Den norske landbrukspolitisk modellen under klimatologisk og politisk press Innlegg på avslutningskonferanse for prosjektet «Landbrukspolitisk respons til stigande matprisar og klimakrisa» Agripol: Finansiert av Norges forskningsråd 2009-2013 Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer 20. november 2013 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim
Norsk senter for bygdeforskning Stiftelse, på Dragvoll ved Trondheim Nært samarbeid med NTNU 30 tilsett, 32 mill omsetning, 31 år Direktør Harald Lein Forskingstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur Ressursforvalting, miljø, landskap Næringsutvikling, landbruk, verdikjeda for mat Samfunnsforsking: sosiologi, geografi,sos.antropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bed.økonomi 2 Foto: Jørn Adde
Dei som har jobba med Agripol og KLIMABOKA Internasjonale partnarar: Rob Burton, New Zealand Bruce Muirhead, Waterloo University, Canada Allan Renwick, Scottish Agricultural College, UK Egon Noe, Århus Universitet, Danmark Gerald Schwarz, Humboldt Universitet, Tyskland Hilde Bjørkhaug Jostein Brobakk Hugh Campbell Katrina Rønningen Chr Anton Smedshaug Brita Aasprang Reidar Almås
«Landbrukspolitisk respons til stigande matprisar og klimakrisa» (Agripol) Hovudmålet med prosjektet var å utvikle innsikt og kunnskap om korleis den nye situasjonen med høge matprisar og klimakrise slår ut i ulik respons i relevante land og landbrukspolitiske regime Eit viktig mål for prosjektet var å bidra til å reformere dei landbrukspolitiske institusjonane, reformere målstrukturen og foreslå nye politiske verkemiddel Ny politisk kurs i Norge?
5 Bakgrunn: Klodens sosioøkologiske situasjon
Klima og naturkatastrofar 1980-2010 (Kjelde: Beddington 2009)
Eksempel: Klima og sosiale opprør Kjelde: (Betrand og Bar-Yam 2011)
Våre grunnpremiss for landbrukspolitikken: Må stå på tre pilarar for å vera berekraftig robust økonomi bevaring av ressursane og naturmiljøet god livskvalitet for dei som lever av å produsere mat
Problemstillingar i prosjektet: Kva er marknadsresponsen på auka pris og etterspørsel? Korleis tolkar og tilpassar ulike landbrukspolitiske regime seg til den nye situasjonen med stigande folketal og stagnerande matproduksjon? Kva skjer på det retoriske planet; korleis blir den landbrukspolitiske diskursen endra i ulike land, og korleis svarer retorikken til realitetane? Korleis blir berekraftig landbrukspolitikk satt ord på, presentert, tolka, kritisert og representert av sentrale aktørar? Kva framtid og legitimitet har eit berekraftig og multifunksjonelt landbruk i ei tid med høge matprisar og klimakrise? Ser vi ein ny produktivisme? Kva politiske verkemiddel og institusjonar er nødvendige for å få til eit berekraftig landbruk, som både gir ein produksjon som kan brødfø verda og bidra til å nå klimamåla?
Mitt indre bilde: kva vil barnebarna mine fødde i Bogota, Colombia, oppleva? Magnus f. 2000, forventa levealder 76 år Gjertrud f. 2003, forventa levealder 81 år Magnus og Gjertrud vil kanskje leva til: 2076 2084 10
Kva vil skje i Norge fram til 2049? Blant anna i følgje NORKLIMA og FNs klimapanel Meir uvêr Fleire ras Meir intens nedbør Meir avlingsskade Nye og fleire sjukdomar på planter og dyr Større risiko Dyrare mat Større avlingar 11
To bøker frå prosjektet:
Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell Hovudkonklusjonen i prosjektet er at eit allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar har større samla økologisk, økonomisk og sosial berekraft enn ei maksimalisering av økonomisk eller økologisk utbytte åleine Vi innfører uttrykket multimalisering for å illustrere at ein må sjå på eit balansert sett av variablar på ei rekkje økonomiske, sosiale og økologiske målområde for å måle kor godt rusta eit landbrukssystem er for å møte dei sjokk og kriser som kan ramme matproduksjonen i landet vårt og verda som heilhet
Boka «Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell» Boka innfører omgrepet multimalisering om eit berekraftig landbruk som kan motstå kriser og sjokk Ei multimaliserande tilnærming kan hjelpe til å byggje framtidige fleksible og robuste løysingar for globalt landbruk Ein klimatilpassa, stadsbasert landbruksmodell vil vere mest robust Maten kjem frå ein stad: "Food from somewhere», kombinert med eit rikt kulturlandskap og sterke bygder appellerer til betalingsvillige forbrukarar og sentrale grupper av bønder Berekraftige landbruksregime må ha kapasitet til å balansere behovet for meir mat og biodrivstoff med behovet for lokal rekruttering og produksjon tilpassa kvart økosystem Ei maksimalisering av økonomisk utbytte gir ikkje eit berekraftig landbruk som er robust imot økologiske, økonomiske eller klimatiske sjokk. Derimot vil eit allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar, ei multimalisering, ha større økologisk, økonomisk og sosial berekraft
Korleis kan landbruket møte dei nye utfordringane? Med multimalisering heller enn optimalisering Med klimasmart og energigjerrig landbruk Med støtte til den lille bonden i den tredje verda Med berekraftig intensivering, her heime og der ute
Korleis skal matprodusentane møte aukande etterspørsel etter energi, vatn og mat? Multimalisert Klimasmart Energigjerrig landbruk
Globalt: Seljars marknad på mat dei neste tiåra Det blir kult å dyrke mat! Buy land, they're not making it anymore" (Mark Twain 1835-1910) «Sit du på ein bit av Mor Norge,hald på den» (Almås 2012)