Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012

Miljø- og klima i Eidsiva Energi Rapport 2012 Eidsiva Vekst AS 24.04.2013 0

Innhold Sammendrag... 2 1. Bakgrunn for miljø- og klimasatsningen... 3 1.1 Globale, nasjonale og regionale mål... 3 1.2 Eidsiva sin rolle i miljø- og klima, policy og prinsipper... 3 1.3 Eidsiva Energi klimaregnskap- og resultater... 4 1.4 Eidsiva Energi miljøregnskap- og resultater.... 5 1.5 Eidsiva Energi miljø- og klima mål... 7 1.5.1 Klimaregnskap versus mål fremover... 7 1.5.2 Miljøregnskap versus mål fremover.... 7 2. Eksempler på gjennomførte miljø- og klimatiltak... 8 2.1 Produksjon av fornybar energi... 9 2.2 Elektrifiseringen av veitransporten... 10 2.4 Energieffektivisering... 11 2.5 Samarbeid med kunder, leverandører, eiere... 11 2.6 Andre miljø- og klimatiltak... 11 2.6.1 Professorat innen bioenergi til Høgskolen i Gjøvik... 11 2.6.2 Klimatiltak i eierkommunene... 11 2.6.3 Miljøsertifisering av virksomhetene... 12 2.6.4 Zero Rally 2012... 13 2.6.5 Earth hour... 13 2.6.6 Hurtigladere for el biler i Innlandet... 14 Referanser... 14 Miljø- og klima, Rapport 2012 1

Statusrapport 2012 Miljø- og klima Sammendrag I denne rapporten presenteres en oversikt over de miljø- og klimaresultater Eidsiva har oppnådd i pr. 31.12.12, og hvilke tiltak som har vært gjennomført i løpet av perioden 2010-2012. Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter «Greenhouse Gas» standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO 2. I Norge slippes det ut i overkant av 50 millioner tonn CO 2 årlig. Eidsivas produksjon av fornybar energi i 2012 tilsvarer erstatning av ca. 0,4 mill. tonn CO 2, en økning på åtte prosent fra 2011. Dette er beregnet ut fra energimiksen i det nordiske markedet. Hvis energimiks fra Europa legges til grunn, mangedobles effekten. Utslipp av CO 2 for konsernets totale virksomhet er beregnet til ca. 10 tusen tonn for 2012. Fra referanseåret 2010, som er oppstartsåret for klimaregnskap i Eidsiva, er dette en reduksjon på nesten 30 prosent. Hovedårsaken til reduksjonen i 2012 er erstatning av fossilt brensel med biobrensel i fjernvarmeproduksjonen. Også effektivisering av bilkjøring, økt bruk av alternative elektriske og hybride kjøretøy, er tiltak som bidrar positivt. Konsernet støtter miljø- og klimasatsinger gjennom eierskapet i Energiråd Innlandet, som er et viktig bidrag til energieffektivisering, samt andre energi, miljø og klimatiltak i regionen. Eidsiva Energi er pådriver for elektrifisering av transportsektoren. Konsernet har 16 elektriske og hybride kjøretøy, noe som utgjør ca. 4 % av den totale bilflåten, og andelen er stigende. Det er etablert tre nye hurtigladere i regionen i 2012, og ytterligere fire skal etableres i 2013. Regionen vil ved utgangen av 2013 ha åtte hurtigladere og Eidsiva vil med dette være ledende på etablering av hurtigladere i Norge. 10 av våre eierkommuner har i løpet av 2012 fått informasjon om lademuligheter og har testet elektriske biler. Dette prosjektet videreføres i 2013 som et Interreg prosjekt i samarbeid med Energiråd Innlandet og tilsvarende svenske enheter. Det er i 2012 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Hunderfossen vannkraftverk El bil i Våler kommune Målemast vind Raskiftet Miljø- og klima, Rapport 2012 2

1. Bakgrunn for miljø- og klimasatsningen 1.1 Globale, nasjonale og regionale mål Miljø- og klima blir en stadig viktigere del av vårt samfunnsansvar for storsamfunnet, bedrifter og hver enkelt sin hverdag. De forente nasjoner (FN), Den europeiske union (EU) og den norske regjering har alle satt mål for hva vi bør oppnå innenfor miljø- og klima. Spesielt har klima fått et økende fokus og 20/20/20 i 2020 er en direkte konsekvens av dette. EU skal redusere sitt utslipp av klimagasser med 20 %, nå en fornybar andel av energiproduksjon på 20 % og bruke 20 % mindre energi i 2020. Norge har ut fra disse målene laget egne nasjonale mål; redusere sine utslipp av klimagasser med tilsvarende 30 % av utslippene i 1990 samt være karbonnøytralt i 2050. Begge fylkeskommunene i Innlandet har også sine målsetninger og Eidsiva ønsker å bidra til at disse målene nåes. Miljøstatus Norge i gir en oversikt over de ulike miljøaspektene og her er miljøvernpolitikken inndelt i elleve resultatområder av Miljøverndepartement. De elleve områdene er; levende hav og kyst, livskraftige elver og innsjøer, frodige våtmarker, mangfoldige skoger, storslått fjellandskap, verdifulle kulturminne og kulturlandskap, godt bymiljø, aktivt friluftsliv, giftfritt miljø, ren luft og stabilt klima. For hvert område er det et eller flere nasjonale miljømål. De nasjonale resultatområdene, mål og indikatorer beskrives i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2012 2013). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). 1.2 Eidsiva sin rolle i miljø- og klima, policy og prinsipper Eidsiva har laget en egen policy for miljø- og klima og tatt dette inn i sine styrende dokumenter ii på lik linje med etisk adferd, fullmakter, innkjøp m.m. Policyen skal bidra til at Eidsiva er en samfunnsbevisst aktør som arbeider aktivt for gode miljø- og klimaløsninger. Eidsiva skal bidra til at myndighetenes klimamål, redusert CO 2 utslipp, økt fornybar energi og energieffektivisering oppnås innen 2020. I retningslinjene i Eidsiva sin Miljø- og klimapolicy er følgende punkter vektlagt. Miljø- og klima skal vektlegges i alle beslutninger i Eidsiva. Eidsiva skal ta en aktiv rolle innenfor; o Elektrifiseringen av veitransporten Miljø- og klima, Rapport 2012 3

o o Fornybar Energi Energieffektivisering Eidsiva skal i samarbeid med kunder, leverandører, eiere, interesseorganisasjoner og andre finne fram til gode miljø- og klimaløsninger. Policyen med vedtatte retningslinjer gir viktig styringssignaler for ledere og ansatte for hva som bør fokuseres i miljø- og klima arbeidet. Det er i løpet av 2012 iverksatt en rekke tiltak innenfor alle fokusområdene i miljø- og klimapolicyen. Spesielt innenfor elektrifisering av veitransporten har det vært brukt mye ressurser på både å fremme bruken av elektriske biler, lademuligheter og informasjon om dette internt, overfor eiere og andre interessenter. Samtidig har Eidsiva Energi aldri produsert så mye fornybar energi som i 2012. 1.3 Eidsiva Energi klimaregnskap- og resultater Resultatene av miljø- og klimaarbeidet til Eidsiva er oppsummert i tabellene under. Klimaregnskapet er satt opp i henhold til standarden Greenhouse Gas Protocol (GHG), med basisår 2010, som er det første året med sikre tall. Miljøregnskapet inneholder ulike relevante måleparametere for konsernet. Formålet med rapporten er å gi omverden innsyn i vår aktivitet og samtidig dokumentere for oss selv hva vi tilfører samfunnet av verdi, hva vi selv forbruker av energi, samt påfører miljø og klima av negative konsekvenser. Klimaregnskap Rapportering av utslipp i henhold til Green house gas protocol. (GHG) Regnskapet er basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHGprotokollen), som er den viktigste standarden for måling av drivhusgasser i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG-protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISOnormen 14 064-I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scope eller kategorier av utslipp og skiller mellom direkte og indirekte utslipp av de seks viktigste klimagassene; CO2, N20 (lystgass), CH4 (Metan), SF6, HFK og PKF, utslippene er angitt i CO2 ekvivalenter Figur 1: Greenhouse gas protocol (GHG) Satt opp etter denne standarden hadde Eidsiva et totalt utslipp av klimagasser i 2012 på 10.752 tonn Miljø- og klima, Rapport 2012 4

CO 2 ekvivalenter som fordelte seg på følgende måte; Scope 1 2010 2011 2012 tonn CO2 ekv. tonn CO2 ekv. tonn CO2 ekv. Transport 2 282 2 223 2 160 Bygg olje 154 29 25 Fjernvarme produsert fra strøm 919 1 078 324 Fjernvarme produsert fra avfall - 192 745 Fjernvarme produsert fra flis 1 974 1 750 1 717 Fjernvarme produsert fra bio olje 6 18 18 Fjernvarme produsert fra olje 6 425 2 678 1 164 Fjernvarme produsert fra gass 154 1 361 854 Sum scope 1 11 915 9 328 7 007 Scope 2 Bygg strøm ** 2 097 2 573 2 925 Bygg fjernvarme 32 25 61 Sum scope 2 2 129 2 598 2 986 Scope 3 Transport privatbiler 359 367 405 Helikopter 64 112 111 Tap av klimagass SF6 * 124 124 183 Firmareiser 136 59 60 Sum scope 3 683 662 759 Sum total: 14 728 12 588 10 752 Kilde for faktor; "Klimaregnskap for fjernvarme - Norsk Energi" * Estimert utslipp GHG Report Eidsiva Energi AS Eidsiva Energi AS ** Opprinelsesgaranti kjøpt for forbruk av strøm fra Braskereidfoss, Kongsvinger, Lutufallet, Mesna, Osa og Strandfossen kraftverk. De totale utslippene av CO 2 har fra 2010 til 2012 gått ned med 27 % slik tabellen nedenfor viser, og skyldes i hovedsak mindre bruk av olje i fjernvarmeproduksjonen, men også reduserte utslipp fra egen bilpark. Utslipp av olje til oppvarming i egne bygg har også blitt redusert i perioden. Eidsiva Energi AS CO2 reduksjon i egen virksomhet 2010 2011 2012 Totalt utslipp CO2 ekvivalenter iflg. GHG Tonn CO2 14 728 12 588 10 752 Endring fra 2010 Tonn CO2-2 140-3 976 Endring fra 2010 % -14,5 % -27,0 % 1.4 Eidsiva Energi miljøregnskap- og resultater. Det er satt opp et regnskap over de mest relevante miljøfaktorene for selskapet. Kjøretøybruk har fått en vesentlig plass, men også energiforbruk, miljøkurs, miljøsertifisering og etablering av både hurtigladere og vanlige ladere for el-biler er omtalt. Miljø- og klima, Rapport 2012 5

Kjøretøy 2010 2011 2012 Kjøretøy (personbiler, lastebiler ) Antall 395 372 389 Totalt forbruk drivstoff (bensin + diesel) liter 858 996 833 718 816 047 Kjørte kilometer Km 6 704 703 6 513 876 6 463 360 Alternative kjøretøy (EV, PIHV, el moped) Antall 7 11 16 inkl. innleide - utlånte kjøretøy) % andel av kjøretøy % 1,8 % 3,0 % 4,1 % Totalt forbruk drivstoff (kwh) kwh 9 006 6 400 10 908 Kjørte kilometer med alternative kjøretøy; (EV, PIHV, el moped, inkl. innleide - utlånte kjøretøy) Km 43 008 45 508 75 245 % andel av total kjørte km. % 0,6 % 0,7 % 1,2 % Tallene inkluderer datterselskap eid over 50% Energiforbruk Elektrisitet (lys varme egne bygg) kwh 21 865 131 25 721 534 28 066 966 Elektrisitet/el kjeller (til produksjon av fjernvarme) kwh 7 460 000 9 795 000 2 942 000 Elektrisitet (tidligfyring i bygg-anlegg for bio) kwh 3 685 508 3 149 728 3 100 000 Bio "flis-avfall" (til produksjon av varme i egne kwh 109 690 000 114 553 000 165 515 000 bioanlegg) Bioolje (til produksjon av varme i egne bioanlegg) kwh 6 370 000 1 768 000 1 845 000 Fyringsolje (til produksjon av varme i egne kwh 22 152 000 9 566 000 3 574 000 bioanlegg) Gass (til produksjon av varme i egne bioanlegg) kwh 762 000 4 930 000 3 093 000 Totalt energiforbruk kwh 171 984 639 169 483 262 208 135 966 Energiproduksjon Elektristiet produsert fra vannkraft kwh 3 288 560 000 3 547 653 000 3 745 875 000 Fjernvarme+prosessvarme, produsert fra kwh 150 355 000 177 569 000 247 179 000 Biomasse, el, Totalt energiproduksjon kwh 3 438 915 000 3 725 222 000 3 993 054 000 Nett tap i % % 8,47 % 6,46 % 6,85 % Nett tap i kwh kwh 278 541 032 229 178 384 256 592 438 Totalt positivt bidrag til CO2 tonn (kwh x nordisk el.mix) - utslipp CO2 i egen virksomhet CO2 og Nett tap 332 911 372 030 400 765 Eidsiva Bioenergi bioandel i fjernvarmeproduksjon Bioandel av total fjernvarmeproduksjon % 79 % 83 % 94,5 % Papirforbruk A4 1 750 000 2 317 000 1 848 000 A 3 46 000 56 000 49 000 Fordeling sort - hvit % 42 % 48 % 49 % Fordeling farve % 58 % 52 % 51 % Miljøkurs, miljøsertifisering, hurtigladere Antall gjennomført miljøkurs (e-læring Miljøbeviset, el.) Antall gjennomført øko kjøringskurs Antall enheter miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO 14.001, EMAS,...) Antall hurtigladere etablert for el biler Miljø- klimaregnskap Eidsiva Energi Antall offentlige ladepunkt i kommuner i Innlandet (% andel av kommuner i innlandet som har etablert og kommunisert at de har et off. ladepunkt for ladbare biler) - 4 / 4 94 / 98 - - - - 2 / 2 2 / 4-1 / 1 3 / 4 pr. år - 15 av 48 (31 %) 21 av 48 (44 %) Den totale energiproduksjonen i Eidsiva nådde i 2012, nesten 4 TWh. Dette skyldes flere faktorer, men de vesentligste var en stabil vannkraftproduksjon som følge av mye nedbør. Eidsiva Bioenergi åpnet Trehørningen bioanlegg i 2011 og hadde en stabil og god produksjon gjennom hele 2012. Fire enheter er miljøsertifisert pr. 31.12.2012, og det planlegges ytterligere to sertifiseringer i løpet av 2013. Det er også planlagt kurs i øko-kjøring for ansatte i Eidsiva Anlegg, Eidsiva Vannkraft og Elsikkerhet Norge tidlig i 2013. Etablering av flere hurtigladere for el biler og informasjon om el- biler og lademuligheter i kommuner i Innlandet vil også ha fokus i tiden fremover. Miljø- og klima, Rapport 2012 6

1.5 Eidsiva Energi miljø- og klima mål 1.5.1 Klimaregnskap versus mål fremover Eidsiva Energi er en stor produsent av fornybar energi og har som målsetting å øke denne ytterligere i årene frem mot 2020. All aktivitet medfører imidlertid utslipp som belaster miljøet. Det er derfor stor fokus på reduksjon av CO 2 i egen virksomhet. Miljø- klimaregnskap Eidsiva Energi Energiproduksjon Elektristiet produsert fra vannkraft kwh 3 745 875 000 Fjernvarme+prosessvarme, produsert fra kwh 247 179 000 Biomasse, el, Totalt energiproduksjon kwh 3 993 054 000 Nett tap i % % 6,85 % Nett tap i kwh kwh 256 592 438 Totalt positivt bidrag til CO2 tonn (kwh x nordisk el.mix) - utslipp CO2 i egen virksomhet CO2 og Nett tap Status Mål* 2012 2012 2015 2020 400 765 380 000 400 000 450 000 Eidsiva Bioenergi bioandel i fjernvarmeproduksjon Bioandel av total fjernvarmeproduksjon % 94,5 % 94 % 95 % 96 % CO2 reduksjon i egen virksomhet Totalt utslipp CO2 ekvivalenter iflg. GHG Tonn CO2 10 752 Endring fra foregående Tonn CO2-1 836 Endring fra 2010 Tonn CO2-3 976 Endring fra 2010 % -27,0 % -10 % -15 % -25 % * mål er i forhold til basisår 2010 Eidsiva har nådd sine målsetninger for 2012 på alle tre målområder; totalt positivt bidrag til CO 2, bioandel av total fjernvarmeproduksjon og reduksjon av CO 2- utslipp fra egen virksomhet. 1.5.2 Miljøregnskap versus mål fremover. Kjøretøy, energiforbruk, papirforbruk og miljøsertifisering er noen av de øvrige miljøaspektene Eidsiva måler og følger opp. Det er også satt mål for enkelte av disse miljøaspektene. Miljø- og klima, Rapport 2012 7

Miljø- klimaregnskap Eidsiva Energi Kjøretøy Kjøretøy (personbiler, lastebiler ) Antall 389 Totalt forbruk drivstoff (bensin + diesel) liter 816 047 Kjørte kilometer Km 6 463 360 Status Mål* 2012 2012 2015 2020 Alternative kjøretøy (EV, PIHV, el moped) Antall 16 inkl. innleide - utlånte kjøretøy) % andel av kjøretøy % 4,1 % 3 % 6 % 15 % Totalt forbruk drivstoff (kwh) kwh 10 908 Kjørte kilometer med alternative kjøretøy; (EV, PIHV, el moped, inkl. innleide - utlånte kjøretøy) Km 75 245 % andel av total kjørte km. % 1,2 % Tallene inkluderer datterselskap eid over 50% Energiforbruk 2012 Elektrisitet (lys varme egne bygg) kwh 28 066 966 Elektrisitet/el kjeller (til produksjon av fjernvarme) kwh 2 942 000 Elektrisitet (tidligfyring i bygg-anlegg for bio) kwh 3 100 000 Bio "flis-avfall" (til produksjon av varme i egne kwh 165 515 000 bioanlegg) Bioolje (til produksjon av varme i egne bioanlegg) kwh 1 845 000 Fyringsolje (til produksjon av varme i egne kwh 3 574 000 bioanlegg) Gass (til produksjon av varme i egne bioanlegg) kwh 3 093 000 Totalt energiforbruk kwh 208 135 966 Papirforbruk A4 1 848 000 A 3 49 000 Fordeling sort - hvit % 49 % Fordeling farve % 51 % Miljøkurs, miljøsertifisering, hurtigladere Antall gjennomført miljøkurs (e-læring Miljøbeviset, el.) Antall gjennomført øko kjøringskurs Antall enheter miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO 14.001, EMAS,...) Antall hurtigladere etablert for el biler Antall offentlige ladepunkt i kommuner i Innlandet (% andel av kommuner i innlandet som har etablert og kommunisert at de har et off. ladepunkt for ladbare biler) * mål er i forhold til basisår 2010 94 / 98 10 % 60 % 100 % - -5 % -20 % -40 % 2 / 4 3 5 8 3 / 4 3 5-8 10-15 pr. år 21 av 48 (44 %) 80 % 95 % 100 % Eidsiva er spesielt fornøyd med resultatene som er oppnådd innenfor innfasingen av elbiler og plug in hybrider i egen organisasjon og etablering av hurtigladere. Her ligger konsernet foran etablerte målsetninger på kort sikt. Det vurderes også som realistisk å nå de langsiktige målene. 2. Eksempler på gjennomførte miljø- og klimatiltak Klimasatsingen startet høsten 2010 da det ble ansatt en klimarådgiver med mandat om; 1) å implementere og utvikle miljø- og klimapolicy for Eidsiva konsernet 2) etablere et klimaregnskap 3) etablere og følge opp målsetninger innenfor miljø- og klima 4) videreutvikle satsingen på el-biler og ladning. Med utgangspunkt i dette ble en fornyet miljø- og klimapolicy ble vedtatt, og ble en del av Eidsiva sine styrende dokumenter høsten 2012 (ref. punkt 1.2). Dette arbeidet bidro til å forsterke og forankre miljø- og klimafokuset i konsernet ytterligere. Miljø- og klima, Rapport 2012 8

2.1 Produksjon av fornybar energi Dette er det viktigste bidraget fra Eidsiva til å bedre klimaet. Produksjonen av fornybar energi fra vann, bio og vind gir reduksjon i klimagassutslipp, når den erstatter bruken av fossile energikilder som olje, kull, naturgass. Derfor vil hovedfokuset være å utvikle og produsere mest mulig fornybar energi i tiden fremover, forutsatt tilfredsstillende lønnsomhet. Bilder: 1) Hunderfossen kraftverk 2) Rauberget pumpestasjon i Øvre Otta Eidsiva Vannkraft AS iii eier og produserer kraft i 20 hel- og 24 deleide anlegg i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag. I 2012 ble det produsert ca. 3,7 TWh. Eidsiva Vannkraft leder an i å utvikle nye prosjekter, og arbeider med hele fire av de 18 største vannkraftprosjektene i Norge i tillegg til flere mindre prosjekter. De største prosjektene som planlegges er; Rosten kraftverk i Lågen (180 GWh), Nedre Otta (305 GWh), Kåja kraftverk i Lågen (140 GWh) og Tolga kraftverk i Glomma (200 GWh). Det planlegges også opprusting og/eller utvidelse av flere kraftverk (Rendalen, Løpet, Holsfossen, Braskereidfoss, Øvre Vinstra og Harpefossen), slik at disse kan øke produksjonen av fornybar energi. Totalt vil videreutvikling og nyetableringer av vannkraftverk kunne gi om lag 1 TWh ny fornybar energi pr. år innen 2020. Bilder: 1) Ansatte ved Trehørningen, Hamar 2)Bioflis til fjernvarmeproduksjon Eidsiva Bioenergi AS iv drifter, prosjekterer og bygger fjernvarmeanlegg i Oppland og Hedmark. Eidsiva Bioenergi leverer varme i 8 byer/tettsteder pr. d.d.; Lillehammer, Brumunddal, Lena, Hamar, Trysil, Kongsvinger, Moelv og Gjøvik. Det er planlagt utbygging og videreutvikling ved flere av anleggene i tiden fremover. En ny-utbygging er planlagt på Flisa. Totalt vil videreutvikling og nyetableringer av fjernvarmeanleggene kunne gi ca. 200 260 GWh ny fornybar energi pr. år, slik at den totale fjernvarmeproduksjonen vil kunne nå ca. 500 GWh eller 0,5 TWh i 2020. Miljø- og klima, Rapport 2012 9

Bilder: 1) Visualisering prosjektet Engerdal Austri Vind DA v er et selskap som jobber med utvikling av vindkraft i Innlandet. Målet er å utvikle fornybar energi basert på lokale ressurser og lokalt eierskap. Austri Vind eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind. Austri Vind arbeider med potensielle vindprosjekter i Engerdal, Trysil/Åmot, Våler og Rendalen. Totalt vil realisering av alle disse vindkraftverkene kunne gi fra 680 840 GWh ny fornybar energi pr. år innen 2020, om konsesjon oppnås og lønnsomheten er tilfredsstillende. 2.2 Elektrifiseringen av veitransporten Elektrifiseringen av veitransporten er del av et større treårig prosjekt innenfor Klima, og ble etablert som et eget prosjekt høsten 2011. Elektrifiseringen vil kunne redusere utslipp av CO 2 og minske lokale utslipp av NOx m.m. I 2012 har bruken av alternative kjøretøy i egen organisasjon økt både gjennom rene el-biler og plug in hybrid. Gjennom 2012 er det gjennomført et besøksprogram mot 10 av våre eierkommuner, med fokus på mulighetene som ligger i å ta i bruk el-biler f.eks. i hjemmetjenesten samt behovet for å etablere ladepunkter (ref. punkt 2.6.2). Bilder: 1)Renault Kangoo el varebiler, Opel Ampera Plug in hybrid og Nissan Leaf el bil ved Strandfossen kraftverk 2)Leo Sørbye tar imot Renault Kangoo el varebil fra klimarådgiver Odd Schei, overlevering Elverum i minus 25C 0, januar 2013. Det ble i løpet av 2012 etablert tre nye hurtigladere i Innlandet og flere kommuner har etablerte vanlige ladepunkter. Miljø- og klima, Rapport 2012 10

Bilder; 1)Testing av hurtigladeren ved Terningen Arena, Elverum før åpningen 2) Vanlig lader Nord Odal 2.4 Energieffektivisering Energiforbruket ved flere av Eidsivas største bygg og enheter er fulgt nøye opp i 2011 og 2012. For enkelte bygg er det oppnådd en betydelig reduksjon i energiforbruket, men det er fortsatt potensiale for ytterligere forbedringer og reduksjon. Over 50 bygg er lagt inn i Entro sitt energioppfølgingsprogram og vil bli fulgt opp framover. Bilder: 1) Møte Energioppfølging Heradsbygda 2)Energiattest Ringsaker 3)Energioppfølging Ringsaker med Ronny Hatterud og Arne Arnesen. 2.5 Samarbeid med kunder, leverandører, eiere Eidsiva har samarbeidet med kunder, leverandører, eiere og andre interessenter gjennom 2012 for å finne fram til gode miljø- og klimaløsninger. Energiråd Innlandet, Energisenteret ved Hunderfossen, Zero, Transnova, flere av eierkommunene og begge fylkeskommunene er noen av samarbeidspartnerne Eidsiva har jobbet med i 2012. 2.6 Andre miljø- og klimatiltak Eidsiva har i 2012 arbeidet bredt med miljø og klima. Under følger et lite utvalg av enkelte tiltak, som er igangsatt og gjennomført i 2012. 2.6.1 Professorat innen bioenergi til Høgskolen i Gjøvik Professoratet innen bioenergi ved Høgskolen i Gjøvik er både en viktig del av Eidsivas satsing på kompetanseheving og forskning om bioenergi /fornybar energi i Innlandet, samt arbeidet mot etableringen av et Innlandsuniversitet. Eidsiva bidro økonomisk til at professoratet og vi Kurset «Fornybar energi» ble igangsatt i løpet av 2012, (ref. rapporten om Regional utvikling 2012 fra Eidsiva Vekst). Prosjektet videreføres i 2013. 2.6.2 Klimatiltak i eierkommunene I 2012 iverksatte Eidsiva et tiltak overfor alle sine eierkommuner, hvor de fikk tilbud om å låne en el- Miljø- og klima, Rapport 2012 11

bil, samt ble informert om ulike lademuligheter og fikk generell informasjon om tiltak innenfor transportsektoren som kan bidra til å redusere klima utslippene. Tiltaket ble svært godt mottatt og vil bli videreført i regi av Energiråd Innlandet i 2013, som Interreg prosjektet «GreenDrive», sammen med energikontorene til Värmland og Dalarna i Sverige. Noen av eierkommunene som har fått informasjon om el biler lademuligheter i 2012; 2.6.3 Miljøsertifisering av virksomhetene Eidsiva har i løpet av 2012 miljøsertifisert ytterligere to enheter. Først ute var Eidsiva Bredbånd som ble Miljøfyrtårnsertifisert i juni 2012, og høsten 2012 ble Eidsiva Bioenergi ISO 14 001 sertifisert. Totalt i Eidsiva er nå 4 enheter miljøsertifisert. Miljø- og klima, Rapport 2012 12

Bilde; 1)Avisoppslag i GD ved miljøfyrtårnsertifisering av Eidsiva bredbånd med ordfører Espen G Johansen og adm.direktør i Eidsiva Bredbånd Trond Skjellerud. 2.6.4 Zero Rally 2012 Eidsiva har deltatt i Zero Rally siden 2009. I 2011 ble rallyet holdt i Hedmark og Oppland. Løpet I i2012 gikk i Sverige/Trøndelag og Eidsiva var påmeldt med to biler; en plug in hybrid og en el-bil. Løpet går ut på å vise utviklingen på miljøvennlige biler, og Eidsivas interesse er spesielt knyttet til utviklingen av eldrevne kjøretøyer. Løpet i 2012 gikk fra Östersund i Sverige, om Åre og Meråker til mål i Trondheim. Over 60 miljøbiler med ulike drivstoffløsninger stilte til start, og flere kjente artister, politikere og rallystjerner deltok. Bilde; Eidsivas team i årets Zero rally ved avreise. Fra venstre: Inge Møller, Tom Gulbrandsen, Christian Forø og Odd Schei. Inge Møller og Tom Gulbrandsen vant plug in hybrid klassen og kom på fjerde plass vii totalt. 2.6.5 Earth hour Eidsiva deltok for tredje år i Earth hour i 2013. Kampanjen startet i Australia i 2007 og har vokst til en verdensomspennende markering med over en milliard mennesker som er med og markerer sitt engasjement mot klimaendringer. Eidsiva støttet kampanjen ved å mørklegge sine tre bygg på Gjøvik, Hamar og Lillehammer, og oppfordret alle ansatte til å være med og slå av lyset i sin hjem. Miljø- og klima, Rapport 2012 13

Bilder; 1) Earth hour symbolet 2)Energihuset Gjøvik slukket lyset. 2.6.6 Hurtigladere for el biler i Innlandet Eidsiva har som en del av prosjektet elektrifisering av veitransporten etablert flere hurtigladere i Innlandet. Tre av disse ble etablert i 2012. Først ute var Lillehammer med åpning på Strandtorget i juni, Gjøvik åpnet sin første hurtiglader i september (se illustrasjonsfoto på framsiden) på Mjøsstranda, og sist ute var Elverum med åpning av sin hurtiglader i november på Terningen Arena. Etableringene ble finansiert og støttet av Transnova, fylkeskommunene, kommunene på hvert enkelt sted og andre interessenter. Bilder; 1) Ordfører Bjørn Iddberg åpner hurtigladeren på Gjøvik 2)Ordfører Erik Hanstad åpner hurtigladeren på Elverum viii i november 2012.. Referanser i http://www.miljostatus.no/ ii https://www.eidsivaenergi.no/om-eidsiva/eidsivakonsernet/styrende-dokumenter/ iii https://www.eidsivaenergi.no/om-eidsiva/virksomhetene/eidsiva-vannkraft/ iv https://www.eidsivaenergi.no/om-eidsiva/virksomhetene/eidsiva-bioenergi/ v http://www.austri.no/ vi Faglig utvikling innen fornybar energi (Bærekraftig Energi), presentasjon av Alemayehu Gebremedhin, Høgskolen i Hedmark, 06.12.2012. vii http://www.zerorally.no/meld-deg-paa/resultaterzerorally2012.pdf viii https://www.elverum.kommune.no/artikkel.aspx?aid=4885&mid1=377&back=1 Miljø- og klima, Rapport 2012 14