Grønn overvannshåndtering i Oslo - en handling i 3 trinn Overvannshåndtering og blågrønne løsninger i et endret klima 3. mars 2015 Grønn byggallianse Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten
Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Ekstra klimapådrag Avrenning Avløpnettets kapasitet Kapasitet pga. elde + sediment og skrot Tid Økt urbanisering Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Strategi for overvannshåndtering vedtatt 2014 Mål Verktøy Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger (LOD): Overvannshåndtering i tre trinn (etter Norsk vann rapport 162/2008) Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene Bruker overvann som ressurs i bylandskapet 3-trinnsstrategien
Eksempel Hovinbyen Hva er utgangspunktet? Utfordring = mulighet!
Hva er drømmen? Hovinbynatur JAJA Architects ApS, Aarhus
Ensjø områdeplan og veiledende plan for det offentlige rom og overvann i 2006 Særlig viktige grep i planen: Åpnet Hovinbekk fra Teglverksdammen Åpne overvannsløsninger tilpasset etappevis utbygging Trær og vann som særlige viktige elementer
Etter plan følger Byggesak Trinn 1 og 2 Kommuneplanen 4.2 og 6.2
Byggesak sjekkliste Hvor mye vann faller på tomta? Hvor mye fixer åpen LOD? Hvor mye vann til vårt nett? www.oslo.kommune.no/overvann
Tiltak trinn 1 og 2 Grønne tak Regnbed Permeable belegningsstein Skybruddsikring av bygg
Grønne tak stilig og virkningsfullt Fortsatt studiene av et grønt forsøkstak etablert EU prosjektet SAWA 5 år data sammenstilt i NVE rapport 65/2014
Grønne vegetasjonsdekkede tak Sverige Mer enn 50 % av årsnedbøren holdes tilbake Hva med Norge? Sedum-arter (bergknapp fam.) er velegnet Tyskland Intensive Semi-intensive Ekstensive
Noen aktuelle arter Grønne vegetasjonsdekkede tak Ole Billing Hansen (redaktør i Park & anlegg) Høstbergknapp (Hylotelephium ewersii) Rakbergknapp (Phedimus aizoon). Gullbergknapp
Grønne vegetasjonsdekkede tak Kystbergknapp (Sedum anglicum). Hvit bergknapp (Sedum album) Bitterbergknapp (sedum acre), eller kantbergknapp (sedum sexangulare)
Grønne vegetasjonsdekkede tak Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? Årstid Nedbør Tilbake holdt (%) (mm) GT1 Ref GT2 Vinter 156 36 18 34 Vår 161-4 -41 4 Sommer 391 36 8 37 Høst 264 16 1 17 972 24-1 26 Grønt tak 1 Referanse 8 m2 Grønt tak 2 Etablert sommeren 2009
Tynne og lette tak 3 cm GT 1 GT 2
Grønne vegetasjonsdekkede tak Ekstremregn på tørt grønt tak mm/5 min 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 12 mm/10 min 29 mm/30 min 30 mm på 1 t 3. juli 2009 - Første nedbør vekk (12-14 mm ) - Avrenningstopp forsinket (5-15 min) - Intensitet redusert (ca. 40 %) - Avrenning fordeles over lenger tid Nedbør GT 1a Referanse GT 2 3,0 2,0 1,0 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Minutter
Grønne vegetasjonsdekkede tak Taket bygges om sommeren 2014
Grønne vegetasjonsdekkede tak Ekstremregn på fuktig tak 26. juni 2014 10 16 mm/10 min 23 mm/30 min 35 mm på 3 t - Første nedbør vekk (19-20 mm ) - Avrenningstopp forsinket (10-15 min) - Intensitet redusert (89 %) - Avrenning fordeles over lenger tid (Forskjell over 3 timer; 43-50 %) mm/5 min 9 8 7 6 Nedbør GT1b GT3 5 GT2 4 3 2 1 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 Minutter
Grønne vegetasjonsdekkede tak Grønne tak må se vakre ut! 17. juli 2011 Tørke? GT 1 GT 2
Grønne vegetasjonsdekkede tak Jordfuktighetsmåling tak 1 og 2 Vannmettet Regn GT 2 Regn GT 1 Ca 25 % vann Ca 0 % vann GT 2 <= GT 1
Vanning og filtmatte
Frostskade? 25.08.10 8.06.11 11.07.11 Ny start
Sedum er robust og kommer seg
Landbruk på taket: drøm eller virkelighet? Chicago
Permeable belegningsstein En infiltrasjonsmulighet der byen er tett
Overflate for infiltrasjon Tett!
Overflate for infiltrasjon
Overflate for infiltrasjon Tre hovedtyper Infiltrasjon til grunnen Delvis infiltrasjon til grunnen Ingen infiltrasjon til grunnen
Overflate for infiltrasjon Virkingen avtar med alderen, men er likevel høy Sammenheng mellom Infiltrasjonskapasitet og alder på dekket basert på studier fra Dr. Sønke Borgwart. Linjen gjennom de sorte prikkene gjelder stein med åpne hull. Linjen gjennom firkantene gjelder belegningsstein med breie fuger.
Regnbed lokal infiltrasjon www.oslo.kommune.no/overvann
Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?
Regnbed: vannpytt uten vann med vegetasjon Regnbed på leirjord må dreneres.
Regnbed: vannpytt uten vann med vegetasjon Fire testanlegg
Testing av regnbeds kapasitet Hvis regnbed er 7 % av takareal og 50 års nedbør i Oslo. Niels Bays vei 21 Regnbed på leire i Oslo
Regnbed Eksempel Flomtopp reduksjon INN: 24 mm på 20 min UT: 77 % reduksjon NVE-rapport 3/2013 Artikler i Vann
Regnbed Langmyrgrenda 34B 75 % volum reduksjon 27 mm på 30 min: 100% tilbakeholdt Ved samme gjentaksintervall: Virkningsgraden best ved langvarige regn 36
Mini regnbed Brian D Arcy Scotland
Deichmannsgate Utprøvinger i praksis
Skybruddsikring av bygg Når vannet bøtter ned Overgang fra trinn 2 til trinn 3
Fysiske hindringer Fall fra bygningskroppen Barriere
Terskler
Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Hvor er flomveiene? Notodden
Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Kartlegging av dreneringslinjene fritt etter Webjørn Finsland og Mario Gil i Plan- og bygningsetaten 1. Fly over Oslo med laser og hente terrengdata 3. Analysere terrenget (modellen) ved hjelp av kartvektøy, og se hvilke vei vannet vil renne gir dreneringslinjer 2. Bygge terrengmodell med punktene
Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Dreneringslinjene følger historiske løp og stemmer med registrerte hendelser
Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Inntegning av flomveier
Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Teglverksdammen Rensedam for Ensjøvann Foto: Vann- og avløpsetaten
Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Ensjø Foto: Vann- og avløpsetaten
Byplanlegging i fortettingens tid Fornuftig byplanlegging handler om å se og forstå samspillet mellom bebyggelses-, kommunikasjons- og grønstrukturer. Ved fortetting fungerer ofte grønstrukturen som en arealmessig reserve for utviklingen av de to andre strukturen. Byplanleggeren som ikke klarer å se nødvendigheten av en harmoni i sameksistensen av disse tre strukturene bør sysselsette seg med andre oppgaver enn det å utvikle livsmiljøet for Homo urbanis. (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte) Grønn energi
Kan vegetasjon hindre oversvømmelse? Dagens problem kan ikke løses gjennom at vi tenker på samme måte som når vi skapte dem. (Albert Einstein) Tenk nytt, tenk blågrønt
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Takk for at dere ville høre på 3 viktige steg Bent.Braskerud@vav.oslo.kommune.no
https://www.youtube.com/watch?v=p_lxq GqUj9o