisk, særlig dersom det fremdeles skal være kvantitativ overvekt av kristendom i forhold til andre religioner og livssyn i skolefaget. Tilsvarende bør det vurderes endringer i femte avsnitt, hvor grensen ikke trekkes i forhold til utøvelse av eller tilslutning til slik det nå står i teksten, men opplæring i, jfr. ovenfor. Siste setning bør få en tilføyelse om at de kravene som stilles, følger av menneskerettighetene, for eksempel slik: pluralistisk opplæring, slik det følger av menneskerettighetene. Sjette avsnitt bør få en tilføyelse om at praktiseringen av faget og forvaltningen av ordningen med tilpasset opplæring, skal skje på en måte som er minst mulig inngripende for den enkelte elev ut fra hensynet til barnets beste som angitt i barnekonvensjonen artikkel 3(1). En mulig formulering i en avsluttende setning kan være: Ved praktiseringen av faget og tilpasset opplæring skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Bestemmelsen om prosentfordeling av mengde (timetall) mellom de ulike hovedområdene i RLE-faget er fjernet i utkastet til læreplan. Dette vil etter SMRs syn åpne for en mer fleksibel vektlegging av ulike religioner og livssyn i 5 Toledo Guiding Principles on Teaching about Religions and Beliefs in Public Schools Dokumentet, som ble offentliggjort 28. november 2007 av Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) of the Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE), har følgende formål: The primary purpose of the Toledo Guiding Principles is to assist OSCE participating States whenever they choose to promote the study and knowledge about religions and beliefs in schools, particularly as a tool to enhance religious freedom. The Principles focus solely on the educational approach that seeks to provide teaching about different religions and beliefs as distinguished from instruction in a specific religion or belief. Se OSCE/ODIHRs hjemmesider: http://www.osce.org/item/28314.html og http://www.osce.org/search/?lsi=1&q=toledo+guidelines&res=html
UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 6 undervisningen og større mulighet for tilpasning av undervisningen etter individuelle forhold i klassen, skolen eller lokalmiljøet, hvilket etter SMRs vurdering er positivt. Samtidig må myndighetene her være oppmerksomme på at endringen kan medføre redusert mulighet for sentral styring dersom en skole eller lærer velger å legge større vekt på visse deler av faget enn forutsatt i opplæringsloven, og at dette lett kan komme i utilsiktet konflikt med enkeltindividers rettigheter. Selv om forslaget om at læreplanen skal inneholde mer stoff om hovedområdet kristendom enn andre religioner og livssyn kan sies å være innenfor de krav som stilles i menneskerettighetene, bl.a. fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstolen uttaler at det ligger innenfor statenes skjønnsmargin å ta hensyn til kristendommens betydning i Norge i forbindelse med opplæring, 6 så følger det av de samme prinsippene at læreplanen bør være mest mulig objektiv og inkluderende. Når man nå også foreslår å innta kravet om en objektiv, kritisk og pluralistisk opplæring i læreplanen, så er en naturlig følge av dette at man i tillegg til å presisere at undervisningen ikke skal være kvalitativt forskjellig også bør sørge for at de kvantitative forskjeller på undervisning om ulike religioner og livssyn blir redusert, slik at ingen enkeltreligion opptar mer enn i alle fall halvparten av lærestoffet. Dette kan igjen medføre behov for endring i kompetansemålene for undervisningen. 4. Avslutning Direktoratets utkast til læreplan beskriver ikke arbeidsmåter i undervisningen. Det vises i stedet til at det er skolens ansvar å ivareta kravet om en objektiv, kritisk og pluralistisk opplæring. Når Utdanningsdirektoratet i stor grad velger å overlate den praktiske gjennomføringen av faget til skolen og læreren basert på vage retningslinjer i læreplanen, blir det vanskelig å sikre at lovgivers intensjoner i de nye bestemmelsene i opplæringsloven blir realisert for den enkelte elev og dens foreldre. Dette innebærer etter SMRs vurdering at risikoen for menneskerettighetskrenkelser fortsatt vil være stor. Menneskerettigheter gir rettigheter til enkeltindivider, og opplevde krenkelser kan bringes inn for norske domstoler og deretter internasjonale kontrollordninger. Siden Norge er blitt kritisert for undervisningsordningen på dette feltet både av FN gjennomføringskomiteer og Europarådets menneskerettighetsdomstol, bør norske myndighetene her etablere en ordning som ligger godt innenfor de rammene som menneskerettighetene setter. Etter senterets oppfatning skaper den foreslåtte læreplanen og det etablerte nasjonale kontrollregimet en unødvendig risiko for konflikt og krenkelser, en risiko som kan motvirkes ved å styrke de forslåtte 6 Se note 3.
UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 6 kontrollrutinene og ved justeringer og presiseringer av læreplanen som forslått i denne høringsuttalelsen. Med vennlig hilsen Njål Høstmælingen Forsker Ingvild Bartels Juridisk rådgiver