Våpen på hybelen. Krigsidyll

Næravisa Kommentar side 2: «Men hvem har da denne guden virkelig på sin side?» Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 3 Torsdag 30.01. 2003 Gratis På studentheimene i Volda er det fritt fram for å ha våpen som dette. (Foto: Camilla Berg Hansen) Våpen på hybelen Studentsamskipnaden i Volda har ingen regler for våpenhold ved studenthjemmene. - Vi kan ikke mistenkeliggjøre våre beboere ved å innføre spesialregler, sier Anne-Mari Falkevik i SfS. Side 3 & leiar Politikerne i Volda: Vil ikke mer Få av dem som sitter i dagens kommunestyre blir å finne der etter høstens valg. Trolig vil 30 av 35 representanter hoppe av, og ordføreren kan være en av dem. Krigsidyll Fortet på Berknes minner om ufrie dager, men en solskinnsdag finner vi det hele likevel idyllisk. Side 8 & 9 Side 4 & 5

2 LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - Torsdag 30.01.2003 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Våpen på avveie æravisa skriver i dag om tudenter som har våpen på ybelen. Det finnes ingen pesielle regler for våpenhold ra Studentsamskipnadens ide. Her gjelder kun åpenloven, som gjelder for vermansen. et virker skummelt med åpen i en slik boform. For det renger ikke nødvendigvis ære våpeneieren som utgjør ikkerhetsrisikoen. tudenter er en utsatt del av efolkningen i forhold til elvmordsstatistikk og sykiske problemer generelt. en liten hybel, i en ny bygd angt hjemmefra er det lett å øle seg isolert. eder for Studentsamskipaden i Volda, Anne-Mari alkevik uttaler til Næravisa at e ikke kan lage et eget egelverk på dette området. or: «- Hvordan skulle vi åndheve et slikt regelverk?» amskipnaden har et eget egelverk for husdyrhold, et orbud. Montro hvordan de åndhever et slikt regelverk? t studenter føler seg trygge ved tanken på at det innes våpen i studentboligen, an en godt forstå. At ilsynelatende balanserte folk år amok med privateide åpen skjer dessverre ikke are i Amerika lenger. ansett om våpenhold ikke tgjør noen reell fare, er det ikevel et problem at studenter øler seg utrygge i sitt eget jem. Det bør ikke være for ye forlangt å kreve at tudentsamskipnaden innfører oen enkle sikkerhetsregler på mrådet. Får vi foreslå å kreve åpenskap med lås, for alle åpen, inntil myndighetene nnfører strengere krav til ppbevaring av våpen i de usen hjem? Valget i Israel på tirsdag resulterte i en seier for Ariel Sharon, mannen som utløste den nåværende intifadaen i oktober 2000. Andelen seter i det israelske parlamentet, Knesset, for partiene som søker en fredelig løsning, sank kraftig. Arbeiderpartiet vil ikke sitte i regjering med ham og han må finne sin støtte ut på den ortodokse høyrefløyen. Partiene der vil sørge for at Israel ikke vil trekke seg tilbake fra nybyggerområdene, ikke vil øke palestinernes mulighet for selvstyre og ikke lytte til FNs resolusjoner om Palestina. Palestinerne på sin side fortsetter sin terror mot sivile mål i Israel. Selvmordsbomberne lar seg ikke stoppe av portforbud, eller oppfordringer fra sine mer fredsinnstilte landsmenn. Hvis Yasser Arafat virkelig vil ha en fredelig løsning så har han få sjanser til å bli hørt blant resten av palestinerne. De lytter heller til Hamas-leder Sheikh Ahmed Ismail Yassin, som sier at de ikke Gud på deres side? vil hvile før alle jødene er drevet ut av Midt-Østen og staten Israel forsvinner fra kartet. Dette er jihad, hellig krig, der alle som dør i selvmordsaksjoner er garantert en plass i paradis. Motivasjonen er den samme som Mohammed Atta og hans kaprerkolleger hadde. Dette er deres land med deres hellige plasser, sier de, og Gud skal hjelpe dem å drive jødene ut i Middelhavet. En retorikk til forveksling lik den de ortodokse jødene har. Gud har gitt dem retten til det forjettede land. Hvis kanaanerene kunne fjernes med Guds vilje fra landet så skal ikke noen skarve muslimer heller få stå i veien. Israels grenser skal trekkes opp med grunnlag i de beskrivelser som gis i mosebøkene. Den samme ideen om at denne delen av Midt-Østen har en spesiell betydning, er også en av grunnene til USAs solide støtte av Israel, når landet økonomisk sett ville tjent mer på å pleie et godt forhold med araberstatene som sitter på verdens største oljefelt. De fanatiske kristne som utgjør en stor maktfaktor på den amerikanske høyreside ser opprettelsen av staten Israel som starten på en oppfyllelse av profetiene i Johannes Åpenbaring. Jødene skal samles i det bibeleske Israel, og tempelet skal gjenoppreises, ergo må moskeen på tempelhøyden vekk. Dette er gruppene som også tror jorden er 6000 år gammel og dinosaurfossiler er bevis på at Lucifer og andre falne engler har gått på jorden. De radikale jødene er glad for all støtten de får i en verden som ikke lenger gir dem endeløs sympati ved alle anledninger. At profetiene til de kristne sier jødene senere skal alle dø eller konverteres til kristne ser ikke ut til å plage dem nevneverdig. Gudene disse tre religionene sier skal gi dem den endelige seier, har som kjent samme opphav, et nomadisk gjeterfolk Illustrasjon Nils Axle Kanten som vandret i Midt-Østen for over 4000 år siden. Siden har de utviklet seg til tre ulike religioner som ikke kommer godt overens lenger. Men hvem har da denne guden virkelig på sin side? Har han reddet israelske busspasasjerer fra selvmordsbombere? Har han hindret israelske soldater fra å treffe palestinske barn med Uziene sine? Forsvarte han USA fra terroristangrep? Kan det være at guden, om han overhodet eksisterer, ikke har løftet en finger for hjelpe noen av dem? Det er et tankekors at dersom alle innbyggerne i området lagt fra seg religionene sine, ville de også legge fra seg den største grunnen til konflikten. oreløpig er det blitt gjort noen orbedringer i forhold til militære åpen hos heimevernssoldater. ennstempelet til Heimevernets iktigste våpen; AG3 og MP5, r under innsamling. Men hva ed private våpen? Det bør, or alles beste, finnes en enkel g grei måte å hindre at mye ragedier finner sted på. Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Katrine Gaustad Pettersen Vaktsjef: Elin Bergsåker-Aspøy Tipstelefon: 70 07 51 89 Næravisa Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. Redaksjon E-post: neravis@student.hivolda.no James Edmondston edmonj@student.hivolda.no Utgjeve av avisstudentene ved Høgskulen i Volda. Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 NYHENDE 3 ÅPEN å studenthjem På Heltne Studentheim finner vi tjue familieleiligheter og nærmere 150 studenthybler. Der finner vi også våpen. Våpeneiere kan fullt lovlig oppbevare flere skytevåpen i en boligblokk full av studenter og barn. Camilla Berg Hansen Studentsamskipnaden i Volda har ingen forbud mot oppbevaring av våpen i deres studenthjem. Student Per Solbakken (25) bor på Heltne, og er en lidenskapelig våpensamler. Han har to jaktrifler, en av dem har sin faste plass på hybelen. - Dette geværet kalles «elefantrifle» fordi den brukes for å felle ekstra store dyr, forklarer Solbakken. Han setter sikkerhet høyt, og synes ikke våpenholdet er problematisk: - Jeg er flink til å oppbevare våpenet forsvarlig. Jeg legger det aldri fra meg ladd, og døra til rommet mitt er alltid låst. Det ville være umulig for noen å komme seg inn og ta våpenet mitt. - Våpenloven holder Leder i Studentsamskipnaden i Volda, Anne-Mari Falkevik ser heller ikke på våpenhold som noe problem. - Vi forholder oss til våpenloven, den gjelder for alle som bor i våre boliger. Vi kan ikke lage et eget regelverk på dette området. Hvordan skulle vi håndheve et slik regelverk, sier leder av Studentsamskipnaden i Volda, Anne-Mari Falkevik. - Men det er klart at vi vil ta det seriøst dersom det blir reist en slik problemstilling. Da vil vi gå igjennom problemene og snakke med andre studentsamskipnader, sier hun videre. Våpenloven tillater alle godkjente eiere av inntil fire rifler/ hagler å oppbevare dem uten et godkjent våpenskap. Kun når antallet geværer overstiger fire, plikter man å skaffe et slik skap. Har man færre enn fire våpen, er det etter loven nok å oppbevare en vital del forsvarlig nedlåst. - Mistenkeliggjøring - Men studenter fester mye, og mange drikker alkohol. Synes du ikke det er skummelt at det finnes våpen i et studentbygg? - Det finnes mye våpen i samfunnet generelt. Vi kan ikke mistenkeliggjøre våre beboere ved å innføre spesialregler, svarer Falkevik. Solbakken synes heller ikke noe om mistenkeliggjøring av våpeneiere. - Det er en vrangforestilling å tro at folk er farlige bare fordi de har våpen. Media viser skrekkscenario slik at folk ikke skiller mellom fantasi og virkelighet, sier Solbakken. Han er redd for at folks frykt vil stigmatisere jegere, samlere og konkurranseskyttere. hanseca@student.hivolda.no GROVKALIBRET: Solbakkens.416 Weatherby Magnum. IDENSKAP: «Her er dama mi» tøyser student Per Solbakken (25). (Alle foto: Camilla Berg Hansen)

4 NYHENDE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 Næravisa Politisk Det ligger an til tidenes omveltning i kommunestyret til høsten: Etter alt å dømme vil 30 av de 35 sittende representantene si takk for seg. gir deg Kommunevalget 2003 Monica Bjermeland Gert Ove Mollestad Ivar Brandvol De aller fleste i kommunestyret forsvinner: 22 personer trekker seg, åtte sitter på gjerdet - bare fem sier de vil stille til gjenvalg. Næravisa har snakket med alle representantene i dagens kommunestyre, som ble spurt om de vil stille til gjenvalg i høst. Partiene i Volda avholder om kort tid avgjørende nominasjonsmøter. Venstre: - Delt også her Politisk tungvekter kaster inn håndkleet! Etter 30 år i kommunepolitikken synes Per T. Helset det er på tide å tenke på familien. - Nå skal jeg endelig få tid til å være bestefar, sier gardbrukeren på Folkestad. Gruppelederen i partiet, Reidun Heimen Heltne, trekker seg til fordel lærergjerningen ved Volda Ungdomsskule. Bjarte Humberset er fortsatt i tenkeboksen. Høyre renoveres Voldas største parti teller per i dag 10 representanter i kommunestyret. Sju av disse sier at de er sikre på at de vil trekke seg. Flere av dem Næravisa har snakket med, har utpekt Solfrid Førde som Knut Beres etterfølger som ordfører. Hun er den utenom Bere som har mest politisk ballast i partigruppa, med sine 16 år i kommunestyret - tolv av dem som gruppeleder. I tillegg har hun hatt en rekke verv. Men nå sier Førde stopp. Hun ønsker å disponere fritida på andre ting enn politikk. - Jeg føler at jeg har gjort nok i denne omgang. Oppgavene har vært store og utfordrende, men jeg har vokst på dem, sier hun. Desillusjonert Ap-mann To vil ikke mer, like mange sitter på gjerdet. - Det blir for lite politikk og altfor mye byråkrati og papir-mølle. Fire år i kommune-politikken holder i lange baner for å lære dette, sier desillusjonert Leif Reidar Røv, som altså ikke fortsetter. Sp-jente klarer ikke mer Gruppa på seks blir først halvert, når tre representanter går. En av dem er Lauvstadjenta Bente Søvik. Hun forklarer sin politiske avskjed med dårlig samvittighet. - Det er vondt å måtte dømme skoler til døden og å skjære i helsebudsjetter. Dette er vedtak som i høyeste grad rammer enkeltmennesker. Jeg greier rett og slett ikke mer av det, beklager hun. Av de tre resterende, er det kun Eldar Dale som klart gir uttrykk for at han vil fortsette. Verdifullt i KrF Arild Iversen er den eneste av KrFs dagens sju representanter som ønsker å fortsette. Det er fordi han føler seg forpliktet til å ta del i samfunnsutviklingen: - Vår viktigste oppgave i samfunnet er å sikre verdiene for senere generasjoner. I mine øyne er det bare KrF som tar dette alvorlig nok, understreker han. FrP: Entusiasme Representanten fra partiet som scorer høyt på alle nasjonale galluper for tida, Odd Einar Magnussen, er ikke i tvil. Kommunestyrets yngste representant (24) er full av kamplyst og har allerede planene klare for neste periode. - Asfalt på kommunale veier er en prosess vi skal få fart i. Holder den gode FrP-bølgen, håper jeg på flere representanter og større gjennomslagskraft i neste periode, sier fiskeren fra Austefjorden. SV: To blir - to går Gunnar Strøm og Ingrid Opedal lar seg ikke skremme. De går gladelig inn for fire nye år i kommunestyret. - Jeg stiller gjerne dersom folk fortsatt vil ha meg, sier amanuensis Strøm. Amanuensis Atle Døssland velger på lik linje med Randi Kalland å legge inn årene. roberm@student.hivolda.no molleg@student.hivolda.no brandi@student.hivolda.no Ordfører-Knut teller på knappene Knut Bere (63) skal snart avgjøre om han stiller til gjenvalg. Han må bare se på pensjonsordningene først. For en gammel idretts- og friluftsmann som Knut Bere, burde daglige fjellturer og månedlig trygd være mer enn fristende. - Hehe, jeg legger ikke skjul på det. Men avgjørelsen om jeg stiller til gjenvalg er ennå ikke fattet, understreker han. - Etter ytterligere en periode blir du 67 år, det blir fetere pensjon av slikt, Bere? - Nettopp! Dette er en av mange ting jeg må finne ut av, altså hvor mye jeg taper på å gå av med pensjon allerede nå. Fra politikk til ski? I perioden 1959-63 var Knut Bere med på det norske alpinlandslaget. Blant annet har han sluppet seg utfor de stupbratte bakkene i Kitzbühel, med rimelig stor suksess. Fremdeles er han kjent for å være en habil alpinist og er en kjærkommen gjest på det lokale alpinsenteret Reset. Kanskje blir besøkene hyppigere etter at Volda Høyre har hatt sitt nominasjonsmøte i neste uke? - Ingen kommentar Ryktene har lenge svirret i Volda om hvilke politikere som ønsker å trekke seg fra neste kommunestyreperiode. Et av de heteste ryktene er at svært, svært mange av politikerne ønsker å trekke seg. Grunnen skal være den trange kommuneøkonomien og alle de upopulære avgjørelsene de må ta, når sparekniven skal skjæres gjennom budsjettene. - Vi i nominasjonskomiteen innkaller partimedlemmene like over helga. Da skal alle nåværende representanter svare endelig ja eller nei på om de stiller til gjenvalg. Utover det har jeg ingen kommentar, sier Harald Bjørkedal, medlem av høyres nominasjonskomiteen. VALGETS KVALER: Politikk eller ski, Knut? (Arkivfoto: James Edmondston) Koalisjonsalternativ kan ta makta fra Høyre etter valget Ved forrige valg ble Ap, Sv, Sp og KrF nesten enige. Ved høstens valg kan denne koalisjonen bli et reelt alternativ til Høyre Sist gang knakk koalisjonen sammen i oppløpet. Nå bekrefter flere kilder i det politiske miljøet i Volda at koalisjonen kan bli et reelt alternativ. - Denne gangen har vi mye bedre tid til å planlegge og forberede oss. Sist gang ble alt gjort i siste øyeblikk, det ble et rotterace uten like. Det var i grunnen dømt til å mislykkes, sier en sentral politiker til Næravisa. Vedkommende sier videre at utpeking av ordførerkandidat og andre praktiske ting vil bli avklart med det første. - Det største problemet er naturlig nok å bli enige om en felles plattform for fire partier med til dels forskjellig politikk. Men dette ble vi nesten enige om sist, nå skal vi greie det! bekrefter en kommunestyrerepresentant i et annet parti.

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 NYHENDE 5 jordskjelv (Illustrasjon: Trygve Nielsen)

6 NYHENDE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 INGEN kvinnelige ordførere Kommunene Ørsta og Volda har aldri hatt kvinnelige ordførere. Ordfører i Volda, Knut Bere, tror tiden er moden for at en kvinne skal få svinge seg i stolen hans. Men hun bør helst være fra næringslivet. Camilla Berg Hansen Ørsta og Volda har hatt flere kvinner i varaordførerstilling, men mangel på kvinnelige ordførere stemmer godt over ens med landsstatistikken: Under 15 prosent av alle landets ordfører er kvinnelige. - Det er klart det er på tide med en kvinne her, sier Knut Bere. - Men hun blir ikke nødvendigvis en bedre ordfører bare fordi hun er kvinne. Hun må være riktig kvinne, sier Bere. Han er nemlig vel så opptatt av å få flere næringslivsfolk inn i kommunen, og sier dermed ja takk, begge deler, og ønsker helst å overlate stolen til en næringslivskvinne. - Uheldig skjevhet Forsker på likestilling i kommuner, Ingrid Guldvik ved Østlandsforskning, mener skjevheten i antallet kvinnelige ordførere er uheldig. - Beslutninger som fattes på lokalt plan griper ofte direkte inn i hverdagen vår. Det er viktig at erfaringene til dem som bestemmer er mange og ulike. Guldvik tror kvinner ofte har erfaringer fra andre områder enn menn, og mener disse kunne tilført politikken nye dimensjoner. - Kvinner er gjerne mer opptatt av barnehager, eldre, funksjonshemmede og slikt, sier hun. Også ordfører Bere tror at kvinner generelt kan bidra med andre impulser enn menn. - Det er mulig at kvinner tenker litt annerledes enn menn. De har KVINNE ØNSKES: Ordfører Knut Bere synes det er på tide at en kvinne blir ordfører i Volda kommune. (Arktvfoto: Kurt Seim. Montasje: Trygve W. Jordheim) andre preferanser og et helt annet kontaktnett, sier han. Kan ikke Vil ikke Forsker Guldvik begrunner skjevheten i kommunene med at kvinner ikke vil - og at de ikke slipper til som ordførere. - Rollen forbindes ofte med maskuline lederegenskaper som besluttsomhet og tydelighet. Menn passer ofte bedre inn i slike tradisjonelle roller, og partiene gjør lite for å bygge opp sterke, kvinnelige kandidater. Når kvinner ikke ønsker å delta, mener hun det skyldes at de ofte prioriterer familien foran politisk karriere. - Mange er også redd for å mislykkes. «Trege» lokalpolitikere Guldvik tror videre at skjevheten kan rettes opp gjennom at partiene bevisst støtter kvinnelige kandidater, og at kvinnene selv går sammen og blir mer offensive. - Det er klart dette vil ta lang tid, men det er rart at lokalpolitikken skal henge så langt etter sentrale styringsnivå, sier hun. På Stortinget finner vi nemlig 36 prosent kvinner, og i regjeringen finner vi hele 42 prosent. (Kilder til statistikk: Likestillingssenteret) hanseca@student.hivolda.no

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 NYHENDE 7 Vil ikkje kople seg på nytt avløpsnett: RETT I SJØEN: Ved Ørsta sentrum renn kloakken ut på stranda medan huseigaren kranglar med politikarar og byråkratar. (Foto: Inger Træen) Kloakk rett i sjøen Ein huseigar i Ørsta nektar å leggje ned ny kloakkleidning frå huset sitt til det nye avløpsnettet i Ørsta sentrum. Eg er allereie tilkopla eit nett som kommunen eig, hevdar huseigaren som no let kloakken renne ut i sjøen. Inger Træen Då huseigaren kjøpte det noverande huset sitt i Ørsta sentrum var eigedomen knytt til ei kommunal leidning frå 1969. Denne leidningen fører kloakken frå huset og om lag to hundre meter ned til sjøen. Der kjem avløpsvatnet og kloakken rett ut på stranda. Nokre år seinare la Ørsta kommune opp eit nytt renovasjonssystem i området, men «gløymde» då å kople på denne eigedomen. Huseigaren held då fram med å bruke det gamle anlegget utan å betale avgift. I 2001 bygde så kommunen endå eit nytt og moderne anlegg som huseigaren då vart pålagt å kople seg til. Dette er eit avløpsnett som skiljer kloakk og drensvatn, der det heile går gjennom ein rensestasjon i sentrum. Men huseigaren er ikkje interessert i å kople seg inn på det nye anlegget. - Korleis kommunen ordnar kloakknettet sitt er ikkje mitt problem.. Eg er allereie tilknytt eit avløpsrør som kommunen eig, og vil ikkje sjølv finansiere ei ny tilkopling, held huseigaren fast. Klagar til fylkesmannen Huseigaren meiner altså at dei 50 meter kloakkrøyr som skal til for å kople han på nettet er det kommune sitt ansvar å finansiere. Han vil ikkje sjølv betale for røyr og tilkopling. Difor har han klaga saka inn til Fagutval for utbygging og miljø i Ørsta. Men utvalet gjekk i går imot klagen, og huseigaren sender saka vidare til Fylkesmannen. - Eg har engasjert advokat i denne saka, og har der fått vite at eg har retten på mi side. Difor må no denne saka gå vidare til spesialistar på dette området, opplyser huseigaren som vil ta opp kampen mot lokale byråkratar og politikarar. Om han ikkje får medhald hjå fylkesmannen, vil ikkje huseigaren likevel bøye av for kommunen sitt krav. - Dette er ei prinsippsak, eg veit at eg har rett i at dette er kommunen sitt ansvar, understrekar mannen og vil om naudsynt føre kloakksaka fram til rettsalen. - Det er ikkje utgiftene med den nye tilkoplinga som er det viktigaste for meg. Eg har nok råd til å leggje ned eit slikt røyr, men eg vil vise for omverda at her er det Ørsta kommune som gjer ein feil, påpeikar huseigaren. treenin@student.hivolda.no Må sykehuset i Volda bestå? Kan et statlig helseforetak legge ned mindre deler av organisasjonen dersom den ikke er lønnsom nok? De lærde strides. Simen V. Gonsholt - Dersom det ikke lønner seg å opprettholde alt av dagens helsetilbud og ledelse ved sykehuset i Volda, vil nok avgjørelser tidsnok bli truffet. Men så er spørsmålet hvem som skal fatte disse avgjørelsene. Kan en styreleder i helseforetaket beslutte å sanere driften i Volda - selv om det er politisk motstand mot det? spør Roar Amdam, førsteamanuensis i samfunns- og organisasjonsforskning ved Høgskulen i Volda. Ifølge Amdam er det stor uenighet om hvor grensen går mellom politisk styring og bedrifters ønsker, simpelthen fordi utformingen av lovteksten omkring denne type problemstilling er sterkt tvetydig. - Hvordan regulerer man for eksempel «rimelig store endringer», som det står, i foretaksstrukturen til Helse Sunnmøre? Hva er egentlig «rimelig»? Det er et godt spørsmål, synes førsteamanuensen. Fusjonen av sykehusene i Volda og Ålesund til fellesorganisasjonen Helse Sunnmøre Helseforetak har skapt uro og usikkerhet blant de sykehusansatte. Den nærmeste tiden skal det sonderes hvor lederne for de nyss sammenslåtte fellesavdelingene skal plasseres. Vil de havne ved hovedadministrasjonen i Ålesund? Overfor Næravisa bedyrer daglig leder Jonny Eikrem ved sykehuset i Volda at det ikke er noen «automatikk» i dette. Ifølge Roar Amdam er det ett stikkord for den framtidige ledelsesstrukturen: lønnsomhet. - Når sykehusdrift ikke lenger er fylkeskommunens ansvar, men fristilles av staten, er det nye og høyere krav til fortjeneste. Det er en realitet. Helse Sunnmøre vil jo i hovedsak bli drevet som en bedrift. Og tjener foretaket på å tilby et bredt spekter av helsetjenester i Volda, vil man utvilsomt fortsette med det, sier han. SAMFUNNSFORSKER: Roar Amdam ved Høgskulen i Volda. (Foto: Simen V. Gonsholt) gonshs@student.hivolda.no

8 REPORTASJE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 Under krigen huset det lille samfunnet på Berknes 120 tyske soldater. Minnene holdes fremdeles ved like. Både gjennom forfalne ruiner og tankenes bunker-liknende lønnganger. IRONISK IDYLL Tekst: Heidi Strand Foto: Ragnhild Daae Gjertsen Asbjørn Lid var bare en ni år gammel skolegutt da tyskerne inntok Berknes. Det var 120 av dem, og offiserene okkuperte bedehuset og skolen. Størsteparten av det fredfulle neset ble omgjort til festningsanlegg. Før neset ble stengt helt av fikk ungene i bygda komme og leke mellom soldatbarakkene. Sekkeløp og musikk. Nå står byggene igjen med bare pipe og rammeverk. Som skygger av seg selv og sin tid. Soldatene ble innlosjert hos folk flest, og familien Lid huset en 24- årig nyutdannet bygningsingeniør fra Hildeheim. Innenfor Lid sine vegger innrømmet unggutten at han mislikte sin Führer. Men ikke ellers. Den unge soldaten ble senere sendt til østfronten på grunn av sin gode kontakt med lokalbefolkningen på Berknes. Utenfor festningsanlegget stod narrekanoner av tre. De skulle skremme og villede. De virkelige kanonene stod skjult et helt annet sted. Fire franskproduserte Schneiderkanoner som kunne skyte helt til Kopparnes. Tyskerene tok torv fra myra til å skjule dem med. Men kanonene på Berknes ble aldri brukt til annet enn øvelser. Minelagte områder nede ved sjøen omringet neset. Spesialmineryddere kom etter krigen, og skulle sprenge én etter én under trygge forhold. Men noe gikk galt. 48 miner gikk av samtidig. Hustak løftet seg, og sjøen var svart i flere dager. Tyskerne som plantet dem var langt av gårde. De hadde avvæpnet seg selv på Dombås, og få skulle sette fot på norsk jord igjen. Etter krigen hørte familien Lid fra den unge soldaten som hadde bodd under deres eget tak. Et postkort sa han hadde overlevd, men var såret. Snødekt og glitrende i vintersol. Ironisk idyllisk. I dag er det nybygde, fargerike hytter der det før var gråstein og mur. En av hyttene er bygd over en bunker. De andre bunkersene står heller ikke urørte. Mange har rast sammen. Det er de som hadde tak av tømmer. Som åpne sår står de, fordi tømmeret ikke klarte årene. Bølgeblikkplatene holder derimot stand. Lange tunneler og mørke ganger. Store, fuktige rom. Et til proviant. Et til våpen. Et stort et er gravd ut av fjellet, og inneholdt i sin tid det mest verdifulle radioutstyret. Spor etter ungdommelig aktivitet viser at ting ikke har stått stille siden den gang. stranhei@student.hivolda.no gjertr@student.hivolda.no MANGE MINNER: Lite står igjen av det som en gang fantes av soldatbrakker, våpenlager og oppholdsrom. Bare en gammel trapp viser trofast vei opp mot lyset. Til høyre peker en engasjert Asbjørn Lid ut tidligere minefelt

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 REPORTASJE 9

10 NYHENDE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 Strid Høgskolelektor Hallgerd Conradi (53): Trekker seg som kandidat. (Foto: Bård Siem, Sunnmørsposten) Amanuensis Ketil Jarl Halse (55): Trekker seg som kandidat, men har sterke meninger. (Foto: Privat) Professor Peder Haug (55): Skeptisk. (Foto: Svein Aam, Sunnmørsposten) Professor Kåre Heggen (53): Tviler. (Foto: Privat) Førstelektor Odd Ragnar Hunnes (54): I Afrika, ikke tilgjengelig for kommentar. (Foto: Privat) om høgskolesamarbeid Den kommende rektorvalgkampen ved Høgskulen i Volda kan bli en strid mellom kandidater med ulikt syn på planene om en Mørehøgskole. Elisabeth R. Johnsen For tiden diskuterer rektorene ved de tre høgskolene i fylket mulighetene for et fremtidig samarbeid. En foreløpig utredning taler for et nettverksbasert samarbeid uten ett bestemt hovedsete, der de administrative funksjonene skal deles mellom høgskolene. Hovedprosjektet skal imidlertid være at samarbeidet ender i en fusjon av høgskolene, og i den forbindelse er Mørehøgskole et mulig sluttresultat. Positiv rektor Sittende rektor ved Høgskolen, Gunnar Stave, gir uttrykk for at han synes det er strategisk viktig med en sammenslåing. I et møte med andre høgskoler i regionen, har han blant annet argumentert for å vedta en konkret fremdriftsplan for sammenslåing av James Edmondston Før måtte man få etableringslån i kommunal regi og startlån fra Husbanken. Men nå skal ikke privat-personer lenger være i kontakt med Husbanken. Kommunene pålegges nå å håndtere begge i form av det nye startlånet. Jern-Erna sier i et brev til landets kommuner at denne nye ordningen skal forenkle etableringen for unge og vanskeligstilte. høgskolene i Volda, Ålesund og Molde. - Jeg ser sammenslåing av høgskolene i regionen som et mulig strategisk grep med positive virkninger både for den enkelte skole og hele regionen, uttaler Stave. Stiller seg avventende De andre nominerte rektorkandidatene, stiller seg mer avventende til en sammenslåing avhøgskolene. Kåre Heggen tviler på om en sammenslåing er veien å gå for høyskolen. En av grunnene er at høgskolene i fylket har ulike faglige profiler, og at grunnlaget for faglig samarbeid dermed er lite. Peder Haug mener en sammenslåing av skolene ikke vil resultere i et faglig løft. -Ut fra faglig interesse, ville en sammenslåing med andre høgskoler være mer interessant, mener Haug. Ingen av dem har imidlertid tatt endelig standpunkt i saken. Etterlyser debatt Amanuensis Ketil Jarl Halse ved Høgskolen i Volda, er nominert til Lett å søke, vanskelig å få? Fra og med 1. januar trenger ikke folk som vil etablere seg søke både kjøpslån og etableringslån, nå blir det et lån som kommunen kan øke renten på. Strenge Selv om det nå blir lettere å søke er det ikke sikkert at det blir lettere å få lånet. Hvis lånet forfaller må kommunen selv dekke en del av tapet selv. Kommunen må dekke den såkalte topprisikoen, så hvis et hus blir solgt på tvangs-auksjon, og kun henter inn halvparten av gjelden så får ikke kommunen pengene tilbake. Saksbehandler Asbjørn Moltudal i administrasjonen i Ørsta kommune sier til Næravisa at når kommunen selv risikerer å POSITIV: Rektor Gunnar Stava (55) er for et fremtidig samarbeid mellom de tre høgskolene i fylket. (Foto: Bård Siem, Sunnmørsposten) tape penger på lånene så er det naturlig at de er litt mer skeptiske. Ekstrarente Den nye ordningen gir også kommunen anledning til å øke renten sammenlignet med den vanlige husbankrenten for å dekke sine administrative utgifter. - Det er klart vi må se på den muligheten fremover, sier Moltudal. Han vil ikke gå ut med sikre uttalelser da retningslinjene til saksbehandlerne ikke er klare ennå. edmonj@student.hivolda.no rektorvalget, men har valgt å ikke stille som kandidat. Etter lang fartstid ved skolen, er han allikevel klar på hva han mener om en sammenslåing. - Jeg er skeptisk til en sammenslåing, blant annet fordi jeg er redd Høgskolen i Volda da vil miste noe av sin identitet, sier Halse. Han etterlyser debatt om temaet, og er redd en rask avgjørelse om sammenslåing kan låse høgskolen for andre og bedre alternativer. Han mener en Mørehøgskole uansett vil bli for liten i et internasjonalt samarbeid om utveksling av studenter, og mener det da ville være mer aktuelt å planlegge et vestnorsk universitet. - Jeg er også redd for at den akademiske tradisjonen med valg av rektor forfaller, sier Halse. Han frykter en sammenslåing vil medføre sterkere sentral administrasjon, med en annen type styringsstruktur og ansatt rektor. Dersom en sammenslåing av høgskolene i regionen skulle bli en realitet, mener han høgskolen i Sogndal bør være med i et større samarbeid. Trekker seg Datoen for rektorvalget er 3. mars, og kandidatene må bestemme seg for om de vil stille eller ikke innen 7. februar. To av kandidatene, Hallgerd Conradi og Ketil Jarl Halse, har allerede gjort det klart at de ikke vil stå som kandidater. Gunnar Stave har vært rektor ved skolen i seks år, om dersom han velges på nytt, blir han rektor i ytterligere to år. Alle studenter og ansatte ved skolen har stemmerett. Stemmene til studentene teller 25 %, teknisk ansattes stemmer teller 15 %, mens ansatte i forsknings- og undervisninsstillinger sine stemmer teller 60 %. johnse@student.hivolda.no Næravisas sparetips Ved å spre lån og sparing på forskjellige banker, kan du spare mange tusen kroner i året. Det sier redaktør Rune Pedersen i Dine Penger til NRK etter å ha undersøkt prisene i alle landets banker. Angivelig vil det fort lønne seg å ha èn bank for boliglån og lønnskontoen i en annen. På høyrente kan atter en annen bank gi best betingelser. (mb)

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 NYHENDE 11 fullstendig tudentting tudenttinget i Volda står uten leder. Ved valget irsdag var det ingen som ønsket å ta på seg et viktige vervet. Nå håper resten av styret at oen snart melder seg. da Kvittingen et var ikke mange som stilte til alg da det skulle stemmes over re stillinger i Studenttinget i Volda StiV) tirsdag kveld. Til sammen re stykker meldte sin interesse for ervene som nformasjonsansvarlig og elferdsansvarlig. Ledervervet erimot, var det stille rundt. - Jeg vet ikke hvorfor ingen vil ære leder, sier medlem av styret, ndré Giæver. - Det kan kanskje virke litt kremmende å ta på seg et slikt erv. Folk tror ofte at ansvaret blir or stort, sier han. - Men hos oss har man hele tida tyret rundt seg, understreker han. røver igjen ens det ufullstendige styret enter på at nestleder, for tida ungerende leder, skal komme ilbake fra India, fordeler det de aglige arbeidsoppgavene seg i ellom som best det kan. I mars il det bli holdt nytt valg, i håp om t entusiasmen har tatt seg opp nnen den tid. - Hva vil dere gjøre om dere ikke får noen kandidater i mars heller? - Det er noe vi eventuelt må ta da. Det er bare unødvendig å tenke at vi ikke kommer til å få noen da heller, mener Giæver. Leder i Studentenes Landsforbund, Johannes Fjose Berg, er langt mer bekymret. - Hvis ingen melder seg frivillig, bør høgskolen gripe inn og sørge for å få besatt stillingen, sier han. - Jeg vil ikke legge skylda for situasjonen utelukkende på studentene. Høgskolen har også sitt ansvar, sier han og henviser til Lov om universiteter og høgskoler, der det står at studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene. - Det blir vanskeligere å bli hørt når ingen har oppgaven med å være organisasjonens ansikt utad, mener Fjose Berg. - Svekker tilbudet Avtroppende leder, Espen Bjerke, tror ikke Volda-studentene er spesielt uengasjerte selv om oppmøtet hos StiV er labert. OMT: Frivillige strømmer ikke akkurat til Studentting-kontoret ed Høgskulen i Volda. STILLING LEDIG: André Giæver og resten av styret i Studenttinget i Volda etterlyser en student på lederplass.(alle foto: Ida Kvittingen) - Jeg tror nok folk er engasjerte hver på sin måte. Men kanskje de har nok med seg selv, sier han. - Det er ikke noen hemmelighet at frivillige organisasjoner sliter med å få folk. Dette gjelder ikke bare StiV, men også andre lag og organisasjoner ved høgskolen, legger han til. - Dette er definitivt en svekkelse av studentdemokratiet i Volda, mener Johannes Fjose Berg. - Og jeg mener at det også vil svekke utdanningstilbudet ved høgskolen. Studentdemokratiet sørger for at studentene ikke bare vorfor stilte ikke du til valg ved Studenttinget? orunn Tennfjord, edia, IKT og design eg er akkurat ferdig med halvannet r i Studentsamfunnet, så nå vil eg ha en pause fra frivillig jobbing. et er ikke til å stikke under en tol at man forsaker en del ved å a på seg slike jobber. Preben Carlsen, informasjon Jeg holdt faktisk på å stille, men så fant jeg ut at jeg ikke har tid. Jeg tar fire vekttall ved siden av studiene, i tillegg til at vi skal ha mye praksis dette semesteret. Karoline Ski, informasjon Jeg skal ikke være her neste semester. Jeg hadde nok stilt om det ikke var for at jeg blir borte til høsten. er brukere av utdanningsinstitusjonen, men at de innehar en viktig funksjon som bidrar til at utdanninga blir det den blir, sier han. - Vi må bli synlige André Giæver forteller at styret ennå ikke har diskutert konkrete tiltak for å skaffe kandidater til neste valgrunde, men innser at noe må gjøres. - Vi må nok jobbe enda hardere for å bli synlige, tror Giæver. - StiV må sette fokus på utdanningspolitikken, fastslår Simon Almli, animasjon Jeg er litt beskjeden, litt asosial. Jeg er lite flink til å prate for meg og ta opp ting i grupper. Det er nok det. Fjose Berg. Lederen i landsforbundet er svært klar i sin tale når han foreslår prioriteringer framover. - Studenttingene rundt omkring i landet er altfor opptatt av organisering og struktur, og folk gidder ikke engasjere seg når det ikke jobbes med det som er nært dem. Utdanning er noe alle studenter er opptatt av, og utdanningstilbudet kan alltid gjøres bedre. Læringsforholdene i Volda er langt fra perfekte, sier han. kvitti@student.hivolda.no Tysk-norsk samarbeid Studenter som har tatt tysk grunnfag ved Høgskulen i Volda får nå muligheten til å studere videre ved Albert Ludwigs Universität i Tyskland. Utvekslingsprogrammet er basert på Erasmusavtalen, og samarbeidet med universitetet i Freiburg innebærer dermed også at tyske studenter kan komme til Volda for å studere. Amanuensis Thor A. Larsen ved Tysk institutt på Høgskulen i Volda er svært positiv til det nyetablerte utvekslingsprogrammet.«i kombinasjon med de rette fagene, kan et studieopphold i utlandet være akkurat det som skal til for å få arbeid senere», sier han. (gd)

12 NYHENDE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 BILLIG TYSK LEIGEBUAR? Det nye forretningsbygget på spinneritomta har plass tll den tyske billigmatkjeda Lidl, men førebels vil ingen verken stadfeste eller avkrefte planane. (Foto:Kurt Seim) Lidl kan koma til Volda Den tyske matvarekjeda Lidl kjem kanskje til Volda. Kjeda legg sterkt vekt på låg-pris. Kurt Seim - Lidl har vore i kontakt med kommunen, seier ordførar Knut Bere i Volda. Eg kan elles ikkje kommentera dette ytterlegare, anna enn at Lidl sjølv ville ta kontakt med mogelege private tomteeigarar. - Kan du nemna nokre namn? Omdiskutert selskap Både i Tyskland og i Noreg har det vorte retta kritikk mot Lidl sin lukka organisasjon. Dagens Næringsliv skreiv i november i fjor at eigarskapet og leiinga i Lidl er skjult bak stiftingar og investeringsselskap. Det har blant anna komme kritikk frå enkelte lokallag i LO i Noreg mot Lidl sin praksis med uorganiserte arbeidstakarar. Når Lidl etablerer seg i Noreg vil konkurransen mellom lågpris- - Dei kan ha teke kontakt med Eiliv Halkjelsvik. kjedene bli endå hardare. Hakon Gruppen arbeider med å få til ei eiga ny lågpriskjede for å møta konkurransen frå Lidl-konsernet, ifølgje NRK. I går åtvara næringsminister Ansgar Gabrielsen norske kommunar som prøver å hindre den tyske dagligvarekjeda i å etablere seg. - Ingen kommentar Eiliv Halkjelsvik, styreleiar i Volda Ullspinneri AS, vil ikkje seia om det tyske selskapet er aktuelle som leigetakar i forretningsbygget som vert reist på spinneritomta. - Eg kan verken bekrefta eller avkrefta dette på det noverande tidspunktet. Halkjelsvik fortel at ein med mogeleg bygningstart neste veke vonar å få innlosjert alle leigetakarane i løpet av november. Det planlagde bygget vil få ei grunnflate på 584 kvadratmeter og skal romma fem butikkar i tillegg til likningskontoret som etter planen alt skal flytta inn 1. september. Fire av avtalane er i boks, den siste er enno i forhandlingsfasa. VAREMERKET: Denne logoen kan snart verte å sjå i Volda. (Illustrasjon: www.lidl.de) Heller ikkje Lidl Norge vil kommentera saka. -På noverande tidspunkt kommenterer eg ingenting, seier administrerande direktør Jesper Innes. Storekspansjon Lidl har per i dag ingen butikkar i Noreg, men arbeider med å finna eigna etableringsstader i Noreg. Volda kommune er dermed ikkje den einaste kommunen som har vorte kontakta av Lidl. I ei undersøking som NRK Forbrukerinspektørene gjorde tidlegare i månaden svarte nær femti kommunar at Lidl skal ha kome med ynske om å etablere seg Lidl har alt kjøpt ei tomt i Ålesund, og i følgje Vikebladet Vestposten er verksemda i kontakt med private grunneigarar i Ulstein om butikktomt. I Nord- Trøndelag har Lidl så langt fått negativ tilbakemelding frå hovudutvalet for regional utvikling i fylket. Den fyrste butikken er planlagt opna på Austlandet kommande sommar. seimk@student.hivolda.no Lidl - Moderselskapet ligg i Tyskland, og den fyrste butikken blei etablert i 1930. - Det finst kring 4000 butikkar i Europa som til saman omset for nærmare 100 milliardar i året. - Vareutvalet er mindre enn det ein er val med i Noreg. Butikkane som opna i Finland sist sommar har kring 1000 vareslag, noko som utgjer om lag 30 prosent av det ein finn i dei fleste norske butikkar. - Lidl-butikkane har ein standard utsjånad, og tilbyr enkelte andre varer i tillegg til matvarer. Kan bli rettssak av bilavsløringen Da Jan Remmereit kjøpte sin Cadillac 1948- modell sto det i kjøpekontrakten at bilen hadde tilhørt Kong Haakon VII. Remmereit vil om nødvendig gå rettens vei for å få hevet kjøpet, dersom det stemmer at bilen aldri har tilhørt kongefamilien. Audun Asphjell Næravisa skrev i går at bilen «kongebilen» aldri har stått registrert på kongefamilien. Bilen fra 1948 er første gang registrert i Norge i 1953, og ble trolig importert til Norge som bruktbil. Remmereit vil finne ut hvor bilen befant seg i perioden 1948 til 1953 før han eventuelt krever å heve kjøpet. Remmereit har et håp om at bilen kan ha tilhørt konge-familien i denne perioden, uten at det sto oppført i motorvogn-registret. Teorien regnes som svært lite sannsynlig av kongebil-entusiast Geir Midttun. - Jeg har undersøkt historien til over 60 biler med tilknytning til kongehuset og alle har vært oppført i motorvognregisteret. Kongens biler har blitt behandla helt likt med Ola Nordmanns, sier Midttun. Næravisa har rettet henvendelse til Slottet om saken, men informasjonsavdelingen opplyser at de vil trenge noe tid før de kan gi svar. asphja@student.hivolda.no LURT: Jan Remmereit trodde denne Cadillacen hadde tilhørt Kong Haakon da han kjøpte den i 2001. Næravisa avslørte i går at bilen aldri har vært registrert på kongehuset. (Foto: Audun Asphjell)

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 SPORT 13 Historisk NM-deltaking Spis potetgull trygt Storkonsumenter av potetgull og pommes frites har ikke større risiko for å få kreft enn andre, viser en fersk studie. Verdens første omfattende studie av sammenhengen mellom akrylamid i mat og kreft konkluderer med at det ikke finnes belegg for å si at akrylamid øker kreftrisikoen. Forskernes konklusjon er entydig. (mb) UKM i Ørsta Ungdommens kulturmønstring, UKM, i Ørsta finner sted lørdag 1. februar. 110 ungdommer har meldt seg på årets kulturmønstring, noe som ligger an til å bli rekord. Arrangementet vil finne sted i Ørsta kulturhus klokka 13.00. Sist helg avviklet Volda sin kulturmønstring med stort hell. (gd) Madrugada til Ørsta Bandet Madrugada spiller på Rust i Ørsta tirsdag 18. februar. Så hvis du var lei deg fordi de ikke kom til Veka i år, er det kanskje en trøst å vite at de kommer til Ørsta først. Så trenger du ikke å dra helt til Ålesund for å få dem med deg under Uka, eller du kan faktisk få med deg begge deler. (gd) Du kan sove deg syk Sover du for mye, er du mer utsatt for å få hjerteproblemer. En fersk forskingsrapport fra Boston, der forskere har observert 71.000 middelaldrene kvinner siden 1986, påstår dette. Resultatet viser at mer enn ni timers søvn i døgnet fører til 38 prosent større sjanse for å bli rammet av hjerteproblemer. Men undersøkelsen slår også fast at for lite søvn kan skade helsen. (mb) HÅPEFULL FØR NM: Merete Aam (22) gler seg til ski-nm i Molde. Fredag går ho den individuelle sprintdistansen, medan ho kronar fødselsdagen med stafett for moderklubben Hovdebygda IL søndag (Foto: Elisabeth R. Johnsen). For første gong i historia stiller Hovdebygda Idrettslag med stafettlag for damer i Noregsmeisterskapen (NM) i langrenn. I tillegg deltek Merete Aam og Bodil Vartdal Ryste i individuelle distanser på Skaret i Molde Magne J. Krumsvik I dag er det klart for den første distansen under NM. Kvinnene skal ut å gå 5 km klassisk med Bodil Vartdal Ryste frå Hovdebygda på startstreken. 23-åringen, som studerer til å bli fysioterapeut i Trondheim, representerer i dag Strindheim IL og skal gå alle distansene i NM. - Eg kom på 22. plass under fjorårets distanse over 5 km. Då var det fri teknikk (red.anm:skøyting) som gjaldt. I år går distansen i klassisk stil, og der har eg ikkje like store forventningar, seier ho. Sprint Fredag er det sprint som står på NM-programmet, og der skal både Vartdal Ryste og Merete Aam i aksjon. - I fjor vart det 17. plass i sprint og eg har von om å gjere det minst like bra i år, seier Bodil Vartdal Ryste. For Merete Aam (22) er det første gong ho deltek i sprintdistansen - Det er tredje gong eg deltek i NM, men første gongen med sprint. I fjor var eg plaga med dårleg rygg under meisterskapen, medan det vart plasseringar mellom 29 og 37 på ti- og femten kilometer i Steinkjer året før, seier Aam. Begge dei to tidlegare lagveninnene satsar på å gå vidare frå prologen. - Det blir kjempetøff konkurranse sidan heile eliten er på plass i Molde, men vi får gjere vårt beste og håper på gode plasseringar, seier dei. Bursdagspresang Medan Bodil Vartdal Ryste også skal delta på jaktstarten laurdag, kan Merete Aam samle krefter til stafetten søndag. - Det er historisk at vi stiller damelag frå Volda og Ørsta i ski- NM. Saman med Silje Heltne (22) frå Volda og Linda Tvergrov (24) skal eg representere Hovdebygda IL. Målet er å unngå sisteplassen, smiler Aam, som fyller 23 år på stafettdagen i Molde. Vartdal Ryste kjem til å gå ei av skøyteetappane for sitt lag Strindheim IL under NMstafetten. Ulik målsetting Medan utflyttaren Bodil Vartdal Ryste satsar 100 prosent på ei skikarriere ved sidan av utdanninga til fysioterapeut i Trondheim, så har Merete Aam valt å prioritere på ein litt annan måte. - Eg studerer kroppsøving på Høgskulen i Volda og er også trenar for søre Sunnmøre si langrennsgruppe. Det har blitt mindre satsing siste åra, men eg held meg likevel i god form, seier ho. At forma er god viste ho med sølv og bronse under krinsmeisterskapen sist helg. - Ja, det var positivt. Det var likevel surt å tape sigeren på fem kilometer klassisk då eg «tryna» ute i løypa. Uansett, det er kjempekjekt med langrenn og eg gler meg som ein unge til å delta på NM i Molde. krumsm@student.hivolda.no Mobbeplanen på Folkestad I kveld er det foreldremøte på Folkestad ungdomsskule der hovudemne er «Mobbeplanen». Foredragshaldar er Vigdis Reite. Andre emne på foreldremøte er skuleutbygging. Etter fellessamlinga er det klasseforeldremøte for 8. og 9. klasse, melder heimesida til Folkestad skule. (mjk) Mista førarkortet for godt Mannen som tysdag fekk si trettande promilledom vil ikkje få att førarkortet. Mannen blei dømd til åtte månadar i fengsel for å ha ført ein hjullastar gjennom sentrum ved to høve i oktober i fjor. (ks)

14 REPORTASJE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 SPORT OG SPILL HELFRELST: Brødrene Lars Andreas (t.v) og Emil spiller Wayne Rooney i Everton, mens storebror er John Arne Riise for Liverpool. (Begge foto: Trygve W. Jordheim) - Everton! - Liverpool! Brødrene Lars Andreas (9) og Emil Johannes Dahlen Folkestad (11) har bestemte meninger om hvilket engelsk lag som er best. Om ti minutter har de avgjort saken ved å spille FIFA Soccer 2003 på xbox en sin. Camilla S. Kilnes To gutter sitter bokstavelig talt klistra inni tv en som står i stua. Lillesøster prøver å kapre oppmerksomheten ved å vise fram filmer. Bestemor sitter langt unna djevelskapet og har et morskt uttrykk. Alles oppmerksomhet er rettet mot en svart liten boks med en gyselig grønn farge på toppen. - Vi var de første som fikk xbox i Norge, proklamerer Emil selvsikkert. - Vi fikk den av tante som jobber som modell i USA. Hun gav den til oss forrige jul. - Bedre grafikk Guttene klarer fint å tilbringe tre timer der de spiller skytespill, skatespill og fotballspill. - Første gang vi spilte FIFA så satt vi i en og en halv time, og jeg slo Lars Andreas 44-4, sier Emil og legger til: - Rimelig svett i hånda etterpå. Lars Andreas vil gjerne påpeke at han ikke er så god i fotballspill, men gjør et kjempevanskelig triks på Tony Hawk sitt skateboardspill. - Det heter Madonna, og det skal gjøres i luften. Man tar tak i brettet og så går man rundt en gang. Altså 360 grader rundt. - Men hvorfor synes dere xbox er bedre enn playstation? - Grafikken og alt er bedre. Det er ikke noe vi synes, det er bare sånn det er. Bøker vs. xbox - Hvis dere hadde kunnet velge mellom en ny Harry Potter bok og et nytt spill til xbox Guttene ser rart på meg: - xbox selvsagt. Definitivt nytt spill. Guttene taster og vrir på håndkontrollen. For alle dem som vokste opp med Nintendos rektangulære lille håndkontroll med bare to taster, ser denne håndkontrollen gigantisk og avansert ut. Det er to små spaker som kan vries i alle retninger, og dessuten er det en flat og rund knapp som fungerer som vanlige piltaster på ei datamaskin. To små svarte knapper i midten. Fire taster i Norsk Tipping sine farger er på høyre side, mens to små knapper er over dem igjen. Funksjon ukjent. Dessuten er det hull til minnekort og alskens fasiliteter, og noen avtrekker-mekanismer på undersiden. Det skulle være alt. - Når man er nesten død, så vibrerer håndkontrollen, forklarer Emil. Alle fingre beveger seg, men på spørsmål om de blir trett i armene er svaret negativt. - Nei, vi får ikke vondt, blir bare svette. Mamma sier nei Elin Dahlen er vanligvis svært prinsippfast når det gjelder spillingen. - Nei, ikke tale om. Inni dette huset kommer ikke noen spillekonsoll. Dette har de bare fått ha med seg fra pappa i dag, sier mamma. Guttene spiller hastig videre, fullstendig klar over at de må utnytte dette historiske øyeblikket. - Det er en gutteting, og noen mannfolk blir vel aldri lei, ler hun. Hun oppfordrer foreldre å se hvilket innhold spillene har. - Noen av spillene er rene voldsfilmer som ikke har noen lærefunksjon. - Det er mange brutale og voldelige spill, og folk må være mer skeptiske til hva de lar barna spille. Bestemor Arna er på besøk og er enig med mamma: - Lars Andreas kunne sittet inne hele dagen hvis han fikk lov. Det er ikke bra verken for øyne eller kropp. Aldri lei - Hva er favorittspillet? - FIFA 2003 er det beste spillet, sier Emil. Lars Andreas har innsett at storebror er flinkere med ball, mens han selv er bedre på skateboard. - Jeg slider, hopper og andre triks. Guttene driver både med ski, snowboard, judo og fotball på fritida, men det er lite som slår tvspillingen. De kan dessverre ikke bytte spill med venner, både Bendik og Petter har, men siden de har en amerikansk xbox så kan de ikke kjøpe europeiske spill. Og hun som skaffer «dopet» er tanta i amerika. - Vil dere noensinne bli lei av å spille xbox? - Nei! Expert boikotter voldsspill - Det er suspekt vold i Grand Theft Auto Vice City, og derfor var det ikke vanskelig å ta bort spillet fra hyllene, sier dataansvarlig Frank Eikrem ved Expert i Ørsta. Expert Norge opprettet i januar et rådgivende organ for å vurdere hvilke spill som ikke egner seg til salg i kjedens butikker. De har allerede pekt ut fire spill som de mener inneholder ekstremt voldelige scener. Organet består av representanter fra Barnevakten, Ungdom mot vold, Forbrukerrådet, Nordisk Film Interaktiv og Expert. Villede foreldre - Man styrer karakterer som får motorsager i hendene, og man får mer poeng dess flere man kutter opp i småbiter, forklarer Eikrem oppgitt. Spillet han prater om er det mye omtalte Grand Theft Auto 3 og Grand Theft Auto Vice City. Spillet har lenge vært en listetopper, og siden det fremstår som et bilspill, så kan det være mange foreldre som ikke vet hva spillet inneholder. - Foreldrene kjøper spillet, men aner ikke hvilket innhold som er på det. Eikrem sa til foreldrene at det var et svært voldelig og brutalt spill da Expert hadde det i butikken, og han hadde ingen problemer med på fjerne dem fra hylla selv om de ville innbrakt penger i kassa. Ensom Expert - Jeg mener det burde vært forbudt, og det er totalt unødvendig med slike spill, tordner Eikrem. Han har ingen tro på aldersgrenser siden det blir vanskelig å kontrollere hvem som egentlig spiller spillene. - Aldersgruppen som spillkonsollmarkedet retter seg mot er 14-16 åringer, og flere av dem får spillene i julegave eller har eldre søsken som kjøper spillene for dem, sier Eikrem. Hittil er det bare Expert av elektrokjedene som bevisst har gått inn for å få bort de mest voldelige spillene. Dataekspert Eikrem hadde visse reservasjoner før han fikk beskjed om å ta ned spillene fra hylla. Nå håper han at flere følger etter. - Det må være syke personer som lager dette spillet, og jeg tar sterk avstand fra det. kilnec@student.hivolda.no FOR VOLDELIG: Dataansvarlig Frank Eikrem ved Expert Ørsta var glad for å fjerne ekstremt voldelige spill.

Næravisa - Torsdag 30.01.2003 REPORTASJE 15 Veka 03 Big Bang-fan for ung for konserten: 1 dag igjen... Søker om billett KJEMPEFAN: Maren Kvamme Hagen (t.v.) har søkt om tillatelse til å se yndlingsbandet Big Bang under Veka. Storesøster Andrea er villig til å stille som ansvarlig voksen. (Foto: Guro Danielsen) Maren Kvamme Hagen (16) var forbannet over mangelen på tilbud til hennes aldersgruppe i vekeprogrammet. Hun skrev en mail og søkte om å få se yndlingsbandet. Lik gitar Guro Danielsen hun i tillegg forklarte at hun er - Det er yndlingsbandet mitt! Jeg kjempefan av rockebandet Big har til og med fått meg lik gitar - Jeg leste i Vekeavisa at Veka Bang. Til svar fikk hun at Veka som vokalisten, Øystein Greni, satser på å nå et bredt spekter beklager at det ikke er flere tilbud forteller Maren med stjerner i av folk i Volda, men for min til ungdom på hennes alder, og at øynene. aldersgruppe er det nesten det er mulig å søke om spesiell Hun har spilt gitar i to år og ingenting, sier Maren. tillatelse til å få komme inn på 18- opptrådte blant annet på Dette skrev hun også i sin mail årsarrangementer dersom man ungdommens kulturmønstring i til vekesjef Paul Thomas Clay der har med seg en ansvarlig voksen. Volda sist helg. Nå krysser hun Ungdom uten tilbud Årets vekeprogram har lite å friste med for aldersgruppen som tilsynelatende alltid faller utenfor; ungdom rett under 18 år. Alle konsertene på Kroa og i Samfunnshuset under Veka har 18- års aldersgrense. Musikktilbudet som står igjen til bygdas ungdommer er åpen mic-arrangementet på Klubben og revyen. - Vi skulle gjerne hatt et konserttilbud for 16-18-åringer, men det har vært prøvd før og ender alltid opp som et tapsprosjekt, sier vekesjef Paul Thomas Clay. - Har ikke råd Veka 03 har ambisjoner om å engasjere hele lokalsamfunnet med sitt «brede program». Barna har sitt arrangement på Kroa med boller og brus og de litt eldre har jazz- og kirkekonsert å se fram til. Clay innrømmer at 17-åringene faller utenfor, som så ofte ellers. - Vi har rett og slett ikke råd til å prøve noe nytt for denne aldersgruppen, selv om vi selvfølgelig skulle ønske at vi kunne det. Men Den personen som skal være ansvarlig kan ikke røre alkohol den kvelden. vi kan ikke risikere å tape penger nå, sier Clay. - Umulig å kontrollere De våger seg heller ikke ut på ordninger som å dele publikum med forskjellige stempler eller armbånd. - Det ville blitt umulig å kontrollere at ikke mindreårige drikker alkohol hvis vi skulle gjort det sånn, forklarer vekesjefen. - Så lenge vi ikke kan adskille en alkoholfri sone fysisk fra resten av konsertlokale sånn som de gjør på festivaler, blir det vanskelig å gjøre noe med dette problemet, mener han. fingrene for at hun skal få lov til å slippe inn på samfunnshuset neste lørdag når Greni og resten av Big Bang skal ha konsert. Spesiell tillatelse Det er skjenkereglementet er begrunnelsen for 18-årsgrensen på konsertene under Veka. - Reglementet sier ingenting om at mindreårige ikke har tillatelse til å komme inn på arrangementer der det selges alkohol. Det sier derimot at det ikke er lov å selge - IKKE RÅD: Vekesjef Paul Thomas Clay (bildet) og resten av Veka kan ikke ta seg råd til å satse på et tapsprosjekt for ungdom under 18 år (Foto: Ida Kvittingen). alkohol til de som er under 18. Hvis du har følge med en voksen kan du derfor få spesiell tillatelse til å komme inn, vel å merke hvis du har en veldig god grunn og har klarert det hele på forhånd., forklarer skjenkestyrer i Studentsamskipnaden i Volda, Are Halkjelsvik. Det er han som må godkjenne hvorvidt Maren slipper inn på konserten. - Veldig strengt - Vi er veldig strenge og gir tillatelse kun i spesielle tilfeller, sier Halkjelsvik. Det er studentsamskipnaden som har skjenkebevilgningen for alle arrangementene under Veka. Han understreker at det absolutt ikke er hvem som helst som får hans godkjennelse. - Grunnprinsippet er at foreldrene må gå god for den mindreårige og være til stede. Vaktene i lokalet må dessuten være klare over hvem de mindreårige er på forhånd. danieg@student.hivolda.no

VEKAS VESLE Næravisa SISTE Næravisa - Torsdag 30.01.2003 Har du hatt influensa hittil i år, og hva er det fineste med det? Vidar Enerstvedt Fanget på ti kvadrat Nå har jeg sittet inne siden søndag. I varetekt i min egen lille celle på ti kvadrat. Jeg synes synd på meg selv. Dels fordi jeg er syk, dels fordi det har vært så nauta kjedelig. Heldigvis har jeg hatt fjernsynet. Det har gått mye i TV Shop og TV2. Jeg er snart overbevist om at «The Controller», en ny revolusjonerende golfkølle, kan bringe meg til norgestoppen. Ellers får jeg pengene tilbake. Alle kan bli gode med den kølla i bagen. Såpeseriene på dagtid har også vært en god trøst. Jeg har fått veldig sympati med Ivy i «Passions». Hun er ikke så ond som folk tror. Jenta har mye godt i seg. Likevel blir det til at jeg gleder meg til reklamepausene. Arne Scheie har av og til snakket om kjedelige hopprenn, noe jeg i årevis har fornektet. Men etter å ha sett verdenscuprennet fra Sapporo i reprise tre ganger, skjønte jeg hva han mente Det samme med de uendelige tennisreprisene fra Australian Open, og kunstløp uten Sølve Grotmol som kommentator. Jeg skal ikke svartmale situasjonen. Sykdommen har også sine positive sider: Venner viser for eksempel nye sider av seg selv. Mennesker som sjelden lar seg utnytte, står plutselig på pinne. Løper på butikken og gjør stort sett det du ber dem om. Det er sannelig håp for menneskeheten. Jeg har også fått gjort andre ting jeg ikke gjør til vanlig. Tirsdag endevendte jeg hybelen og fant to bøker jeg har fått erstatningskrav på fra biblioteket. Sånt blir jeg mindre fattig av. Det blir jeg også av kosten min: Nudler, knekkebrød og vann. Etter fire dager må jeg faktisk innrømme at jeg begynner å trives i min egen lille verden. Det er egentlig ganske sykt. enerstv@student.hivolda.no Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: 70 07 51 89 neravis@student.hivolda.no DETT I DESEN: Mye forkjølelse, men lite influensa her i distriktet akkurat nå. (Illustrasjonsfoto: Monica Bjermeland) Snill influensa Sjansen er stor for at du kan unngå årets influensa. Den er nemlig svært lite aggressiv. Monica Bjermeland Ørsta og Volda er foreløpig forskånet for årets influensaepidemi. Uvesenet har ennå ikke ankommet nordvestlandet. - Vinteren er en typisk infeksjonstid, men årets influensa har vi ikke sett noe til ennå, forteller lege Oddvar Alfsvåg ved Volda legesenter. Ingen mirakelkur Daglig leder ved apoteket i Volda, Irene Krumsvik, har derimot inntrykk av at mange mennesker er syke akkurat nå. Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: 70 07 51 80 - Mange er innom for antibiotika og febernedsettende, sier Krumsvik, som selv har holdt seg frisk i vinter. Apotekeren tror ikke på noen mirakelkurer for forkjølelse og influensa. - Men i praksis ser jeg jo at mange føler seg bedre når de tar i bruk kjerringråd. Placeboeffekten skal ikke undervurderes, tror hun. Lite aktivt virus Første influensavirus denne vinteren er funnet i Oslo. Ennå er det svært lite sykdom her til Neste utgåve av Næravisa kjem i morgon, fredag 31. januar. lands. Også i Europa for øvrig og i Nord-Amerika, er det stort sett kun sporadisk influensaaktivitet. Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker. Den er en betydelig årsak til akutt sykdom, og mange av utbruddene gir en markant overdødelighet i befolkningen. Sykdommen forårsakes av et influensavirus, som forandrer seg fra sesong til sesong. roberm@student.hivolda.no Radio Volda FM 105,5 i dag: heile dagen! rvolda@student.hivolda.no Tor Magne Storfjord (18) - Ja, jeg har hatt den i en ukes tid, og nå holder det på å gå over. Jeg hadde feber en dag. Og det fineste er at jeg blir skjemt bort med brus og potetgull. Anne Mari Furnes (54) - Nei, heldigvis ikke. Jeg har vært heldig fordi i butikken snakker man med så mange, og det er lett å bli smittet. Vet ikke hva som det fineste med influensa, fordi jeg har aldri hatt det. Audun Sørheim (19) - Nei, jeg har ikke hatt influensa, men jeg er forkjøla nå for tiden. Det kjekkeste er at jeg slipper skolen. Åslaug Nedrelid (77) - Trøste oss, nei influensa bruker jeg ikke å ha. Er for gammel til å få det. roberm@student.hivolda.no kilnec@student.hivolda.no Nærsynet mån, tys og og tors:1530 og 1730 tors: magasin 1740 reprise: 1930 nersynet@student.hivolda.no