Erfaringer med bruk av statistikk som grunnlag i folkehelsearbeidet Levekårsundersøkelsen i Klepp Nettverksmøte Folkehelse Alstor Hotell - Stavanger Oktober 2011 Kommuneoverlege Rolf Bergseth, Klepp kommune
Lokale statistikker Klepp er medlem av Trygge lokalsamfunn Ulykkesregistrering Levekårsundersøkelsen 2009-2010 Brukerplan 2009, 2010 og snart 2011
Ulykkesregistrering 1 Registrert 2002 2004 Alle ulykker i Klepp som kommer til lege; dvs fastlegene og legevakt. Bearbeidet, presentert og utarbeidet handlingsplan Ny registrering nå i høst over 6 måneder muligens lenger
Eksempel på tabell fra ulykkesregistreringen 2002. Skadested. Alvorlighetsgrad i % av ulykker på skadestedet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Barneh age Ann et Friluftsomr Ukjent Bolig/ boligomr Skole G ard sbruk G ate/ve i Syke/alders Idrettsanleg g Veitrafikk Grad 0 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Ukjent
Ulykkesregistrering 2003 oppsummering 1 Det er en signifikant nedgang i antall ulykker i 2003 sammenlignet med 2002. Hjemmeulykkene utgjør 46 % av alle ulykkene og er den helt dominerende skadearenaen. Til sammenligning var andelen i 2002 41 %. Skoleulykker viser en økning i absolutt antall og er en arena som ikke viser den samme tilbakegangen som de andre. Noen av ulykkene synes å skje utenom skoletiden. Friluftsområder har hatt en klar nedgang. Barnehagen er fortsatt trygg og det har det ikke skjedd ulykker med alvorlighetsgrad 3. Mennene er mest skadeutsatt. De som skader seg mest er gruppen 0-24 år og så stiger det igjen fra fylt 80 år. Alvorlighetsgraden noenlunde lik i alle aldersgrupper - den klare forskjellen i ungdomsgruppen som vi fant i 2002 ser vi ikke i 2003.
Ulykkesregistrering 2003 oppsummering 2 Arenaer Som i 2002 synes det riktig å satse på de eldste 67+ og gruppen 0-24 år. Arenaene er hjemmet for gruppen 0-15 år og de eldste. Ungdomsgruppen må kjøre sikrere og trene riktigere. Metoder: Holdnings skapende arbeid blant barn og småbarnsforeldre. Luke ute ulykkesfeller i hjemmet. Informasjon til ledere og trenere i idrettslagene våre Ulykkeskommisjon for veitrafikkulykker. Trafikksikkerhetsplanen.Hvorfor skjedde ulykken?
Levekårsundersøkelse i Klepp 2010
Levekår - målemetode Nordiske tilnærmings metode Man ser på ressurstilgangen som den enkelte har til å styre sitt liv Følgende ressurser ser ut til å være viktigst Helse og tilgang på med. behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale realsjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Poltiske ressurser og demokratiske rettigheter
15 indikatorer 5 levekårskomponenter. Barneandel Innvandrere Barneflyttinger Flyttinger Lav utdanning Høg utdanning Nettoinntekt Fattige (50% av med inntekt etter EU skala) Gjeld Arbeidsløshet Sosialhjelp Attføringspenger Uførepensjonister Overgangsstønad Helsetilstand ( dødelighet)
Bearbeiding av data Data deles opp på små soner Studerer forskjeller mellom geografiske soner Kartlegging av kommunens sosioøkonomiske geografi Utvikling og nåsituasjonen
Levekårsonene i Klepp - Geografi
Levekårssoner - størrelse 01 Bore =1118 02 Horpestad = 769 03 Orre = 1395 04 Verdalen Vest = 1229 05 Verdalen Øst = 1664 06 Tjøtta/TU = 1588 07- Orstad = 1969 08 Klepp stasjon = 1879 09 Kleppe Sør - øst = 2065 10 Klepp Øst = 1092 11 Kleppe nord = 1120
Folketilvekst i kommuner på Jæren m.m i tiårsperioden 1999-2008 Folketilvekst 1999-2008 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Sandnes Stavanger Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Rogaland Norge
Folketilvekst
Befolkning - aldersgrupper 20 Prosent 15 10 5 Sandnes Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Norge 0 0-9 år 10-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år eller mer
Barn Andel barn
Eldre mennesker
Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn
Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn 1200 1000 800 600 400 200 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008
Sosialhjelp
Lavt utdanningsnivå
Metode - rangering Metoden bygger på SSB Inndeks for levekårsproblemer Rangeres innbyrdes fra 1-11 Verdien 1 kommer best ut Verdien 11 kommer dårligst ut Dess høyere verdi dess dårligere levekår sammenlignet med andre levekårssoner
Levekårsindeks Sone KØ indeks barn innvandrere barneflyttinger flyttinger lav utdanning høg utdanning inntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attføring uføre overgangsstønad dødelighet ulikhet 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
Levekårsindeks indeks barn innvandrere barneflyttinger flyttinger lav utdanning høg utdanning inntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attføring uføre overgangsstønad dødelighet ulikhet Sone VV 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
Oppsummering Formålet var å avdekke eventuelle levekårsproblem på et lavt geografisk nivå Levekårssonen som har best indikator rangeres best på 3 av 15 indikatorer Levekårssonen som kommer dårligst ut rangeres dårligst for 5 av 15 indikatorer Bildet i Klepp er sammensatt Den sonen som kommer best ut skårer dårligst på 2 Den sonen som kommer dårligst skårer best på 1
Oppsummering forts Klepp kan ikke deles inn hvor det er entydig verst eller best å bo Rapporten viser svakheter og styrker ved de forskjellige sonene
Erfaringer Setter fokus Skaper engasjement Endrer holdninger Gjør oss kritisk til hva vi holder på med Krever tid Krever kompetanse og innsikt
Nytteeffekt Ulykkesregistreringen Brukes aktiv i trygge lokalsamfunns arbeidet Satsingsgrupper Arenaer Metoder Brukes i nettverksarbeid utenlands (Bosnia) Nye registreringer nå Levekårsundersøkelsen Interessent og spennende! Etterspørres? Bruker den i plan gjennomslag i beslutninger? Opplever ikke at den brukes i budsjett og prioriteringer?
Utfordringer/forbedringer Databearbeidelsen og presentasjonen Etterspørre fakta (kunnskapsbasert viten)